Tør ikke fortelle familien min at jeg gir opp livet mitt for å følge kjærligheten...

[AnonymBruker]

Må bare si at dette må være det mest ryddigste og oversiktlige startinnlegget jeg noen gang har lest. Du må ha talenter innen organisering

Takk for tilbakemelding!

Jeg tenker at hvis man er i en situasjon hvor man virkelig ønsker hjelp, så må man i det minste være høflig og forklare ting så godt man kan.

Ja. Desentraliserte studier er vel samlingsbasert, så det vil si at man noen ganger per semester samles på studiestedet og har seminarer over noen dager. Hvis du da bor langt unna studiestedet må du være innstilt på å reise dit når disse samlingene er. Men jeg aner ikke hvordan det fungerer på sykepleie altså!

Selv har jeg pendlet med fly flere dager i uka i et halvt år, så noen få reiser i halvåret bør gå greit for deg?

Edit: Og det er jo ikke sikkert du får bytte studiested underveis i studiet! Så hvis du begynner på desentralisert i Tromsø, og dere så flytter til sør-Norge, må du være innstilt på å reise til Tromsø 1-2-3 ganger i halvåret for å delta på samling, hvis du ikke får byttet studiested.

Jeg skjønner! Men sånn sett føles det ikke lurest ut at jeg bare velger vanlig fulltidsstudium på 3 år? Jeg mener, siden det virker jo som om skolene med desentralisert studie er noe begrenset, at det er i mindretall enn vanlige skoler?

Eller er det slik at det er lurest å velge desentralisert fordi da blir det enklere rent praktisk mtp at vi må forflytte oss så mye?

Takk! Skal ja disse tingene i bakhodet

(forresten, vet du om skolen dekker reisene eller betaler man selv?)

NEI, NEI, NEI. IKKE vent!!!

Hvis du har bestemt deg for at det er sykepleier du vil bli, så går du for det NÅ. Dette med desentraliserte studier fungerer slik at mye er basert på din egen jobbing alene, men så samles man til undervisning etc i f.eks 1 uke hver måned eller hver5-6 uke. Det krever mao en del selvdisiplin fra deg, samtidig som du også vil ha et studiemiljø med likesinnede som du treffer med jevne mellomrom. Min søster gjorde dette for noen år siden, da med lærerstudiet, og det fungerte helt fint. For hennes del innebar det samlinger i nord, mens hun egentlig bor i sør, så en del reising ble det.

Har du først planer om å følge etter kjæresten din hvorenn han flytter, så er det superviktig at du har noe eget - noe som DU driver med. Slik at du også har et liv, og ikke er 100% avhengig av ham, både for det sosiale og økonomiske. Det er ikke sikkert det er såååå enkelt å få seg jobb overalt, særlig hvis du egentlig ikke vet hvor lenge du blir på et sted. Det er heller ikke sikkert det er såååå enkelt å komme inn i miljøer overalt, selv om det er flere som flytter. Jeg har MYE erfaring med flytting, også med og i miljøer hvor dette er vanlig, og det er ikke slik at du har bestevenner og mange å være sammen med på dag tre etter at du kommer et nytt sted. Folk er ofte (men ikke alltid, fordi noen skal straks videre og anstrenger seg dermed ikke for å bli kjent med nye, mens andre vet at du forsvinner raskt og anstrenger seg derfor ikke) hyggelige, men du vil raskt oppdage at det og er en "overflate" hyggelighet. Det er ikke noe galt med det, men det betyr at nære venner får du ikke nødvendigvis.

Du må og tenke litt på din/deres livssituasjon, i den forstand at du helt sikkert og kan havne steder hvor "alle andre" har unger etc, og dermed er mindre relevante for dere å være sammen med. Og litt på hva slags steder trives DU på - by eller land. Det er lett å si at du vil trives der han er, men det er ikke sant. Hvis du elsker å gå på cafe og shopping, men syns skogs- og fjellturer er mer ork enn kos, så vil du neppe trives et sted hvor "alle" går i fjellet, og du må reise langt for nærmeste cafe.

