Har folk rett og slett bare nok med seg selv?

[AnonymBruker]

Dette er ikke min erfaring, generelt er folk veldig trege med å ta initiativ. Baserer ikke dette bare på relasjoner til egne venner, siden det da kunne være at bare jeg er slitsom/har større sosialt behov etc Jeg har opplevd mange ganger at folk rundt meg som kjenner hverandre godt og trives ilag helt mister kontakten siden ingen av de tok initiativ til å møtes. Dette var ikke tilfeller av drama, voldsomt travle hverdager med barn eller andre forståelige grunner. Opplever de heller ikke som introverte, eller at gamle venner ble erstattet med nye. Anonymous poster hash: 5fc51...18b

Det er akkurat dette jeg er redd for - å miste kontakten med folk. For hvor mange mnd skal man måtte vente på at folk tar kontakt, egentlig? En dag våkner du og føler at det er så lenge siden dere har treftes, at det ikkecer noe vennskap å hente der lengre.

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

[AnonymBruker]

Dere som selv aldri tar kontakt - er dere ikke redd for å sitte igjen venneløse? Blir dere lei av at andre tar kontakt, og synes det blir mas?

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

[AnonymBruker]

Dette er ikke min erfaring, generelt er folk veldig trege med å ta initiativ. Baserer ikke dette bare på relasjoner til egne venner, siden det da kunne være at bare jeg er slitsom/har større sosialt behov etc Jeg har opplevd mange ganger at folk rundt meg som kjenner hverandre godt og trives ilag helt mister kontakten siden ingen av de tok initiativ til å møtes. Dette var ikke tilfeller av drama, voldsomt travle hverdager med barn eller andre forståelige grunner. Opplever de heller ikke som introverte, eller at gamle venner ble erstattet med nye.

Anonymous poster hash: 5fc51...18b

Enig. Alle mine venner er trege, jeg har alltid tatt mest initativ i alle mine vennskap. Har fått høre det mer enn en gang, men da er det "Du er så flink til å få samlet folk". Tror også det går på at jeg f.eks er ganske rask med å komme meg hjem etter jobb og lage middag, så da har jeg gjerne 5-6 timer å slå i hjel før jeg legger meg. Da kan jeg jo lett gå en tur med en venninne og likevel få rundt 3 timer hjemme før jeg sovner. Så jeg vil gjerne treffe folk 4-5 ganger i uka, som jeg forstår er godt over snittet.

Har ikke barn eller kjæreste da, det har nok en god del med grunnen å gjøre.

Anonymous poster hash: 7a53e...643

[Petra75]

Dere som selv aldri tar kontakt - er dere ikke redd for å sitte igjen venneløse? Blir dere lei av at andre tar kontakt, og synes det blir mas?

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Jeg har alltid vært veldig åpen om at jeg er introvert og trenger mye tid alene, og at det er grunnen til at jeg ikke alltid er så flink til å ta kontakt. Vennene mine har forståelse for det og respekterer det. Det setter jeg stor pris på, og jeg stoler på at de alltid er der.

[AnonymBruker]

Det er akkurat dette jeg er redd for - å miste kontakten med folk. For hvor mange mnd skal man måtte vente på at folk tar kontakt, egentlig? En dag våkner du og føler at det er så lenge siden dere har treftes, at det ikkecer noe vennskap å hente der lengre.

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Om man ikke greier å gjenoppta vennskap etter noen måneder så har man ikke så mye vennskap i utgangspunktet er nå min mening. Dette går i faser. Mange har krevende jobber, mange har familie og kanskje en krevende jobb i tillegg og i perioder så kan det gå en stund før man får tid og overskudd til utstrakt sosialisering. Men gode venner man har et godt fundament med skjønner det, rett og slett fordi mange av dem har det på samme måte selv. Mine gode venner har jeg gjenopptatt kontakt med etter flere år og motsatt, grunnen til at det var et sovende vennskap en stund var at vi hadde mye å gjøre på hver vår kant.

Og dette vil nok bli ennå tøffere. Arbeidslivet f. eks, stiller større og større krav, mange av oss jobber mesteparten av døgnet.

Anonymous poster hash: d17ba...069

[AnonymBruker]

Enig. Alle mine venner er trege, jeg har alltid tatt mest initativ i alle mine vennskap. Har fått høre det mer enn en gang, men da er det "Du er så flink til å få samlet folk". Tror også det går på at jeg f.eks er ganske rask med å komme meg hjem etter jobb og lage middag, så da har jeg gjerne 5-6 timer å slå i hjel før jeg legger meg. Da kan jeg jo lett gå en tur med en venninne og likevel få rundt 3 timer hjemme før jeg sovner. Så jeg vil gjerne treffe folk 4-5 ganger i uka, som jeg forstår er godt over snittet.

