Gå til innhold

Har samboer, men forelsket i en annen..


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Har samboer. Vært sammen i 6 år. Til tross for null sex har vi ett relativt godt forhold. Ler mye sammen, har det gøy. Men føles mest som ett venneforhold egentlig.

Jeg trur jeg har blitt forelsket i en fyr jeg har chattet med i en måned. Har aldri møtt han, men sendt hverandre bilder og snakket en gang i telefonen. Han har begynt å bety utrolig mye for meg, da jeg sliter både psykisk og fysisk har det vært godt å snakke med noen. Jeg har absolutt ingen venner, kun min kjæreste.
Samtalene vi har hatt har noen ganger sporet av til flørting.
Jeg sitter med en fryktelig dårlig samvittighet, hvor jeg gråter hver eneste dag for jeg vet at det jeg har gjort er feil. Jeg elsker virkelig kjæresten min, men jeg er usikker på forholdet vårt..
Denne mannen jeg chatter med har begynt å trekke seg tilbake da han ser det er feil det vi gjør, og det ikke vil komme noe godt ut av det.
Men jeg merker jeg er avhengig på en måte.. Jeg trenger å prate med han. Han er konstant i tankene mine, hele dagen. Det har vært deilig å prate med noen om absolutt alt og ingenting, få en følelse av at noen bryr seg om meg og mine problemer.
Hvordan kan jeg få han ut av hodet mitt? Er jeg forelsket i han bare fordi forholdet jeg er i ikke gir meg det jeg trenger eller er han virkelig en jeg burde satse på?

Klar over at det ikke er mange som vil komme til å få medfølelse for meg, er fult klar over at jeg er ett jævlig menneske.



Anonymous poster hash: 37a14...711
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Du er absolutt ikke et jævlig menneske! Du er trygg i ditt forhold, men har funnet det du føler mangler med en annen mann. Etter 6 år som samboer, kan følelsene for partneren endre seg og intimitet kan dabbe av. At den andre mannen er god å snakke med derimot, gir en følelse av at kommunikasjonen mellom deg og samboer ikke er optimal. Du sier du elsker han, da ville jeg gitt det en sjanse. Dere kunne prøvd parterapi, eller kanskje at su kunne tatt initiativ til mer romantikk sammen i hverdagen. Et forhold kan gå over til noe som kjennes som vennskap, men slik du beskriver det, virker det som om du mangler selve gnisten. Den burde være der i forholdet.

Synes det er fint av den andre mannen å trekke seg tilbake slik at du kan få tid til å finne ut av hva du ønsker. Kun du vet det. Håper det ordner seg følelsesmessig for deg og at du finner ut av hva du ønsker.

(Ikke mat stygge kommentarer, se bort ifra dem om de kommer... Slik er bare kg. :/ ).

Anonymous poster hash: 94b81...a52

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at du ønsker kontakt med en annen mann er at du og din mann ikke lenger er kjærester, dere er venner. Intimiteten og nærheten er borte og da svekkes båndet mellom dere.

Skal dere fortsette sammen må dere ta tak i dette. Hvis dere ikke ønsker eller klarer det, vil nok forholdet ende etterhvert.



Anonymous poster hash: 3d0dc...ce1
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samboer. Vært sammen i 6 år. Til tross for null sex har vi ett relativt godt forhold. Ler mye sammen, har det gøy. Men føles mest som ett venneforhold egentlig.

Jeg trur jeg har blitt forelsket i en fyr jeg har chattet med i en måned. Har aldri møtt han, men sendt hverandre bilder og snakket en gang i telefonen. Han har begynt å bety utrolig mye for meg, da jeg sliter både psykisk og fysisk har det vært godt å snakke med noen. Jeg har absolutt ingen venner, kun min kjæreste.

Samtalene vi har hatt har noen ganger sporet av til flørting.

Jeg sitter med en fryktelig dårlig samvittighet, hvor jeg gråter hver eneste dag for jeg vet at det jeg har gjort er feil. Jeg elsker virkelig kjæresten min, men jeg er usikker på forholdet vårt..

Denne mannen jeg chatter med har begynt å trekke seg tilbake da han ser det er feil det vi gjør, og det ikke vil komme noe godt ut av det.

Men jeg merker jeg er avhengig på en måte.. Jeg trenger å prate med han. Han er konstant i tankene mine, hele dagen. Det har vært deilig å prate med noen om absolutt alt og ingenting, få en følelse av at noen bryr seg om meg og mine problemer.

Hvordan kan jeg få han ut av hodet mitt? Er jeg forelsket i han bare fordi forholdet jeg er i ikke gir meg det jeg trenger eller er han virkelig en jeg burde satse på?

Klar over at det ikke er mange som vil komme til å få medfølelse for meg, er fult klar over at jeg er ett jævlig menneske.

