Hund - eller ikke hund?

[Gjest nesquick]

Jeg bor sammen med kjæresten min i en liten by, der mulighet for hundegård er lik null. På en annen side elsker vi begge å gå tur, så hunden vil få plenty av det. Jeg elsker hunder, og dyr generelt, så omsorg og kjærlighet er ikke noe problem..

Allikevel er jeg usikker..

Kan dere hundeeiere hjelpe meg å veie for og imot?

[Frey]

* Er du forberedt på å forsake fest og artigheter fordi du må hjem til bikkja?

* Har du en tusenlapp i måneden og avse til hunden (for, forsikringer, uforusette utgifter mm)?

* Er du forberedt på å bruke to timer av dagen hver dag på hunden?

* Har du de 10-12 000 kronene det koster å anskaffe hunden?

* Er du villig til å bruke penger på kurs for å bli en bedre hundeeier samt lære å håndtere hunden slik den fortjener?

* Er du villig til å stå opp tidlig om morgenen i all slags vær og føre for å gå tur?

Hvis du kan svare ja på alt dette så ser jeg ingen grunn til å la være. Da er det å finne ut hvilken rase som passer dere. Les rasebøker, ta rasetester og snevre inn alternativene. Dra deretter på utstillinger for å se de forskjellige rasene og snakk med folk om plusser og minuser med rasen. Gjør dere kjent med avlskriteriene og velg noen oppdrettere dere kontakter, gjerne via raseklubben. Om en oppdretter sier han bare har friske hunder uten noen som helst negative bemerkninger om rasen: styr unna - alle raser har momenter som ikke er bare fryd og gammen.

Lykke til

[Gjest Gjest]

Hei, jeg har hund!

Kommer an på hva slags rase man velger, men her er noen tanker:

Utfordringer:

- noen som kan passe den hvis man skal reise bort (ikke alltid lett å reise på 14 dagers ferie, spontan utenlandsferie etc)

- Du skal ha den i kanskje 15 år.

- Krever tid og trening (lydig hund kommer ikke av seg selv)

- Den kan plage naboene (hvis dere bor tett med andre )

- Utstyr må kjøpes, forsikring, markkur, vaksiner, mat

- Stelle pels, klippe klør

- Kan legge igjen mye møkk inn, spes. høst og vår

- Pels, sikkel, grus...

- Ut på tur i ALL slags vær

- ikke alle steder man kan ha hund

Fordeler:

- Gir deg masse frisk luft og mosjon.

- Gir deg MASSE gleder!

- Godt selskap

- Passer på deg

- Gir deg masse - elsker min lille venn..

[Gjest Chili Pepper]

Jeg kommer ikke på så mye mer å tilføye etter at de andre her har svart, men du sier du er usikker. Hva er du usikker på? Hvis du er usikker på om du gidder/orker/har tid, så ville jeg absolutt ventet, både for hunden og din egen dels skyld.

[Gjest Pia 30.08.08]

Samme som over her. hvorfor er du usikker? Det er egentlig det som kan gi svar på om du er klar for hund eller ikke

[hu med bikkja]

Hei!

Jeg ventet med å skaffe hund til jeg visste at det ikke skulle skje de helt store forandringene i livet mitt de nærmeste årene. Dvs flere barn,ny jobb eller flytting i mitt tilfelle. Er du usikker så synes jeg også du bør la vær. Det er trist å se alle omplasseringsannonsene på finn o.l. Hunder lever i veldig mange år! Heldigvis !

[Maneo]

Er du usikker, burde du ikke skaffe deg hund. Du bør være helt sikker før du velger å få hund.

[Gjest nesquick]

Jeg vet igrunn ikke hvorfor jeg er usikker. Jeg var helt sikker, før folk rundt meg ble så negative.. Jeg har tid og jeg har penger.

Er bare redd for at den kommer til å "senke" meg, da jeg studerer og slikt.. På en annen side er det jo bare flere og flere unge som får baby under studiene, så hvorfor skulle ikke vi klare en hund?

[pusla]

Vi skaffet oss valp i fjor sommer. Vi var helt sikre på at dette ville vi, likevel vet man jo aldri 100% hva man går til når man ikke har hatt hund før. Folk rundt oss var også negative; vi fikk mange kommentarer av typen "ja, nå blir dere bundet nå!" og annet negativt. Men vi lot ikke det påvirke oss, for dette hadde vi begge hatt lyst til i mange år.

Hvis du virkelig er motivert for hund og har satt deg inn i hva det vil si, så synes jeg ikke du skal bry deg så mye om de rundt deg. Det er masse folk som ikke liker hunder og ikke kunne tenke seg å ofre så mye som man må for en hund, men det er jo demses sak. Det betyr jo ikke at ikke du kan klare det! Vær bare klar over at du ikke kan være mye borte. Særlig en valp kan ikke være alene lenge av gangen i starten. Sånn sett kan det hende du som student føler den vil "senke deg".

Ellers er det sagt mye bra over om det å ha hund. Det krever MYE tid og krefter, det meste har dreid seg om vofsen etter vi fikk han i hus. Men det er virkelig verdt det, man får masse tilbake

Lykke til med avgjørelsen!

