Hvordan forføre en kvinne som har kjæreste?

[AnonymBruker]

Ved tidligere henvendelser fra kvinner som har vært opptatt er dette alltid et hensyn jeg har tatt og jeg har derfor alltid trukket meg vekk, men denne situasjonen er annerledes. Jeg har på ingen måter lyst til å ødelegge et forhold i seg selv, men samtidig tenker jeg at om forholdet deres er sterkt nok, så er det ingenting jeg kan gjøre uansett.

Og om jeg ikke gjør noe, så møter hun kanskje en mann senere som er villig til å gå for henne til tross for et slikt hinder, mens jeg står tilbake med luen i hånden og respekten og moralen min.

Nei, jeg abonnerer faktisk ikke på doktrinen om at det er millioner av enslige kvinner tilgjengelig og at jeg heller burde gå for en av de, ettersom det forråder selve ideen om at enhver kvinne er unik og har noe spesielt ved seg. Hvis så var, spilte det vel ingen rolle hvem jeg blir sammen med, ettersom det alltid finnes en annen som er vel så bra?

Alle kvinner som fanger fantasien min er spesielle for meg. Noen mer enn andre. Noen langt mer enn andre.

Du sier at du bare har møtt henne et par ganger. Hvordan kan du på så kort tid være så sikker på at hun er en så fantastisk person som du vil gjøre alt for? Jeg tviler ikke på at hun er ei flott jente og at du liker inntrykket du har fått av henne, men etter bare noen møter og samtaler kjenner du henne ikke så godt.

Jeg synes du bør ha øynene åpne for andre kvinner enn å fortsette å drømme om henne (eller prøve å ødelegge hennes nåværende forhold). Bare fortsatt å være høflig og hyggelig når du møter henne, slik at hun fortsetter å ha et godt inntrykk av deg. Hvis det er meningen at det skal bli dere to, så skjer det, men ikke gå aktivt inn for å forføre henne. Bare vær deg selv

Anonymous poster hash: 635de...3e9

[AnonymBruker]

Nei, ikke gjør dette. Hvorfor? Vel, bortsett fra det moralske, som ikke hemmer deg, kommer hun mest sannsynlig til å ende opp med å hate deg.

Jeg snakker av erfaring.

Jeg hadde kjæreste. Etter lang tid med avstandsforhold og lite kontakt møtte jeg en fyr, vi ble gode venner, han betrodde etterhvert at han ville mer, jeg opplyste om at jeg hadde kjæreste, jeg mente jeg alt hadde sagt det men ble usikker. Han sa da at joda, jeg sa det første gang vi møttes, senere har han påstått at jeg aldri hadde sagt noe slikt. Men det er en annen sak.

Uansett, jeg var jævlig svak og dum, og situasjonen gjorde at jeg trodde jeg ikke følte noe for kjæresten lenger, og ble veeeldig sjarmert av denne drittsekken (ja, legg merke til hvordan jeg tenker om han nå). Jada, ting skjedde. Og han var hele tiden veldig på at vi måtte møtes masse, ble kjent med de og de, overbevise meg om at dette var spesielt og vi ville ha en fantastisk fremtid osv.

Fast rewind. Jeg flyttet tilbake til der kjæresten bor. Jeg fortalte han at jeg hadde møtt noen og var usikker. Jeg tenkte mye på dette, vurderte det, og tenkte en stund at jeg måtte droppe kjæresten til fordel for han andre. Etter som tiden gikk gikk det mer og mer opp for meg at den tanken gjorde meg ulykkelig. Hadde jeg villet slå opp med kjæresten hadde jeg jo gjort det for lengst. Jeg hadde innledet et forhold med denne for lengst. Tatt en avgjørelse for lengst. Denne fyren ble mer og mer masete, klenge, og despertat. Og mer og mer manipulerende og slem og drittsekk. Jeg fant ut at jo, det var soleklart at jeg ikke ville ha han her nye. Jeg ga han klar beskjed om å holde seg langt unna og aldri ta kontakt igjen. Nå HATER jeg han. Intenst! Ekle teite dritten som prøvde ødelegge livet mitt. Som ville ødelegge forhodlet mitt med verdens flotteste kjæreste, som overhodet ikke hadde fortjent å gå gjennom dette. Jeg kan ikke fatte og begripe hva jeg så i den taperen.

