Tør ikke fortelle familien min at jeg gir opp livet mitt for å følge kjærligheten...

[AnonymBruker]

Er jo veldig lurt av deg å bli sykepleier. Siden du har en forsvars mann, da er det lett for deg å få jobb, da dere flytter rundt.

Men tenker det er viktig at du får fullført studiet. Hvordan er hans framtid de neste 3 årene? Hvis han skal være på samme sted for eksempel i 2 år, så start på studiet fulltid der, så fullfører du der. Da får dere 2 år sammen, og bare 1 år med avstand.

Anonymous poster hash: c9229...6ab

[Sirah]

Tenker nettstudie jeg også. Det er jo kanskje mulig for deg å ta noen av fagene på nett og noen fag på skolen når det passer seg sånn? Praksis kan du kanskje få der dere havner? Deltid? Jeg aner ikke om dette vil fungere i praksis, men kanskje vært å sjekke opp i?

[Majott]

Tenker nettstudie jeg også. Det er jo kanskje mulig for deg å ta noen av fagene på nett og noen fag på skolen når det passer seg sånn? Praksis kan du kanskje få der dere havner? Deltid? Jeg aner ikke om dette vil fungere i praksis, men kanskje vært å sjekke opp i?

Nettstudier i et praktisk yrke som sykepleie går ikke. Men det finnes som sagt mange steder med desentralisert studie, der man kan ta både dette og andre høyskoleutdanninger på småsteder der man bor.

Det er mulig de aller fleste steder der forsvaret holder til, så jeg ikke noen problemer med at ts kan ta sin utdanning samtidig med at mannen utdanner seg i forsvaret.

[Flinkpike123]

Jeg har gjort det samme som du tenker å gjøre. Og det er det beste valget jeg noen har gjort! Selv om jeg var kronisk syk og dermed ute av stand til å jobbe, noe han var veldig klar over. Men økonomi har aldri vært et problem hos oss.
Samboeren min har "bare" tatt befalskolen, og hadde ingen planer om KS. Han hadde derimot planer om å reise på utenlandstjeneste og skal nå ut for andre gang.
Vi har også bodd på samme sted i 3 år nå. Forsvaret flytter ikke bare på folk uten videre. Han må søke seg forskjellige plasser for å bli forflyttet. Slik jeg har forstått det i allefall.

Du kan jo se litt på forsvaret sine sider etter informasjon osv. Du kan også sende meg en pm, hvis du vil det

[AnonymBruker]

Du skal få min erfaring og, som anonym vel og merke.

Jeg gjorde nettopp det du tenker. Forskjellen er at min mann var ferdig med KS. Jeg forlot alt, god jobb, stor leilighet i byen, nær familie, masse venner - kort sagt alt!

Det VAR et fantastisk valg og jeg har aldri sett meg tilbake! Bor som Majott her, i indre Troms og har det som plommen i egget!

For mannen min er karriereløpet planlagt veldig langt fram i tid, så vi har kjøpt hus nå. Etter at hærstaben ble lagt i nord kan mye karriere gjøres her! Min mann har vært i Afghanistan 1 gang. I hæren er utenlandsoppdrag HELT frivillig, men du kan bli anbefalt. Du reiser heller ikke ut i den stillingen du sitter i til vanlig, men en søker på ledige stillinger den kontingenten.

Det er veldig uvanlig ntd at de beordrer offiserer til plasser de ikke ønsker å være, og mannen din søker selv på jobber han ønsker. Dessuten varer eierskap for stillinger i to år (mener jeg), det er vanlig å ha samme stilling to år. Uansett på han ha to år helst troppssjef etter ks. Kanskje må han være nk-tropp først og da går jo tida! Du kommer ikke til å flytte flere ganger i året.

Når det gjelder forsvarsbolig er det meste veldig bra nå, begynner å bli. Men vi bodde i en gammel som gjorde meg syk (kraftig allergi). Uansett var det herlig å bo i, billig og lite ansvar. Og hjelp fra Forsvarsbygg om det var noe.

Vi har the time of our life her! Masse, masse venner, dødsbra fester, flott natur osv.

Du trenger heller ikke gi opp deg selv. Mange jenter her går eller har gått sykepleien, også lager en slags pendlerordning.

Selv fortsatte jeg min "karriere" da jeg flyttet oppover og mens han dyrker sin jobb, dyrker jeg min! Man kompliserer veldig mye selv, men det trenger ikke være en av dere - det kan være begge. Det er mange som overdriver situasjonen som forsvarsfrue, men det blir hva du gjør det til. Lykke til 😊

Anonymous poster hash: 2ac59...da2

[AnonymBruker]

Hei, Majotten.

Nå har jeg tatt notater av nesten alt du har skrevet her, så skal jeg vise det videre til kjæresten min i kveld - hvis han har tid til å snakke med meg!

Det jeg kan si med en gang er at nå er han i Heimvernets befalsskole med plassering i Porsangmoen - GP.

