Er det ikke viktig for kristne

[Gjest beekeeper]

De som KALLER seg kristne oppfører seg omtrent som de fariseerne som Jesus fodømte: Se vi går i kirken og er så utrolig gudfryktige - men når du går etter i sømmene så er det bare møkk fra ende til annen. Barnemishandling, konemishandling, drepe nåværende kone for man var lei av henne, snyte på skatten, stjele, bedra osv. Disse har DISKVALIFISERT seg selv fra å være kristne: De lever jo i strid med den gylne regel.

←

Ja, det er det jeg mener. De kan jo ikke kalles kristne, og det de gjør er ikke riktig. Det de gjør kan heller ikke rettferdiggjøres med kristendom som unnskyldning. Jeg synes det er rart når andre kristne ikke vil si at det er noe galt med det.

[KR-øst]

Ja, her var det mange interessante meninger og tolkninger. Dette emnet er selvfølgelig vanskelig å forstå helt ut, hvis man ikke har satt seg godt inn i Bibelens skrifter og hva Jesus sa og mente når han omtalte loven og de ti bud.

Jeg synes Punktom hadde et godt innlegg.

Først vil jeg komme med de opprinnelige 10 bud, slik de står i Bibelen, men som har blitt forandret av mennesker for en god del år siden.

1. Du skal ikke ha andre guder foruten meg.

2. Du skal ikke gjøre deg noe gudebilde.

3. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.

4. Kom hviledagen i hu, så du holder deg hellig.

5. Hedre din far og din mor, så får du leve lenge i landet Herren din Gud gir deg.

6. Du skal ikke slå ihjel

7. Du skal ikke drive hor.

8. Du skal ikke stjele.

9. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.

10.Du skal ikke begjære din nestes hus, hans hustru, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe annet som hører din neste til.

Dette svarte Jesus til en skriftlærd som spurte om hva som var det første av alle bud:

Markus 12,29-31. Det første bud er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er en; og du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele sin sjel og av all din forstand og av all din kraft.

Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Ikke noe bud er større enn disse to.

Vi ser her at Jesus forteller israelfolket hvilke to bud som er de største, men han sier ikke at andre bud ikke gjelder. Som andre har nevnt her, så var han ikke kommet for å oppheve loven, men for å oppfylle den.

Jeg vil tro at kjærlighetsloven ikke er godt nok for å ivareta alt som er hellig og rent for Gud.

For om en elsker sin neste som seg selv, så kan en banne og sverge, noe som Gud ikke liker, en kan være dyreplager og endog ha seksuell omgang med dyr, noe som Gud forbanner, men som ikke er til hinder for at man kan elske sin neste som seg selv. Herunder vil jeg også påstå at homofili kommer.

Derfor gjelder fortsatt budene, men den som lever i Guds nåde og i hans nærhet, vil strebe etter å leve i renhet, men har ingen større rett eller nåde til å synde med overlegg enn de som ikke er under nåden (ikke-kristne).

Endret 1. november 2006 av KR-øst

[Gjest beekeeper]

Jeg kan ikke dømme noen. Det er ikke min oppgave. Har det noe å si hva jeg mener om det?

←

Har du ikke egne meninger om religionen din og bruken av den du da?

[SuperT]

Har du ikke egne meninger om religionen din og bruken av den du da?

←

Det er fint om du kan svare på det jeg spør om da..

[Gjest Blondie65]

1. Du skal ikke ha andre guder foruten meg.

2. Du skal ikke gjøre deg noe gudebilde.

3. Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn.

4. Kom hviledagen i hu, så du holder deg hellig.

5. Hedre din far og din mor, så får du leve lenge i landet Herren din Gud gir deg.

6. Du skal ikke stjele

7. Du skal ikke drive hor.

8. Du skal ikke stjele.

9. Du skal ikke si falskt vitnesbyrd mot din neste.

10.Du skal ikke begjære din nestes hus, hans hustru, tjener, tjenestekvinne, okse, esel eller noe annet som hører din neste til.

←

Budet om å stjele - skal det virkelig være to ganger?

