Gå til innhold

Tør ikke fortelle familien min at jeg gir opp livet mitt for å følge kjærligheten...


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hei.

For noen år tilbake rømte jeg hjemmefra for å skape mitt eget liv da jeg ble holdt tilbake av mine nærmeste.

Her møtte jeg også kjærligheten i mitt liv.

I mellomtiden har jeg jobbet og skapt meg et godt rykte innenfor treningsbransjen. Men jeg var veldig klar på at Høsten 2015 var min tid til å starte studiene mine, da jeg ønsket å være ferdigutdannet og ute i jobb samtidig som min kjære, slik at vi kunne etablere oss og skape oss vår egen fremtid.

Jeg kan også legge til at min tid hjemmefra også førte til at familieforholdet fant seg vei oppover igjen. Nå har vi det veldig fint.

Situasjonen er som følger:

Jeg er i et avstandsforhold hvor jeg ser han ca. hver 2.måned.

Kjæresten min går befalsskolen og ønsker seg en karrière i det norske Forsvaret. Jeg har under hele forholdet vårt slitt med at fremtidsplanene vi legger sammen, stadig endres, og dette gjør meg utrolig sliten og frustrert.

1 år med avstand ble plutselig til 2 år med avstand.

2 år med avstand ble plutselig til 5.

Dette har endt med at jeg nå dessverre har null tillit til forholdet vårt når det kommer til å legge planer. En sluttdato for avstanden? Jeg har ikke troen lengre.

Dere som har vært i et avstandsforhold selv - ja, dere vet vel hva jeg snakker om. Dager preget av savn, frustrasjon, usikkerhet, forvirring, uforutsigbarhet...

Så, jeg har valgt å trosse mine egne planer for å følge han.
Altså er jeg villig til å utsette studiene mine noen år for å se hvor i landet Forsvaret sender han, kort og godt : Wherever he goes, I'll go.

For å ha ting oppklart:
- Jeg vet jeg ikke vil ha problemer med å finne noe å sysselsette meg med.
- Grunnen til at jeg ikke bare kan studere der han drar, er fordi utdannelsen hans fungerer slik at han kan sendes hvor som helst i landet, og dette skjer med jevne mellomrom. Eneste måten jeg kan følge han på er å sette til side mine egne planer, pakke kofferten og følge han hvorhen han blir plassert.
- I dette forholdet er det soleklart at det er han som har de største ambisjonene, drømmene og motivasjonen. Jeg elsker han så mye at jeg lar han fullføre drømmen sin. Om en av oss skulle gitt opp planene sine for å redde forholdet, så er det meg.

Nå kommer problemet.
Jeg aner ikke hvordan jeg skal fortelle familien min dette. Jeg vet med 100% sikkerhet at de vil bli skuffet, og at jeg vil bli møtt med null støtte, kun motstand. Ikke bare gir jeg opp studiene mine, jeg også lever for kjæresten min! (ja, de er litt konservative)

Skal jeg gjøre det samme som jeg gjorde for noen år tilbake? Bare holde munn, pakke sakene og dra? Jeg vil ikke gå bak ryggen deres på denne måten, men er det eneste mulighet?

Setter pris på alle råd og innspill, både når det gjelder familien og det jeg gjør for kjærligheten.



Anonymous poster hash: 61231...72a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Herregud, leste trådtittelen. Var ikke meningen at det skulle lyde så dramatisk. Jeg føler selvfølgelig ikke selv at jeg gir opp livet mitt :) TS.



Anonymous poster hash: 61231...72a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å studere på nettet? Har studiet obligatorisk oppmøte? Om ikke, så kan du jo alltids bare melde deg opp, droppe forelesningene og heller studere hjemme, og ta en bort til studiebyen for å avlegge eksamen?



Anonymous poster hash: 777c5...aca
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville i alle fall prioritert å gjøre ferdig studiene, så du har noe å falle tilbake på om dere en gang bestemmer dere for å gå fra hverandre.