Han sier at nå til høsten, altså siste halvåret, vil være praksis, og dermed kan han bli sendt overalt! Her tror jeg at det kan gå i både Hæren, Sjøforsvaret etc. Så om vi kommer til Troms eller Rena så høres det ut som om vi skal klare oss! Synes du jeg skal anbefale han å søke spesifikk disse plassene?

Og ett viktig spørsmål. Kommer vi til å få Forsvarsbolig nå til Høsten? Regnes jeg som familie selv om jeg bare er kjæreste uten barn?

Og, jeg er jo nødt å søke skole nå innen fristen 15.april, men problemet er at jeg ikke har den minste anelse om hvor jeg skal søke da verken jeg eller han får vite hvor han blir plassert før til sommeren! Vet du hva vi kan gjøre med dette?

Majotten, tusen takk for ditt utfyllende svar, det betyr utrolig mye

NEI NEI NEI. Du må ALDRI legge til side dine egne fremtidsutsikter for en annen. Utdannelse er mer viktig er noe annet. Ikke ofre deg selv på denne måten.

Jeg forstår godt hva du mener. Som du forsto hadde jeg i utgangspunktet planer om nettopp dette - å sette til side mine egne fremtidsplaner for han.

Men nå føler jeg det begynner å bli lysere, hvis det virkelig løser seg slik som Majotten beskriver over her. Jeg håper virkelig det fungerer.

Skulle ønske du kunne greid å fullføre utdannelse uten å følge etter ham og starte ditt eget liv først, men skjønner jo følelsene som driver deg. Selv om det lar seg gjennomføre, er det ikke sikkert at det blir noe særlig romantisk, bare et hav av praktiske ting som må ordnes hele tiden. Men lykke til! Sorry om jeg virker negativ!

Takk for forståelsen, og du har helt rett i dette.

Ikke tenk på det, jeg setter virkelig pris på ærlige svar.

Men kanskje du kunne utdypet litt mer hva du mener med praktisk ting som må ordnes hele tiden? Mener du dette å måtte forflytte seg osv hele tiden?

Bare gjør det, men ikke kom på kg og klag hvis fyren drar fra deg og du sitter der med 3 barn og forsørge og har ingen utdannelse.

Jeg har ingen planer om det.

Hva ønsker kjæresten din?

Hei Mousj.

Han ønsket i utgangspunktet at jeg ikke skulle sette livet mitt på vent for å følge han. Han ble egentlig veldig sint da han skjønte at jeg var villig til dette, da han vil mitt eget beste.

Men jeg har forklart han at jeg oppriktig ønsker dette, at jeg mye heller vil angre på at jeg fulgte han og ting skar seg, enn å følge meg selv og ting går galt her.

Jeg har sagt at dette er min måte å kjempe for forholdet på, fordi noe mer avstand takler jeg ikke. Og slik jeg ser det er det jeg som har muligheten til å følge partneren min, ikke omvendt. Og det er jeg villig til.

Så han sier nå at han setter veldig pris på dette, spesielt hvis jeg oppriktig vil det selv, og det at jeg beviser for han at jeg elsker han såpass mye får han til å elske meg enda mer.. Ops, skal ikke spore av med for mye kliss-klass her

Hun klarer fint å gjennomføre en sykepleierutdanning selv om hun blir med han. Og etter min erfaring er det atskillig mer "romantisk" enn å la det være. Det å bo billig, samt å være i et miljø der mange har mye til felles, er noe forholdet kan høste godt av. Samtidig som hun kan ta sin utdanning. Jeg tror dette kan gjennomføres til fordel for begge to, hvis begge har et ønske om å fortsette sammen.

Jeg har levd i mange år i dette miljøet, og mannen min er fortsatt i forsvaret.

Men Majotten, jeg lurer på hvordan jeg skal starte?

Blir det riktig at jeg starter med å søke 10 studieplasser hvor jeg tror han vil bli plassert, for så å vente til sommeren og se svarene hans, og deretter takker jeg nei/ja til skoleplassene?

Deretter er det bare å starte, og evt bytte skole dersom vi må flyttes oss? Fungerer dette selv om vi må flytte på oss etter bare ett halvt år?

Ikke minst snakker du om at jeg vil møte jenter i samme situasjon som meg, hvordan kan jeg finne disse jentene på skolen? Eller finner jeg dem spesielt dersom jeg velger desentralisert studie?

Jeg blir både glad og engstelig når jeg leser om mulighetene mine, jeg håper virkelig at dette fungerer

Veldig viktig spørsmål!

Hvis han virkelig ønsker at du skal følge etter han, TS, så syns jeg du skal snu litt på problemstillingen. Ikke tenk hvordan du skal rettferdiggjøre at du gir opp livet ditt - tenk heller hvordan du praktisk kan få til å følge etter kjæresten din, uten å gi opp ditt eget liv. Se etter løsninger!

Hei!

Synes du at jeg praktisk følger etter kjæresten min uten å gi opp mitt eget,

dersom jeg studerer samtidig men er villig til å flytte på meg ofte?