For om en elsker sin neste som seg selv, så kan en banne og sverge, noe som Gud ikke liker,

←

Dette antar jeg består i å ikke misbruke Guds navn. Er det greit at jeg banner ved å bruke djevelens isteden?

en kan være dyreplager og endog ha seksuell omgang med dyr,

←

Kan man det? Ikke hvis man lever etter den gylne regel - ingen i hele verden, verken kristne eller andre vil påstå at det er spesielt gudfryktig å ha sex med et dyr.

Herunder vil jeg også påstå at homofili kommer.

←

Og så sier vi takk til deg - over og ut. Det går virkelig ikke an å være så fordømmende som dette i 2006 - Homofili og dyresex er IKKE samme sak. Alvorlig talt. "Døm ikke for at dere selv ikke skal bli dømt".

Kan en av dere som er så veldig opphengt i at det står oppfylle loven istedenfor oppheve vennligst forklare forskjellen?

[SuperT]

Homofili og dyresex er IKKE samme sak. Alvorlig talt. "Døm ikke for at dere selv ikke skal bli dømt".

←

Hm.. Er ikke "Homofili og dyresex er IKKE samme sak" en dom?

Endret 30. oktober 2006 av SuperT

[Lille Grete]

J

Jeg vil tro at kjærlighetsloven ikke er godt nok for å ivareta alt som er hellig og rent for Gud.

←

Her er jeg veldig uenig med deg. Kjærligheten er nok. Guds kjærlighet forandrer mennesker. Har man fått oppleve Guds kjærlighet, så får man kjærlighet både til Gud og til andre mennesker. Og da trenger man ikke budene. Men den som ikke har kjærligheten i seg, har ikke erfart Guds kjærlighet. Jeg tror ikke Gud er opptatt av at vi skal følge bud og regler, jeg tror at han vil at vi skal gjøre det som er godt. Det er en stor forskjell.

[tuji]

  Jeg tror ikke Gud er opptatt av at vi skal følge bud og regler, jeg tror at han vil at vi skal gjøre det som er godt. Det er en stor forskjell.

←

Hvorfor tror du Gud gav oss budene da? Bare på gøy?

[Lille Grete]

Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. (Romerne 5,20)

Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. 20 Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én. 21 Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. 22 Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet.

23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. (Galaterne 3, 19-27)

Dette er mine erfaringer med loven:Det å prøve å følge loven, gjorde meg ikke til et bedre menneske, og førte meg ikke nærmere Gud. Loven fikk meg til å se på meg selv og min egen utilstrekkelighet. Jeg tenkte at jeg trengte Jesus. For jeg måtte jo ha tilgivelse når jeg ikke fikk til å leve som jeg burde. Fordi jeg ikke klarte å følge bibelen. Derfor valgte jeg "å tro på Jesus". Men jeg gjorde det på en måte for min egen vinnings skyld eller hva jeg skal kalle det. Jeg gjorde det for å slippe unna straff. Og jeg måtte hele tiden forsøke å bli bedre, men jeg var egentlig ikke forandret på innsiden. Min "syndenød" eller dårlige samvittighet var at jeg ikke strakk til, og Jesu død gjorde at jeg slapp straff for de feilene jeg gjorde. I perioder fikset jeg det å leve som en god kristen godt, mens jeg andre ganger følte meg alt for dårlig.

Møtet med nåden og kjærligheten forandret meg på innsiden. Den fikk meg til å se at jeg virkelig trenger Jesus, og at jeg ikke fikser noe som helst på egen hånd. Uten ham ville livet mitt blitt et eneste stort kaos. Guds kjærlighet forandrer viljen min. Og jeg fikk oppleve en annen type syndenød. En nød som var en sorg over det onde jeg så i meg selv. Og det var Guds kjærlighet som fikk meg til å se det. Det hadde ingenting med loven å gjøre. Før forsøkte jeg å leve etter regler og bud, nå vil jeg bare følge den Ånd som bor i meg. Og da trenger jeg ikke skrevne ord. For Hans lov er skrevet i hjertet mitt. Bokstaver i en bok lever ikke. Men Guds ord, det ord Han taler i dag, er levende. Det er noe annet og noe langt mer.