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det dummeste man gjør er å legge alle eggene i samme kurv...



Anonymous poster hash: 8859b...dd9
  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du er klar over at hans fremtid vil alltid innebære usikkerhet og flytting? Ikke bare mens han er under utdanning, men også etterpå? Vil du alltid være tilfreds med å henge på som nissen på lasset, oppdage at dine behov og ønsker alltid vil komme etter hans jobb?

Mitt råd etter å ha vært i en tilsvarende situasjon, prioriter din egen utdanning NÅ for det er ikke sikkert du får mulighet senere... Skulle forholdet overleve de neste årene står du sterkere med din egen utdanning i ryggen.



Anonymous poster hash: efbc9...178
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du mulighet til å studere på nettet? Har studiet obligatorisk oppmøte? Om ikke, så kan du jo alltids bare melde deg opp, droppe forelesningene og heller studere hjemme, og ta en bort til studiebyen for å avlegge eksamen?

Hei du.

Dette har jeg hatt litt i bakhodet, men studiet krever slik jeg har forstått også at man er ute i praksis. Det er først og fremst sykepleie jeg tenker på.

For å være ærlig tror jeg at jeg hadde slitt litt med selvdisiplinen ved å studere på nett, da jeg allerede siden videregående har vært fryktelig skolelei. Dette er 2 år siden.

Hva skal du leve av disse årene?

Jeg satser på at jeg vil kunne klare å finne en jobb innen treningsbransjen, hvis ikke får jeg ta en helt vanlig butikkjobb. Jeg har troen på at den biten ordner seg.

Ville i alle fall prioritert å gjøre ferdig studiene, så du har noe å falle tilbake på om dere en gang bestemmer dere for å gå fra hverandre.

Jeg forstår.

Det dummeste man gjør er å legge alle eggene i samme kurv...

Kunne du utdypet?

Du er klar over at hans fremtid vil alltid innebære usikkerhet og flytting? Ikke bare mens han er under utdanning, men også etterpå? Vil du alltid være tilfreds med å henge på som nissen på lasset, oppdage at dine behov og ønsker alltid vil komme etter hans jobb?

Mitt råd etter å ha vært i en tilsvarende situasjon, prioriter din egen utdanning NÅ for det er ikke sikkert du får mulighet senere... Skulle forholdet overleve de neste årene står du sterkere med din egen utdanning i ryggen.

Hei du.

Ja, jeg er mer eller mindre klar over dette. .

Jeg tror det er slik at det kun vil bli mye flytting og usikkerhet de første årene, deretter når han går KS(Krigsskolen) vil vi kunne slå oss til rette, og da er det rolig nok til at jeg skal kunne starte utdannelsen min. Kan også legge til at Forsvaret har mulighet til å disponere militærbolig ved behov. Kjæresten min skulle snakke med veilederen sin om dette i dag.

Hva tror du skulle vært grunnen til at man ikke har muligheten senere? Jeg kan se for meg at kanskje snittet ved ordinærkvoten blir høyere, at man mister motivasjonen, finner andre muligheter eller at planer igjen endres? Hvordan gikk det med dere?

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om hva du har lyst til å studere, og hvor mange år studiene vil ta?

Det går an å bytte skole underveis (det gjorde jeg i samme situasjon), og det går an å få permisjon fra studiene på et år eller to. Noen steder har også desentralisert utdanning. Så det finnes muligheter, selv om dere må flytte underveis. Det kommer litt an på hva du skal studere.

Du sier at det du vet nå, er 5 år med flytting. Jeg vil tro at dere får flere år på samme sted, før han igjen forflyttes. Generelt i forsvaret er det vanlig med minst to år før man flytter videre.

Jeg kjenner mange damer som har tatt universitetsutdannelse samtidig som de har vært i din situasjon. Så det er ikke umulig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du.