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[AnonymBruker]

Er jo veldig lurt av deg å bli sykepleier. Siden du har en forsvars mann, da er det lett for deg å få jobb, da dere flytter rundt.

Men tenker det er viktig at du får fullført studiet. Hvordan er hans framtid de neste 3 årene? Hvis han skal være på samme sted for eksempel i 2 år, så start på studiet fulltid der, så fullfører du der. Da får dere 2 år sammen, og bare 1 år med avstand.

Hei og takk for svar.

Ja jeg tenker også det er viktig at jeg sitter igjen med en utdannelse til slutt.

Hans framtidsplaner de neste 3 årene tror jeg blir ca slik:

Høsten 2016 - 2017, jobbe som Sersjant/Fenrik.

2017 - 2020, utdanning på KS(krigsskolen)

2020 - 2023, jobbe som offiser? (3 pliktår)

Nå fikk du litt mer en 3 årsløp men..

Tenker nettstudie jeg også. Det er jo kanskje mulig for deg å ta noen av fagene på nett og noen fag på skolen når det passer seg sånn? Praksis kan du kanskje få der dere havner? Deltid? Jeg aner ikke om dette vil fungere i praksis, men kanskje vært å sjekke opp i?

Nettstudier i et praktisk yrke som sykepleie går ikke. Men det finnes som sagt mange steder med desentralisert studie, der man kan ta både dette og andre høyskoleutdanninger på småsteder der man bor.

Det er mulig de aller fleste steder der forsvaret holder til, så jeg ikke noen problemer med at ts kan ta sin utdanning samtidig med at mannen utdanner seg i forsvaret.

Jeg må bare få det oppklart. Det er riktig at desentralisert studie er det samme som deltidsstudie over 4 år ikke sant?

Er det slik at Forsvaret samarbeider med skolene og vil hjelpe med tilrettelegging for meg?

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det samme som du tenker å gjøre. Og det er det beste valget jeg noen har gjort! Selv om jeg var kronisk syk og dermed ute av stand til å jobbe, noe han var veldig klar over. Men økonomi har aldri vært et problem hos oss.

Samboeren min har "bare" tatt befalskolen, og hadde ingen planer om KS. Han hadde derimot planer om å reise på utenlandstjeneste og skal nå ut for andre gang.

Vi har også bodd på samme sted i 3 år nå. Forsvaret flytter ikke bare på folk uten videre. Han må søke seg forskjellige plasser for å bli forflyttet. Slik jeg har forstått det i allefall.

Du kan jo se litt på forsvaret sine sider etter informasjon osv. Du kan også sende meg en pm, hvis du vil det

Så utrolig godt å høre!

Kan jeg få spørre hvor gamle dere var da dere ble hevet ut i denne situasjonen?

Hvor lenge var han i befalsskolen? Og hvilken gren? Hæren, sjø, luft, heimvernet..?

I hvilken stadie av befalsutdannelsen hans sluttet de å flytte på han?

Takk! Setter pris på all informasjon jeg kan få

Du skal få min erfaring og, som anonym vel og merke.

Jeg gjorde nettopp det du tenker. Forskjellen er at min mann var ferdig med KS. Jeg forlot alt, god jobb, stor leilighet i byen, nær familie, masse venner - kort sagt alt!

Det VAR et fantastisk valg og jeg har aldri sett meg tilbake! Bor som Majott her, i indre Troms og har det som plommen i egget!

For mannen min er karriereløpet planlagt veldig langt fram i tid, så vi har kjøpt hus nå. Etter at hærstaben ble lagt i nord kan mye karriere gjøres her! Min mann har vært i Afghanistan 1 gang. I hæren er utenlandsoppdrag HELT frivillig, men du kan bli anbefalt. Du reiser heller ikke ut i den stillingen du sitter i til vanlig, men en søker på ledige stillinger den kontingenten.

Det er veldig uvanlig ntd at de beordrer offiserer til plasser de ikke ønsker å være, og mannen din søker selv på jobber han ønsker. Dessuten varer eierskap for stillinger i to år (mener jeg), det er vanlig å ha samme stilling to år. Uansett på han ha to år helst troppssjef etter ks. Kanskje må han være nk-tropp først og da går jo tida! Du kommer ikke til å flytte flere ganger i året.

Når det gjelder forsvarsbolig er det meste veldig bra nå, begynner å bli. Men vi bodde i en gammel som gjorde meg syk (kraftig allergi). Uansett var det herlig å bo i, billig og lite ansvar. Og hjelp fra Forsvarsbygg om det var noe.

Vi har the time of our life her! Masse, masse venner, dødsbra fester, flott natur osv.

Du trenger heller ikke gi opp deg selv. Mange jenter her går eller har gått sykepleien, også lager en slags pendlerordning.

