Har folk rett og slett bare nok med seg selv?

[AnonymBruker]

Er av den sosiale typen, og den som alltid tar kontakt med venner. Noen venner er flinke til å ta kontakt, mens andre tar kontakt kanskje en gang i halvåret/året. Jeg vil helst treffe venner flere ganger i uka, og helst møte alle vennene mine minst en gang hver mnd. Når jeg tar kontakt med de som nesten aldri tar kontakt, er de bestandig poditive, og virker interessert i å møtes. Men, hvorfor tar de da ikke kontakt selv? Andre som kjenner på dette? Føler det går utover selvfølelsen når nesten ingen tar kontakt.

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, og har mer behov for egentid enn tid med venner. Jeg liker ikke treffe folk hver dag, helst vil jeg ikke treffe venner etter jobb i det hele tatt i ukedagene.

Etter hvert som man blir voksen får man jo mer og mer forpliktelser, og mindre tid til tant og fjas. Med skole/jobb, gjerne partner og barn, hus og heim, så blir det lite tid til venner. De fleste vil jo ha tid til å slappe ltit av heime i sofaen også.

Anonymous poster hash: b2d69...2d4

[Ok2k]

Egentlig ikke. Har en god del venner og enkelte tar kontakt oftere enn andre. Har dog ikke noe håp eller forventninger om å treffe de alle en gang i måneden. Det kan gå et halvt år, ett år, over flere år, før vi snakker sammen igjen.

Noen byttet ut, noen byttet inn, noen forblir og livet går videre. Vil tro det er sånn med de aller fleste. Og de som ønsker å bli prioritert pleier å vise det ved å prioritere selv.

[AnonymBruker]

Jeg har perioder der jeg ikke er god til å ta initiativ, men sier da fra til vennene mine om det sånn at de vet jeg ønsker å være med dem. Det sagt så virker du litt overivrig på hvor ofte du vil se folk,

Anonymous poster hash: 85081...75a

[AnonymBruker]

"Har folk rett og slett bare nok med seg selv?"

Mitt svar er "JA!".

Dagene mine er fylt opp med plikter det er vanskelig å komme fra, og når jeg en sjelden gang har tid og overskudd til å være sosial, er det så mange som har blitt nedprioritert, at jeg klarer ikke følge opp alle.

Det er ikke en ønskesituasjon, men når jeg er en så dårlig venninne, har konsekvensen blitt at jeg har trukket meg unna for å slippe flere krav, og for ikke å skuffe de jeg ikke har mulighet til å følge opp på en måte de ønsker.

De vennene jeg har kontakt med i dag er de vennene som er i samme situasjon som meg selv, og som er tilfreds med å møtes en gang eller tre i året, og ellers snakke sammen på telefon en gang eller to i måneden.

Anonymous poster hash: f0b5c...9f5

[AnonymBruker]

Er det overivrig å treffes en gang i mnd, f.eks 3 ganger i løpet av en hel sommer? Jeg har både mann og barn, og etter barna har lagt seg er det alltid timesvis med tid til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Skjønner ikke at folk har så mye behov for akkurat det..

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

[AnonymBruker]

Er det overivrig å treffes en gang i mnd, f.eks 3 ganger i løpet av en hel sommer? Jeg har både mann og barn, og etter barna har lagt seg er det alltid timesvis med tid til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Skjønner ikke at folk har så mye behov for akkurat det..

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Har du virkelig timesvis til det? Jeg må stå opp kl 6, og må være i seng til kl 10 om jeg skal fungere nogenlunde dagen derpå. Etter unger har lagt seg er klokken gjerne blitt 20. Da er det oppvaskmaskin som skal tømmes og fylles, klær som skal brettes og sorteres, smuler som skal tørkes opp, mat som skal gjøres klar til dagen etter, gjerne mail som må svares på og regninger som må betales, osv.

Anonymous poster hash: b2d69...2d4

[AnonymBruker]

Er det overivrig å treffes en gang i mnd, f.eks 3 ganger i løpet av en hel sommer? Jeg har både mann og barn, og etter barna har lagt seg er det alltid timesvis med tid til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Skjønner ikke at folk har så mye behov for akkurat det..

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Slik er det kanskje for deg, men slik er det ikke for alle andre.

Her er det slik at når ettermiddagen har kommet, og middagen er spist, må jeg gjøre alt jeg ikke har fått tid til å gjøre i løpet av dagen.

Det være seg husvask hos meg selv eller hos foreldre/svigerforeldre, klesvask hos meg selv eller hos foreldre/svigerforeldre, trening, papirarbeid, planlegging av kommende dager/uke mm.