Jeg er fortsatt sammen med kjæresten, som takk Gud har tilgitt meg, om noe positivt har kommer ut av dette er at jeg nå vil være beinhard og er dønn sikker på at jeg aldri vil bli fristet igjen. Jeg vil heller avslutte forhold i god tid før. Men det ser jeg egentlig ikke som alternativ. 1. Fordi jeg vil ha kjæresten min, og INGEN andre! 2. Fordi hvis en slik situasjon oppstår så er man tydelig forvirra og borte vekk og bør nok heller ha tid for seg selv i stedet for å hoppe rett inn i et nytt forhold.

Altså, hun kjenner deg, men er sammen med kjæresten sin. Altså vil hun tydeligvis være sammen med kjæresten sin. Du vet det man sier om gifte menn som får seg en elskerinne de sier de skal forlate kona for, men det gjør de aldri? Det skjønner jeg nå er sant. Når det nye er prøvd er det gamle best. Gresset er ikke grønnere på andre siden av gjerdet. Hvorfor gå over bekken etter vann, and so on.

Kanskje vil hun være så dum som meg og begå en tabbe og bli sjarmert. Men hun vil angre. Da ødelegger du livet hennes og hun vil hate deg. Jada, jeg vet jeg er den store synderen her, men likevel er det slik ejg tenke. Han kom inn i livet mitt for å ødelegge det. Jeg var glad i han, men nå skulle jeg innerst inne ønske han forsvant fra jordens overflate.

Følgelig vil dere selvsagt miste vennskapet! Hadde ikke den tosken betrodd noe til emg og så gjort alt for å forføre meg, så hadde vi sikkert vært venner den dag i dag. Nå vil jeg ikke vite noe mer av den stygge ekle drittungen. Seriøst, jeg hater han. Og nå enhver som prøver seg etter jeg har sagt jeg er opptatt. Null kompliment der i gården.

Og vær nå litt realistisk og tenk logisk; du vil alltid huske hvordan det ble dere (noe det ikke kommer til å bli), så du vil aldri kunne stole på henne. Hun vil også alltid huske, så hun vil slite med å tenke at du sikkert tenker hun kan gjøre det samme mot deg. Forholdet vil føles forurenset og råttent. Og hun vil også tenke sitt om deg, som ikke respekterer forhold, men går inn for å ødelegge de.

Nei, hold deg LANGT unna. Dette er dømt til å gå til helvete for alle parter. Det fins et hav av single jenter, hold deg til de.

Anonymous poster hash: 10aee...3f9

kjæresten din skulle ha dumpet deg. Du er faen meg lite dum som mener at men han er drittsekk og lurte deg,når det er du som ville det. DU legger skylden på noen andre.

Anonymous poster hash: 63ff5...651

[AnonymBruker]

Du sier at du bare har møtt henne et par ganger. Hvordan kan du på så kort tid være så sikker på at hun er en så fantastisk person som du vil gjøre alt for? Jeg tviler ikke på at hun er ei flott jente og at du liker inntrykket du har fått av henne, men etter bare noen møter og samtaler kjenner du henne ikke så godt.

Anonymous poster hash: 635de...3e9

Helt enig i dette. TS. hvis du fikk vite at hun elsker å se Paradise hotell, leser "husmorporno" fra perm til perm, abonnerer på Se og Hør, ville du fortsatt være interessert?

Anonymous poster hash: 5380c...cbb

[Gjest extra]

Tittelen vil kanskje gi umiddelbar avsmak hos noen, men vennligst vær tålmodig. Jeg har den siste tiden blitt kjent med en ung kvinne som jeg opplever som vidunderlig på alle måter. I tankene mine er hun hele tiden og til og med i drømmene mine dukker hun opp. For meg har hun alt blitt veldig spesiell og det er ikke fordi jeg ikke møter andre kvinner eller ikke har andre muligheter.

Tidligere i uken tok jeg initiativ til å møtes og fortalte henne mer eller mindre at jeg liker henne, men hun fortalte da at hun hadde kjæreste. Hun sa allikevel at hun var veldig smigret og at vi gjerne kunne fortsatte å snakke sammen når vi møtes.