Selv fortsatte jeg min "karriere" da jeg flyttet oppover og mens han dyrker sin jobb, dyrker jeg min! Man kompliserer veldig mye selv, men det trenger ikke være en av dere - det kan være begge. Det er mange som overdriver situasjonen som forsvarsfrue, men det blir hva du gjør det til. Lykke til 😊

Jeg tok meg selv i å smile stort mens jeg leste dette innlegget. Så utrolig herlig!

Forstår jeg da det slik, at om jeg også ønsker å være "plommen i egget", så er Indre Troms absolutt det beste å satse på? Mtp at situasjonen vår er litt annerledes mtp at du havnet i situasjonen da mannen din var ferdig med KS, mens med meg og min kjære så er vi helt i startfasen! har du noen tanker rundt dette? Tror du Forsvaret vil være like behjelpelige med forsvarsbolig for oss?

Ble veldig glad i innlegget ditt, jeg håper virkelig det går så bra for oss også..

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[Majott]

Her ble det mange spørsmål på en gang, men jeg er glad for at du har fått noe nyttig ut av infoen du har fått.

Så han er i heimevernet nå? Han har nok sikkert planlagt hvor han vil etterpå. Hva sier han selv?

Du bør søke på alle de stedene han kan bli plassert, men da må du vite mer om planene hans enn du gjør nå. I tillegg bør du søke der du bor nå (eller der du helst vil bo selv)

Desentralisert studie er det samme som deltidsstudie, og det tar 4 år istedet for 3. Forsvaret vil ikke hjelpe til med tilrettelegging, det har de gjort allerede ved å være med på å jobbe frem desentraliserte studier rundt omkring. Det er også veldig billig husleie i forsvarsboliger, så en trenger ikke å tenke mye på utgifter til husleie.

Du vil møte andre jenter i samme situasjon som deg selv der dere bor. Jeg mente ikke gjennom valg av utdanning, men med det at de har alle flyttet med for å være sammen med sin kjære, og de bor også i forsvarsboliger i nabolaget ditt. Dere finner hverandre gjennom fester og andre sosiale greier.

Du regnes som familie om du er samboer, men det er du kanskje ikke nå? Jeg kjenner for lite til systemet når det gjelder praksis etter befalsskolen, men han kan jo søke forsvarsbolig med bakgrunn av at han har medflytter (som det kalles). Dette må dere undersøke. Jeg kan bare beskrive hvordan mange av de som bor her har det, men jeg kjenner ikke til vilkårene for å få forsvarsbolig. Da vi fikk det, hadde vi vært samboere lenge, og hadde barn. Men det er mange som bor i forsvarsbolig uten barn også.

Han må jo selv bestemme hvor han vil plasseres etterpå, utfra hva han vil videre. Sjø og luft holder gjerne til i større byer, så det er jo en fordel framfor hæren.

Hvor gamle er dere, forresten?

[Gjest]

Hei, Majotten.

Nå har jeg tatt notater av nesten alt du har skrevet her, så skal jeg vise det videre til kjæresten min i kveld - hvis han har tid til å snakke med meg!

Det jeg kan si med en gang er at nå er han i Heimvernets befalsskole med plassering i Porsangmoen - GP.

Han sier at nå til høsten, altså siste halvåret, vil være praksis, og dermed kan han bli sendt overalt! Her tror jeg at det kan gå i både Hæren, Sjøforsvaret etc. Så om vi kommer til Troms eller Rena så høres det ut som om vi skal klare oss! Synes du jeg skal anbefale han å søke spesifikk disse plassene?

Og ett viktig spørsmål. Kommer vi til å få Forsvarsbolig nå til Høsten? Regnes jeg som familie selv om jeg bare er kjæreste uten barn?

Og, jeg er jo nødt å søke skole nå innen fristen 15.april, men problemet er at jeg ikke har den minste anelse om hvor jeg skal søke da verken jeg eller han får vite hvor han blir plassert før til sommeren! Vet du hva vi kan gjøre med dette?

Majotten, tusen takk for ditt utfyllende svar, det betyr utrolig mye

Jeg forstår godt hva du mener. Som du forsto hadde jeg i utgangspunktet planer om nettopp dette - å sette til side mine egne fremtidsplaner for han.

Men nå føler jeg det begynner å bli lysere, hvis det virkelig løser seg slik som Majotten beskriver over her. Jeg håper virkelig det fungerer.

Takk for forståelsen, og du har helt rett i dette.

Ikke tenk på det, jeg setter virkelig pris på ærlige svar.

Men kanskje du kunne utdypet litt mer hva du mener med praktisk ting som må ordnes hele tiden? Mener du dette å måtte forflytte seg osv hele tiden?

Jeg har ingen planer om det.

Hei Mousj.

Han ønsket i utgangspunktet at jeg ikke skulle sette livet mitt på vent for å følge han. Han ble egentlig veldig sint da han skjønte at jeg var villig til dette, da han vil mitt eget beste.

Men jeg har forklart han at jeg oppriktig ønsker dette, at jeg mye heller vil angre på at jeg fulgte han og ting skar seg, enn å følge meg selv og ting går galt her.