Dette har jeg hatt litt i bakhodet, men studiet krever slik jeg har forstått også at man er ute i praksis. Det er først og fremst sykepleie jeg tenker på.

For å være ærlig tror jeg at jeg hadde slitt litt med selvdisiplinen ved å studere på nett, da jeg allerede siden videregående har vært fryktelig skolelei. Dette er 2 år siden.

http://www.studentum.no/forum/Sykepleie_som_nettstudie_og_fjernundervisning__g32387.html

Her står det noe om nettstudier, sykepleie. Du kan jo kontakte dem og spørre hvordan praksisperioden gjennomføres?

Hva er det som gjør at du ville slittt med selvdisiplinen? Mangel på det sosiale? Kanhende skolen kan sette deg i kontakt med en som bor i nærheten av deg og som også studerer sykepleie på nett, og som du kan studere sammen med ?

Anonymous poster hash: 777c5...aca

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som dårlig kiosk litteratur.

Anonymous poster hash: 74a67...063

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre om hva du har lyst til å studere, og hvor mange år studiene vil ta?

Det går an å bytte skole underveis (det gjorde jeg i samme situasjon), og det går an å få permisjon fra studiene på et år eller to. Noen steder har også desentralisert utdanning. Så det finnes muligheter, selv om dere må flytte underveis. Det kommer litt an på hva du skal studere.

Du sier at det du vet nå, er 5 år med flytting. Jeg vil tro at dere får flere år på samme sted, før han igjen forflyttes. Generelt i forsvaret er det vanlig med minst to år før man flytter videre.

Jeg kjenner mange damer som har tatt universitetsutdannelse samtidig som de har vært i din situasjon. Så det er ikke umulig.

Hei, Majotten.

Jeg tror jeg har lyst å studere sykepleie fordi jeg er veldig glad i mennesker og har masse kjærlighet og omsorg å gi.

Heltidsstudie tar 3 år, og deltidsstudie er på 4.

Vet du hvordan det er å bytte skole innen sykepleie? Jeg husker jeg spurte en sykepleierstudent en gang, og hun sa at det er spesielt vanskelig i denne utdanningen.

Angående permisjon, det hadde jo vært helt supert! Men.. Man må vel ha gyldig dokumentasjon for å få dette innvilget? Sykdom, familiesituasjon, verneplikt..?

Desentralisert studie, er dette det samme som deltidsstudie?

Godt å høre at vi slipper å forflytte oss hver 3.mnd! Kan legge til at kjæresten min sier at han ønsker å ende opp på Krigsskolen. Forhåpentligvis blir han(vi) fast der.

Åh, så bra :) Da tenker jeg at de valgte desentralisert studie som du snakket om?

http://www.studentum.no/forum/Sykepleie_som_nettstudie_og_fjernundervisning__g32387.html

Her står det noe om nettstudier, sykepleie. Du kan jo kontakte dem og spørre hvordan praksisperioden gjennomføres?

Hva er det som gjør at du ville slittt med selvdisiplinen? Mangel på det sosiale? Kanhende skolen kan sette deg i kontakt med en som bor i nærheten av deg og som også studerer sykepleie på nett, og som du kan studere sammen med ?

Takk, jeg skal sjekke ut dette.

Det som gjør at jeg ville slitt med selvdisiplinen er bl.a. mangel på det sosiale ja, og at da man gjerne blir mer motivert.

Jeg visste ikke de hadde en slik ordning! Jeg skal undersøke linken din mer og se hva jeg finner ut jeg :) Tusen takk!

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei du.

Dette har jeg hatt litt i bakhodet, men studiet krever slik jeg har forstått også at man er ute i praksis. Det er først og fremst sykepleie jeg tenker på.

For å være ærlig tror jeg at jeg hadde slitt litt med selvdisiplinen ved å studere på nett, da jeg allerede siden videregående har vært fryktelig skolelei. Dette er 2 år siden.

