Gå til innhold

Kjenner du til en "Karen"?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hjelp, jeg er "the Karen" i vennegjengen!

http://thoughtcatalog.com/nico-lang/2013/10/17-signs-youre-the-friend-nobody-likes/

Jeg kom nettopp over dette fenomenet, og innså at jeg er "the Karen" i vennegruppen. Jeg har vært det både på jobb og på skolen gjennom hele livet. Jeg kjente meg igjen i omtrent alle punktene på listen, bortsett fra at folk faktisk svarer på meldingene mine (for å si at de "desverre" ikke har tid), og de ler av vitsene mine (om enn bare av høfflighet?). Folk er alltid opptatt, og de lager av og til vitser eller "catch frases" som involverer meg, og prøver å innbille meg at jeg blir vitset om fordi jeg er "godt likt" (men jeg føler at det egentlig ikke er sant, og at det snakkes bak ryggen min).

Jeg prøver absolutt å være snill, morsom og imøtekommende mot andre, men jeg klarer det tydeligvis ikke. Jeg vil ikke være en "douche", jeg prøver å være snill, men jeg er for sosialt klønete til å få det til. Av og til føler jeg at jeg blir bedre likt når jeg er 99.99% stille og lytter sammenhengende gjennom hele lunsjen eller hva nå enn situasjonen er. Det må jo være et ekstremt dårlig tegn, eller?

Jeg trenger virkelig hjelp fra noen med høyere sosial intelligens enn meg selv. Har dere vært utsatt for en "Karen" før? Hva var det som var irriterende med ham/henne og hva burde personen gjort annerledes for å bli akseptert i vennegjengen?



Anonymous poster hash: 0d503...0d8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg kjente meg ikke igjen i dette, de man ikke liker slutter man å holde kontakt med? I skolealder er det kanskje mer sånn, men det er jo fordi uansett hva man gjør så går man i samme klasse og a kan man ikke unngå den personen. I voksen alder så gidder jeg jo ikke å omgås folk jeg ikke liker, eller jeg føler ikke liker meg....

Hehe, men kanskje det betyr at jeg er en "Karen" da...

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du føler det er så ille at du passer til alle de punktene. Så bør du kanskje revurdere vennene dine? Hørtes i alle fall ikke noe artig ut å ha det på den måten.

Er vanskelig å si hvordan du eventuelt kan endre deg, det er ikke sikkert det er deg som er problemet en gang. Kanskje du bare ikke passer til å gå med de du er med?

Jeg kjente meg egentlig ikke igjen i noe av det der, men kjenner faktisk ei jeg ser at endel punkter passer til.

Det er egentlig litt trist. I denne personens tilfelle, så er det vel rett og slett at humoren hennes er annerledes, og at det hun sier ikke er morsomt.

Hun prater også ivei uten å egentlig forstå om folk er interessert i temaet hun prater om, eller ikke. Og folk ender dermed opp med å kjede seg i samtalen med henne og forsøke å komme seg unna på en høflig måte.

Derfor blir hun slitsom i lengden, og folk orker ikke å være med henne utenom når det skjer ting der det er såpass mange involvert at man ikke må snakke med henne hele tiden.
Hun er rett og slett litt Mye. Og mangler en del selvinnsikt og forståelse angående sosiale settinger og hvordan ting fungerer.
Ellers er vel også problemet at hun virker svært lite empatisk, og involverer seg kun på et overfladisk plan uten noe dybde.

Personlig er jeg ikke så mye med denne personen fordi jeg blir sliten av det. Hun kan være kjempetrivelig hvis det er alkohol involvert og det er snakk om noen få timer, men overstiger det dette så blir det for mye.



Anonymous poster hash: 91a8b...69c
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du føler det er så ille at du passer til alle de punktene. Så bør du kanskje revurdere vennene dine? Hørtes i alle fall ikke noe artig ut å ha det på den måten.

Er vanskelig å si hvordan du eventuelt kan endre deg, det er ikke sikkert det er deg som er problemet en gang. Kanskje du bare ikke passer til å gå med de du er med?