Anonymous poster hash: 37a14...711

Det er nok flere som kjenner seg igjen i det du skriver, inkludert meg selv. Men siden dere har vært sammen i så mange år, har det relativt bra sammen og ler sammen så ville jeg forsøkt å bli i det forholdet du er i, og heller jobbe litt med de tingene som mangler. For på sikt vil nok de fleste lange forhold bli litt vennskapelige. Og som regel er ikke gresset grønnere (iallfall ikke på sikt), og da vil du nok komme til å angre. Ikke nødvendigvis de første ukene, men når forelskelsen legger seg. Du kjenner ikke denne nye mannen like godt som du kjenner din nåværende så du vet ikke hva du går til. Som nevnt er jeg i nesten samme situasjon selv, så jeg forstår veldig godt hvordan du har det og jeg føler med deg. Det er ikke godt å være "ulovlig forelsket", det kan gjøre en ganske ulykkelig. Det sies jo at en forelskelse er en rus, og hjernen vil bare ha mer og mer, ond sirkel som er smertefull å bryte siden forelskelsen gir en så kraftig følelse. Så jeg tenker at det er lurt å ta avstand en stund, et par mnd iallfall, og se om følelsene endrer seg/dabber av. Grunnen til at jeg forelsket meg i en annen er fordi jeg sliter med depresjon, og da ble denne forelskelsen et veldig friskt og positivt pust som fikk meg til å glemme det vonde, men jeg er ganske så sikker på at jeg ville kommet til å angre hvis jeg gikk fra min nåværende, så jeg velger å bli. For hvis man går er det ingen vei tilbake, de færreste vil jo ta en tilbake hvis en har prøvd ut et annet gress. Det er derfor så mange tester ut et nytt gress bak ryggen på den man er sammen med, men det ville aldri jeg ha gjort. Men igjen, jeg forstår det er vanskelig siden forelskelse oppleves veldig sterkt, spesielt når man har det litt kjipt.

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er absolutt ikke et jævlig menneske! Du er trygg i ditt forhold, men har funnet det du føler mangler med en annen mann. Etter 6 år som samboer, kan følelsene for partneren endre seg og intimitet kan dabbe av. At den andre mannen er god å snakke med derimot, gir en følelse av at kommunikasjonen mellom deg og samboer ikke er optimal. Du sier du elsker han, da ville jeg gitt det en sjanse. Dere kunne prøvd parterapi, eller kanskje at su kunne tatt initiativ til mer romantikk sammen i hverdagen. Et forhold kan gå over til noe som kjennes som vennskap, men slik du beskriver det, virker det som om du mangler selve gnisten. Den burde være der i forholdet.

Synes det er fint av den andre mannen å trekke seg tilbake slik at du kan få tid til å finne ut av hva du ønsker. Kun du vet det. Håper det ordner seg følelsesmessig for deg og at du finner ut av hva du ønsker.

(Ikke mat stygge kommentarer, se bort ifra dem om de kommer... Slik er bare kg. :/ ).

Grunnen til at du ønsker kontakt med en annen mann er at du og din mann ikke lenger er kjærester, dere er venner. Intimiteten og nærheten er borte og da svekkes båndet mellom dere.

Skal dere fortsette sammen må dere ta tak i dette. Hvis dere ikke ønsker eller klarer det, vil nok forholdet ende etterhvert.

Det er nok flere som kjenner seg igjen i det du skriver, inkludert meg selv. Men siden dere har vært sammen i så mange år, har det relativt bra sammen og ler sammen så ville jeg forsøkt å bli i det forholdet du er i, og heller jobbe litt med de tingene som mangler. For på sikt vil nok de fleste lange forhold bli litt vennskapelige. Og som regel er ikke gresset grønnere (iallfall ikke på sikt), og da vil du nok komme til å angre. Ikke nødvendigvis de første ukene, men når forelskelsen legger seg. Du kjenner ikke denne nye mannen like godt som du kjenner din nåværende så du vet ikke hva du går til. Som nevnt er jeg i nesten samme situasjon selv, så jeg forstår veldig godt hvordan du har det og jeg føler med deg. Det er ikke godt å være "ulovlig forelsket", det kan gjøre en ganske ulykkelig. Det sies jo at en forelskelse er en rus, og hjernen vil bare ha mer og mer, ond sirkel som er smertefull å bryte siden forelskelsen gir en så kraftig følelse. Så jeg tenker at det er lurt å ta avstand en stund, et par mnd iallfall, og se om følelsene endrer seg/dabber av. Grunnen til at jeg forelsket meg i en annen er fordi jeg sliter med depresjon, og da ble denne forelskelsen et veldig friskt og positivt pust som fikk meg til å glemme det vonde, men jeg er ganske så sikker på at jeg ville kommet til å angre hvis jeg gikk fra min nåværende, så jeg velger å bli. For hvis man går er det ingen vei tilbake, de færreste vil jo ta en tilbake hvis en har prøvd ut et annet gress. Det er derfor så mange tester ut et nytt gress bak ryggen på den man er sammen med, men det ville aldri jeg ha gjort. Men igjen, jeg forstår det er vanskelig siden forelskelse oppleves veldig sterkt, spesielt når man har det litt kjipt.