Når klokken er 21 er jeg vanligvis som en oppvridd skurefille, og da er det på tide å gjøre seg klar til sengen, før jeg skal opp igjen 5.30 neste dag.

Anonymous poster hash: f0b5c...9f5

[AnonymBruker]

Jepp, merker veldig at venner tar mindre initativ nå som vi er ferdige med studietiden. Jeg vil helst se de nærmeste vennene mine en gang i uka, men det er ikke realistisk. Hvis vi er en gjeng som skal samles kan det fort gå et par måneder før vi finner en dato som passer alle.

Jeg er ganske lei av å alltid ta initativ, men hvis jeg ikke gjør det kan det fort gå flere uker uten at jeg hører noe fra noen.

Anonymous poster hash: 7a53e...643

[AnonymBruker]

Er det overivrig å treffes en gang i mnd, f.eks 3 ganger i løpet av en hel sommer? Jeg har både mann og barn, og etter barna har lagt seg er det alltid timesvis med tid til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Skjønner ikke at folk har så mye behov for akkurat det..Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Om du har 1-2 venner kan det gå fint, om du har 200 venner minst, så krever det tåpelig mye planlegging og organisering bare for å få presset inn en tid til alle i løpet av en måned.

Anonymous poster hash: ce5d8...186

[AnonymBruker]

Er av den sosiale typen, og den som alltid tar kontakt med venner. Noen venner er flinke til å ta kontakt, mens andre tar kontakt kanskje en gang i halvåret/året. Jeg vil helst treffe venner flere ganger i uka, og helst møte alle vennene mine minst en gang hver mnd. Når jeg tar kontakt med de som nesten aldri tar kontakt, er de bestandig poditive, og virker interessert i å møtes. Men, hvorfor tar de da ikke kontakt selv? Andre som kjenner på dette? Føler det går utover selvfølelsen når nesten ingen tar kontakt.

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Når folk ikke tar initiativ så betyr det at de føler at de ser deg nok. Om du vil at de skal ta initiativ så må du la det gå lenge nok til at de rekker ta initiativ. Er ikke verre enn det. Et vennskap må gå på begge parters premisser.

Det er ikke slik at folk "har nok med seg selv" eller at de prioriterer deg ned. Det er sånn at du rett og slett ønsker å se dem oftere enn de vil se deg. Og det er helt ok. Du må huske at de er venner av deg. De har sine egne selvstendige liv. Og de er nettopp mennesker - ikke fyllmasse fordi du kjeder deg en dag.

Anonymous poster hash: 0fae9...3f8

[Eurybia]

Har du virkelig timesvis til det? Jeg må stå opp kl 6, og må være i seng til kl 10 om jeg skal fungere nogenlunde dagen derpå. Etter unger har lagt seg er klokken gjerne blitt 20. Da er det oppvaskmaskin som skal tømmes og fylles, klær som skal brettes og sorteres, smuler som skal tørkes opp, mat som skal gjøres klar til dagen etter, gjerne mail som må svares på og regninger som må betales, osv. Anonymous poster hash: b2d69...2d4

Ja, noe husarbeid kan gjøres i løpet av den tiden ungene er våkne..

[AnonymBruker]

Når folk ikke tar initiativ så betyr det at de føler at de ser deg nok. Om du vil at de skal ta initiativ så må du la det gå lenge nok til at de rekker ta initiativ. Er ikke verre enn det. Et vennskap må gå på begge parters premisser. Det er ikke slik at folk "har nok med seg selv" eller at de prioriterer deg ned. Det er sånn at du rett og slett ønsker å se dem oftere enn de vil se deg. Og det er helt ok. Du må huske at de er venner av deg. De har sine egne selvstendige liv. Og de er nettopp mennesker - ikke fyllmasse fordi du kjeder deg en dag. Anonymous poster hash: 0fae9...3f8

Har prøvd å la det gå "lenge nok". Etter et år hadde jeg fremdeles ikke hørt fra vedkommende. Har ikke kontakt nå lenger.

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

[Gjest pandabjørnen]

Ja, noe husarbeid kan gjøres i løpet av den tiden ungene er våkne..

Det kommer nok an på flere ting, hvor mange barn en har og ikke minst alderen på dem.

For flere er det etter jobb og middag, lekser (som en kanskje må hjelpe til med), øving til prøver og kjøring til/fra fritidsaktiviteter/trening(er) for barna. Så er det kveldsmat og litt tid sammen før det er tid for å legge seg, og dette gjentar seg de fleste dagene i uken......

