bli glad i trening?

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er ei jente på 27 år som har vært litt av og på i forhold til trening. Ønsker å bli glad i å jogge, og i bakhodet har jeg en plan jeg ønsker å prøve. Men jeg som alltid har "hatet" å jogge, er det mulig å bli glad i dette etter hvert? Ønsker meg en slik " avhengighet" som jeg ser mange sier de har. Er det mulig for alle tenker jeg? Er mellom 10-20kg overvektig alt etter hvem du spør, så har jo noen kg å gå ned..

Anonymous poster hash: b720e...dcc

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke glad i å jogge før jeg skaffet meg en pulsklokke og fikk en aha-opplevelse i from av at jeg lå aaaalt for høyt i puls.. Før var jogging blodsmak i munnen, verk i lungene og halsen, og ønske om å legge seg i grøftekanten og grine halvveis. Pulsklokken viste at jeg jogget med puls på rundt 85-90% av makspuls hele veien, og det er jo ALT for høy puls til en langtur. 

 

Med pulsklokken klarer jeg nå passe på at jeg ligger i et fornuftig pulsnivå i forhold til lengden på turen. Da er alt så mye mer behagelig. Samtidig kan jeg se at jeg ikke ligger så lavt at det ikke blir skikkelig trening av det. 

 

Det er også artig å se statistikk og grafer over fremgang når jeg har løpt  

 

Når det ikke bare er et blodslit får man oppleve den såkalte runners high, som mange blir avhengig av. Det er når man skiller ut endorfiner og adrenalin, men ikke sliter seg sånn ut at alt bare er vondt og fælt. 

Anonymous poster hash: 2cdbb...8a8

[mijaa]

Jeg tror det er mulig! Jeg har alltid sagt at jeg hater å jogge, men intervall på mølle synes jeg er ganske gøy. Gjør forskjellige former for jogging, så går du ikke så lei! Langkjøring dag inn og dag ut hadde jeg kjedet meg ihjel av per dags dato   Og sett deg mange små mål, fordi mestringsfølelse = motivasjon Pulsklokke er heller ikke dumt, jeg ble enda mer glad i trening etter at jeg fikk min.

[AnonymBruker]

Hvorfor desperat ønske å bli glad i noe man hater? Er det noen som forteller deg at det er veldig viktig?

Hvorfor ikke gjøre det DU synes er morsomt. Om det er å sitte i sofaen og se tv, hva er galt med det?

10-20 kg overvekt er mye å få panikk over. De gir deg bare ekstra fine former.

Anonymous poster hash: 7f8c2...160

[Wiggins]

Jeg antar at du ønsker å lære deg å like å jogge fordi du er misunnelig på alle de som tilsynelatende lekende lett spretter bortover veien? Det er slett ikke alle av dem som liker det. Mange gjør det for å komme i form og/eller gå ned i vekt uten av de nødvendigvis liker det noe særlig.

 

Selv likte jeg å jogge, og det er ganske paradoksalt, med tanke på at jeg fikk hold nesten hver gang. Det var verst de første 4-6 km, de siste 5-6 km av turen gikk stort sett uten hold, det var den biten jeg likte.

 

Så bytta jeg av forskjellige årsaker ut jogginga med sykling, og har aldri angra på det. Jeg kan spise et ordentlig måltid, og så begynne å gjøre meg klar til sykkelturen (det tar nesten en halvtime når jeg også skal smøre meg inn med solkrem), legge i vei og aldri få hold.

 

Siden sykkel er en mer energiøkonomisk framkomstmetode enn jogging må man holde på mye lenger for å få samme treningseffekt. Det gjør at jeg i mye større grad kan variere runden; med jogging var det ikke så mange alternativer når jeg maksimalt skulle bevege med 6-7 km hjemmefra. På sykkelen kan jeg stadig oppsøke nye steder.