Tusen takk. Hadde aldri trodd jeg skulle få så mye støtte faktisk.

Hvordan fungerer egentlig parterapi? Kan jeg bli henvist av legen, eller må jeg selv ta kontakt?

Når jeg sier null sex, mener jeg det helt seriøst.. Bare å kysse synes jeg er "flaut" på en måte. Aner ikke hvordan det ble sånn egentlig. Kom nok sammen med min dårlige selvtillit gjennom årene.

Helt sant som du over sier her, at forelskelse er som en rus. Klarer ikke å slutte å tenke på han..

Jeg har jo ikke vært fysisk utro, men føler forde at jeg har vært utro på en måte. Har delt mye med denne mannen jeg chatter med. At han trekker seg tilbake synes jeg er vanskelig. Hvertfall når jeg er såpass betatt av han. Men jeg må nok bare bite tennene sammen og slutte å kontakte han.. Det er så vanskelig! En del av meg vil jo fortsette å prate med han..

Anonymous poster hash: 37a14...711

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var skikkelig betatt av en kollega og merket at han var interessert tilbake.

Siden jeg elsker kjæresten min og vil være sammen med han uansett valgte jeg å bare la følelsene for denne andre dø ut av seg selv. Det tok egentlig ikke så lang tid.

Så om du vil satse på samboeren din er nok det beste å kutte kontakten med den andre. Forelskelsen går over den.



Anonymous poster hash: b0d1a...7bd
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Da jeg var i et langt samboerskap så ble jeg veldig forelsket i en annen mann. Etter litt rådføring så fikk jeg et utrolig godt råd som slapp logikken inn i mitt hode, hvert fall!

"Å være forelsket gjør oss til bedre mennesker. Det gir oss positiv gnist, vi blir inspirert til å være den beste vi kan være, og vi oppdager og mater positive egenskaper og savn i oss selv"... Bruk forelskelsen din til noe positivt. Det er en positiv relasjon i livet ditt for øyeblikket som du kan bruke negatovt (være utro, skape uro, dårlig samvittighet) eller 2: bruke positivt og la det inspirere til en bedre hverdag rundt deg, for deg og samboer. Prøv å vær den forelskede personen foran samboeren din og gi forholdet en ny gnist.



Anonymous poster hash: 7d2e1...73b
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk. Hadde aldri trodd jeg skulle få så mye støtte faktisk.

Hvordan fungerer egentlig parterapi? Kan jeg bli henvist av legen, eller må jeg selv ta kontakt?

Når jeg sier null sex, mener jeg det helt seriøst.. Bare å kysse synes jeg er "flaut" på en måte. Aner ikke hvordan det ble sånn egentlig. Kom nok sammen med min dårlige selvtillit gjennom årene.

Helt sant som du over sier her, at forelskelse er som en rus. Klarer ikke å slutte å tenke på han..

Jeg har jo ikke vært fysisk utro, men føler forde at jeg har vært utro på en måte. Har delt mye med denne mannen jeg chatter med. At han trekker seg tilbake synes jeg er vanskelig. Hvertfall når jeg er såpass betatt av han. Men jeg må nok bare bite tennene sammen og slutte å kontakte han.. Det er så vanskelig! En del av meg vil jo fortsette å prate med han..

Anonymous poster hash: 37a14...711

Kanskje det også ville hjulpet med litt tid borte fra samboeren din, for å kjenne på om du savner han når ikke du treffer han?

Jeg kan dessverre ikke så mye om parterapi, så der kan jeg ikke hjelpe.

Men når det gjelder det siste avsnittet ditt så forstår jeg så godt hva du mener. Man kommer på noe man vil si til vedkommende, men så kan man ikke si det fordi det er best at ikke man har noe kontakt. Det føles vondt å ville ta kontakt, men ikke kunne gjøre det. Tar man kontakt må man liksom starte forfra på å komme over vedkommende igjen og da tar prosessen mye lengre tid og blir aldri ferdig. Men er jo som sagt en rus dette med forelskelse, sterke krefter i sving som nesten drar en mot personen som en kraftig magnet, det er virkelig et onde med forelskelse - man mister litt kontrollen over seg selv rett og slett, nesten så en må ha på tvangstrøye for å ikke sende melding etc :sur: Og så er det jo typisk at "alle" sanger minner om denne forelskelsen. Uff! Men går man vil man nok sitte igjen og høre på "don't know what you got till it's gone" og oppleve en mye større sorg, det er iallfall en stor sjanse for det. Og tør man ta den sjansen? OG hvis det er en ytterligere trøst så tror iallfall jeg at hvis to personer virkelig er ment for hverandre så vil de finne tilbake til hverandre, om det så tar noen måneder/år :dagens-rose:

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje det også ville hjulpet med litt tid borte fra samboeren din, for å kjenne på om du savner han når ikke du treffer han?