For din egen del er det derfor viktig at du har noe annet å fokusere på. Dette er også viktig fordi hvis du skal fortsette å være en likeverdig partner, så bør du ikke ha fullt fokus på mannen og hans behov heller. Dessuten risikerer du å bli veldig mye alene, og har du da ikke noe eget, tenker jeg det er lett at du blir bitter. Ikke bare på lengre sikt fordi du ender opp med "ingenting" av dine drømmer for framtiden, mens han har fått alt, men også fordi du i hverdagen ikke har noe særlig å bidra med, det vil alltid være hans greier som står i fokus. Til tross for solskinnshistorier noen forteller her. Dere er veldig unge, og selv om det virker "romantisk" å følge sin mann, så er det lurt å tenke litt lenger enn det.

Dere burde sette dere ned å snakke alvorlig om dette, og du kan faktisk kreve at han lager en plan over hva han vil og når han vil det, slik at dere begge er helt klare på hva slags flyttinger det er snakk om, og i den grad mulig, hvor. Hans tanker om å snakke med veileder etc høres veldig lurt ut, ikke minst fordi vedk forhåpentligvis er voksen, og kan hjelpe kjæresten din å tenke litt lenger.

En annen mulighet er jo at DU bestemmer deg for hvilket sted du ønsker å studere (gjerne ut fra nærhet til flere av de stedene han antakelig vil ende på de neste årene), og så er det HAN som står for pendlingen. Dvs at dere blir samboere på ditt studiested, og han har det som base, selv om han vil være en del borte pga egen utdanning. Fravær fra hverandre får dere uansett, med hans framtidsønsker, og da tenker jeg at det er jo ikke umulig å tenke "omvendt" heller. Hvis han skal være et halvt år her, og et halvt år der, er det faktisk mer gjennomtenkt for dere som par at det er DITT bosted som er basen, et bosted som vil være fast i allfall i 3 år, mens du studerer. Jeg skjønner jo at dette ikke nødvendigvis er det du vil pga avstand, men det er ikke så dumt å tenke på flere muligheter heller.

Men uansett: søk på skoler nå, IKKE utsett det. Da er du og i litt mer samme "modus" som kjæresten din, uansett hvor dere bestemmer dere for å bo, i den forstand at dere begge er under utdanning. Det er ikke så dumt det heller, da gjør dere noe "sammen" selv om det er i forskjellige retninger. Og slik jeg ser det er det heller ingen automatikk i at hans "tidsplan" holder, så vidt jeg har skjønt så "bestemmer" man seg ikke bare for befal/krigsskole, man må faktisk oppfylle endel krav for å komme inn, og plutselig så går ikke det.....

Det er ikke meningen å være surmaget - men jeg tror dere begge skal tenke nøye gjennom dette, og se etter muligheter som vil gavne dere begge. OG det er ikke at den ene (DU) oppgir alt ditt for han. Tenk litt på hvilket ansvar det blir for han og, trives du ikke eller ender uten særlig utdannelse så vil han lett oppleve at det er hans skyld. Og gjensidige beskyldninger/skyldfølelse er overhode ikke bra for et forhold!

Kjære Regine!

Jeg setter utrolig stor pris på dette flotte innlegget ditt, du skal vite at nå har jeg lest gjennom det minst 5 ganger samt lest det høyt sammen med kjæresten min i telefonen. Noen av punktene gjentok vi også flere ganger, som f.eks at det er fare for at jeg kan bli bitter, at han føler ansvar og skyld hvis jeg ikke trives, at veileder er en god ide, at det må faktisk søkes og er krav for å komme inn i ks osv.. derfor kan planer plutselig endres..

Jeg forstår at jeg er nødt å starte utdannelsen min NÅ. Ikke vente.

Jeg bare håper så inderlig at det faktisk lar seg gjøre kombinert med det å være på flyttefot med kjæresten.

Om jeg kan komme med en utblåsning nå, for de som gidder å høre på, så føler jeg at vi er inne i en veldig frustrerende og slitsom periode med flere spørsmål enn det er svar. Det er utrolig mye usikkerhet, nervøsitet, engstelse osv...