Jeg satser på at jeg vil kunne klare å finne en jobb innen treningsbransjen, hvis ikke får jeg ta en helt vanlig butikkjobb. Jeg har troen på at den biten ordner seg.

Jeg forstår.

Kunne du utdypet?

Hei du.

Ja, jeg er mer eller mindre klar over dette. .

Jeg tror det er slik at det kun vil bli mye flytting og usikkerhet de første årene, deretter når han går KS(Krigsskolen) vil vi kunne slå oss til rette, og da er det rolig nok til at jeg skal kunne starte utdannelsen min. Kan også legge til at Forsvaret har mulighet til å disponere militærbolig ved behov. Kjæresten min skulle snakke med veilederen sin om dette i dag.

Hva tror du skulle vært grunnen til at man ikke har muligheten senere? Jeg kan se for meg at kanskje snittet ved ordinærkvoten blir høyere, at man mister motivasjonen, finner andre muligheter eller at planer igjen endres? Hvordan gikk det med dere?

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

Der kom du med svar, mens jeg holdt på å skrive svar til deg over :)

Er det sykepleie du har lyst til å studere, så er det gode muligheter til det omtrent over alt. Jeg bor i en "forsvarskommune" i Troms, og her er det desentralisert sykepleierutdanning. Praksisperiodene foregår i nærområdet, men sykehuspraksiser (medisinsk og kirurgisk) foregår på sykehuset i Tromsø. Skolen er behjelpelig med hybel i praksisperiodene. Datteren min går desentralisert sykepleie nå, så jeg kjenner godt til hvordan det fungerer.

Skal han være på Rena, er det jo spl-utdanning på Elverum. Det er ikke noe problem å bytte skole underveis, evt ta permisjon fra studiene om det blir nødvendig.

Om han er i Hæren, er det nok mest sannsynlig her i Troms eller på Rena han kommer til å bli stasjonert.

Dere vil nok få forsvarsbolig. Forsvaret har MANGE forsvarsboliger, så det er sjelden at folk ikke får det. Da vi bodde i forsvarsbolig (fram til 2006), betalte vi omtrent 2000 kr pr mnd for en tomannsbolig med 3 soverom. Lav husleie er jo med på å legge til rette for at partner kan ta utdanning, og til sparing til egen bolig. Par uten barn får gjerne mindre leiligheter. Forsvarsboligene er som regel romslige og godt vedlikeholdte.

Det er mange som flytter med mannen i det løpet som du beskriver. Derfor er det mange damer i samme situasjon dit du kommer, og det er et veldig sosialt miljø. Veldig mange av disse tar utdanning underveis. Forsvaret legger stor vekt på familiepolitikk, for uten at vi damene er med "på laget", så mister de mange menn. Derfor legger de vekt på at også vi skal ha gode muligheter til utdanning, selv om vi må flytte med til utkantstrøk. Så Forsvaret har vært med på å jobbe fram desentralisert utdanning en rekke steder.

Jeg tror du/dere kommer til å få en fin erfaring hvis du flytter med. Mange jeg kjenner har snakket om de årene som "sine beste år", og da handler det jo også om miljøet.

Om det blir mye flytting etter disse 5 årene, kommer jo mest an på han. I Norge er de største hæravdelingene på Rena og her i Troms. (Går ut fra at det er Hæren det dreier seg om?) Det er vanlig å være i en stilling i ca to år. Deretter kan man bytte stilling (gå opp i gradene), og det kan skje på samme sted. Men det kan komme utenlandsoppdrag (som du uansett ikke kan være med på), og det kan komme kurs som han må delta på andre steder i landet med opptil 6 mnd varighet. De fleste velger å ikke flytte med på disse, men at mannen ukependler.