Jeg tok det først som et avslag og var forberedt på å la henne gå, men etter å ha tenkt litt på det vet jeg ikke om jeg er villig til det, men jeg skal gi det itt tid. Jeg vet heller ikke om det var et absolutt avslag. På en måte informerte hun bare om at hun har en kjæreste og det burde jo egentlig ikke være en overraskelse. En liten del av meg kan ikke unngå å tenke at hun må ha blitt litt sjarmert og glad av meg i en ellers rutinepreget hverdag. Måten jeg har møtt henne på er kanskje ikke helt vanlig.

Spørsmålet er hva jeg gjør videre fra her?

Slik jeg ser det har jeg grovt sett to måter å gjøre dette på:

1) Her må jeg faktisk være villig til å være mannen som stjeler henne fra kjæresten hennes og ikke bare passivt vente på at hun skal bli ledig. Selvsagt må jeg opptre på en respektabel måte og uten å presse henne eller si noe negativt om forholdet hun er i, men samtidig la hun vite at jeg fortsatt liker henne og begjærer henne.

Jeg har lyst å tilby henne vennskapet mitt, men et spesielt type vennskap. Ikke han som liker henne i skjul og ser på henne når hun ikke vet det, men han som åpenlyst liker, begjærer, bryr seg, respekterer, interesserer seg for og beundrer henne, uavhengig av om hun har kjæreste eller ikke.

2) Snakke med henne sporadisk når jeg møter henne og fortsette å vise interesse for henne og livet hennes, men uten å prøve meg. Rett og slett bli bedre kjent med hverandre, men uten å legge noe spesielt press på henne.

Om jeg gjør det slik, vil hun kanskje aldri føle seg trygg nok på å eventuelt forlate en kjæreste til fordel for meg, men kanskje hun husker meg om hun en dag er singel.

Til slutt vil jeg forsvare mitt moralske ståsted ved at jeg har noble intensjoner og faktisk mener alvor med henne. Hadde aldri gjort noe slikt om dette ikke var en kvinne jeg ønsket noe seriøst med. Til syvende og sist er det hennes valg hvem hun vil være sammen med. Om hun virkelig er forelsket i kjæresten sin og er i et lykkelig forhold spiller det ingen rolle hva jeg gjør, men jeg kan fortsatt tilby henne vennskapet mitt om hun ønsker det.

Har møtt henne en gang etter at jeg spurte henne ut og det var god stemning, men vi snakket veldig kort. Er bortreist en uke nå, så ser henne nok ikke med det første.

Noen tanker eller forslag? Noen som har vært i lignende situasjoner? Historier fra det virkelige liv?

Er du seriøs eller bare intrigemaker? Jeg er litt i tvil om din psyke når du går så klinisk til verks og har tenkt gjennom alt. Du vet at det er en verden full av kvinner, så hvorfor skal du på liv og død skape drama?

Endret 26. oktober 2014 av extra

[Gjest HowardRoark]

Du sier at du bare har møtt henne et par ganger. Hvordan kan du på så kort tid være så sikker på at hun er en så fantastisk person som du vil gjøre alt for? Jeg tviler ikke på at hun er ei flott jente og at du liker inntrykket du har fått av henne, men etter bare noen møter og samtaler kjenner du henne ikke så godt.

Jeg synes du bør ha øynene åpne for andre kvinner enn å fortsette å drømme om henne (eller prøve å ødelegge hennes nåværende forhold). Bare fortsatt å være høflig og hyggelig når du møter henne, slik at hun fortsetter å ha et godt inntrykk av deg. Hvis det er meningen at det skal bli dere to, så skjer det, men ikke gå aktivt inn for å forføre henne. Bare vær deg selv

Jeg har møtt henne langt mer enn bare to ganger og det tok tid før jeg utviklet denne affeksjonen for henne, skjønt jeg visste at hun var spesiell alt første gangen jeg så henne. Etter hvert som vi har snakket mer har jeg blitt mer og mer begeistret for henne som person og hun har på alle måter levd opp til førsteinntrykket.

Samtidig har du rett i at jeg ikke kjenner henne særlig godt og det er ikke slik at jeg er klar til å inngå et forhold med henne.