Jeg har sagt at dette er min måte å kjempe for forholdet på, fordi noe mer avstand takler jeg ikke. Og slik jeg ser det er det jeg som har muligheten til å følge partneren min, ikke omvendt. Og det er jeg villig til.

Så han sier nå at han setter veldig pris på dette, spesielt hvis jeg oppriktig vil det selv, og det at jeg beviser for han at jeg elsker han såpass mye får han til å elske meg enda mer.. Ops, skal ikke spore av med for mye kliss-klass her

Men Majotten, jeg lurer på hvordan jeg skal starte?

Blir det riktig at jeg starter med å søke 10 studieplasser hvor jeg tror han vil bli plassert, for så å vente til sommeren og se svarene hans, og deretter takker jeg nei/ja til skoleplassene?

Deretter er det bare å starte, og evt bytte skole dersom vi må flyttes oss? Fungerer dette selv om vi må flytte på oss etter bare ett halvt år?

Ikke minst snakker du om at jeg vil møte jenter i samme situasjon som meg, hvordan kan jeg finne disse jentene på skolen? Eller finner jeg dem spesielt dersom jeg velger desentralisert studie?

Jeg blir både glad og engstelig når jeg leser om mulighetene mine, jeg håper virkelig at dette fungerer

Hei!

Synes du at jeg praktisk følger etter kjæresten min uten å gi opp mitt eget,

dersom jeg studerer samtidig men er villig til å flytte på meg ofte?

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

Ja, det syns jeg.

Søk alle skoler som er aktuelle. Du får kun skoleplass et av stedene, men du kan endre rekkefølge på søknaden frem til første juli. Dvs at hvis du før første juli vet hvor dere skal, kan du endre søknaden og flytte den aktuelle skolen opp til første plass. Hvis du tar det desentralisert og dere flytter igjen senere må du bare være innstilt på å reise en del når det er samling og eksamen.

[Flinkpike123]

Så utrolig godt å høre!

Kan jeg få spørre hvor gamle dere var da dere ble hevet ut i denne situasjonen?

Hvor lenge var han i befalsskolen? Og hvilken gren? Hæren, sjø, luft, heimvernet..?

I hvilken stadie av befalsutdannelsen hans sluttet de å flytte på han?

Takk! Setter pris på all informasjon jeg kan få

Anonymous poster hash: 61231...72a

Jeg var 16-17 og han 19-20. Han gikk på hærens befalskole i ett år og etter det hadde han ett pliktår som sersjant. Da han hadde fått seg fast stilling, flyttet jeg etter

Jeg tror ikke de sluttet å flytte på han under befalskolen pga diverse kurs og øvelser han måtte gjennom. Men han var for det meste i Bardufoss, mener jeg å huske.

Nå kan han søke om å dra på disse kursene, øvelsene og utenlandstjeneste, så det er jo ikke slik at han blir sendt hit og dit rundt om i landet uten at han selv vil. Men han har gullhår i ræva og får være med på nesten absolutt alt han søker på.

Synes det er bra du spør og graver etter informasjon! Tror det er viktig. Jeg visste ikke noeom forsvaret eller hva befalskolen var for noe og det skapte stor usikkerhet fra min side. Han var flink til å fortelle underveis da. Og jeg har blitt veldig god på å ta ting på sparket, om jeg kan si det sånn

[AnonymBruker]

Jeg er den AB'en over som du ble glad av å lese innlegget til. 😊 jeg håper også dere får det like fint som vi har det, det unner jeg alle og jeg tror oppriktig det er tilrettelagt for at hvem som helst kan trives!

For ett par år siden betalte vi 1600 i mnd i forsvarsbolig. Når man ikke har barn, og nettopp har blitt samboere, har dere lite opptjente boligpoeng. Det betyr at du kan ikke forvente verdens flotteste bolig. Forsvaret stiller bolig til alle, det skal være voldsomt fullt for at dere ikke får bolig. Men mannen din må forholde seg til søknadsfrist på runde. Dette blir alle i kullet hans å gjøre så han glemmer det nok ikke.

Selv om mange (inkludert meg selv) trives veldig med tilværelsen, så må du innstille deg på å være en del alene! Du må klare deg mye selv i perioder. For meg veies dette opp med et veldig inkluderende miljø og at jeg og mannen har en gjensidig omsorg for hverandre. Du blir uansett ikke alene for når det er øvelse og slikt så vil du alltid ha venninner her som er alene de og.