Endret 31. oktober 2006 av Lille Grete

[Gjest Eir]

Hm.. Er ikke "Homofili og dyresex er IKKE samme sak" en dom?

←

Nei, det er en personlig mening. Å dømme andre er å si ting som "Du har pult en geit, da kommer du til helvete", dvs sette seg i Guds sted og si hva som skjer med sjelen til folk.

[SuperT]

Nei, det er en personlig mening. Å dømme andre er å si ting som "Du har pult en geit, da kommer du til helvete", dvs sette seg i Guds sted og si hva som skjer med sjelen til folk.

←

Det er vel også din personlige oppfatning av hva å dømme er. En dom går vel ut på rett og galt. Og hvordan kan ett menneske dømme ett annet? Hvordan kan man vite hva som er rett og galt for noen andre enn seg selv?

[SuperT]

Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. (Romerne 5,20)

Hva så med loven? Den ble gitt som et tillegg på grunn av våre lovbrudd, helt til den ætten kom som løftet gjaldt. Loven ble gitt ved engler, gjennom en mellommann. 20 Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én. 21 Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved loven. 22 Men Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovet.

    23 Før troen kom, var vi i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. 24 Slik var loven vår vokter til Kristus kom, for at vi skulle bli erklært rettferdige ved tro. 25 Men nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. 26 For dere er alle Guds barn ved troen på Kristus Jesus. (Galaterne 3, 19-27)

Dette er mine erfaringer med loven:Det å prøve å følge loven, gjorde meg ikke til et bedre menneske, og førte meg ikke nærmere Gud. Loven fikk meg til å se på meg selv og min egen utilstrekkelighet. Jeg tenkte at jeg trengte Jesus. For jeg måtte jo ha tilgivelse når jeg ikke fikk til å leve som jeg burde. Fordi jeg ikke klarte å følge bibelen. Derfor valgte jeg "å tro på Jesus". Men jeg gjorde det på en måte for min egen vinnings skyld eller hva jeg skal kalle det. Jeg gjorde det for å slippe unna straff. Og jeg måtte hele tiden forsøke å bli bedre, men jeg var egentlig ikke forandret på innsiden. Min "syndenød"  eller dårlige samvittighet var at jeg ikke strakk til, og Jesu død gjorde at jeg slapp straff for de feilene jeg gjorde. I perioder fikset jeg det å leve som en god kristen godt, mens jeg andre ganger følte meg alt for dårlig.

Møtet med nåden og kjærligheten forandret meg på innsiden. Den fikk meg til å se at jeg virkelig trenger Jesus, og at jeg ikke fikser noe som helst på egen hånd. Uten ham ville livet mitt blitt et eneste stort kaos. Guds kjærlighet forandrer viljen min. Og jeg fikk oppleve en annen type syndenød. En nød som var en sorg over det onde jeg så i meg selv. Og det var Guds kjærlighet som fikk meg til å se det. Det hadde ingenting med loven å gjøre. Før forsøkte jeg å leve etter regler og bud, nå vil jeg bare følge den Ånd som bor i meg. Og da trenger jeg ikke skrevne ord. For Hans lov er skrevet i hjertet mitt. Bokstaver i en bok lever ikke. Men Guds ord, det ord Han taler i dag, er levende. Det er noe annet og noe langt mer.

←

Hallelujah.

[tuji]

Men hvis ikke du trenger det skrevne ord, Lille Grete, hvorfor henviser du da til Bibelen? Og hvordan skulle du fått denne innsikten hvis Bibelen ikke fantes?

[Lille Grete]

Men hvis ikke du trenger det skrevne ord, Lille Grete, hvorfor henviser du da til Bibelen? Og hvordan skulle du fått denne innsikten hvis Bibelen ikke fantes?