Jeg kommer til å gjøre noe lignende det du sier. Det vil si, jeg kommer til å fortsette å snakke med henne som om ingenting har skjedd og forhåpentligvis vil hun bli trukket mot meg etter hvert, men jeg kommer til å være tålmodig. Har ikke hastverk og er heller ikke desperat.

Er du seriøs eller bare intrigemaker? Jeg er litt i tvil om din psyke når du går så klinisk til verks og har tenkt gjennom alt. Du vet at det er en verden full av kvinner, så hvorfor skal du på liv og død skape drama?

Jeg er seriøs.

Endret 26. oktober 2014 av HowardRoark

[AnonymBruker]

Jeg håper du vet hva du gjør ts. Du vet jo ikke så mye om partneren, og er han litt beskyttende som bra menn er så kan det jo gå deg selv riktig ille.

Nå styrer jeg ikke hva kjæresten gjør, og om hun hadde slått opp og gått for en annen så er det ikke så mye jeg kunne gjort med det. Men dersom jeg hadde merket at det var en annen mann som bevisst hadde gått inn for å ødelegge for oss og plaget kjæresten min så hadde jeg gjort livet hans til et helvete (jeg har både kunnskapen og styrken selv til å gjøre det + diverse kontakter) og jeg hadde redefinert hans definisjon av fysisk smerte.

Anonymous poster hash: a3bcc...a1c

[Gjest HowardRoark]

Jeg håper du vet hva du gjør ts. Du vet jo ikke så mye om partneren, og er han litt beskyttende som bra menn er så kan det jo gå deg selv riktig ille.

Nå styrer jeg ikke hva kjæresten gjør, og om hun hadde slått opp og gått for en annen så er det ikke så mye jeg kunne gjort med det. Men dersom jeg hadde merket at det var en annen mann som bevisst hadde gått inn for å ødelegge for oss og plaget kjæresten min så hadde jeg gjort livet hans til et helvete (jeg har både kunnskapen og styrken selv til å gjøre det + diverse kontakter) og jeg hadde redefinert hans definisjon av fysisk smerte.

Anonymous poster hash: a3bcc...a1c

Jeg og du lever nok på to ulike planeter, men ja, jeg vet hva jeg gjør.

[AnonymBruker]

Jeg og du lever nok på to ulike planeter, men ja, jeg vet hva jeg gjør.

Jepp, du legger deg etter kvinner som allerede er i forhold. En dag treffer du på en mann som beskytter kvinnen i sitt liv og da kan det hende du ender opp skadet eller i verste fall død.

Anonymous poster hash: a3bcc...a1c

[Gjest extra]

Jeg har møtt henne langt mer enn bare to ganger og det tok tid før jeg utviklet denne affeksjonen for henne, skjønt jeg visste at hun var spesiell alt første gangen jeg så henne. Etter hvert som vi har snakket mer har jeg blitt mer og mer begeistret for henne som person og hun har på alle måter levd opp til førsteinntrykket.

Samtidig har du rett i at jeg ikke kjenner henne særlig godt og det er ikke slik at jeg er klar til å inngå et forhold med henne.

Jeg kommer til å gjøre noe lignende det du sier. Det vil si, jeg kommer til å fortsette å snakke med henne som om ingenting har skjedd og forhåpentligvis vil hun bli trukket mot meg etter hvert, men jeg kommer til å være tålmodig. Har ikke hastverk og er heller ikke desperat.

Jeg er seriøs.

Er du av den type menn som tror at de er guds gave til kvinnen og at du har en særrett til det meste her i livet? At moral og etikk ikke gjelder deg?

Du høres ikke frisk ut. Det er et ord for slikt: Stalking.

[Gjest HowardRoark]

Jepp, du legger deg etter kvinner som allerede er i forhold. En dag treffer du på en mann som beskytter kvinnen i sitt liv og da kan det hende du ender opp skadet eller i verste fall død.

Anonymous poster hash: a3bcc...a1c

Du er morsom.

Er du av den type menn som tror at de er guds gave til kvinnen og at du har en særrett til det meste her i livet? At moral og etikk ikke gjelder deg?

Du høres ikke frisk ut. Det er et ord for slikt: Stalking.

Du kjeder meg, men jeg ler litt av deg også.