Jeg kjente meg egentlig ikke igjen i noe av det der, men kjenner faktisk ei jeg ser at endel punkter passer til.

Det er egentlig litt trist. I denne personens tilfelle, så er det vel rett og slett at humoren hennes er annerledes, og at det hun sier ikke er morsomt.

Hun prater også ivei uten å egentlig forstå om folk er interessert i temaet hun prater om, eller ikke. Og folk ender dermed opp med å kjede seg i samtalen med henne og forsøke å komme seg unna på en høflig måte.

Derfor blir hun slitsom i lengden, og folk orker ikke å være med henne utenom når det skjer ting der det er såpass mange involvert at man ikke må snakke med henne hele tiden.

Hun er rett og slett litt Mye. Og mangler en del selvinnsikt og forståelse angående sosiale settinger og hvordan ting fungerer.

Ellers er vel også problemet at hun virker svært lite empatisk, og involverer seg kun på et overfladisk plan uten noe dybde.

Personlig er jeg ikke så mye med denne personen fordi jeg blir sliten av det. Hun kan være kjempetrivelig hvis det er alkohol involvert og det er snakk om noen få timer, men overstiger det dette så blir det for mye.

Anonymous poster hash: 91a8b...69c

Takk for svaret. Jeg passer desverre ganske godt til den beskrivelsen. Kanskje det er meg du kjenner? Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg prøver jo mitt beste for ikke å være irriterende. Samtidig så ønsker jeg jo å bli akseptert og at andre skal trives i mitt selskap, så jeg prøver å være morsom på min måte. Noen ganger ler folk, andre ganger ikke. Det er vanskelig fordi jeg er redd for å bli helt glemt og oversett og derfor glemmer å begrense meg i tide. Må vel bare øve litt.

Jeg mangler en del selvinnsikt og forståelse angående sosiale settinger og hvordan ting fungerer. Jeg prøver så godt jeg kan, men det er ikke noe man bare kan trylle fram. Det fungerer best hvis andre sier direkte til meg at jeg er sånn og sånn, og at det ikke er posetivt. Hvordan kan jeg få bybde i samtalen slik som du snakker om? Hvor mye må jeg/denne personen begrense seg for at det skal bli levbart for andre?

Anonymous poster hash: e2ba6...b8e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, om det er noen som er "douchebag" her så er det ham -råtten humor fra en antagelig tidligere mobber, og han fortsetter mobbinga fra scenen.

Det finnes selsvagt flere som han, men jeg vil tørre å påstå at det ikke er så vanlig når en kommer i voksen alder å snakke på den måten bak ryggen på folk, ikke om en anser dem som venner -en velger jo selv hvem man har lyst til å være sammen med.

Om en ikke sliter med spesielle diagnoser og føler seg som en Karen eller Brian så synes jeg man bør skifte retning og finne seg nye venner, det er dumt å velge å henge med dårlige venner, poenget med det meste av livet er jo å ha det bra både med seg selv og med dem rundt seg. Ofte funker det å møte folk igjennom felles interesse -da har man noe å snakke om som ikke handler om de andre delene av hverdagen -folk veit jo det jeg skriver nå, men fortsatt tror jeg det er mange som ikke helt vet hvordan, eller tør å prøve å skaffe seg ny/større omgangskrets i voksnere alder. Men det er definitivt verdt det!

Kjenner til et par personer som kommer til å slite med dette resten av livet, men vet at de har noen som "holder ut" og det er bra, de personen jeg snakker om har begge diagnoser på linje med downs og autisme -oppegående, noen studerer, en av dem jobber, andre er uføretrygda -de vil aldri passe helt inn, og sliter i sosiale sammenhenger. Gir dem litt kjærlighet fra hjertet når jeg tenker på dem, og sender en melding av og til på face (bor langt unna). Men vet altså at iallefall noen av de har noen kjernevenner som passer på dem og tar seg tid -de blir slitne og lei de også, men har bestemt seg for å vise "ubetinget" vennskap fordi det gleder dem begge til syvende og sist. :blomst:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at du mangler selvinnsikt og forståelse i sosiale situasjoner? Er du ikke streng med deg selv nå? Kan du gi noen konkrete eksempler på episoder/hva du gjør som er lite attraktivt sosialt?