←

Jeg henviser til bibelen fordi jeg har forstått det sånn at du mener du trenger det skrevne ord. Den innsikten jeg trenger for å kunne leve det livet Han vil jeg skal leve, den får jeg fra Ham. Men jeg er kjempeglad for at jeg har en bibel. Det er oppmuntrende og godt å lese om hvordan Gud har møtt andre mennesker. Og det er godt å få bekreftelser på at det Gud viser meg i dag, eller på at den innsikten jeg får i dag, "stemmer" med det andre har fått. Men jeg trenger ikke bibelen. Og det er jeg ikke alene om. De første kristne hadde ikke noen bibel. De hadde kanskje noen skriftruller, men få av dem kunne lese. Paulus er et unntak, for han var jo en svært lærd mann før han møtte Herren. (Filipperne 3) Han var en skriflærd som levde "uklanderlig etter loven", men etter å ha møtt Jesus, regnet han alt det gamle for skrap, fordi "det å kjenne Kristus Jesus min Herre, er så mye mer verdt". Det er ikke lenge siden folk flest lærte lesekunsten, og det er ikke så lenge at bibler ble allemannseie. Nei, jeg tror ikke vi trenger det skrevne ordet. Jeg tror faktisk at det skrevne ordet kan ta den plassen Gud skulle hatt (og nå snakker jeg om min egen personlige erfaring, men jeg vet at den ikke er unik). Bibelen er fin å ha, men den må brukes på riktig måte. Til oppmuntring og inspirasjon, ikke som en lovbok.

[SuperT]

Jeg henviser til bibelen fordi jeg har forstått det sånn at du mener du trenger det skrevne ord. Den innsikten jeg trenger for å kunne leve det livet Han vil jeg skal leve, den får jeg fra Ham. Men jeg er kjempeglad for at jeg har en bibel. Det er oppmuntrende og godt å lese om hvordan Gud har møtt andre mennesker. Og det er godt å få bekreftelser på at det Gud viser meg i dag, eller på at den innsikten jeg får i dag, "stemmer" med det andre har fått. Men jeg trenger ikke bibelen. Og det er jeg ikke alene om. De første kristne hadde ikke noen bibel. De hadde kanskje noen skriftruller, men få av dem kunne lese. Paulus er et unntak, for han var jo en svært lærd mann før han møtte Herren. (Filipperne 3) Han var en skriflærd som levde "uklanderlig etter loven", men etter å ha møtt Jesus, regnet han alt det gamle for skrap, fordi "det å kjenne Kristus Jesus min Herre, er så mye mer verdt". Det er ikke lenge siden folk flest lærte lesekunsten, og det er ikke så lenge at bibler ble allemannseie. Nei, jeg tror ikke vi trenger det skrevne ordet. Jeg tror faktisk at det skrevne ordet kan ta den plassen Gud skulle hatt (og nå snakker jeg om min egen personlige erfaring, men jeg vet at den ikke er unik). Bibelen er fin å ha, men den må brukes på riktig måte. Til oppmuntring og inspirasjon, ikke som en lovbok.

←

Gud er i oss. Bibelen er av Gud den også. Men jeg er ikke avhengig av å ha med meg bibel overalt for å kjenne at Gud er i meg.

Bibelen er en genial bok da..

Men bibelen er genial..

Endret 31. oktober 2006 av SuperT

[tuji]

De første kristne hadde ikke Bibel, men da var den muntlige overleveringen svært god, og det var ikke lenge siden Jesus hadde levd. Jeg tror ikke dere hadde følt gud som dere sier hvis vi ikke hadde hatt Bibelen.

[SuperT]

De første kristne hadde ikke Bibel, men da var den muntlige overleveringen svært god, og det var ikke lenge siden Jesus hadde levd. Jeg tror ikke dere hadde følt gud som dere sier hvis vi ikke hadde hatt Bibelen.

←

Det kan jeg ikke vite noe om.. Men det går an å ta en titt på verdensrommet og universet også da

[Gjest Blondie65]

Hm.. Er ikke "Homofili og dyresex er IKKE samme sak" en dom?

←

Hvordan da dom?

