Dere som aldri har slitt med vekta - noen spørsmål!

[AnonymBruker]

Nå er det stor forskjell på forbrenningen til folk og.

 

Jeg er overvektig, og spiser generelt sunt og små porsjoner. Spiser litt godteri på lørdager. På denne måten går jeg ikke opp i vekt, men heller ikke ned. Jeg trener og 3 ganger i uken, ca en time hver gang. Skal jeg gå ned i vekt, må jeg kutte helt ut godteri, og spise litt mindre og.

 

Så har jeg en venninne som før spiste store mengder godteri, brus, dritt mat og sånn hver dag, og tynn. Men hun fant jo ut at sånn kunne hun ikke leve. Så hun har nå kuttet ned på godteri, brus og drittmat, og prøver og spise mer sunt. Men hun sliter da med, at hun må spise veldig mye, for å ikke gå ned i vekt. Hun trener ikke, og jobber ikke. Hun ser jo hva jeg spiser, og fatter ikke hvordan jeg kan være overvektig.

 

Men selvfølgelig for å bli overvektig, så spiste jeg jo mer sjokolade enn jeg burde. Men ellers har jeg et sunt kosthold. Da jeg elsker sunn mat, og liker ikke junk mat. Og jeg overspiser aldri mat. Så er bare min feil at jeg er overvektig.

 

Nå prøver jeg og gå ned i vekt, og veldig frustrerendes, da jeg er veldig flink. Så går jeg ned ca 1 kg i måneden. Jeg har fått påvist lav forbrenning. Så jeg må alltid være nøye med hva jeg spiser. 

Anonymous poster hash: 0b2de...9b6

[AnonymBruker]

Jeg har fått påvist lav forbrenning. Så jeg må alltid være nøye med hva jeg spiser. 

Anonymous poster hash: 0b2de...9b6

 

Hva slags test har du tatt for å få påvist lav forbrenning? Trodde ikke hvileforbrenningen varierte så mye fra person til person. Den største variasjonen i forbrenningen skyldes variasjon av fysisk aktivitet. Man du mener kanskje lavt stoffskifte?

Anonymous poster hash: ca6f3...b4a

[AnonymBruker]

Jeg har aldri passet på hva jeg spiser eller når. Men jeg spiser når jeg er sulten og slutter når jeg er mett. Dvs, slutter når jeg er mett og ikke stappmett. Og hvordan kjennes mett ut...? Ikke-sulten.

Jeg spiser som regel lunsj og middag bare, men stor lunsj. Går en del godteri i løpet av uka og, men fråtser ikke. Kan ta to sjikoladebiter av posen uten å måtte spise hele posen bare fordi den er der.

Kostholdet består av mye grønnsaker, fordi jeg elsker det. Sjelden poteter, ris etc, fordi det tar lang tid å lage. Så typisk middag er kyllingfilet med wok av 6-7 typer grønnsaker. Ganske kalorifattig, men ikke noe som er gjennomtenkt.

Anonymous poster hash: f3f1d...318

[AnonymBruker]

Mannen min er undervektig, noe han får kjeft av bedrifslegen ved hver årlige helsesjekk. 

 

Han påstår han kan spise hva som helst uten å legge på seg. Men sannheten er at han spiser veldig, veldig lite...

 

Han blir rett og slett stappmett veldig fort. Han er sånn som spiser tre pizzastykker, og så oier seg over at han er så mett at han omtrent ikke orker gå fra spisebordet til sofaen... 

 

Jeg spiser omtrent dobbelt så mye som ham til alle måltider. Det er helt ubegripelig for meg hvordan det er mulig å bli mett, for ikke å si direkte stappmett som han påstår, av så lite mat som han spiser. 

 

Jeg er selv normalvektig, men jeg er nødt til å virkelig passe på hva jeg spiser for å holde vekten, til tross for at jeg trener både kampsport og styrke minst 10 timer uken. Jeg føler meg sjelden mett, til tross for at jeg har stort fokus på masse grønnsaker, proteiner, fiber, og sunt fett. I tillegg har jeg problemer med å slutte å spise når jeg får godsaker. Jeg blir jo ikke mett, og pizza og taco metter ihvertfall ikke, så der kan jeg bare spise og spise uten å noen gang føle jeg har fått nok, jeg vil altlid ha mer. 