Jeg kan dessverre ikke så mye om parterapi, så der kan jeg ikke hjelpe.

Men når det gjelder det siste avsnittet ditt så forstår jeg så godt hva du mener. Man kommer på noe man vil si til vedkommende, men så kan man ikke si det fordi det er best at ikke man har noe kontakt. Det føles vondt å ville ta kontakt, men ikke kunne gjøre det. Tar man kontakt må man liksom starte forfra på å komme over vedkommende igjen og da tar prosessen mye lengre tid og blir aldri ferdig. Men er jo som sagt en rus dette med forelskelse, sterke krefter i sving som nesten drar en mot personen som en kraftig magnet, det er virkelig et onde med forelskelse - man mister litt kontrollen over seg selv rett og slett, nesten så en må ha på tvangstrøye for å ikke sende melding etc :sur: Og så er det jo typisk at "alle" sanger minner om denne forelskelsen. Uff! Men går man vil man nok sitte igjen og høre på "don't know what you got till it's gone" og oppleve en mye større sorg, det er iallfall en stor sjanse for det. Og tør man ta den sjansen? OG hvis det er en ytterligere trøst så tror iallfall jeg at hvis to personer virkelig er ment for hverandre så vil de finne tilbake til hverandre, om det så tar noen måneder/år :dagens-rose:

Ja, kanskje det hadde hjulpet. Men hvor skal jeg/han bo imens? Og da vil jo alle i familien begynne å lure..

Det er så godt å høre at det finnes noen som forstår, sånn som deg. Jeg har såå masse ting jeg vil si til han. Uansett hva jeg gjør, eller hva som skjer så tenker jeg "åh det må jeg fortelle han". Men det kan jeg jo ikke! Jeg har ikke pratet med han i dag, og jeg kjenner jeg savner han allerede. Herregud, er det mulig!?

Haha, helt sant det med tvangstrøye. Har så lyst til å sende en snap, eller en melding på facebook, bare så jeg kan få ett svar tilbake av han. Men jeg kan jo ikke det.

Jeg har allerede mange sanger som minner meg om han.. Håper virkelig dette går over snart. Hvis ikke blir jeg gal.

Jeg kan ikke ta den sjansen, selvom jeg på en måte har lyst. Men jeg har liksom bare lyst til å møte han. Bare snakke med han, ikke gjøre noe som helst dumt. Men det er feil det også..

Uff.. Hvis jeg kunne valgt, ville jeg hatt begge :sukk:

Anonymous poster hash: 37a14...711

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, kanskje det hadde hjulpet. Men hvor skal jeg/han bo imens? Og da vil jo alle i familien begynne å lure..

Det er så godt å høre at det finnes noen som forstår, sånn som deg. Jeg har såå masse ting jeg vil si til han. Uansett hva jeg gjør, eller hva som skjer så tenker jeg "åh det må jeg fortelle han". Men det kan jeg jo ikke! Jeg har ikke pratet med han i dag, og jeg kjenner jeg savner han allerede. Herregud, er det mulig!?

Haha, helt sant det med tvangstrøye. Har så lyst til å sende en snap, eller en melding på facebook, bare så jeg kan få ett svar tilbake av han. Men jeg kan jo ikke det.

Jeg har allerede mange sanger som minner meg om han.. Håper virkelig dette går over snart. Hvis ikke blir jeg gal.

Jeg kan ikke ta den sjansen, selvom jeg på en måte har lyst. Men jeg har liksom bare lyst til å møte han. Bare snakke med han, ikke gjøre noe som helst dumt. Men det er feil det også..

Uff.. Hvis jeg kunne valgt, ville jeg hatt begge :sukk:

Anonymous poster hash: 37a14...711

Har du noen venninner eller familie du kan reise på tur med eller som bor et stykke vekk fra deg så du kan reise til de? Så får du litt avkobling/tenketid.