Spesielt for meg er jeg redd for å miste han, at noe skal gå galt. Vi lufter disse tankene sammen. Og vi er innstilt på at det verste kan skje. For det kan det alltid.

Vi prøver å være strategiske, løsningsorienterte, men også realistiske. Vi må ikke lukke øynene men se situasjonen for det den er.

Jeg for min del føler ikke at jeg kan gjøre stort mye mer. Jeg har fått utrolig mange gode råd her inne (tar gjerne imot flere!) og nå venter vi bare på at veilederen/sosialkonsulenten.

Vår største bekymring er at vi dessverre ikke får flyttet sammen pga Forsvaret ikke disponerer bolig til oss, da vi ikke er registrert som samboere fra før. Men jeg kommer tilbake hit og hører om råd dersom skrekkscenarioet finner sted.

Beklager rotete svar og innlegg, men jeg er veldig sliten og frustrert, det har vært mye å tenke på og forholde seg til den siste lille tiden, jeg og min kjære kjente på dette spesielt i kveld og vi er begge på grensa...

så jeg setter unektelig stor pris på alle som har tatt seg tid til å svare,

tusen millioner takk.

Og igjen, jeg tar med stor glede imot flere innspill om noen har,

mvh

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[Majott]

NEI, NEI, NEI. IKKE vent!!!

Hvis du har bestemt deg for at det er sykepleier du vil bli, så går du for det NÅ. Dette med desentraliserte studier fungerer slik at mye er basert på din egen jobbing alene, men så samles man til undervisning etc i f.eks 1 uke hver måned eller hver5-6 uke. Det krever mao en del selvdisiplin fra deg, samtidig som du også vil ha et studiemiljø med likesinnede som du treffer med jevne mellomrom. Min søster gjorde dette for noen år siden, da med lærerstudiet, og det fungerte helt fint. For hennes del innebar det samlinger i nord, mens hun egentlig bor i sør, så en del reising ble det.

Har du først planer om å følge etter kjæresten din hvorenn han flytter, så er det superviktig at du har noe eget - noe som DU driver med. Slik at du også har et liv, og ikke er 100% avhengig av ham, både for det sosiale og økonomiske. Det er ikke sikkert det er såååå enkelt å få seg jobb overalt, særlig hvis du egentlig ikke vet hvor lenge du blir på et sted. Det er heller ikke sikkert det er såååå enkelt å komme inn i miljøer overalt, selv om det er flere som flytter. Jeg har MYE erfaring med flytting, også med og i miljøer hvor dette er vanlig, og det er ikke slik at du har bestevenner og mange å være sammen med på dag tre etter at du kommer et nytt sted. Folk er ofte (men ikke alltid, fordi noen skal straks videre og anstrenger seg dermed ikke for å bli kjent med nye, mens andre vet at du forsvinner raskt og anstrenger seg derfor ikke) hyggelige, men du vil raskt oppdage at det og er en "overflate" hyggelighet. Det er ikke noe galt med det, men det betyr at nære venner får du ikke nødvendigvis.

Du må og tenke litt på din/deres livssituasjon, i den forstand at du helt sikkert og kan havne steder hvor "alle andre" har unger etc, og dermed er mindre relevante for dere å være sammen med. Og litt på hva slags steder trives DU på - by eller land. Det er lett å si at du vil trives der han er, men det er ikke sant. Hvis du elsker å gå på cafe og shopping, men syns skogs- og fjellturer er mer ork enn kos, så vil du neppe trives et sted hvor "alle" går i fjellet, og du må reise langt for nærmeste cafe.

For din egen del er det derfor viktig at du har noe annet å fokusere på. Dette er også viktig fordi hvis du skal fortsette å være en likeverdig partner, så bør du ikke ha fullt fokus på mannen og hans behov heller. Dessuten risikerer du å bli veldig mye alene, og har du da ikke noe eget, tenker jeg det er lett at du blir bitter. Ikke bare på lengre sikt fordi du ender opp med "ingenting" av dine drømmer for framtiden, mens han har fått alt, men også fordi du i hverdagen ikke har noe særlig å bidra med, det vil alltid være hans greier som står i fokus. Til tross for solskinnshistorier noen forteller her. Dere er veldig unge, og selv om det virker "romantisk" å følge sin mann, så er det lurt å tenke litt lenger enn det.