Anonymous poster hash: 6c8c9...f21

[AnonymBruker]

 

Men folk er forskjellige. Hvis jeg skulle spist 2 brødskiver til frokost, 1 yoghurt mange timer senere og så ingenting før middag, hadde jeg vært kjempesulten mesteparten av dagen.

Anonymous poster hash: c7937...bde

 

 

Nå er det vel sånn at magen tilpasser seg mengden mat man spiser. Er man vant til å spise mye er det ikke rart man blir sulten av lite, er man vant til å spise lite blir man stappet av mye. Jeg har det akkurat som Aurora..men jeg spiser én brødskive til frokost, kanskje ikke lunsj en gang, og så middag. Frokost rundt 0930, middag rundt 1700. Helt greit for min del og trenger ikke mer heller.

 

Hater å spise så pass mye at jeg blir mett, og maten består av vann, korn, melkeprodukter, rent kjøtt, fisk, grønnsaker og frukt og det er det.

Hatt stabil vekt de siste 7 årene - 53 kg.

Anonymous poster hash: 32df8...80c

[Howl]

Liker du ikke å være mett?

 

Nei, det er direkte ubehagelig synes jeg.

[Gjest Hofmann]

Jeg gikk på 2-5 dietten lenge før 2-5 dietten ble oppfunnet. Dette fordi jeg er så lat at jeg noen ganger ikke gidder å spise.

[AnonymBruker]

Er jeg ikke sulten så er jeg ikke sulten. Ferdig med det. Noen dager spiser jeg mindre, noen dager mer. I dag har jeg spist 6 knekkebrød, en stor salat med masse dressing, et rundstykke, en yoghurt og fire pannekaker.     I går spiste jeg fem knekkebrød, middag og noe godteri. 

Anonymous poster hash: b7754...749

[AnonymBruker]

 

Mannen min er undervektig, noe han får kjeft av bedrifslegen ved hver årlige helsesjekk. 

 

Han påstår han kan spise hva som helst uten å legge på seg. Men sannheten er at han spiser veldig, veldig lite...

 

Han blir rett og slett stappmett veldig fort. Han er sånn som spiser tre pizzastykker, og så oier seg over at han er så mett at han omtrent ikke orker gå fra spisebordet til sofaen... 

 

Jeg spiser omtrent dobbelt så mye som ham til alle måltider. Det er helt ubegripelig for meg hvordan det er mulig å bli mett, for ikke å si direkte stappmett som han påstår, av så lite mat som han spiser. 

 

Jeg er selv normalvektig, men jeg er nødt til å virkelig passe på hva jeg spiser for å holde vekten, til tross for at jeg trener både kampsport og styrke minst 10 timer uken. Jeg føler meg sjelden mett, til tross for at jeg har stort fokus på masse grønnsaker, proteiner, fiber, og sunt fett. I tillegg har jeg problemer med å slutte å spise når jeg får godsaker. Jeg blir jo ikke mett, og pizza og taco metter ihvertfall ikke, så der kan jeg bare spise og spise uten å noen gang føle jeg har fått nok, jeg vil altlid ha mer. 

Anonymous poster hash: 6c8c9...f21

 

Oi, du trener mye...ikke rart du er mye sulten og trenger å få i deg næring da. 

Anonymous poster hash: c1a54...68f

[AnonymBruker]

Det vet jeg jo ikke, men jeg tror jo at det synes på hud, hår og negler hvordan det står til "innabords". Jeg har tatt omega 3 tilskudd og hvitløkskapsler i "alle år", men om det har noe å si aner jeg ikke. Jeg bare gjør det fordi jeg tror det er sunt. Jeg har aldri trent sånn type helsestudio, men jeg er mye ute i naturen. Går fjellturer og lange turer i skog og mark. Og så liker jeg å være i aktivitet og bruke kroppen min til "vanlig" fysisk arbeid. Når man har hus og heim og hytte og ingen mann, så er det jo litt å gjøre kan man si.. Nå er jeg langt fra den atleten jeg altså. Jeg ble dessverre hardt skadet en gang i tiden og sliter med senvirkninger etter det. Men jeg har funnet ut at det verste jeg kan gjøre i forhold til de plagene er å sette meg på ræva og bli sittende, og det beste jeg kan gjøre er å fortsette å være i aktivitet selv om det smerter både hist og her.