Vi jentene har f.eks planlagt denne helga for lenge siden sammen (siden det er øvelse nå). Da spiser vi middag sammen og finner på ting. Hjelper hverandre om det er noe 😊

Min mann er veldig flink å ta meg med på ting, og jeg er veldig god venn med kompisene hans så jeg blir alltid invitert med på guttekvelder og slikt. Det gjør at jeg føler meg veldig inkludert og som en del av samholdet 😊 bygg vennskap! Det er mitt beste råd for å ha det som plommen i egget på en gudsforlatt plass 😉

Anonymous poster hash: 2ac59...da2

[AnonymBruker]

Du regnes som familie om du er samboer, men det er du kanskje ikke nå? Jeg kjenner for lite til systemet når det gjelder praksis etter befalsskolen, men han kan jo søke forsvarsbolig med bakgrunn av at han har medflytter (som det kalles). Dette må dere undersøke. Jeg kan bare beskrive hvordan mange av de som bor her har det, men jeg kjenner ikke til vilkårene for å få forsvarsbolig. Da vi fikk det, hadde vi vært samboere lenge, og hadde barn. Men det er mange som bor i forsvarsbolig uten barn også.

Han må jo selv bestemme hvor han vil plasseres etterpå, utfra hva han vil videre. Sjø og luft holder gjerne til i større byer, så det er jo en fordel framfor hæren.

Hvor gamle er dere, forresten?

Han har ikke sagt hvor han helst ønsker, jeg tror han er fornøyd så lenge han får være et sted vi kan være sammen, men jeg kan høre mer med han ang dette i morgen.

Ifølge samordnaopptak(vedlagt vedlegg) finnes det desentralisert studie følgende steder: Gjøvik, Gudbrandsdalen, Porsgrunn, Hadeland, Sandnessjøen, Valdres, og... Elverum? ( https://www.hihm.no/utdanning/studietilbud/(keyword)/sykepleie )

Synes du dette høres lyst ut for oss?

Da forstår jeg!

Nei vi er ikke samboere!! Men vi ønsker å være, virkelig. Vi skal undersøke, det skal vi gjøre. Han sa i dag at han skulle prøve å få til ett møte med både veileder og sosialkonsulent, slik at de kanskje har mer info til situasjonen vår.

Jeg ba han også om å lese denne tråden og spesielt igjennom svarene dine, slik at vi har noe å henvise til under dette møtet, og sosialkonsulentene evt kan bekrefte eller avkrefte at mulighetene er de samme den dag i dag.

Han fyller 20 i år og jeg fyller 21. Jeg håper ikke dette forandrer mulighetene våre...

Ja, det syns jeg.

Søk alle skoler som er aktuelle. Du får kun skoleplass et av stedene, men du kan endre rekkefølge på søknaden frem til første juli. Dvs at hvis du før første juli vet hvor dere skal, kan du endre søknaden og flytte den aktuelle skolen opp til første plass. Hvis du tar det desentralisert og dere flytter igjen senere må du bare være innstilt på å reise en del når det er samling og eksamen.

Kan jeg det! Da skal jeg huske på det

Mener du at dersom jeg velger desentralisert, og vi flytter et sted hvor det ikke finnes desentraliserende skole, så må jeg være innstilt på å måtte reise (uansett reisetid) til den nærmeste skole som har desentralisert?

Jeg var 16-17 og han 19-20. Han gikk på hærens befalskole i ett år og etter det hadde han ett pliktår som sersjant. Da han hadde fått seg fast stilling, flyttet jeg etter

Jeg tror ikke de sluttet å flytte på han under befalskolen pga diverse kurs og øvelser han måtte gjennom. Men han var for det meste i Bardufoss, mener jeg å huske.

Nå kan han søke om å dra på disse kursene, øvelsene og utenlandstjeneste, så det er jo ikke slik at han blir sendt hit og dit rundt om i landet uten at han selv vil. Men han har gullhår i ræva og får være med på nesten absolutt alt han søker på.

Synes det er bra du spør og graver etter informasjon! Tror det er viktig. Jeg visste ikke noeom forsvaret eller hva befalskolen var for noe og det skapte stor usikkerhet fra min side. Han var flink til å fortelle underveis da. Og jeg har blitt veldig god på å ta ting på sparket, om jeg kan si det sånn

OK! Da forstår jeg det slik at jeg IKKE kan flytte på forsvarsbolig før han har fått fast stilling som sersjant.

skjønner, jeg lurer på en ting jeg, fikk dere like mye tid sammen som du så for deg? Type hver helg?

Haha, så bra.

Tror du det kan være en ide at jeg tar direkte kontakt med Forsvaret og forklarer situasjonen vår? Eller er det best å prate med veilederne som holder til der han utdanner seg/jobber?

Det kan jeg godt forstå! Utrolig hvor mye man må forandre og tilpasse seg som forsvarsfrue. Hehe.

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[AnonymBruker]

Jeg er den AB'en over som du ble glad av å lese innlegget til. 😊 jeg håper også dere får det like fint som vi har det, det unner jeg alle og jeg tror oppriktig det er tilrettelagt for at hvem som helst kan trives!

For ett par år siden betalte vi 1600 i mnd i forsvarsbolig. Når man ikke har barn, og nettopp har blitt samboere, har dere lite opptjente boligpoeng. Det betyr at du kan ikke forvente verdens flotteste bolig. Forsvaret stiller bolig til alle, det skal være voldsomt fullt for at dere ikke får bolig. Men mannen din må forholde seg til søknadsfrist på runde. Dette blir alle i kullet hans å gjøre så han glemmer det nok ikke.