Dere burde sette dere ned å snakke alvorlig om dette, og du kan faktisk kreve at han lager en plan over hva han vil og når han vil det, slik at dere begge er helt klare på hva slags flyttinger det er snakk om, og i den grad mulig, hvor. Hans tanker om å snakke med veileder etc høres veldig lurt ut, ikke minst fordi vedk forhåpentligvis er voksen, og kan hjelpe kjæresten din å tenke litt lenger.

En annen mulighet er jo at DU bestemmer deg for hvilket sted du ønsker å studere (gjerne ut fra nærhet til flere av de stedene han antakelig vil ende på de neste årene), og så er det HAN som står for pendlingen. Dvs at dere blir samboere på ditt studiested, og han har det som base, selv om han vil være en del borte pga egen utdanning. Fravær fra hverandre får dere uansett, med hans framtidsønsker, og da tenker jeg at det er jo ikke umulig å tenke "omvendt" heller. Hvis han skal være et halvt år her, og et halvt år der, er det faktisk mer gjennomtenkt for dere som par at det er DITT bosted som er basen, et bosted som vil være fast i allfall i 3 år, mens du studerer. Jeg skjønner jo at dette ikke nødvendigvis er det du vil pga avstand, men det er ikke så dumt å tenke på flere muligheter heller.

Men uansett: søk på skoler nå, IKKE utsett det. Da er du og i litt mer samme "modus" som kjæresten din, uansett hvor dere bestemmer dere for å bo, i den forstand at dere begge er under utdanning. Det er ikke så dumt det heller, da gjør dere noe "sammen" selv om det er i forskjellige retninger. Og slik jeg ser det er det heller ingen automatikk i at hans "tidsplan" holder, så vidt jeg har skjønt så "bestemmer" man seg ikke bare for befal/krigsskole, man må faktisk oppfylle endel krav for å komme inn, og plutselig så går ikke det.....

Det er ikke meningen å være surmaget - men jeg tror dere begge skal tenke nøye gjennom dette, og se etter muligheter som vil gavne dere begge. OG det er ikke at den ene (DU) oppgir alt ditt for han. Tenk litt på hvilket ansvar det blir for han og, trives du ikke eller ender uten særlig utdannelse så vil han lett oppleve at det er hans skyld. Og gjensidige beskyldninger/skyldfølelse er overhode ikke bra for et forhold!

Et veldig godt innlegg!

[AnonymBruker]

Et veldig godt innlegg!

Jeg er så enig... Helt ærlig så trodde jeg først at dette var et kjefte-innlegg

Men utrolig nyttig var det.

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[regine]

Trekker opp denne igjen - har dere kommet noe lenger i beslutningsprosessen TS? Hadde vært interessant med litt oppdatering. Og så var det hyggelig at du følte du fikk noe ut av innlegget mitt!

Og så er det faktisk del av å være voksen at man må ha mange tanker i hodet på en gang og at det kan være vanskelig å vite hva som er best/minst verst i en gitt situasjon.... Det er dessverre ikke sånn at noen kommer og forteller deg at "gjør sånn - så vil det gå deg godt i verden". Valg er vanskelige, fordi velger man en ting, velger man samtidig bort noe annet. Men sånn er det :-)

[AnonymBruker]

Trekker opp denne igjen - har dere kommet noe lenger i beslutningsprosessen TS? Hadde vært interessant med litt oppdatering. Og så var det hyggelig at du følte du fikk noe ut av innlegget mitt!

Og så er det faktisk del av å være voksen at man må ha mange tanker i hodet på en gang og at det kan være vanskelig å vite hva som er best/minst verst i en gitt situasjon.... Det er dessverre ikke sånn at noen kommer og forteller deg at "gjør sånn - så vil det gå deg godt i verden". Valg er vanskelige, fordi velger man en ting, velger man samtidig bort noe annet. Men sånn er det :-)

Hei, så koselig!