[AnonymBruker]

Jepp, du legger deg etter kvinner som allerede er i forhold. En dag treffer du på en mann som beskytter kvinnen i sitt liv og da kan det hende du ender opp skadet eller i verste fall død.

Anonymous poster hash: a3bcc...a1c

Noen har visst sett litt vel mye film i helga...

Anonymous poster hash: 5380c...cbb

[Gjest extra]

Du er morsom.

Du kjeder meg, men jeg ler litt av deg også.

Du får bare et ærlig svar fra meg. Jeg tror ikke at du vet hva ordet kjærlighet betyr, og jeg leser kun at det er egoet ditt som styrer; lyst og begjær. Ekte kjærlighet kan også være at man gi slipp på den man er glad i. Det du tenker på og skriver om i hovedinnlegget likner på noe à la Dorian Gray: http://no.wikipedia.org/wiki/Bildet_av_Dorian_Gray.

Det at du du tror at du handler nobelt er helt utrolig. Trodde du virkelig at alle i denne tråden skulle støtte deg fullt ut, og komme med lykkeønskninger?

At jeg kjeder deg er greit nok det for du virker ikke å tenke klart

Ikke meningen å være krass, men kan ikke dy meg å svare når du klarer å få en ytterst tvilsom sak til å bli noe nobelt.

Endret 26. oktober 2014 av extra

[AnonymBruker]

Er du av den type menn som tror at de er guds gave til kvinnen og at du har en særrett til det meste her i livet? At moral og etikk ikke gjelder deg?

Du høres ikke frisk ut. Det er et ord for slikt: Stalking.

U fra det TS har skrevet burde du skjønt at han ikke driver med stalking. Det er jo ikke slik at denne kvinnen er et offer uten fri vilje eller evne til å si fra om hun vil være i fred. Ut fra det vi har fått vite har hun sagt at hun vil fortsette å snakke med TS.

Anonymous poster hash: 5380c...cbb

[Gjest extra]

U fra det TS har skrevet burde du skjønt at han ikke driver med stalking. Det er jo ikke slik at denne kvinnen er et offer uten fri vilje eller evne til å si fra om hun vil være i fred. Ut fra det vi har fått vite har hun sagt at hun vil fortsette å snakke med TS.

Anonymous poster hash: 5380c...cbb

Ja ja, vil man forvirre seg selv og bli mind-fucked, så er det bare å kjøre på. Men ikke glem: what goes around...

[Gjest HowardRoark]

Trodde du virkelig at alle i denne tråden skulle støtte deg fullt ut, og komme med lykkeønskninger?

Det var det jeg håpet på, men jeg holdt ikke pusten.

Du viser null evne eller fantasi til å tenke utover den vesle boksen du lever i og er mest opptatt av å angripe meg som person og å lire av deg noen moraliserende og intetsigende generaliteter.

Av den grunn har jeg lite respekt for meningen din. Den er i hvert fall ikke særlig nyttig for meg. Om noe, så har den kun gjort meg mer bestemt på at dette er det rette å gjøre.

[Gjest HowardRoark]

En ting som slo meg på morgenkvisten er at det mest vanlige temaet i kjærlighetshistorier, enten det er film, bøker eller teater, er nettopp opptatt kvinne møter ny mann og forelsker seg.

Men det er sjeldent jeg hører noe moralisering i den forbindelse? Er det fordi slikt er romantisk og lov på film, men ikke i virkeligheten?

Ordet forførelse har kanskje en negativ konnotasjon, men jeg mener at dette er noe som ikke nødvendigvis trenger om å skje på en ufin måte. Faktisk kan jeg se det skje på en respektabel og vakker måte som på ingen måte trenger om å involvere utroskap.