[Gjest LilleLovely]

Jeg og samboeren er studenter, og vi valgte å få hund i studietida fordi det er da vi kan bruke mest tid på den. De to første månedene var vi hjemme hos den hele dagen bortsett fra når det var forelesninger, og vi vendte den gradvis til å være alene hjemme. Det var en 24-timers jobb de første tre ukene(ta den med ut for å tisse 4-6 ganger hver natt feks), men etter hvert ble det verdt det. Vi har hunden i samarbeid med mine foreldre,de er veldig glad i hund men har ingen selv lenger så de passer på hunden hver gang vi skal bort på overnatting e.l. Det er viktig å vite på forhånd hvor du kan gjøre av bikkja dersom du må reise bort et døgn eller en uke! Vi føler oss ikke bundet, fordi mine foreldre passer den når som helst.

[Gjest Gjest]

Det var en 24-timers jobb de første tre ukene(ta den med ut for å tisse 4-6 ganger hver natt feks), men etter hvert ble det verdt det.

Hjelp, jeg fikk min hund når den var 10 uker, og der holdt det å gå ut ca 23-24 på kvelden og så opp ca 6... Han tisset ikke inne i det hele tatt, han. Synes det svartmales veldig her hvor mye styr det er med hund, ang pass og sånn så finnes det jo kenneler. Vi har stort sett fått "barnevakt" fra familie og venner, men har også brukt kennel ved flere tilfeller, alt fra en gang jeg ble beordret på nattevakt før hunden hadde lært å være alene på natten, til en 2 ukers ferietur tatt på sparket.

Man blir jo mye mer bundet av barn, et barn kan du ikke putte i et bur hvis du vil en tur på byen/kino, og selv om det nok er mulig er det ikke helt bra å overlate dem til besteforeldre i en måned eller 2 for å dra på backpacking. Takke meg til hund...

Ikke hør på negative kommentarer, hvis det er grunnen til at du er usikker tror jeg du bare kan kjøpe hund. Hvis du derimot er usikker på om du orker ville jeg ventet.

Men hundehår overalt kunne jeg nok klart meg uten. Det er mye verre enn jeg trodde, og det er overalt.

[Cienna]

Jeg anbefaler deg sterkt å passe en hund i første omgang...det er mange mennesker som trenger "daghjem" til hunden om de har lite tid til den noen dager i uka....Prøv dette noen mnd...gjerne med noen overnattinger også. Jeg vil ha hund, men dette kurerte det største hungeret etter hund. Jeg ser at jeg må ha mer tid, og jeg vil både ha hus og SPESIELT en hage den dagen jeg skal ha hund. Var ikke noe morro å være avhengig av å gå i parken når det var snøstorm ute, ei heller stå opp klokka 06.00 på søndagen dagen derpå...

Det var knallkoselig, men det krever sitt....jeg MÅTTE hjem etter jobb om ikke sambo hjalp til...men når han reiste bort en weekend og jeg måtte jobbe, da ville hunden måtte være hjemme i 9 timer...og det første jeg måtte gjort etter jobb, uansett vær og hvor sliten jeg var, det var å gå rett ut med bikkja.(Den helgen beholdt eierne bikkja)

Jeg oppdaget at jeg vil ha en relativt liten hund som ikke krever lange turer hver dag...den skulle fått turer, men med en hage så hadde jeg ikke blitt så avengig av å MÅTTE lufte den om tiden ikke strakk til...(Skal ha stor hage på den tiden)

Hunden skal for min del heller ikke kreve mye pelsstell, og den skal kunne være enkel å trene opp slik at den kan være med meg overalt...

[FoxyFish]

Jeg vet igrunn ikke hvorfor jeg er usikker. Jeg var helt sikker, før folk rundt meg ble så negative.. Jeg har tid og jeg har penger.

Er bare redd for at den kommer til å "senke" meg, da jeg studerer og slikt.. På en annen side er det jo bare flere og flere unge som får baby under studiene, så hvorfor skulle ikke vi klare en hund?

Hei,

Jeg er student og samboeren min jobber fulltid. Vi fikk oss en liten firbent krabat i begynnelsen av januar. Vi bor mudt i Oslo, med mange trapper ned (med manglende heis), og det går helt strålende! Det blir så klart en del flying opp og ned, men det er jo bare bra for meg. Han sover også hele natta, så vi har aldri måttet stå opp for å tisse.

Som student har jeg måttet kutte ut lesesalen, og kun basere meg på å lese hjemme. Det krever jo en god posjon selvdidiplin, men man vender seg fort til det! Akkurat nå ligger gutten rett bak meg i senga si og tygger på en leke, og da er jo alt greit, men man må regne med en rekke avbrytelser i løpet av en "arbeidsdag"! Han er ekstremt leken og avhengig av selskap, og det er jo vanskelig å ikke gi etter for de nydelige øynene!

Selv om alt nå må planlegges rundt den lille, har det virkelig vært verdt det! Vi er jo så heldige å ha to sett foreldre som kribler etter å passe på junior om vi skulle ville gjøre noe anet. Vi har for eksempel vært utenlands i påsken helt uten problemer.

Lykke til!