Gå til innhold

Venninne - men bare på hennes premisser!


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg har en venninne som aldri tar telefonen når jeg ringer... Det vil si hun tar den kanskje en av hundre ganger. Noen få ganger ringer hun opp igjen, men det er også veldig sjelden. Ofte sender hun melding om at hun ringer opp senere, men så får hun oftest ikke anledning, og vi ender opp med å snakkes noen dager senere (i beste fall).

Selv om hun sitter alene hjemme med telefonen ved siden av seg (hun har ofte sendt noe på snapchat eller facebookchat like før), tar hun altså ikke telefonen.

Jeg merker at dette begynner å irritere meg kraftig. All kontakt foregår på hennes premisser. Jeg får en følelse av jeg er noe som nedprioriteres foran absolutt alt inklusive oppvasken og et dårlig tv-program, at jeg ikke har noen betydning for henne (såfremt hun ikke trenger meg for råd, da kan hun ta kontakt).

Denne venninnen har svært mye fritid. Hun har ingen barn, men henger en del med familien. Vi er begge i slutten av tjueårene. Vi har hatt den typen vennskap hvor man forteller absolutt alt til hverandre.

Har jeg en dårlig venninne? Er jeg urimelig? Har lyst til å ta det opp, men ser for meg det kan bli ubegagelig og ødelegge hele vennskapet..

Anonymous poster hash: 9d2c2...62c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Høres nesten ut som hun prøver å fryse deg ut, eller ihvertfall vil ha deg på avstand. Kanskje hun trenger en pause fra deg. Du har ikke oppført deg for masete?

Gi henne en pause, snu situasjonen på hodet og la henne ta initiativ til kontakt neste gang. Hvis det lar vente på seg, ikke gjør noe. Prøv å finn andre venner.



Anonymous poster hash: e1fd3...541
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vent litt, leste nå at du skrev hun tok kontakt bare når hun trenger råd. Gjør som henne, ikke svar.



Anonymous poster hash: e1fd3...541
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres nesten ut som hun prøver å fryse deg ut, eller ihvertfall vil ha deg på avstand. Kanskje hun trenger en pause fra deg. Du har ikke oppført deg for masete?Gi henne en pause, snu situasjonen på hodet og la henne ta initiativ til kontakt neste gang. Hvis det lar vente på seg, ikke gjør noe. Prøv å finn andre venner. Anonymous poster hash: e1fd3...541

Tenkte det samme. Det har ikke vært noe mas eller noe slikt. Sist gang jeg ringte henne var i underkant av en måned siden, ingen respons på noe vis. Så sender hun plutselig melding nå for noen dager siden om hvordan det går med meg. Fordi jeg var irritert og hadde det travelt svarte jeg ikke.. Så kommer det dagen etter at typen har gjort det slutt. Og at vi må ringes. "Akkurat" tenkte jeg da... Når HUN trenger det er jeg kjekk å ha tilgjengelig.

Blir oppgitt, og vet ikke om jeg klarer å snakke med henne uten å plumpe ut med all irritasjonen min. Jeg er premenstruell i tillegg

Jeg er helt sikker på at hun ikke har telefonangst Vevila.

Anonymous poster hash: 9d2c2...62c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør henne om hun er lei eller ønsker å endre vennskapet.

Anonymous poster hash: e60e9...eec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg hadde det på samme måte som deg, med en av mine beste venninner siden barndommen (vi er snart 40 år). Jeg var lei av at hun 1 av 10 ganger tok telefonen, ikke gadd å svare på meldinger etc., men så fort hun trengte min hjelp så var det nesten krise om jeg ikke svarte med en gang. Så jeg tok det til etterretning, og lot være å ta kontakt, etter at hun ikke hadde svart på de siste meldingene. Plutselig en dag, sikkert etter et par mnd, kom det en melding fra henne, hvor hun da trengte informasjon om noe. Ikke noe "sorry at jeg ikke har svart deg i det siste" eller noe sånt, bare rett på sak. Jeg gadd ikke svare, og etter det har jeg ikke hørt noe. Det nærmer seg året siden sist jeg snakket med henne.....

Hadde jeg vært deg hadde jeg droppet å ta kontakt, og se hvor lang tid det tar før du hører noe. Evt. La være å svare, så kan hun få kjenne litt på det selv.... Jeg har Ihvertfall skjønt hvor lite jeg var verdt for min venninne.

Anonymous poster hash: ef0af...792

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er nok litt som din venninne. Jeg orker sjeldent å snakke med venninner på tlf. Når jeg er hjemme vil jeg bare slappe av uten ¨bli forstyrret. Ofte sender jeg sms om at jeg ringer opp igjen, men "glemmer" dette. Det er rett og slett fordi jeg ikke orker så mye prating. Jeg synes det er slitsomt, det drar energien ut av meg. Men jeg tar den alltid hvis de ringer når jeg går tur med hunden eller når jeg kjører bil. Da blir jeg ikke så sliten av å prate. Men når jeg er hjemme vil jeg helst ha fred og ro. Det er at er på internett/sosiale medier betyr ikke at jeg har lyst til å prate på tlf.

