Har folk rett og slett bare nok med seg selv?

[AnonymBruker]

Er det overivrig å treffes en gang i mnd, f.eks 3 ganger i løpet av en hel sommer? Jeg har både mann og barn, og etter barna har lagt seg er det alltid timesvis med tid til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Skjønner ikke at folk har så mye behov for akkurat det..

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Alle har ikke timesvis på kvelden til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Uansett er det ikke noe galt i å ha et behov for dette. Ærlig talt.

Anonymous poster hash: 665fa...50a

[AnonymBruker]

Og svaret mitt blir det samme, av og til er det slik at lystbetonte ting må nedprioriteres på grunn av plikter, også på fritiden.

Det er ikke alltid slik at man har overskudd, tid og mulighet til å gjøre ting man har lyst til å gjøre.

Anonymous poster hash: f0b5c...9f5

Gjelder dette hver dag hele uka og hele helgen og hele måneden og hele halv året og hele året? Hvordan har du/dere tid til kg?

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

[AnonymBruker]

Gjelder dette hver dag hele uka og hele helgen og hele måneden og hele halv året og hele året? Hvordan har du/dere tid til kg?

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

Det du ikke ser ut til å forstå, er at for meg krever sosial omgang med andre masse energi. Jeg må være sosial med andre på jobb og skole gjennom hele uka, det krever energi. Jeg elsker å være sosial, men jeg får ikke energi av det. Tvert i mot blir jeg sliten av det.

Jeg samler energi når jeg er hjemme, når jeg ser på tv, strikker eller sitter på kg. Kg tar altså ikke energi fra sosial omgang med andre, det er en arena hvor jeg samler energi.

Dette handler ikke for meg on tid, jeg kunne sikkert fått tid til å være sosial på fritida langt oftere enn jeg er, men hvor skulle jeg ta energien fra?

Anonymous poster hash: 1c770...b2e

[AnonymBruker]

Det du ikke ser ut til å forstå, er at for meg krever sosial omgang med andre masse energi. Jeg må være sosial med andre på jobb og skole gjennom hele uka, det krever energi. Jeg elsker å være sosial, men jeg får ikke energi av det. Tvert i mot blir jeg sliten av det.

Jeg samler energi når jeg er hjemme, når jeg ser på tv, strikker eller sitter på kg. Kg tar altså ikke energi fra sosial omgang med andre, det er en arena hvor jeg samler energi.

Dette handler ikke for meg on tid, jeg kunne sikkert fått tid til å være sosial på fritida langt oftere enn jeg er, men hvor skulle jeg ta energien fra?

Anonymous poster hash: 1c770...b2e

Jeg har hørt dette mange ganger, jeg. Det jeg ikke klarer å forstå er hvordan en kan nedprioritere venner og treffe dem 1 gang i året. Tar det så mye energi? Hvis du ikke har interesse av å være med venninner eller ha venninner er det jo en ærlig sak. Men det er ikke normalt å bli helt energiløs av å treffe venninna si. Da kan man ikke være helt frisk?

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

[AnonymBruker]

Ofte er man bare lekevenninner til de som har full husvask hele uka. Hvis man vil ha venner som man kan reise på tur med og planlegge ting med, trene sammen o.l, bør man prioritere annerledes og finne seg andre venner. Husker en venninne av meg som kom tilbake i livet mitt etter at det langvarige forholdet tok slutt. Hun var blitt ensom og alle de andre "husvask-venninnene" kom bare med pledd og kaka og sa "såså", nå skal vi hygge oss litt foran en film eller noe, mens NÅ var vi andre gode nok - vi som heller slengte bort "pleddet" og faktisk tok henne med oss på fritidsaktiviteter og beriket hverdagen littegranne. Det lønner seg å prioritere vennskap, og ts bør definitivt prioritere annerledes. Anonymous poster hash: c0b0d...728

Du skriver at det lønner seg å prioritere vennskap, og at jeg bør prioritere annerledes...? Leste du i det heletatt HI? Om noen prioriterer å ta kontakt med vennene, så er det vel meg..!