[AnonymBruker]

Guuuud jeg håper for….skyld at du ikke heter t…….og fantaserer fra en liten leiligh ikke langt fra min. pukings. noen gutter lever helt i fantasiverden assom. det er ganske ekkelt når de kommer og forteller om fantasiene sine etc og det inkluderer man selv. snakk om å være ego og presse seg på folk. man må lære seg litt av hensyn til andre og skille mellom fantasi og virkelighet. jeg har også vært avstandsforelsket men jeg oppsøker ikke vedkommende for å fortelle om hvor fantastisk kjærligheten mellom oss egentlig er i mitt hode. det er SUPERskummelt med stalkere. (leeches) lov å drømme og fantasere men man kan ikke forlange at vedkommende skal faktisk være enig og sitte og høre på hva stalkeren fantaserer om i privatlivet sitt SOM INKLUDERER MAN. cut the chord. seriøst. jeg ble dritredd. håper denne vedkommende ikke oppsøker meg i nærmeste fremtid. han gir jo aldri opp. 19 år sier han det har vart. 19 år!!!!!!!!!!!!!!!! og han har innrømt at han kom og oppsøkte meg når jeg lå og sov sammen med xen min. jeg ble redd. jeg visste ingenting og hadde sluppet ham inn i privatlivet mitt. nå er jeg redd for at han har lært seg koden til døra mi. han sa selv at han fikk fantasier om å skade meg gjennom å si slemme ting til meg. huff håper jeg overdriver og at han er snillere enn han virker. grusomt når folk presser seg på andre på den måten. jeg har kuttet kontakten. det er en fin linje der med RESPEKT som totalt mangler.

Anonymous poster hash: e2574...261

[Gjest extra]

Det var det jeg håpet på, men jeg holdt ikke pusten.

Du viser null evne eller fantasi til å tenke utover den vesle boksen du lever i og er mest opptatt av å angripe meg som person og å lire av deg noen moraliserende og intetsigende generaliteter.

Av den grunn har jeg lite respekt for meningen din. Den er i hvert fall ikke særlig nyttig for meg. Om noe, så har den kun gjort meg mer bestemt på at dette er det rette å gjøre.

Jeg blir enda mer tvilsom til deg når jeg leser at du blir mer og mer bestemt på å kapre denne kvinne etter å ha lest noen random kommentarer fra ukjente personer i en tråd på KG. Hadde det enda vært folk som du hadde snakket med IRL Det er litt søtt at du bruker ordet fantasi her. Er det du har skrevet en fantasi eller virkeligheten?

Nei, gjør som du vil du. Jeg bryr meg jo selvsagt ikke om hva andre driver på med i sine liv. Men når du skriver om "fantasien" din på internett, så må du regne med å få alle mulige svar. Mitt svar validerte ikke ditt synspunkt - fair nok. Men en sitter igjen med en følelse av at noen ikke helt stemmer i det du skriver, og en kvinne med vett i skallen hadde holdt seg langt unna slikt drama. Bare les igjen det du skriver i hovedinnlegget; du har en plan som du beskriver ganske grundig - ikke helt normalt vel?

Jeg bare lurer på hva slags personer det er som forfører en opptatt person? Og så forsvarer man seg med at den andre tross alt har fri vilje. Litt djevelsk ville jeg ha sagt og slike personer finner man i samfunnet og stort sett pleier de ikke å ha det godt med seg selv.

Men hva vet jeg som er fantasiløs og ikke evner å tenke ut over boksen? :D

Endret 27. oktober 2014 av extra

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet i flere ulike mannsdominerte miljøer, samt trent i ett over lengre tid. Ikke sjeldent har jeg opplevd at menn rundt meg har fått følelser, mens jeg har vært i et forhold. De reagerer og oppfører seg ulikt. Noen går rett på og sier "Dropp typen din" (fungerer ikke bra ), andre er bare tilstede og legger inn aksjer hele tiden (har lært å spotte dem nå, og holder dem bevisst litt lenger unna enn andre), mens siste typen er "bestevennen" som kommer inn under huden min, for så å slippe bomben. Sistnevnte er helt grusomt. Jeg har sluttet å ha nære guttevenner etter et par sånne opplevelser. Jeg blir lett glad i vennene mine, og jeg føler meg regelrett ført bak lyset når den eneste grunnen til at de har vært gode "venner" er fordi de har hatt lyst på noe mer. Når de igjen skjønner at det ikke er noen vits å fortsette å være der, så sitter man igjen med en trykket stemning og en venn i manko. Har også opplevd å bli dårlig behandlet i ettertid, som "straff" fordi jeg ikke hadde samme intensjoner som "vennen" min.