Jeg skjønner hva du mener med at du har lyst til å snakke med han, bare snakke. Man er jo nysgjerrig på om det er slik et fyrverkeri som det man forestiller seg oppe i hodet når man får snakket sammen på nytt, en gang til. Det dumme er jo at det kan gjøre forelskelsen mye sterkere, og så får man en enda større sorg. Og det er veldig få menn som vil planlegge møter med damer som de vet er samboere, de fleste menn vil jo ikke involveres i det og/eller risikere å ødelegge et samboerskap. Men så tenker man kanskje at man kan dra steder man vet personen henger og så kanskje tilfeldigvis få et glimt av personen og/eller snakke litt med vedkommende på den måten. Men det kan jo også gjøre ting verre. Bor du langt unna denne personen? Har du prøvd å gi "terningkast" på sorgen din? Dvs 1 er ingen sorg, 6 er mest sorg. Hvis du gjør det fremover så vil du nok se at terningkastene går nedover, dvs at tankene avtar - mest sannsynlig. Og ja, det med å kunne få begge, det hadde vært noe, synd vi ikke bor i USA, er ikke sånt "vanlig" der? :wow: Det å ha følelser for 2 personer når man er i et forhold som egentlig er ganske ok er mye vanskeligere enn hvis man hadde vært i et møkkaforhold, da hadde jo valget vært enkelt - man hadde gått og testet ut nytt gress. Har man det skikkelig dårlig i et forhold vil jo gresset mest sannsynlig være grønnere, men har man det greit så er det jo slettes ikke sikkert at det vil være grønnere på sikt. Og det å sitte og angre da vil som nevnt føles mye sterkere og vondere enn sånn det føles nå. Følelser er så vanskelig, og kan være så vondt! :sjokkert: Så bare gi det tid, nå er følelsene sterke for begge, men med tid og stunder så vil følelsene for den ene svekkes og da vil alt føles lettere :dagens-rose: Sender en klem til deg :hug:

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noen venninner eller familie du kan reise på tur med eller som bor et stykke vekk fra deg så du kan reise til de? Så får du litt avkobling/tenketid.

Jeg skjønner hva du mener med at du har lyst til å snakke med han, bare snakke. Man er jo nysgjerrig på om det er slik et fyrverkeri som det man forestiller seg oppe i hodet når man får snakket sammen på nytt, en gang til. Det dumme er jo at det kan gjøre forelskelsen mye sterkere, og så får man en enda større sorg. Og det er veldig få menn som vil planlegge møter med damer som de vet er samboere, de fleste menn vil jo ikke involveres i det og/eller risikere å ødelegge et samboerskap. Men så tenker man kanskje at man kan dra steder man vet personen henger og så kanskje tilfeldigvis få et glimt av personen og/eller snakke litt med vedkommende på den måten. Men det kan jo også gjøre ting verre. Bor du langt unna denne personen? Har du prøvd å gi "terningkast" på sorgen din? Dvs 1 er ingen sorg, 6 er mest sorg. Hvis du gjør det fremover så vil du nok se at terningkastene går nedover, dvs at tankene avtar - mest sannsynlig. Og ja, det med å kunne få begge, det hadde vært noe, synd vi ikke bor i USA, er ikke sånt "vanlig" der? :wow: Det å ha følelser for 2 personer når man er i et forhold som egentlig er ganske ok er mye vanskeligere enn hvis man hadde vært i et møkkaforhold, da hadde jo valget vært enkelt - man hadde gått og testet ut nytt gress. Har man det skikkelig dårlig i et forhold vil jo gresset mest sannsynlig være grønnere, men har man det greit så er det jo slettes ikke sikkert at det vil være grønnere på sikt. Og det å sitte og angre da vil som nevnt føles mye sterkere og vondere enn sånn det føles nå. Følelser er så vanskelig, og kan være så vondt! :sjokkert: Så bare gi det tid, nå er følelsene sterke for begge, men med tid og stunder så vil følelsene for den ene svekkes og da vil alt føles lettere :dagens-rose: Sender en klem til deg :hug:

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Beklager, jeg ser du skriver i første innlegg at du ikke har så mange venner, så da var det dumt av meg å dra opp det. Jeg vet selv at det er sårt å ikke ha så mange rundt seg, så jeg beklager. Men familie? Noen å reise til/med? :) Du kan jo fortelle de at du sliter litt for tiden (uten å nevne at du har følelser for en annen) og at du trenger å komme deg litt bort.

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sinnsykt mange slike tråder det er her om dagen.



Anonymous poster hash: 8650d...283
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sinnsykt mange slike tråder det er her om dagen.

Anonymous poster hash: 8650d...283

Veldig vanlig med samlivsbrudd på nyåret.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Sinnsykt mange slike tråder det er her om dagen.

Anonymous poster hash: 8650d...283

Synes du høres litt kritisk ut uten at jeg helt skjønner hvorfor. Du befinner deg i samlivsforumet. De fleste her skriver ikke rosenrøde innlegg om hvor fantastisk de har det i parforholdet sitt.

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dømt disse grusomme menneskene som bedrar og svikter. Hatet de og forraktet de. Jeg, i min lille boble, trodde at jeg aaaaaldri kunne falle for en annen. Jeg opplevde å bli bedratt og holdt for narr. Klarte aldri å tilgi kjæresten for det. Nå, nå er jeg i den situasjonen. Det skjedde plutselig og har vart i 2 måneder. Jeg er forelsket i en annen og forlovet med min kjære. Min kjæreste har blitt en alle tiders kjæreste, kjenner meg som en bestevenn, men jeg har tankene et annet sted. Sitter overtid for å slippe å forholde meg til han. Jeg forstår nå at det går ann. Fy på meg som dømte så hardt og fy på meg som sårer min kjære.