TS

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

[AnonymBruker]

Jeg har hørt dette mange ganger, jeg. Det jeg ikke klarer å forstå er hvordan en kan nedprioritere venner og treffe dem 1 gang i året. Tar det så mye energi? Hvis du ikke har interesse av å være med venninner eller ha venninner er det jo en ærlig sak. Men det er ikke normalt å bli helt energiløs av å treffe venninna si. Da kan man ikke være helt frisk?

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

Stemmer 100 % for min del!

Og når jeg endelig har tid, mulighet og overskudd til å møte venninnene mine, forventer jeg ikke at de skal kaste fra seg alt, avlyse alle andre planer, og møte meg.

Anonymous poster hash: f0b5c...9f5

[Tabris]

Som introvert så har jeg få, gode venner. Venner som gir meg energi når jeg er med dem, ikke tapper meg. Og flere av dem er også introverte, og de kan like gjerne takke nei til en kaffe som jeg foreslår fordi de trenger en kveld alene - noe jeg har null problemer med å forstå, siden jeg er akkurat lik.

[AnonymBruker]

Jeg har hørt dette mange ganger, jeg. Det jeg ikke klarer å forstå er hvordan en kan nedprioritere venner og treffe dem 1 gang i året. Tar det så mye energi? Hvis du ikke har interesse av å være med venninner eller ha venninner er det jo en ærlig sak. Men det er ikke normalt å bli helt energiløs av å treffe venninna si. Da kan man ikke være helt frisk?

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

Du har tydeligvis ikke skjønt hva det er å være introvert. Definisjonen på introverthet er nettopp at man blir sliten av å være sammen med folk. Jeg blir utkjørt av å være sammen med folk, uansett hvor glade jeg er i dem og hvor kjekt jeg har det sammen med dem.

Når jeg har en jobb som krever at jeg er sammen med folk hele arbeidstiden. Selve jobben kunne jeg gjort helt alene, men i dagens samfunn er jo åpent landskap det hotteste hotte, så blir tvangssosialisering hele arbeidsdagen. Da er jeg utkjørt av å være sammen med folk når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg KLARER IKKE være sosial da... Jeg er så sliten i hodet mitt. Jeg kunne tvunget meg til å være sammen med venner da, men helt ærlig, synes DU det er kjekt å være sammen med en som bare er sliten, irritabel og helt kake? Er det virkelig noe kjekt for deg?

Anonymous poster hash: b2d69...2d4

[AnonymBruker]

Når venninner ikke tar kontakt mer enn 1 gang i året eller bare finner på noe med meg 1 gang i året sier det seg selv at de ikke er nære venner. Jeg har noen venninner som er av den sorten, har sluttet å invitere henne med på ting for det blir jo bare nei fra henne. Hun har samboer og er ganske klint opp i han..har nesten ingen interesser utenom og synes ikke det er morsomt å dra henne med på ting når man ser at hun uansett bare vil få det unnagjort og er lite til stedet. Og når man først treffes så er det jo bare enkel prat, om lite viktige ting... sitter jo ikke å forteller henne eller involverer henne i alt som har skjedd siden sist/så lang tid. Hun er jo sjeldent en del av hva som skjer i livet mitt på godt og vondt.

Vennskap og kontakt skal gå begge veier.

Anonymous poster hash: 32d8d...4bf

[Anglofil]

Fordi vi har ulike behov? Jeg har ikke behov eller ork til å treffe venner flere ganger i uken. Jeg snakker gjerne med dem på facebook eller lignende, men å treffer venner mange ganger per uke? Nei, det har jeg rett og slett ikke kapasitet til. Etter jobb vil jeg helst egentlig bare spise middag og sette meg ned og slappe av. Som regel er det i helgene jeg eventuelt treffer venner.

Men så er jeg introvert og må virkelig lade batteriene etter lange dager på jobb. Det betyr ikke at jeg ikke kan være sosial, men jeg blir fort sliten, spesielt fordi jeg jobber med mennesker hver eneste dag. I tillegg er jeg også politisk aktiv og har andre interesser som krever sitt.

Heldigvis er mine venner og jeg stort sett ganske like slik at dette sjelden er et problem.

Mvh Yvonne