Om mannen blir "karrierejeger" i forsvaret, blir det mer flytting etter utdanning enn om han slår seg til ro og går gradene der han er. Men som regel dreier det seg om Rena og Troms, evt Oslo. For å bygge karriere, må han ha flere utenlandsopphold der Norge må bidra, men han kan også få utenlandsopphold der familien kan være med. Jeg kjenner flere som har vært med til både England og USA i et år fordi mannen skulle gå på skole der, og da har de hatt familie med flere barn. Det i seg selv er jo spennende. Jeg kjenner også flere som har bodd i utlandet i 3-4 år (Tyskland, Nederland osv), med barn. Ofte er barna da så store at de går på skole der de årene. Det kunne jeg godt ha tenkt meg selv, det er en ypperlig anledning til å bo utenlands noen år.

De fleste slår seg til ro på en plass når de er over 30. Da har de funnet ut hva de vil, og de blir heller ikke "tvangsflyttet". Da søker de selv på stillinger de vil ha. De aller fleste jeg kjenner har bodd på samme sted i mange år, kjøpt hus osv, når de har kommet gjennom utdanning og har klatret litt i systemet. Det kan være her i Troms, på Rena eller i Oslo. Og nå snakker jeg om Hæren. En må likevel regne med at mannen kan måtte reise ut på utenlandsoppdrag, men det blir sjeldnere etterhvert. Mannen min har vært 6 mnd i Afghanistan, og etter det har han ikke vært ute. Mens andre har vært ute oftere. Det er litt utfra hvilken stilling han har. Jeg har sett mange damer som har vært alene med barna mens mannen har vært på utenlandsoppdrag i 6 mnd (Afghanistan, Irak). Det har gått bra, og man vet det er for en kort periode.

Endel menn tar utdanningsløpet i Forsvaret, og hopper av etter endel år. De finner seg gode stillinger i den kommunen de har lyst til å bo i, og forlater Forsvaret. Utdanning i Forsvaret betyr gjerne gode muligheter i det sivile liv også. Mange av de som bodde i forsvarsbolig på samme tid som oss, har hoppet av Forsvaret, og bor der de har lyst til å bo, og har sivile jobber. Mannen min har ikke ønsket det (og jeg har vært enig), så vi bor her i Troms, og det har vi gjort siden 2002. Så det er ikke automatisk sånn at man flytter mye.

De færreste flytter noe særlig, men "karrierejegerne" flytter mer, og de er da stort sett på Rena eller i Troms. Noen ganger har de kjøpt seg bolig på et sted, og mannen ukependler til og fra. Stort sett er det de som har opparbeidet seg en god karriere, og det er de man senere ser i toppen av forsvaret. Det er altså veldig sjelden at disse mennene (over 30) flytter mye på seg, og gjør de det, er det fordi de har håp om å nå helt til topps.

Det kan kanskje virke veldig uforutsigbart med en mann som vil utdanne seg i Forsvaret, men som regel finner man ut at det ikke er så ille som man trodde. Og de flytter mye mindre på seg enn før.

Jeg råder deg altså til å starte på sykepleierutdanning, følg med mannen dit han blir stasjonert, og fortsett utdanningen der. Evt start utdanning der mannen blir stasjonert. Så ser dere etterhvert om dere er kompatible med det dere vil.

Endret av Majott
  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei, Majotten.

Jeg tror jeg har lyst å studere sykepleie fordi jeg er veldig glad i mennesker og har masse kjærlighet og omsorg å gi.

Heltidsstudie tar 3 år, og deltidsstudie er på 4.

Vet du hvordan det er å bytte skole innen sykepleie? Jeg husker jeg spurte en sykepleierstudent en gang, og hun sa at det er spesielt vanskelig i denne utdanningen.

Angående permisjon, det hadde jo vært helt supert! Men.. Man må vel ha gyldig dokumentasjon for å få dette innvilget? Sykdom, familiesituasjon, verneplikt..?

Desentralisert studie, er dette det samme som deltidsstudie?

Godt å høre at vi slipper å forflytte oss hver 3.mnd! Kan legge til at kjæresten min sier at han ønsker å ende opp på Krigsskolen. Forhåpentligvis blir han(vi) fast der.