Tusen takk for svar!

 

Ja, omega 3 er spesielt viktig. Hvitløk skal og være veldig bra, bruker det endel selv i mat. Den fysiske biten du nevner , er og sikkert med på å både fremme helse og utseende.

Anonymous poster hash: c1a54...68f

[Ulla Ullsokk]

Jeg har nettopp (og jeg er 45!) oppdaget hvordan det skal kjennes ut å være passe mett, hva slags og hvor mye mat som gjør meg passe mett, og at hvis jeg ikke overspiser, kommer jeg ikke til å bli tjukk igjen! (Mind blown!)

 

Etter at jeg var ferdig utvokst fortsatte jeg å gå opp i vekt, gikk ned igjen og opp igjen et par ganger før jeg ble skikkelig feit i 2013, så ned igjen og holder vekta etter 10 måneder (yay!). Jeg vil ikke gå opp igjen og gjør mange tiltak for å unngå det. Jeg telte kalorier mens jeg gikk ned i vekt (og fortsatte, denne gangen), og har lest masse om temaet - det lærte meg hvor mye mat som var passe for meg, og å forstå mer om appetitt og ernæring. Men det er først etter å ha bare gått etter appetitten noen uker, at jeg virkelig skjønner hvorfor "naturlig slanke" ikke ser ut til å streve sånn. Jeg trodde at enten så liker de ikke mat noe særlig, eller så må de bevisst begrense seg og prioritere og regne i hodet. Noen gjør nok det. Men alle? Jeg er nysgjerrig.

 

Så, dere som ikke har problemer med vekt, og ikke ofrer matinntak en tanke - utover "hva har jeg lyst på" - finnes dere? Hvordan vet dere at dere er sultne og mette? Hvordan kjennes det ut? Hvordan er måltidsmønsteret deres? Andre ting?

Jepp, vi finnes!

Jeg liker mat! Men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne ta en pille istedet, det må jeg innrømme. F eks hvis jeg veldig inne i noe på jobb. Men oftest liker jeg å spise. Jeg spiser normalt og ofte og kjenner etter når jeg er mett.

Har aldri spist slankeprodukter, spiser brød og smør og pasta.

Spiser lørdagsgodt, for å holde det til en gang i uka.

Min eneste regel er å kjenne etter når jeg er mett. Hvis jeg spiser for sjelden klarer jeg ikke stoppe, da er det lett å overspise. Det ser jeg allerede på magen dagen etter. Men det er helt greit å gjøre en gang i blant. Men gjør jeg dette oftere eller hvis jeg spiser altfor mye dritt i helgen, da legger jeg på meg.

Kort fortalt:

Jeg lytter til kroppen (og vet ganske mye om kosthold) og spiser lørdagsgodt.

Spiser man næringsrik mat så blir kroppen fortere fornøyd, den ber ikke om mer og mer i håp om noe mer næringsrikt.

Jeg er helt i mot å presse barn til å spise mer enn de vil selv. Jeg lærer barna å lytte på kroppen. Vår foreldregenerasjon bommet veldig der. Heldigvis for meg var jeg så trassig at det ikke funket...

[Pringle]

Jepp, vi finnes!

Jeg liker mat! Men noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne ta en pille istedet, det må jeg innrømme. F eks hvis jeg veldig inne i noe på jobb. Men oftest liker jeg å spise. Jeg spiser normalt og ofte og kjenner etter når jeg er mett.

Har aldri spist slankeprodukter, spiser brød og smør og pasta.

Spiser lørdagsgodt, for å holde det til en gang i uka.

Min eneste regel er å kjenne etter når jeg er mett. Hvis jeg spiser for sjelden klarer jeg ikke stoppe, da er det lett å overspise. Det ser jeg allerede på magen dagen etter. Men det er helt greit å gjøre en gang i blant. Men gjør jeg dette oftere eller hvis jeg spiser altfor mye dritt i helgen, da legger jeg på meg.

