Utmeldelse av DNK

[Gjest uns]

Jeg er 18 år. Jeg kommer fra en kristen familie og bor i ei lita bygd. Jeg hadde alltid mange ubesvarte spørsmål når det gjald Gud, Jesus og troen min og tvilte veldig helt til jeg konfirmerte meg kristelig i 2003. Etter konfirmasjonen har jeg gått og tenkt på å melde meg ut av statskirken siden jeg ikke føler at jeg tror på noe som har med kristendom å gjøre. I starten tenkte jeg at jeg måtte tenke nøye igjennom saken før jeg gjorde det, men nå har det gått tre år, og jeg er veldig bestemt.

Jeg har fyllt ut skjemaet flere ganger, men problemet mitt er at jeg er for feig til å gå til soknepresten og levere det. Jeg er redd for å skuffe familien, redd for å skuffe presten, og redd for å skuffe de kristne vennene til familien.

Dette er utrolig tåpelig siden familien min ikke vil se ned på meg i det hele tatt om jeg gjør det, de er utrolig tolerante og åpne til kristne å være. Presten er heller ikke en jeg burde være redd for å si at jeg vil ut av kirken til, og familiens venner er "kristne på samme måte" som mine foreldre, dvs. normale som respekterer at andre ikke har samme troen som dem.

Hvorfor føler jeg det da så vanskelig å skulle melde meg ut? Det burde jo være en enkel sak å levere et lite ark... eller?

[Gjest Gjest]

Du kan fint sende skjemaet i posten dersom du ikke har lyst til å gå på kirkekontoret.

Uansett så synes jeg ikke du bør tenke at du "skuffer noen" ved å melde deg ut av et kirkesamfunn. Da synes jeg det er mer feil å forbli medlem av en kirke du ikke finner deg til rette i bare fordi at andre skal være fornøyde.

[Gjest Gjest_Lille Grete_*]

At noen melder seg ut, betyr ikke nødvendigvis at de ikke tror heller. Jeg tror, men er ikke medlem av noe kirkesamfunn. Hvis du føler det er rett av deg å melde deg ut, så synes jeg du skal gjøre det uten å tenke så mye på hva andre måtte mene.

[ashera]

Hvorfor føler jeg det da så vanskelig å skulle melde meg ut? Det burde jo være en enkel sak å levere et lite ark... eller?

←

Kanskje fordi det ofte er en sorg å si farvel til noe man har vært en del av, selv om man er bestemt på at dette vil man ikke lenger - jfr. det å gå ut av et kjærlighetsforhold.