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte det samme. Det har ikke vært noe mas eller noe slikt. Sist gang jeg ringte henne var i underkant av en måned siden, ingen respons på noe vis. Så sender hun plutselig melding nå for noen dager siden om hvordan det går med meg. Fordi jeg var irritert og hadde det travelt svarte jeg ikke.. Så kommer det dagen etter at typen har gjort det slutt. Og at vi må ringes. "Akkurat" tenkte jeg da... Når HUN trenger det er jeg kjekk å ha tilgjengelig.

Blir oppgitt, og vet ikke om jeg klarer å snakke med henne uten å plumpe ut med all irritasjonen min. Jeg er premenstruell i tillegg

Jeg er helt sikker på at hun ikke har telefonangst Vevila.

Anonymous poster hash: 9d2c2...62c

Hun høres en smule egoistisk ut. Og manipulerende når hun har en `"viktig" unnskyldning for at du bare ta telefonen.

Hvis det er samme type menneske jeg har erfaring med, så kommer hun aldri til å bli oppmerksom på at feilen ligger hos henne hvis hun ikke får beskjed. På den annen side, hvis hun blir konfrontert med det, så lager hun drama og skyver ansvaret over på andre.

Anonymous poster hash: e1fd3...541

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar nesten aldri tlf når jeg er hjemme, selv om det er venninner som ringer. Liker egentlig ikke så godt å prate på telefonen, og iallfall ikke når jeg er hjemme og ser på tv eller driver med mitt. Man kan være opptatt selv om man er på sosiale medier, kanskje er man sammen med andre personer eller driver med en hobby eller følger med på en film:) Vil heller møte folk i virkeligheten for å prate, eller snakke på sms/fb-chat.

Det skal sies at jeg heller aldri ringer opp folk eller forventer at de skal svare når jeg trenger dem.. Det høres litt urettferdig ut hvis det kun går 1 vei.



Anonymous poster hash: 3379c...467
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, det her kan nesten høres ut som meg. Har ei venninne som gjerne ringer, og når hu endelig får meg på tråden er det som regel veldig koselig. Men jeg haater å ta telefonen, å kome igang. Mye lettere å bare skrives, og å møtes face to face. Jeg har rett og slett litt telefonangst. Men jeg er utrolig glad i venninna mi fordetom!

Det skal sies at dette ofte er ekstra ille når depresjonen herjer. Kanskje venninna di rett og slett sliter litt, dersom dette er noe som har blitt verre?

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun minner meg om meg. Jeg seriøst HATER som venninner som RINGER OG RINGER OG RINGER. Kan du ikke bare sende melding og avtale og møtes isteden? Hater å snakke i telefonen, det er så bortkastet.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ut i fra din beskrivelse, så høres hun ikke mye ut som din venninne. Og jo mer du tror det ts, jo mer skuffet kommer du nok til å bli.

Hvor ofte kommer hun med sine problemer til deg kontra hvor ofte maser du på hun og forventer og høre fra henne?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som hun vil ha deg på avstand, er det noen grunner til det tror du?

Anonymous poster hash: eabec...df0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gundagrynte

Jeg har en venninne som aldri tar telefonen når jeg ringer... Det vil si hun tar den kanskje en av hundre ganger. Noen få ganger ringer hun opp igjen, men det er også veldig sjelden. Ofte sender hun melding om at hun ringer opp senere, men så får hun oftest ikke anledning, og vi ender opp med å snakkes noen dager senere (i beste fall).

Selv om hun sitter alene hjemme med telefonen ved siden av seg (hun har ofte sendt noe på snapchat eller facebookchat like før), tar hun altså ikke telefonen.

Jeg merker at dette begynner å irritere meg kraftig. All kontakt foregår på hennes premisser. Jeg får en følelse av jeg er noe som nedprioriteres foran absolutt alt inklusive oppvasken og et dårlig tv-program, at jeg ikke har noen betydning for henne (såfremt hun ikke trenger meg for råd, da kan hun ta kontakt).

Denne venninnen har svært mye fritid. Hun har ingen barn, men henger en del med familien. Vi er begge i slutten av tjueårene. Vi har hatt den typen vennskap hvor man forteller absolutt alt til hverandre.

Har jeg en dårlig venninne? Er jeg urimelig? Har lyst til å ta det opp, men ser for meg det kan bli ubegagelig og ødelegge hele vennskapet..

Anonymous poster hash: 9d2c2...62c

Men hvorfor i all verden er du venninne med noen som behandler deg så dårlig???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 år senere...
Annonse

[1] Category widget

Jeg kan være sånn, men jeg hater snakke i tlf. Kanskje hun har tlf skrekk.. 

Anonymkode: b57d0...211

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe det har løst seg i løpet av de 6 årene siden TS startet tråden. 

Anonymkode: 39c23...581

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 28.9.2021 den 21.56):

Følger

Anonymkode: c00bc...ea5

Hvorfor? Når det er seks år siden forrige innlegg så er det vel ikke akkurat så veldig mye å følge med på. 😂😂

Anonymkode: a55cd...3ef

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...