Anonymous poster hash: 4919f...66b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Haha. Trodde dette skulle handle om en annen: Hvem er egentlig denne "Karen" som tilfeldigvis akkurat nå har sekk og lue på....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med at du mangler selvinnsikt og forståelse i sosiale situasjoner? Er du ikke streng med deg selv nå? Kan du gi noen konkrete eksempler på episoder/hva du gjør som er lite attraktivt sosialt?

Anonymous poster hash: 4919f...66b

Jo, kanskje litt. Det handler vel mest om at jeg ikke klarer å begrense meg når jeg prøver å være morsom og liknende. Jeg ønsker for mye oppmerksomhet og å bli hørt. Dette irriterer folk. Jeg vet at det gjør det, for jeg blir skjeldent invitert på ting, og folk finner på unnskyldninger for ikke å henge med meg. Jeg føler at folk snakker om meg når jeg har gått, og at de har vitser om meg som går igjen. Dette gjelder ikke en spesiell vennegruppe. Jeg føler at jeg ser mer eller mindre av de samme tendensene i alle grupper jeg er med etter en stund. Det må være noe galt som jeg gjør som andre ikke takler.

Anonymous poster hash: e2ba6...b8e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om de snakker om deg bak din rygg, og lager vitser på din bekostning vil jeg si at det er vennene dine som har problemer, ikke du.

Ellers, om du føler deg ukomfortabel i sosiale sammenhenger, hjelper det vanligvis med øvelse. Men med sånne venner som du har tror jeg det bare blir verre. Du må jo bli veldig usikker og nervøs når du aldri vet hva de sier etter du har gått. Har man gode venner man kan være seg selv sammen med, gjør det ikke noe om man sier noe dumt innimellom.. Man bare ler av det (sammen) og går videre.

Ellers vet jeg med meg selv at jeg ikke er så glad i å være sammen med folk som er veldig selvhøytidelige og uten selvironi. Så jeg lar være å være sammen med de jentene i vennegjengen som er sånn, men det betyr ikke at jeg går rundt og snakker negativt om de. (Utenom nå da :fnise:) Det passer egentlig fint, for det virker ikke som de har så stor interesse av å være sammen med meg heller. Kjemi :icon_lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du opplever at dette skjer i alle grupper du er i over tid, så er det jo noe med deg, men kanskje ikke det du tror? Hvordan er selvtilliten din? Hvis man har lav selvtillit er det lett å feiltolke, sånn at man tror at man ikke er likt, selv om det kanskje ikke er tilfellet?

Det er vanskelig for oss her å gi deg råd, fordi vi ikke har opplevd deg. Kanskje er det noe du gjør som andre opplever som ubehagelig, kanskje er det selvtilliten din som er problemet. Det beste rådet jeg kan gi deg er å prøve å ta dette opp med en som kjenner deg. Velg en person du liker, og som du opplever at fungerer godt i gruppen. Hvis dette skal ha noe for seg må du ikke være anklagende.Hvis du sier at "jeg føler dere ikke liker meg" eller lignende, er det lett for at personen går i forsvar. Men hvis du forteller at du opplever seg selv som sosialt klønete, og at du ikke helt vet hva du gjør feil, også ber om råd, så kan det hende du kan få god hjelp. Kanskje kan dere avtale at han eller hun som du tar dette opp med skal gi deg et lite tegn når det oppleves som om du ikke mestrer de sosiale kodene helt? Det blir gjerne lettere å lære hvis du får tilbakemelding i situasjonen?



Anonymous poster hash: 73945...50d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ordentlig vondt i hjerte av denne tråden :,-(

TS: jeg kunne ønske du ikke hadde det slik. Støtter ideen om å snakke med en venn du stoler på som kan gi deg råd om hva det er du eventuelt ikke mestrer helt.

Anonymous poster hash: cc1e9...6a2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...