[AnonymBruker]

Er det overivrig å treffes en gang i mnd, f.eks 3 ganger i løpet av en hel sommer? Jeg har både mann og barn, og etter barna har lagt seg er det alltid timesvis med tid til å sitte å gjøre ingenting i sofaen. Skjønner ikke at folk har så mye behov for akkurat det..

Anonymous poster hash: 7390d...bf1

Noen jobber skift/turnus, og/eller prøver så godt de kan å presse f.eks. trening inn i hverdagen. Så begynner barna på aktiviteter og må kjøres og følges opp hit og dit, og en skal jo gjerne ha litt hvile og tid med samboer/ektefelle også, så jeg forstår godt at mine venninner med barn og mann ikke alltid kan møtes en gang i måneden.

Anonymous poster hash: 77b56...942

[AnonymBruker]

Når folk ikke tar initiativ så betyr det at de føler at de ser deg nok. Om du vil at de skal ta initiativ så må du la det gå lenge nok til at de rekker ta initiativ. Er ikke verre enn det. Et vennskap må gå på begge parters premisser.

Det er ikke slik at folk "har nok med seg selv" eller at de prioriterer deg ned. Det er sånn at du rett og slett ønsker å se dem oftere enn de vil se deg. Og det er helt ok. Du må huske at de er venner av deg. De har sine egne selvstendige liv. Og de er nettopp mennesker - ikke fyllmasse fordi du kjeder deg en dag.

Anonymous poster hash: 0fae9...3f8

Dette er ikke min erfaring, generelt er folk veldig trege med å ta initiativ. Baserer ikke dette bare på relasjoner til egne venner, siden det da kunne være at bare jeg er slitsom/har større sosialt behov etc Jeg har opplevd mange ganger at folk rundt meg som kjenner hverandre godt og trives ilag helt mister kontakten siden ingen av de tok initiativ til å møtes. Dette var ikke tilfeller av drama, voldsomt travle hverdager med barn eller andre forståelige grunner. Opplever de heller ikke som introverte, eller at gamle venner ble erstattet med nye.

Anonymous poster hash: 5fc51...18b

[Tabris]

Jeg er dårlig på å ta kontakt, og er også klar over det. Det er ikke fordi jeg ikke ønsker å tilbringe tid med mine venner, men mer fordi jeg er en introvert person som trenger og ønsker mye tid for meg selv. Så hvis jeg da f.eks har vært sosial med en eller to venner ene uka, så ønsker jeg noen dager fri. For meg er det å treffe en annen person en gang i uka nok, så dagene og ukene går uten at jeg har spesielt behov for å være mer sosial enn jeg er når mine venner tar kontakt med meg.

Det går selvsagt ikke bare en vei, og jeg er klar over at jeg også må ta initiativ - og det gjør jeg også. Men det går ikke nok tid mellom hver gang jeg er sosial til at jeg får et stort behov for å være sosial, dermed går det litt glemmeboken.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har nok med meg selv. Har veldig lite tid og overskudd til venner. Er i tillegg introvert, så hvis jeg har en helg uten planer, så ønsker jeg helst at den forblir sånn har allikevel noen venner, og vi møtes innimellom. Kunne hatt maaaange flere, hvis jeg hadde orket å vedlikeholde vennskapene.

Anonymous poster hash: 4de04...1d1

[AnonymBruker]

Jeg treffer 5-6 av venninnene mine en gang i mnd. Såkalt "klubb". Alle er småbarnsmødre og hadde et ønske om å se litt mer til hverandre, så da løste vi det slik! Veldig koselig 😊

Anonymous poster hash: e1c24...ed9

[AnonymBruker]

Når folk ikke tar initiativ så betyr det at de føler at de ser deg nok. Om du vil at de skal ta initiativ så må du la det gå lenge nok til at de rekker ta initiativ. Er ikke verre enn det. Et vennskap må gå på begge parters premisser. Det er ikke slik at folk "har nok med seg selv" eller at de prioriterer deg ned. Det er sånn at du rett og slett ønsker å se dem oftere enn de vil se deg. Og det er helt ok. Du må huske at de er venner av deg. De har sine egne selvstendige liv. Og de er nettopp mennesker - ikke fyllmasse fordi du kjeder deg en dag. Anonymous poster hash: 0fae9...3f8

Sitter heller med følelsen av at de kanskje ikke er så interesserte i å treffe meg da, vil jo ikke mase heller. Har jeg sagt at venner kun er "fyllmasse" fordi jeg kjeder meg? For en utrolig frekk ting å si. Jeg setter stor pris på vennene mine.

Anonymous poster hash: 7390d...bf1