Har ikke barn eller kjæreste da, det har nok en god del med grunnen å gjøre.

Anonymous poster hash: 7a53e...643

Men mange av oss har altså ikke den luksusen. Jobber ofte overtid da det er prosjekter der man _må_ ferdigstille eller følge opp noe, da kan man ikke bare gå hjem kl. 16 fordi arbeidsdagen teknisk sett er ferdig da.

Anonymous poster hash: d17ba...069

[AnonymBruker]

Men mange av oss har altså ikke den luksusen. Jobber ofte overtid da det er prosjekter der man _må_ ferdigstille eller følge opp noe, da kan man ikke bare gå hjem kl. 16 fordi arbeidsdagen teknisk sett er ferdig da.

Anonymous poster hash: d17ba...069

Jeg kaller det ikke en luksus at jeg har en jobb hvor jeg jobber 37,5 time. Det kalles normal arbeidstid. Og selvfølgelig må jeg og jobbe overtid når det trengs.

Anonymous poster hash: 7a53e...643

[AnonymBruker]

Dere som selv aldri tar kontakt - er dere ikke redd for å sitte igjen venneløse? Blir dere lei av at andre tar kontakt, og synes det blir mas?

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Som jeg skrev har jeg tatt konsekvensen av at jeg ikke har tid og mulighet til å følge opp vennskap på den måten jeg skulle ønsket at jeg kunne.

Jeg var ærlig mot vennene mine, og sa "dette er hva jeg har å tilby", og enten var det greit, eller så var det ikke greit.

De som sa det var greit er fremdeles vennene mine, de som ønsket mer er det ikke.

Anonymous poster hash: f0b5c...9f5

[Gjest oleoh]

De tror du tar kontakt og da tenker de ikke så mye på det. Be dem om å ta kontakt om de har lyst og, så kanskje det blir noe forandring.

[Gjest Jon Are]

Jeg er en blanding av introvert og sosial selv. Jeg liker å være alene og lade batteriene.Jeg liker også å treffe venner. Får energi av inspirerende folk. Etter at jeg har blitt eldre løser jeg dette ved å foreslå turer, trimturer med hund. Da kan en treffes, snakke litt også gå hvert til sitt etterpå. Jeg er ikke så glad i å ha besøk som sitter lenge utover kvelden, så da er disse turene en flott måte å holde kontakt på.

Med hilsen fra:

Jon Are

[AnonymBruker]

Har du virkelig timesvis til det? Jeg må stå opp kl 6, og må være i seng til kl 10 om jeg skal fungere nogenlunde dagen derpå. Etter unger har lagt seg er klokken gjerne blitt 20. Da er det oppvaskmaskin som skal tømmes og fylles, klær som skal brettes og sorteres, smuler som skal tørkes opp, mat som skal gjøres klar til dagen etter, gjerne mail som må svares på og regninger som må betales, osv.

Anonymous poster hash: b2d69...2d4

Alt det du nevner: Må du gjøre dette hver eneste dag i uka altså? Hver eneste dag i en hel måned? Neppe! Du kan faktisk la være å tømme vaskemaskinen, kanskje få noen andre til å gjøre det (samboer) eller få besøk av en venninne som tåler å se at du bruker 10 min på småryddingen.

Det du nevner holder ikke som unnskyldning.

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

[20052014]

Ikke hver dag hele uken, men har alltid tid til venner i løpet av en måned.Trives godt i mitt eget selskap, men er altfor sosial til å kunne gjøre det uke etter uke.

Endret 25. mars 2015 av 20052014

[skreppamedleppa]

Til trådens spm: ja jeg har ofte nok med meg selv, glad i vennene mine og alt det derre, kjekt når vi treffes, har det super koselig, og er kjempe takknemlig for at jeg har supre veninner og kompiser, men jeg er intovert, trives ypperlig i eget selskap, har en jobb hvor jeg er tett innpå fremmede mennesker hele dagen lang og da trenger jeg faktisk å slappe av med meg selv og mitt.

Dere som selv aldri tar kontakt - er dere ikke redd for å sitte igjen venneløse? Blir dere lei av at andre tar kontakt, og synes det blir mas?

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Nå har jeg svært gode venner, venner som vet at jeg er den jeg er, jeg er den personen som kan gå lenge mellom hver gang og som ikke føler behovet for sosial kontakt like ofte som det de gjør, de har et behov for kontakt langt hyppigere noe som gjør at de kontakter først, men de har full aksept for at jeg ikke har et like stort behov som de og det respekteres fult ut.