Anonymous poster hash: a181d...22d

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har dømt disse grusomme menneskene som bedrar og svikter. Hatet de og forraktet de. Jeg, i min lille boble, trodde at jeg aaaaaldri kunne falle for en annen. Jeg opplevde å bli bedratt og holdt for narr. Klarte aldri å tilgi kjæresten for det. Nå, nå er jeg i den situasjonen. Det skjedde plutselig og har vart i 2 måneder. Jeg er forelsket i en annen og forlovet med min kjære. Min kjæreste har blitt en alle tiders kjæreste, kjenner meg som en bestevenn, men jeg har tankene et annet sted. Sitter overtid for å slippe å forholde meg til han. Jeg forstår nå at det går ann. Fy på meg som dømte så hardt og fy på meg som sårer min kjære.

Anonymous poster hash: a181d...22d

I en perfekt verden går det ikke an, men i den vanlige verden går det dessverre an. 1 av 3 har visstnok vært utro i større eller mindre grad. Utroskap er en fryktelig handling, men jeg går likevel ikke rundt og mener at 1 av 3 er dårlige mennesker. Vi er bare mennesker og vi gjør feil. De som ikke har vært utro har sikkert feilet i livet på andre områder. Ingen er perfekte. Det finnes også forskjellige grader av utroskap og om man velger å være ærlig med partneren sin om det eller ikke. For å kunne tilgi utroskap er ærlighet veldig viktig. Finner man det ut av seg selv etter lang tid vil jo all tillit være brutt.

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Har du noen venninner eller familie du kan reise på tur med eller som bor et stykke vekk fra deg så du kan reise til de? Så får du litt avkobling/tenketid.

Jeg skjønner hva du mener med at du har lyst til å snakke med han, bare snakke. Man er jo nysgjerrig på om det er slik et fyrverkeri som det man forestiller seg oppe i hodet når man får snakket sammen på nytt, en gang til. Det dumme er jo at det kan gjøre forelskelsen mye sterkere, og så får man en enda større sorg. Og det er veldig få menn som vil planlegge møter med damer som de vet er samboere, de fleste menn vil jo ikke involveres i det og/eller risikere å ødelegge et samboerskap. Men så tenker man kanskje at man kan dra steder man vet personen henger og så kanskje tilfeldigvis få et glimt av personen og/eller snakke litt med vedkommende på den måten. Men det kan jo også gjøre ting verre. Bor du langt unna denne personen? Har du prøvd å gi "terningkast" på sorgen din? Dvs 1 er ingen sorg, 6 er mest sorg. Hvis du gjør det fremover så vil du nok se at terningkastene går nedover, dvs at tankene avtar - mest sannsynlig. Og ja, det med å kunne få begge, det hadde vært noe, synd vi ikke bor i USA, er ikke sånt "vanlig" der? :wow: Det å ha følelser for 2 personer når man er i et forhold som egentlig er ganske ok er mye vanskeligere enn hvis man hadde vært i et møkkaforhold, da hadde jo valget vært enkelt - man hadde gått og testet ut nytt gress. Har man det skikkelig dårlig i et forhold vil jo gresset mest sannsynlig være grønnere, men har man det greit så er det jo slettes ikke sikkert at det vil være grønnere på sikt. Og det å sitte og angre da vil som nevnt føles mye sterkere og vondere enn sånn det føles nå. Følelser er så vanskelig, og kan være så vondt! :sjokkert: Så bare gi det tid, nå er følelsene sterke for begge, men med tid og stunder så vil følelsene for den ene svekkes og da vil alt føles lettere :dagens-rose: Sender en klem til deg :hug:

Anonymous poster hash: 347bc...e0c

Jeg har ingen familie som bor litt unna. Alle bor i samme by. Det er derfor det hadde vært deilig med ei venninne som jeg kunne dratt til, eller bare pratet med for å få tankene mine på litt andre ting.

Ja.. Jeg vil høre stemmen hans. Høre hva han har gjort de siste dagene osv.. Merker at forelskelsen blir sterkere hvis jeg prater med han. Jeg vet han vil møte meg, og han vil også bare møte meg for vennskapet våres. Skulle ønske jeg aldri hadde fått følelser for han, for da hadde jeg faktisk fått meg en ny venn. En som jeg faktisk kunne møtt. Uten å være redd for at vi hadde gjort noe vi ikke burde gjort..

Bor mange timer unna hverandre, så at jeg kommer til å treffe på han helt plutselig kommer nok aldri til å skje.

