Sørger katter?

[Gjest Gjest_Monica_*]

For et år siden fikk vi to omplasserings kattunger på 5 måneder, Toby og Dexter. Disse to hadde funnet hverandre hos dyrlegen og ble derfor plassert sammen. Torsdag forrige uke ble dessverre vår kjære Toby overkjørt:gråte: .

Vi kan se at Dexter savner han og går rundt omkring og leter etter han. Har dere noen råd hvordan vi kan gjøre dette enklere for han? Vi kommer nok til å få en ny venn til Dexter men dette passer dessverre ikke før juni da vi har en lang ferie planlagt i mai. Vil det være best med jente eller gutt eller er det ikke noe forskjell?

Mange tanker som går gjennom hodet mitt akkurat nå. Toby vil bli dypt savnet.

[Tabris]

Katter kan vise oppførsel som vi tolker som at de sørger, og jeg vil tro at de i en periode kan lure på hvor den andre katten befinner seg, og kanskje de kan føle en eller annen form for savn. Jeg vi llikevel være forsiktig med å tolke deres oppførsel altfor menneskelig, selv om det er en naturlig ting for oss å gjøre.

Uansett om katten har en reaksjon eller ikke, så vil den høyst sannsynlig gå over ganske snart. Katter fungerer ikke slik at de går og savner noen i måneder og år, det blir for abstrakt for dem. (Jeg vil tro at du får noen svar i denne tråden som er uenig med meg her).

[Gjest]

Uansett om katten har en reaksjon eller ikke, så vil den høyst sannsynlig gå over ganske snart. Katter fungerer ikke slik at de går og savner noen i måneder og år, det blir for abstrakt for dem. (Jeg vil tro at du får noen svar i denne tråden som er uenig med meg her).

Jeg har opplevd hunder som i flere år har innimellom gått for å lete etter vennen dems. Var et spesielt sted denne vennen lå og selv om eier vakset der og tok bort det som kunne minne om den andre hunden så gikk den ofte bort dit og la seg ned og mer eller mindre ventet før den etter en stund ga opp og tuslet ganske så stille bort. Normalt en livlig og "bråkete" hund..

Men katter merker jo at den andre blir borte. Hvis jeg f.eks drar til dyrlegen med en av mine så løper de andre rundt i lang stund og leter etter han. Og så fort han kommer hjem så overfaller de han og enten vasker eller leker med han.

[Tabris]

Jeg har opplevd hunder som i flere år har innimellom gått for å lete etter vennen dems. Var et spesielt sted denne vennen lå og selv om eier vakset der og tok bort det som kunne minne om den andre hunden så gikk den ofte bort dit og la seg ned og mer eller mindre ventet før den etter en stund ga opp og tuslet ganske så stille bort. Normalt en livlig og "bråkete" hund..

Men det er vi som tolker hundens oppførsel som sorg eller savn, noe det slett ikke trenger å være. Jeg synes Disney har blitt litt for integrert i vår kultur, og vi menneskeliggjør dyrene mer enn hva som er godt for dem. Jeg sier at ikke du ser på hunder som Disney, det er ment som en generell betraktning.

[Gjest]

Men det er vi som tolker hundens oppførsel som sorg eller savn, noe det slett ikke trenger å være. Jeg synes Disney har blitt litt for integrert i vår kultur, og vi menneskeliggjør dyrene mer enn hva som er godt for dem. Jeg sier at ikke du ser på hunder som Disney, det er ment som en generell betraktning.

Det er jeg enig i. Jeg tror ikke de har de samme følelsene o.l. som oss, men de viser alikevel noe. F.eks om hunder og katter gjør noe galt og man tar de så viser de en reaksjon.

[Tabris]

Det er jeg enig i. Jeg tror ikke de har de samme følelsene o.l. som oss, men de viser alikevel noe. F.eks om hunder og katter gjør noe galt og man tar de så viser de en reaksjon.

En hund vil vise dempende signaler og/eller underkastelse hvis eier viser en form for dominerende, irritabel eller (for hunden) truende adferd. Dette trenger ikke være mer enn irritasjon over at man kommer hjem og ser at hunden har tygget i stykker en pute. Slikt har ingenting med at hunden "angrer" å gjøre. Anger og samvittighet er følelser som innehar at man har et begrep om "rett og galt", noe hunder ikke har.

[taliee]

Vi hadde verdens fineste katt, var ikke ett år engang, da han ble påkjørt i oktober. Hver gang han var ute, kom nabokatten, å de begynte å leke, etter pus døde, kom nabokatten HVER dag utenfor huset og venta, det var såå trist å se på.

Vi flytta i desember, å et vennerpar av oss flyttet inn der hvor vi bodde, å da jeg engang kom på besøk i desember, var nabopusen på trappa å venta, venneparet vårt sa han var fortsatt innom hver dag, spesielt ute ved søppeldunkene, hvor de hang ofte.

Jeg sa at vi skulle bare la døra være åpen, for han viste godt at han ville inn på stua, å med engang han kom inn, lette han desperat etter pus, OVERALT, under sofaen, bak stoler, pyntesaker, tven, sånn rask gjennomgang, der han viste at han leita etter pus. Herregud hvor trist det var.. da hadde det gått over to måneder.. Uff:(

Han er fortsatt endag idag, innom å ser om han ikke har kommet tilbake... Synes så syndt i pusen som mistet bestekompissen sin.. å ikke vet hvor han er:(