Alternativet er at de kutter meg ut, (men fordi jeg er så awesome ) og fordi de skjønner at folk trenger forskjellige ting så gjør de ikke det, men jeg har hele tiden vært klinkende klar på at viss alternativet for at jeg skal bli målt og funnet godkjent som en god venninne er at jeg skal slite meg ut, og være sliten og ha fullstendig tomme batterier hele tiden så må de heller kutte meg ut for det ønsker jeg virkelig ikke for meg selv, men det ønsker ikke de for meg heller.

Alt det du nevner: Må du gjøre dette hver eneste dag i uka altså? Hver eneste dag i en hel måned? Neppe! Du kan faktisk la være å tømme vaskemaskinen, kanskje få noen andre til å gjøre det (samboer) eller få besøk av en venninne som tåler å se at du bruker 10 min på småryddingen

Det du nevner holder ikke som unnskyldning.

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

Må noe være en unnskyldning da?

Noen vil ha oftere kontakt med venner noen vil ikke ha så ofte kontakt med venner og trenger mer aleine tid, men hva er det egentlig å unnskylde? Ingen verdens ting. Og at folk "virkelig ikke kan forstå det behovet", vel da har de ikke mye forståelse generelt sett . I ukedagene har en jobb og for de som har barn så skjønner jeg godt at det blir slitsomt uten at en trenger å unnskylde noe som helst.

Endret 25. mars 2015 av skreppamedleppa

[AnonymBruker]

Alt det du nevner: Må du gjøre dette hver eneste dag i uka altså? Hver eneste dag i en hel måned? Neppe! Du kan faktisk la være å tømme vaskemaskinen, kanskje få noen andre til å gjøre det (samboer) eller få besøk av en venninne som tåler å se at du bruker 10 min på småryddingen.

Det du nevner holder ikke som unnskyldning.

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

Jeg må gjøre husarbeid hver dag, ja.. Om jeg IKKE gjør det hver dag blir det noen voldsomme skippertak andre dager, og det er slitsomt og plagsomt.

Jeg har ikke noe behov for unnskyldning for at jeg ønsker å sitte i sofaen og slappe litt av for meg selv. 1/3 av befolkningen ca er introverte, og har behov for tid for seg selv. Jeg hadde blitt helt gal om uken besto av jobb, husarbeid, trening, ungeaktiviteter, matlaging og venninnebesøk, og ikke noe tid til å sitte i sofaen med en kopp te og bare slappe av og være inne i mitt eget hode.

Jeg blir sliten av å sosialisere. Selv om jeg liker folk blir jeg sliten av å måtte være sosial med dem. Så da velger jeg å la være i ukedagene. Jeg hadde ikke vært noe godt selskap om jeg skulle tvunget meg til å sosialisere når jeg egentlig bare hadde behov for å være alene.

Anonymous poster hash: b2d69...2d4

[AnonymBruker]

Dere som selv aldri tar kontakt - er dere ikke redd for å sitte igjen venneløse? Blir dere lei av at andre tar kontakt, og synes det blir mas?

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Jeg har heldigvis venner som har omtrent likt behov for tid sammen som meg.

Jeg har mistet kontakten med enkelte venner på grunn av ulike behov for å treffes. For ja, om noen konstant tar kontakt og skal finne på ting hele bidige tiden føles det til tider som mas... Jeg får dårlig samvittighet om jeg til stadighet takker nei til ting, og jeg orker ikke takke ja til alle invitasjonene når de vil treffe meg hver uke. Jeg ble helt utslitt av det, og siden de var av den ekstroverte typen som ikke forsto at jeg hadde behov for alenetid, så ble de såra og vonbroten når jeg avslo dem. Så da var det lettere å bare gi opp vennskapet.

Det kan føles stressende når man aldri får tid til å savne noen og ikke får anledning til å ta initiativ fordi den andre til stadighet kommer i forkjøpet.

Anonymous poster hash: b2d69...2d4

[Wolfmoon]

Jeg er veldig glad i de vennene mine som spør om jeg har lyst til å finne på noe, fordi jeg er dårlig på det selv. Jeg er som flere andre i denne tråden introvert, jeg kjenner sjelden på behovet for å omgås andre i større grad enn det jeg alt gjør gjennom jobb og studier, men når noen spør og jeg blir med på noe, synes jeg uten unntak at det var veldig hyggelig.

Hadde noen mast på meg flere ganger i uka, så hadde det nok blitt litt mye, men å spørre om jeg vil ta en kaffe, gå en tur eller spise middag en gang eller to i måneden, det setter jeg veldig pris på. Selv om jeg altså i altfor liten grad tar initiativ til det selv.