Kort fortalt:

Jeg lytter til kroppen (og vet ganske mye om kosthold) og spiser lørdagsgodt.

Spiser man næringsrik mat så blir kroppen fortere fornøyd, den ber ikke om mer og mer i håp om noe mer næringsrikt.

Jeg er helt i mot å presse barn til å spise mer enn de vil selv. Jeg lærer barna å lytte på kroppen. Vår foreldregenerasjon bommet veldig der. Heldigvis for meg var jeg så trassig at det ikke funket...

Jeg undres på om jeg er i ferd med å slutte meg til "de naturlig slanke"s rekker! Det er jo lov å håpe. Jeg husker da jeg var liten, da var mat bare et nødvendig onde, noe som avbrøt flyten i det (kjempeviktige) jeg holdt på med. Jeg ble overforet og nødet og rost om jeg spiste mye, så store porsjoner ble normalt for meg. Jeg trodde at mett=overmett og skjønte ikke hvordan andre kunne stå på på beina engang, så lite mat som de spiste!

Jeg har også vokst opp med en aversjon for fett; da jeg var liten syntes jeg nok rent fett var litt ekkelt (men jeg syntes mye mat var ekkelt), men senere kom jo den der advarselen om at fett ikke bare var fetende, men direkte livstruende. Så jeg forsøkte å holde meg til lettprodukter. Det fungerte ikke så bra. Jeg måtte ha smak! Sjokolade og potetgull smaker mye. Men det er også veldig lett å bare spise og spise. Det ble dermed uhorvelige mengder, og jeg la jevnt og trutt på meg. Siden mat med naturlig fettinnhold var farlig, men jeg krevde smak, og jeg visste at jeg spiste veldig usunt, var jeg i en konstant konflikt med meg selv. Jeg har gått ned ved hjelp av bare viljestyrke, ved å bare kutte ut godteri, men fristelsene er jo overalt! For et idiotisk opplegg, at det som smaker godt er usunt, og det sunne smaker blæh!

Nå har jeg oppdaget at det er tvertimot! Smaken leder oss mot næringen vi trenger. Så lenge vi spiser naturlig mat, vil det vi har lyst på, være det som er bra for oss. Jeg spiser det jeg har lyst på nå, og til jeg blir mett. Jeg elsker mat, og nyter maten og gleder meg til å spise, det har blitt en del av nytelsen å bli skikkelig sulten før jeg spiser, og å slippe å stadig være overmett! Noen ganger er jeg mer sulten og andre ganger mindre sulten. I går kveld langet jeg innpå med saltmat og søtmat, men veide likevel 800 gram mindre i morges enn i går morges.

Det er viktig å komme inn i en negativ feedbackloop - spiser man mye en dag, spiser man mindre neste dag. I den positive blir man mer sulten jo mer man spiser. Dette skjer når man desperat prøver å få seg næring og tilfredsstille sansene. Jeg merker at jeg blir mett på en annen måte, fortere og lengre, og dypere og roligere, når jeg spiser "ekte" mat og mer fett.

Jeg har lest masse interessante bøker og artikler om dette, og føler at myndighetenes kostholdsråd er i beste fall unyttige, i verste fall helt på trynet.

Endret 1. september 2015 av Pringle

[AnonymBruker]

Jeg har veid 50 i 20 år,alså mitt voksne liv. Har aldri har fokus på mat, liker veldig godt god mat, men det er allikevel et nødvendig onde som bare må skje 4 ganger til dagen. Har alltid spist sunt, liker ikke junk-food.

 

Jeg spiser f.eks 2 knekkebrød med smør og kalkunpålegg og agurk + 1 liten porsjons-yoghurt til lunsj. Da er jeg passe mett, og slik har det alltid vært, spiser meg passe mett, hater å føle meg mett. Har alltid hatt mantraet at jeg spiser ikke mer enn at jeg kunne tatt en løpetur rundt huset etter måltidet. Jeg har alltid vært aktiv som hundeeier, alltid ute på tur, men er også en rastløs person, så jeg er stadig i bevegelse, for jeg skal bare bare  

 

Drikker kun vann og te, brus kun i julefeiringen. Lager mat fra bunnen av. Det jeg legger merke til på f.eks lunsjbordet på jobb er at mange har gjerne sunt knekkebrød eller grov brødskive, men så kjører de på med veldig tykt lag med smør, og enda tykkere lag med fet ost. Jeg vet ikke hvem som lurer hvem .) 