Ja, innlegget ditt var absolutt en vekker for oss da vi virkelig fikk opp øynene for de store spørsmålene!

Ja du har helt rett i det, men samtidig kan man tenke slik: man får aldri pose og sekk, så lukker man ett vindu, åpnes ett annet nye muligheter kommer uansett hva man velger! Og disse mulighetene må man gripe og bane seg vei igjennom!

Men ja, oppdatering:

Vi har bestemt oss for at jeg starter på sykepleierutdanningen min, mens han bare fortsetter karrieren sin. DVS vi flytter ikke sammen. Ikke før Høsten 2017(han sier at da har han fått fast stilling), da vil han få utdelt Forsvarsbolig.

MEN vi skal prøve å gjøre slik at jeg søker i Drammen og han i Kongsberg/Heistadmoen, fordi da bor vi bare ca. 40 min unna hverandre, og det hadde vært helt fantastisk om vi kunne fått til det

Hvordan synes du/dere at det høres ut?

Anonymous poster hash: 61231...72a

Anonymous poster hash: 61231...72a

[I Grosny]

Veldig viktig spørsmål!

Hvis han virkelig ønsker at du skal følge etter han, TS, så syns jeg du skal snu litt på problemstillingen. Ikke tenk hvordan du skal rettferdiggjøre at du gir opp livet ditt - tenk heller hvordan du praktisk kan få til å følge etter kjæresten din, uten å gi opp ditt eget liv. Se etter løsninger!

Hva ønsker kjæresten din er ett kjernespørsmål, er forresten han villig til å flytte etter deg? Kanskje ikke? Kanskje det er en ubalanse her som før eller senere vil kjøre forholdet i grøfta?

Du må forsikre deg mot den smellen, og forsikringen har minst fire elementer

- Sats på din utdannelse

- Ta vare på dine venner og din familie

- Sikre egen økonomi

- Ta vare på egen integritet og interesser, ikke bli tøffel.

[I Grosny]

Hei, så koselig!

Ja, innlegget ditt var absolutt en vekker for oss da vi virkelig fikk opp øynene for de store spørsmålene!

Ja du har helt rett i det, men samtidig kan man tenke slik: man får aldri pose og sekk, så lukker man ett vindu, åpnes ett annet nye muligheter kommer uansett hva man velger! Og disse mulighetene må man gripe og bane seg vei igjennom!

Men ja, oppdatering:

Vi har bestemt oss for at jeg starter på sykepleierutdanningen min, mens han bare fortsetter karrieren sin. DVS vi flytter ikke sammen. Ikke før Høsten 2017(han sier at da har han fått fast stilling), da vil han få utdelt Forsvarsbolig.

MEN vi skal prøve å gjøre slik at jeg søker i Drammen og han i Kongsberg/Heistadmoen, fordi da bor vi bare ca. 40 min unna hverandre, og det hadde vært helt fantastisk om vi kunne fått til det

Hvordan synes du/dere at det høres ut?

Anonymous poster hash: 61231...72a

Anonymous poster hash: 61231...72a

40 minutter er ok avstand. Fin plan.

Er det sykepleierutdannelse i Kongsberg også?

Endret 26. mars 2015 av I Grosny

[AnonymBruker]

Skrev Høsten 2017 men mente vinter!

Hva ønsker kjæresten din er ett kjernespørsmål, er forresten han villig til å flytte etter deg? Kanskje ikke? Kanskje det er en ubalanse her som før eller senere vil kjøre forholdet i grøfta?

Du må forsikre deg mot den smellen, og forsikringen har minst fire elementer

- Sats på din utdannelse

- Ta vare på dine venner og din familie

- Sikre egen økonomi

- Ta vare på egen integritet og interesser, ikke bli tøffel.

Takk.

40 minutter er ok avstand. Fin plan.

Er det sykepleierutdannelse i Kongsberg også?

Nei tror ikke det.


TS

Anonymous poster hash: 61231...72a