Det jeg mente er at noen setter seg - med utvalgte bibelsteder som de tolker dit de vil - til doms over andres handlinger. De setter likhetstegn mellom sex med dyr - uvitende og umelende skapninger som mennesket var satt til å passe (jfr. 1. Mosebok kap 1-2 ca) og sex mellom to voksne mennesker som er glad i hverandre. De har bestemt at sex mellom to av samme kjønn er synd og setter seg til doms over disse og deres handlinger. Vi vet jo hvor de som dømmes på denne måten havner ikke sant?

Jeg er selv overhodet ikke religiøs - nettopp på grunn av denne mørkemanns tankegangen.

Jeg ser også at mange som sier de tror på Jesus Kristus som sin frelser baserer mye av det på en god følelse inni seg. En slik følelse trenger ikke argumenter for og i mot om man skal følge moseloven. Jeg vil berømme LilleGrethe for å finne det skriftstedet jeg ikke fant om lovens oppfyllelse. I det hele tatt bør man lese Paulus sine brev angående dette - han var tross alt grunnleggeren av kristendommen som religion - dvs. organiseringen av Jesu etterfølgere etter hans død. Den katolske kirke regner ham som den første pave - en slik enerett vil ikke jeg gi dem.

La de som tror tro. La de som ikke tror slutte å plage de som tror. Det må være lov. De som føler at man må bruke sin tid på å diskutere om man skal følge moseloven anno 2006 får gjerne gjøre det, men det virker på meg som om diskusjonen er myntet på å nedgradere de som tror. Det er tøys synes jeg.

Når det er sagt viser jeg til mitt innlegg tidligere om ekte og såkalte kristne. Det viser seg dessverre at mange er opptatt av det ytre - at alle skal se hvor kristen de er - mens de sanne og ekte kristne i mine øyne er de mer beskjedne som ikke er så opptatt av å vise hvor mange ganger de går i kirken eller hvor mye de gir til menigheten. Tro er for meg en personlig sak, og en ekte kristen vil flyte over av gode gjerninger av seg selv uten at vedkommende trenger å slå seg på brystet med det. (Luk. 18:9-14)

Endret 31. oktober 2006 av Blondie65

[tuji]

Nå er det faktisk ikke opp til deg å si hvem som er ekte kristne, Blondie65. Hvis jeg sier at jeg tror at Jesus døde på korset for meg, er jeg kristen uansett hva du sier.

Jeg skjønner derimot hva du mener med "skrytekristne" som er mer opptatt av det som viser utenpå enn det som er inni, og det sa også Jesus noe om. Det var sånn vi fikk Fadervår. Han tok til orde mot de som ba med store ord for å vise hvor "flinke" og religiøse de var, og sa at vi ikke trenger å be med flotte vendinger og formuleringer, men sånn: fader vår, du som er i himmelen....osv.

[Gjest grunnskolepensum]

Jødedom:

Man kommer til himmelen ved være et godt menneske. Å være et godt menneske er for mange jøder å følge alle regler og lover gitt av Gud.

Kristendom:

Man kommer til himmelen ved nåde, en gave gitt av Gud. Et menneske må ta imot gaven for å komme til himmelen.

Tanken bak kristendommen er at mennesket aldri kan følge hele loven (de ti bud er bare en del av alle reglene for oppførsel man skal følge i jødedommen), fordi mennesket er født med synd. Derfor kan aldri et menneske bli "fortjent" en plass i himmelen. Jesus som var fullkommen, og ofret seg for alle mennesker.

Det at kristne kommer til himmelen ved nådegave alene, betyr ikke at de skal satse på å oppføre seg jævlig. Likevel betyr det ikke at man kommer til helvete for å bryte "loven". F.eks. betyr det ikke at om noen stjeler et rundstykke for å få mat i magen denne uka, så er de kastet ut av himmelen på grunn av det. Jesus var veldig opptatt av å få folk til å forstå meningen med lovene, ikke bare å følge de slavisk. Selv brøt han flere av budene, uten at han så på det som synd. Og han likte heller ikke "kategorisering" av synder. En av grunnene til at han gikk i mot steningen av kvinnen som begikk hor.