Det med terningkast var veldig smart. Skal jeg prøve :) Sånn som det er nå er vell sorgen på kanskje en 5`er, var på 6 for litt siden.

Haha, jo er i hvertfall ikke så uvanlig som i Norge. Akkurat nå hadde det ikke gjort noe å ha to stykker :P

Hadde forholdet vært dårlig, hadde jeg stukket for lengst. Jeg vurdere jo å stikke nå også, selvom det egentlig er helt "ok" forhold. Men er jo selvsalgt redd for at gresset ikke er grønnere på den andre siden. Føler liksom ikke at jeg bare kan stikke etter 6 år sammen. Man blir jo avhengig av hverandre, på alle mulige plan.

Det virker som han synes det er så lett å ikke prate med meg.. Trur ikke han aner hvor mye jeg tenker på han. Hvor mye jeg gråter, for jeg vil bare snakke med han. Om alt og ingenting.. Få meg til å le.

Hvorfor kan jeg ikke bare glemme han sånn plutselig. Dette er jo helt forjævlig.. :(

Tusen takk for klemmen. Sender klem tilbake :hug:

Jeg har dømt disse grusomme menneskene som bedrar og svikter. Hatet de og forraktet de. Jeg, i min lille boble, trodde at jeg aaaaaldri kunne falle for en annen. Jeg opplevde å bli bedratt og holdt for narr. Klarte aldri å tilgi kjæresten for det. Nå, nå er jeg i den situasjonen. Det skjedde plutselig og har vart i 2 måneder. Jeg er forelsket i en annen og forlovet med min kjære. Min kjæreste har blitt en alle tiders kjæreste, kjenner meg som en bestevenn, men jeg har tankene et annet sted. Sitter overtid for å slippe å forholde meg til han. Jeg forstår nå at det går ann. Fy på meg som dømte så hardt og fy på meg som sårer min kjære.

Føler meg deg. Har alltid sett ned på folk som er utro, og jeg gjør det jo forsåvidt enda. Men jeg har litt mer forståelse enn jeg hadde før.. Er plutselig veldig fort gjort å være like "dum" selv.

Hvor lenge har du vært sammen med kjæresten din? Og hvordan begynte forelskelsen, har du snakket med han, kjenner du han?

-TS

Anonymous poster hash: 37a14...711

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Badabing

Og nå kommer jeg som ikke kommer til å være fullt så støttende. :P

Det er helt vanlig å gå i vennefella når man har det godt og trygt i et forhold. Man må være flinke til å ta vare på det man har sammen som er godt. Hvis det faktisk er slik at kjæresten din behandler deg bra, så er det jo utrolig dårlig gjort å gjøre dette bak ryggen hans. Du klarer sikkert å sette deg inn i hans situasjon og tenke hvilket svik det hadde vært.

I og med at du og denne nettvennen allerede har begynt å flørte, så vil det ikke komme noe godt ut av å fortsette med denne kommunikasjonen, du må ta tak i de problemene du har. Nå lager du jo egentlig bare et nytt problem. Hvorfor har ikke du og kjæresten din sex? Snakker dere godt sammen? Vil du ha sex med ham eller er det helt dødt? Hvis du ikke vil det og forholdet er over, så må du jo egentlig bare pakke tingene dine, det vil jo ikke komme noe godt ut av at du har en annen på si'.

Jeg forstår godt at du ønsker deg flere venner og sikkert er ensom, men jeg vil tippe at nettvennen din er usikker på dine intensjoner, og vil antagelig forvente noe annet enn det du kan gi der du er nå. Hva kan du gjøre med denne ensomheten? Har du jobb, skole, er du med i frivillige organisasjoner eller driver med en hobby? Kan du ta opp kontakten med gamle kjente?

Du må nesten bare velge mellom det forholdet du har og denne nettvennen din siden du har latt det gå såpass langt.

På den ene siden kan jeg si at gresset sjelden er grønnere på den andre siden, og at dette sikkert er spennende fordi det er noe nytt. På den annen side høres det jo ikke bra ut at du og kjæresten din har sluttet å ha sex etter bare 6 år. Men det kan også høres ut som dere har et godt fundament for å få et bra forhold så lenge dere tar tak i dette og ikke bare lar det skure og gå.

Lykke til!

PS: Kan ellers anbefale denne artikkelen: http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article1490057.ece

Utrolig nok her fra KG, men den er faktisk veldig sann. Jeg tror de aller fleste kan slite med at det blir lite sex etter at man har vært sammen en stund (jeg har vært med kjæresten min i ti år), men så må man bare ta seg i det og begynne å prioritere det selv om man er sliten til tider. Og så går det av seg selv igjen. :) Det er tross alt det som gjerne skaper skillet mellom om man er venner eller kjærester, og det er ikke rart man kan bli forelsket i andre når kjæresten har blitt en venn.

Endret av Badabing
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 måneder senere...