[AnonymBruker]

Jeg opplever begge deler. Noen (få) er flinke til å ta initiativ, mens jeg har noen venner som er utrolig dårlige til å holde kontakten.

At man ikke har behov for å være sosial er én ting, men noen av de vennene mine som er trege på å ta kontakt, er også av typen som tror at ting kommer av seg selv. Feks at de sier, vi må finne på noe en dag når jeg får tid. Men de tenker ikke over at de må FINNE og sette av den tiden. Og dette er ikke folk som er noe spesielt travle en gang. Ingen mann og ingen barn, bare litt jobb og noe trening utenom. Men de somler bort all tiden de har, fordi de ikke er vant til å måtte prioritere.

Noen er også av den oppfatningen at det ikke er mulig å treffes en dag hvis man jobber samme dagen. Man MÅ ha en hel fridag for at man skal treffes et par timer på kvelden. Og jeg VET at disse samme personene føler seg en del ensom og ønsker kontakt, men innser ikke de begrensingene de selv legger på seg selv.

Stort sett er det jeg som tar kontakt, men merker jeg gidder det i mindre og mindre grad. Hvorfor skal JEG alltid samle gjengen og ta initiativ til sosiale ting? Da tilbringer jeg heller tid med de vennene som er omtrent like god på å ta initiativ. Det bør gå begge veier.

Anonymous poster hash: 49fb5...101

[Carrot]

Kjenner jeg er veldig glad i vennene mine etter å ha lest denne og andre tråder på KG, glad de er både tolmodige, åpen til sins, inkluderende, selvstendige, har tillitt til at et vennskap ikke MÅ pleies og poleres hele tiden men bare er der når det trengs, at jeg vet jeg kan stole på de uansett slik de kan på meg selv om vi ikke har snakket sammen på en tid - at når hverdagen hoper seg opp med gjøremål så slipper vi ha dårlig samvittighet for det også Gode venner sier min beste venninne er som gode bøker, man kan la dem stå i en evighet uten å bla i den, lese eller røre ved den - den bare er der til du får mulighet å bruke tid med den - og da er det åpne armer og full rulle *ler* Jeg trenger ikke daglig kontakt med venner for å vite at de er der, og det gjør heldigvis ikke min venner heller - og takk og lov for at vi er slik! Vennskap, ekte vennskap tar ikke slutt selv om man ikke snakker sammen hver dag, uke eller til og med mnd.

Jeg har full jobb, venner har full jobb - jobb som tidvis innebærer reise verden rundt, unger (både små og voksne) som skal ha tid, familie (noen har gamle foreldre, tanter osv) hobbyer, man skal ha tid til trening og egenpleie bla bla bla - døgnet har 24 timer, av og til nå man prioritere husvask fremfor kafe altså. Slik er det bare - og heldigvis har mine venner det på samme måten..

[AnonymBruker]

Ts..Hvor bor du? Jeg er veldig glad i de venninnene jeg har, men alle de som er like sosiale som meg bor i en annen by, så jeg kjeder meg og savner venninner...

Anonymous poster hash: 69eb4...6e9

[AnonymBruker]

Jeg merker at jeg begynner å bli litt lei av de som kaller seg "introverte" når det egentlig ikke er introverte, de er mer egosentriske enn introverte. Flere av de som kaller seg introverte svarer nemlig ja på dette:

1. Du treffer bare "venninner" på dine premisser og når det passer for deg.

2. Når du avtaler møte og avlyser (ofte igjen og igjen), lager du aldri nye avtaler på stedet. "Oj, jeg kan dessverre ikke treffe deg på kafe i morgen likevel". Gode venninner pleier å si:...men kan vi ta det igjen evt på mandag?. Du venter heller punkt.1.

3. Du sier at du blir sliten av å være sosial. Men du kan være sosial med samboer, ungene dine, familien din og de du føler deg vel med. Alt kommer an på ditt velvære, rett og slett. Du kaller deg introvert, men du er mer egoistisk og mater aldri det sosiale behovet og engasjementet andre legger i vennskap, du koser deg ikke med venninner - du sosialiserer på en så slitsom måte og åpner deg aldri slik at hvert møte blir slitsomt.

4. Folk kan faktisk være opptatt. Har mange sosiale venninner og noen ekte introverte venninner som kan være like opptatt! Men de venninnene som kaller seg introverte og passer inn i kategoriene over har jeg sluttet å kontakte. Orker ikke å sitte i det anstrengte oppstyret og falske møtene hvor man aldri kommer noen vei uansett.

Anonymous poster hash: aea57...7d9