Selv om mange (inkludert meg selv) trives veldig med tilværelsen, så må du innstille deg på å være en del alene! Du må klare deg mye selv i perioder. For meg veies dette opp med et veldig inkluderende miljø og at jeg og mannen har en gjensidig omsorg for hverandre. Du blir uansett ikke alene for når det er øvelse og slikt så vil du alltid ha venninner her som er alene de og.

Vi jentene har f.eks planlagt denne helga for lenge siden sammen (siden det er øvelse nå). Da spiser vi middag sammen og finner på ting. Hjelper hverandre om det er noe 😊

Min mann er veldig flink å ta meg med på ting, og jeg er veldig god venn med kompisene hans så jeg blir alltid invitert med på guttekvelder og slikt. Det gjør at jeg føler meg veldig inkludert og som en del av samholdet 😊 bygg vennskap! Det er mitt beste råd for å ha det som plommen i egget på en gudsforlatt plass 😉

Takk for advarselen, og en ikke så flott bolig går helt fint!

Ok, så han må søke forsvarsbolig, og jeg forstår at dette kan ta tid? Hvor tidlig kan han søke?

Det høres utrolig hyggelig ut med alle jentene der oppe, jeg forstår at jeg er nødt å være sosial og bygge vennskap som du sier, for å ha det fint!

Men kan jeg spørre, hvor gamle er jentene? Jeg er helt i starten av 20-årene, så er litt nysgjerrig!

Igjen tusen takk for et fint innlegg

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[AnonymBruker]

Se for deg at du om ti år går fra kjæresten din, eller han går fra deg, ville du angret på at du ikke fulgte dine egne drømmer, fikk deg utdannelse nå? Hvis svaret er ja vet du hva du har å gjøre. Du må skape ditt eget liv og ikke gjøre deg avhengig av en annen.

Anonymous poster hash: bd5e4...5e7

[AnonymBruker]

Se for deg at du om ti år går fra kjæresten din, eller han Krigsskoledeg, ville du angret på at du ikke fulgte dine egne drømmer, fikk deg utdannelse nå? Hvis svaret er ja vet du hva du har å gjøre. Du må skape ditt eget liv og ikke gjøre deg avhengig av en annen. Anonymous poster hash: bd5e4...5e7

Tingen er at om det ikke er muligheter for meg å starte utdanning nå, så vil jeg kunne gjøre det om noen år da han er fast på Krigsskolen. Men jeg frykter litt at det er følelsene mine som snakker. Hvor mange synes det er lurt at jeg venter to-tre år med studiene mine når jeg har muligheten til å starte nå?

Setter pris på flere innspill.

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

[AnonymBruker]

Må bare si at dette må være det mest ryddigste og oversiktlige startinnlegget jeg noen gang har lest. Du må ha talenter innen organisering

Anonymous poster hash: 3bd22...531

[Gjest Gjest_Idja]

Kan jeg det! Da skal jeg huske på det

Mener du at dersom jeg velger desentralisert, og vi flytter et sted hvor det ikke finnes desentraliserende skole, så må jeg være innstilt på å måtte reise (uansett reisetid) til den nærmeste skole som har desentralisert?

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

Ja. Desentraliserte studier er vel samlingsbasert, så det vil si at man noen ganger per semester samles på studiestedet og har seminarer over noen dager. Hvis du da bor langt unna studiestedet må du være innstilt på å reise dit når disse samlingene er. Men jeg aner ikke hvordan det fungerer på sykepleie altså!

Selv har jeg pendlet med fly flere dager i uka i et halvt år, så noen få reiser i halvåret bør gå greit for deg?

Edit: Og det er jo ikke sikkert du får bytte studiested underveis i studiet! Så hvis du begynner på desentralisert i Tromsø, og dere så flytter til sør-Norge, må du være innstilt på å reise til Tromsø 1-2-3 ganger i halvåret for å delta på samling, hvis du ikke får byttet studiested.

Endret 10. mars 2015 av Idja

[Dame86]

TS, kanskje du kan sende meg en PM? jeg har noe info til deg som jeg ikke vil skrive her!

[regine]

Tingen er at om det ikke er muligheter for meg å starte utdanning nå, så vil jeg kunne gjøre det om noen år da han er fast på Krigsskolen. Men jeg frykter litt at det er følelsene mine som snakker. Hvor mange synes det er lurt at jeg venter to-tre år med studiene mine når jeg har muligheten til å starte nå?

Setter pris på flere innspill.

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

NEI, NEI, NEI. IKKE vent!!!

Hvis du har bestemt deg for at det er sykepleier du vil bli, så går du for det NÅ. Dette med desentraliserte studier fungerer slik at mye er basert på din egen jobbing alene, men så samles man til undervisning etc i f.eks 1 uke hver måned eller hver5-6 uke. Det krever mao en del selvdisiplin fra deg, samtidig som du også vil ha et studiemiljø med likesinnede som du treffer med jevne mellomrom. Min søster gjorde dette for noen år siden, da med lærerstudiet, og det fungerte helt fint. For hennes del innebar det samlinger i nord, mens hun egentlig bor i sør, så en del reising ble det.