 

Den beste måten å klare å opprettholde et treningsregime er å finne en treningsform man liker. Hovedgrunnen til at så mange jogger er nok at det er den enkleste treningsformen man kan drive med, man trenger bare et par gode sko, shorts og t-skjorte kan være billige.

 

Hva slags fysisk aktivitet liker du å drive med?

[Maximillian Cohen]

Selv om en liker å løpe betyr det ikke at det alltid er like lett å motivere seg. En må ta litt tak i det mentale også, ikke bare vente på å bli "avhengig".

[Ciara]

Hvorfor vil du bli glad i å jogge? For all del, gi det et forsøk, men det er ikke alle som liker jogging. Og jeg tror at det er mye lettere å bli avhengig av trening hvis du finner en treningsform du virkelig liker. Hvis jeg var deg ville jeg prøvd ut en del forskjellig for å se om det er noe du faktisk synes er gøy.

[Lady Grey]

Jeg er av den typen du forestiller, som elsker å jogge.
Jeg vet ikke hvorfor, men har vel egentlig alltid vært sånn. I et par år hadde jeg noen skader som gjorde at jeg ble totalt satt ut av treningen, og kondisjonen dalte lengre enn langt. 
Da var ikke jogging gøy, men jeg visste at det kunne bli gøy igjen. 

Startet da med å gå turer, fortrinnsvis i skogen og fjellet. Kondisjonen tok seg opp og bena ble styrket (noe som gjorde at skadene holdt seg unna), og plutselig en dag kjente jeg at det klødde i beina langs en skogsvei igjen og vipps begynte jeg å løpe igjen. 
Jeg liker å kalle det fartslek; at du går deg en tur hvor du løper litt når du føler for det, noen ganger spurter du og noen ganger er det så vidt løpefart, så gå litt osv. Det utviklet seg til at jeg løp lenger og lenger, og fortere og fortere, for hver gang. Så var det plutselig gøy igjen!
I tillegg er dette mer skånsomt for bena enn om du (ta utgangspunkt i at du er utrent) tar på deg joggeskoene og sliter deg bortover asfalten hvor du presser deg til ditt ytterste. Ikke bare vil treningsøkten bli kort, men den vil (mest sannsynlig) ikke friste til gjentakelse.

Bare en liten "fortelling" hvordan jeg har gjort det  
Men samtidig kan man ikke tvinge seg selv til å like noe man hater. Prøv deg frem og finn en aktivitet du syns er gøy.

[AnonymBruker]

Min historie er litt sånn som din, jeg trodde ikke at jeg var en "løpeperson" og trodde det var umulig for meg å bli glad i jogging. Så skjedde det ting og tang som gjorde at jogging var eneste alternativ for en periode, og jeg så på det som et prosjekt - at jeg skulle lære meg å løpe. Det høres sikkert teit ut, for "alle" kan jo løpe...og det er sikkert sant hvis det er snakk om å løpe til bussen e.l. Ellers tror jeg faktisk man må være forberedt på å lære seg å løpe, og bruke tid på å bli vant til følelsen, både i bena, i kroppen for øvrig, og ikke minst i hodet. Nå får jeg et enormt rush av å løpe, og foretrekker det over andre treningsformer. Så min erfaring er at det ikke er umulig å bli en jogger, bare du gir det litt tid

Anonymous poster hash: 92c6e...323

[Gjest morhjertegod]

Jeg klarer ikke jogge/løpe, rettog slett for at jeg ikke klarer holde igjen. Klarer ikke rolig tempo, full speed, noe som ender meg høy puls og tunga på navlen.

Men jeg elsker intervaller på mølla, så har gitt opp drømmen å løpe lett og ledig km etter km.

 

Jeg velger eller sykling, roing, styrke og vekter for kondis og kaloribrenning.

 

Men må innrømme det ser veldig deilig ut å bare ta på seg joggeskoa, løpe av gårde i flott natur og nyte det uten problemer, men jeg blir nok aldri en av dem.

 

Lykke til, håper du finner en løsning.