Og nå kommer jeg som ikke kommer til å være fullt så støttende. :P

Det er helt vanlig å gå i vennefella når man har det godt og trygt i et forhold. Man må være flinke til å ta vare på det man har sammen som er godt. Hvis det faktisk er slik at kjæresten din behandler deg bra, så er det jo utrolig dårlig gjort å gjøre dette bak ryggen hans. Du klarer sikkert å sette deg inn i hans situasjon og tenke hvilket svik det hadde vært.

I og med at du og denne nettvennen allerede har begynt å flørte, så vil det ikke komme noe godt ut av å fortsette med denne kommunikasjonen, du må ta tak i de problemene du har. Nå lager du jo egentlig bare et nytt problem. Hvorfor har ikke du og kjæresten din sex? Snakker dere godt sammen? Vil du ha sex med ham eller er det helt dødt? Hvis du ikke vil det og forholdet er over, så må du jo egentlig bare pakke tingene dine, det vil jo ikke komme noe godt ut av at du har en annen på si'.

Jeg forstår godt at du ønsker deg flere venner og sikkert er ensom, men jeg vil tippe at nettvennen din er usikker på dine intensjoner, og vil antagelig forvente noe annet enn det du kan gi der du er nå. Hva kan du gjøre med denne ensomheten? Har du jobb, skole, er du med i frivillige organisasjoner eller driver med en hobby? Kan du ta opp kontakten med gamle kjente?

Du må nesten bare velge mellom det forholdet du har og denne nettvennen din siden du har latt det gå såpass langt.

På den ene siden kan jeg si at gresset sjelden er grønnere på den andre siden, og at dette sikkert er spennende fordi det er noe nytt. På den annen side høres det jo ikke bra ut at du og kjæresten din har sluttet å ha sex etter bare 6 år. Men det kan også høres ut som dere har et godt fundament for å få et bra forhold så lenge dere tar tak i dette og ikke bare lar det skure og gå.

Lykke til!

PS: Kan ellers anbefale denne artikkelen: http://www.klikk.no/kvinneguiden/samliv/article1490057.ece

Utrolig nok her fra KG, men den er faktisk veldig sann. Jeg tror de aller fleste kan slite med at det blir lite sex etter at man har vært sammen en stund (jeg har vært med kjæresten min i ti år), men så må man bare ta seg i det og begynne å prioritere det selv om man er sliten til tider. Og så går det av seg selv igjen. :) Det er tross alt det som gjerne skaper skillet mellom om man er venner eller kjærester, og det er ikke rart man kan bli forelsket i andre når kjæresten har blitt en venn.

Ja han behandler meg veldig bra. Og jeg er fult klar over at det er dårlig gjort av meg. Jeg vet selv ikke hvordan jeg hadde reagert hvis det var han som hadde "gjort" det jeg har gjort. Men jeg hadde på en måte også skjønt hvorfor.

Hvorfor vi ikke har sex? Jeg vet ikke helt faktisk.. Er det min dårlig selvtillit som gjør at jeg ikke vil, eller er det at jeg ikke synes han er tiltrekkende lenger?

Å bare pakke sakene mine, er lettere sagt enn gjort, faktisk.

Vi snakker godt sammen, og vi vet ikke helt hva som har skjedd med forholdet vårt..

Jeg snakker fortsatt litt med han (nettvennen) innimellom. Men flørtningen er det slutt på, og jeg har ikke den forelskelsen som jeg hadde før.

Har tenkt mye i det siste, og kanskje det bare var jeg som hadde håpet på noe?

For meg har dette vært en skikkelig forelskelse, men jeg er usikker på om det har vært gjensidig. Det virker som det bare er jeg som har tatt dette tungt, mens han har liksom bare vært litt likegyldig. Det er jo selvfølgelig fint for han, men jeg kjenner nå at jeg har driti meg loddrett ut. Føler meg bare teit og dum nå. Angrer som faen..

Jeg har verken jobb eller skole å gå til. Men jeg har nylig kommet i kontakt med ei venninne jeg hadde før. Og vi vet fortsatt hvor vi "har" hverandre, så vennskapet er som før :)

Er ikke sikkert gresset er grønnere på den andre siden. Men jeg er jo nå usikker på om det er kjæresten min jeg skal fortsette å være sammen med, i og med at jeg fikk følelser for en annen. Samtidig har jeg lyst til å fikse forholdet vårt, men jeg vet ikke hvordan..

-TS

Anonymous poster hash: 37a14...711

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig du er forelsket i å bare være forelsket. :blomst:
Men du virker også ensom og alene, selv i ett "forhold".
Jeg sier "forhold" fordi dere høres ut som venner og intet mer.
Syns du skal gjøre det slutt med din nåværende samboer.
Og syns du skal finne en du virkelig liker jeg :) Som din nettfling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...