Har du først planer om å følge etter kjæresten din hvorenn han flytter, så er det superviktig at du har noe eget - noe som DU driver med. Slik at du også har et liv, og ikke er 100% avhengig av ham, både for det sosiale og økonomiske. Det er ikke sikkert det er såååå enkelt å få seg jobb overalt, særlig hvis du egentlig ikke vet hvor lenge du blir på et sted. Det er heller ikke sikkert det er såååå enkelt å komme inn i miljøer overalt, selv om det er flere som flytter. Jeg har MYE erfaring med flytting, også med og i miljøer hvor dette er vanlig, og det er ikke slik at du har bestevenner og mange å være sammen med på dag tre etter at du kommer et nytt sted. Folk er ofte (men ikke alltid, fordi noen skal straks videre og anstrenger seg dermed ikke for å bli kjent med nye, mens andre vet at du forsvinner raskt og anstrenger seg derfor ikke) hyggelige, men du vil raskt oppdage at det og er en "overflate" hyggelighet. Det er ikke noe galt med det, men det betyr at nære venner får du ikke nødvendigvis.

Du må og tenke litt på din/deres livssituasjon, i den forstand at du helt sikkert og kan havne steder hvor "alle andre" har unger etc, og dermed er mindre relevante for dere å være sammen med. Og litt på hva slags steder trives DU på - by eller land. Det er lett å si at du vil trives der han er, men det er ikke sant. Hvis du elsker å gå på cafe og shopping, men syns skogs- og fjellturer er mer ork enn kos, så vil du neppe trives et sted hvor "alle" går i fjellet, og du må reise langt for nærmeste cafe.

For din egen del er det derfor viktig at du har noe annet å fokusere på. Dette er også viktig fordi hvis du skal fortsette å være en likeverdig partner, så bør du ikke ha fullt fokus på mannen og hans behov heller. Dessuten risikerer du å bli veldig mye alene, og har du da ikke noe eget, tenker jeg det er lett at du blir bitter. Ikke bare på lengre sikt fordi du ender opp med "ingenting" av dine drømmer for framtiden, mens han har fått alt, men også fordi du i hverdagen ikke har noe særlig å bidra med, det vil alltid være hans greier som står i fokus. Til tross for solskinnshistorier noen forteller her. Dere er veldig unge, og selv om det virker "romantisk" å følge sin mann, så er det lurt å tenke litt lenger enn det.

Dere burde sette dere ned å snakke alvorlig om dette, og du kan faktisk kreve at han lager en plan over hva han vil og når han vil det, slik at dere begge er helt klare på hva slags flyttinger det er snakk om, og i den grad mulig, hvor. Hans tanker om å snakke med veileder etc høres veldig lurt ut, ikke minst fordi vedk forhåpentligvis er voksen, og kan hjelpe kjæresten din å tenke litt lenger.

En annen mulighet er jo at DU bestemmer deg for hvilket sted du ønsker å studere (gjerne ut fra nærhet til flere av de stedene han antakelig vil ende på de neste årene), og så er det HAN som står for pendlingen. Dvs at dere blir samboere på ditt studiested, og han har det som base, selv om han vil være en del borte pga egen utdanning. Fravær fra hverandre får dere uansett, med hans framtidsønsker, og da tenker jeg at det er jo ikke umulig å tenke "omvendt" heller. Hvis han skal være et halvt år her, og et halvt år der, er det faktisk mer gjennomtenkt for dere som par at det er DITT bosted som er basen, et bosted som vil være fast i allfall i 3 år, mens du studerer. Jeg skjønner jo at dette ikke nødvendigvis er det du vil pga avstand, men det er ikke så dumt å tenke på flere muligheter heller.

Men uansett: søk på skoler nå, IKKE utsett det. Da er du og i litt mer samme "modus" som kjæresten din, uansett hvor dere bestemmer dere for å bo, i den forstand at dere begge er under utdanning. Det er ikke så dumt det heller, da gjør dere noe "sammen" selv om det er i forskjellige retninger. Og slik jeg ser det er det heller ingen automatikk i at hans "tidsplan" holder, så vidt jeg har skjønt så "bestemmer" man seg ikke bare for befal/krigsskole, man må faktisk oppfylle endel krav for å komme inn, og plutselig så går ikke det.....

Det er ikke meningen å være surmaget - men jeg tror dere begge skal tenke nøye gjennom dette, og se etter muligheter som vil gavne dere begge. OG det er ikke at den ene (DU) oppgir alt ditt for han. Tenk litt på hvilket ansvar det blir for han og, trives du ikke eller ender uten særlig utdannelse så vil han lett oppleve at det er hans skyld. Og gjensidige beskyldninger/skyldfølelse er overhode ikke bra for et forhold!