Fordi jeg har brent meg så mange ganger holder jeg alle menn som viser interesse utover normalt bittelitt lenger unna. I tillegg inkluderer jeg dem i livet mitt med kjæresten, slik at de skjønner at et vennskap med meg er et vennskap med han også. Det siste har fungert bra. Jeg er stolt av kjæresten min, og vil gjerne at mine venner og han skal kjenne hverandre godt.

Jeg syns det er bra at du har fortalt henne hva du føler, da vet hun i allefall hvor du kommer fra Men jeg ville ikke håpet på noe mer var jeg deg, sjansen for at det går galt er alt for stor. Noe av det verste med å fortelle noen at du ikke liker dem er jo at du sårer dem, og jeg syns det er dårlig gjort å sette denne jenta i en situasjon der hun kanskje ender opp med å måtte såre deg. Jeg håper du slipper årevis med avstandsforelskelse som ikke ender godt.

Anonymous poster hash: 9b63e...d52

[jojo66]

Tittelen vil kanskje gi umiddelbar avsmak hos noen, men vennligst vær tålmodig. Jeg har den siste tiden blitt kjent med en ung kvinne som jeg opplever som vidunderlig på alle måter. I tankene mine er hun hele tiden og til og med i drømmene mine dukker hun opp. For meg har hun alt blitt veldig spesiell og det er ikke fordi jeg ikke møter andre kvinner eller ikke har andre muligheter.

Tidligere i uken tok jeg initiativ til å møtes og fortalte henne mer eller mindre at jeg liker henne, men hun fortalte da at hun hadde kjæreste. Hun sa allikevel at hun var veldig smigret og at vi gjerne kunne fortsatte å snakke sammen når vi møtes.

Jeg tok det først som et avslag og var forberedt på å la henne gå, men etter å ha tenkt litt på det vet jeg ikke om jeg er villig til det, men jeg skal gi det itt tid. Jeg vet heller ikke om det var et absolutt avslag. På en måte informerte hun bare om at hun har en kjæreste og det burde jo egentlig ikke være en overraskelse. En liten del av meg kan ikke unngå å tenke at hun må ha blitt litt sjarmert og glad av meg i en ellers rutinepreget hverdag. Måten jeg har møtt henne på er kanskje ikke helt vanlig.

Spørsmålet er hva jeg gjør videre fra her?

Slik jeg ser det har jeg grovt sett to måter å gjøre dette på:

1) Her må jeg faktisk være villig til å være mannen som stjeler henne fra kjæresten hennes og ikke bare passivt vente på at hun skal bli ledig. Selvsagt må jeg opptre på en respektabel måte og uten å presse henne eller si noe negativt om forholdet hun er i, men samtidig la hun vite at jeg fortsatt liker henne og begjærer henne.

Jeg har lyst å tilby henne vennskapet mitt, men et spesielt type vennskap. Ikke han som liker henne i skjul og ser på henne når hun ikke vet det, men han som åpenlyst liker, begjærer, bryr seg, respekterer, interesserer seg for og beundrer henne, uavhengig av om hun har kjæreste eller ikke.

2) Snakke med henne sporadisk når jeg møter henne og fortsette å vise interesse for henne og livet hennes, men uten å prøve meg. Rett og slett bli bedre kjent med hverandre, men uten å legge noe spesielt press på henne.

Om jeg gjør det slik, vil hun kanskje aldri føle seg trygg nok på å eventuelt forlate en kjæreste til fordel for meg, men kanskje hun husker meg om hun en dag er singel.

Til slutt vil jeg forsvare mitt moralske ståsted ved at jeg har noble intensjoner og faktisk mener alvor med henne. Hadde aldri gjort noe slikt om dette ikke var en kvinne jeg ønsket noe seriøst med. Til syvende og sist er det hennes valg hvem hun vil være sammen med. Om hun virkelig er forelsket i kjæresten sin og er i et lykkelig forhold spiller det ingen rolle hva jeg gjør, men jeg kan fortsatt tilby henne vennskapet mitt om hun ønsker det.

Har møtt henne en gang etter at jeg spurte henne ut og det var god stemning, men vi snakket veldig kort. Er bortreist en uke nå, så ser henne nok ikke med det første.

Noen tanker eller forslag? Noen som har vært i lignende situasjoner? Historier fra det virkelige liv?

Mtp. overskriften: Du skal ikke!