Åh, så bra :) Da tenker jeg at de valgte desentralisert studie som du snakket om?

Takk, jeg skal sjekke ut dette.

Det som gjør at jeg ville slitt med selvdisiplinen er bl.a. mangel på det sosiale ja, og at da man gjerne blir mer motivert.

Jeg visste ikke de hadde en slik ordning! Jeg skal undersøke linken din mer og se hva jeg finner ut jeg :) Tusen takk!

TS

Anonymous poster hash: 61231...72a

Nei, det er ikke vanskelig å bytte skole under denne utdanningen, det er noe mange gjør.

Om man skal ha permisjon, så får man som regel det. Det kommer an på situasjon, noen ganger krever det legeattest, men det er ikke vanskelig å få om man trenger det av helsemessige grunner. Om man må ha permisjon fordi mannen flyttes pga av Forsvarets krav, så kommer det under familiesituasjon. Som oftest kan man bytte skole da. Jeg gjorde det selv, i et annet studie, da vi måtte flytte.

Desentralisert studie er som regel deltid. Men det tar 4 år istedet for 3 år, og det utgjør ikke så mye. Da har man mulighet til å jobbe i tillegg, og det er det mange som setter pris på. Det er likevel ikke et "lett" studie, og det å ha lave faste utgifter (forsvarsbolig), er godt!

De damene som tok universitetsutdanning, hadde ikke desentralisert studie. Disse tok bachelor og mastergrad mens de bodde 16 mil fra universitetet. De reiste inn til byen, bodde der noen dager mens de var på forelesninger osv. Jeg gjorde det samme selv. Mange av de hadde barn, men mannen tok seg av dem mens de var borte på skole. Endel av disse damene har høye stillinger i dag, og jeg ser dem ofte i media.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEI NEI NEI. Du må ALDRI legge til side dine egne fremtidsutsikter for en annen. Utdannelse er mer viktig er noe annet. Ikke ofre deg selv på denne måten.



Anonymous poster hash: 31dd3...b7c
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske du kunne greid å fullføre utdannelse uten å følge etter ham og starte ditt eget liv først, men skjønner jo følelsene som driver deg. Selv om det lar seg gjennomføre, er det ikke sikkert at det blir noe særlig romantisk, bare et hav av praktiske ting som må ordnes hele tiden. Men lykke til! Sorry om jeg virker negativ!

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Bare gjør det, men ikke kom på kg og klag hvis fyren drar fra deg og du sitter der med 3 barn og forsørge og har ingen utdannelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske du kunne greid å fullføre utdannelse uten å følge etter ham og starte ditt eget liv først, men skjønner jo følelsene som driver deg. Selv om det lar seg gjennomføre, er det ikke sikkert at det blir noe særlig romantisk, bare et hav av praktiske ting som må ordnes hele tiden. Men lykke til! Sorry om jeg virker negativ!

Hun klarer fint å gjennomføre en sykepleierutdanning selv om hun blir med han. Og etter min erfaring er det atskillig mer "romantisk" enn å la det være. Det å bo billig, samt å være i et miljø der mange har mye til felles, er noe forholdet kan høste godt av. Samtidig som hun kan ta sin utdanning. Jeg tror dette kan gjennomføres til fordel for begge to, hvis begge har et ønske om å fortsette sammen.

Jeg har levd i mange år i dette miljøet, og mannen min er fortsatt i forsvaret.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ønsker kjæresten din?

Veldig viktig spørsmål!

Hvis han virkelig ønsker at du skal følge etter han, TS, så syns jeg du skal snu litt på problemstillingen. Ikke tenk hvordan du skal rettferdiggjøre at du gir opp livet ditt - tenk heller hvordan du praktisk kan få til å følge etter kjæresten din, uten å gi opp ditt eget liv. Se etter løsninger!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...