Anonymous poster hash: 89ca6...4c2

[Ulla Ullsokk]

Det jeg legger merke til på f.eks lunsjbordet på jobb er at mange har gjerne sunt knekkebrød eller grov brødskive, men så kjører de på med veldig tykt lag med smør, og enda tykkere lag med fet ost. Jeg vet ikke hvem som lurer hvem .)  Anonymous poster hash: 89ca6...4c2

Her er du på jordet etter min erfaring, jeg spiser ganske mye smør og ost, har alltid gjort det. Av fett blir du mett, som det heter

[BeautyBox]

Jeg har nettopp (og jeg er 45!) oppdaget hvordan det skal kjennes ut å være passe mett, hva slags og hvor mye mat som gjør meg passe mett, og at hvis jeg ikke overspiser, kommer jeg ikke til å bli tjukk igjen! (Mind blown!)

Etter at jeg var ferdig utvokst fortsatte jeg å gå opp i vekt, gikk ned igjen og opp igjen et par ganger før jeg ble skikkelig feit i 2013, så ned igjen og holder vekta etter 10 måneder (yay!). Jeg vil ikke gå opp igjen og gjør mange tiltak for å unngå det. Jeg telte kalorier mens jeg gikk ned i vekt (og fortsatte, denne gangen), og har lest masse om temaet - det lærte meg hvor mye mat som var passe for meg, og å forstå mer om appetitt og ernæring. Men det er først etter å ha bare gått etter appetitten noen uker, at jeg virkelig skjønner hvorfor "naturlig slanke" ikke ser ut til å streve sånn. Jeg trodde at enten så liker de ikke mat noe særlig, eller så må de bevisst begrense seg og prioritere og regne i hodet. Noen gjør nok det. Men alle? Jeg er nysgjerrig.

Så, dere som ikke har problemer med vekt, og ikke ofrer matinntak en tanke - utover "hva har jeg lyst på" - finnes dere? Hvordan vet dere at dere er sultne og mette? Hvordan kjennes det ut? Hvordan er måltidsmønsteret deres? Andre ting?

Ja, jeg finnes ihvertfall.

Jeg har alltid vært slank, men også alltid stappet i meg veldig mye mat. Alltid har jeg fått kommentarer på at jeg spiser mye, og fort. Har ikke kjent på metthetsfølelse før jeg har tatt kjøttkake nummer X, altså jeg spiser så mye jeg orker når jeg spiser noe godt, og stopper ikke før jeg kjenner at jeg ikke klarer mer.

Vet at mange mener at det ikke er mulig å fortsette å være slank når man spiser så mye som meg men mange tar nok feil. Jeg er heller ikke fysisk aktiv. Jeg har rask forbrenning, og blir fort sulten. Fungerer ikke særlig bra om jeg spiser lite.

Jeg er i midten av 20-årene, så sannsynligheten for at metabolismen går ned og at jeg begynner å gå opp i vekt er der. Men den har ikke kommet ennå og jeg slekter nok på min far som har samme appetitt, men alltid vært som en strek.

Selvsagt har jeg fått mer former ettersom jeg har blitt voksen, men fortsatt vært slank og vekten har alltid vært stabil.

Endret 1. september 2015 av BeautyBox

[skruf]

Jeg har alltid vært slank, til tider undervektig. Og har aldri slanket meg, heller tvert i mot.

 

Tingen til meg tror jeg at jeg i utgangspunktet alltid har vært småspist. Blir veldig fort mett. I tillegg så har jeg siden jeg var liten (mammas mareritt) brukt utrolig lang tid på å spise opp maten min. Det går gjetord i familien om at jeg brukte en time på ei brødskive da jeg var lita (er ikke så ille nå da!). Blir fort mett og fort sulten igjen. 

 

En annen ting er at for meg så er ikke mat noe som er viktig på en måte. Jeg spiser pga jeg må ha mat. Liker absolutt god mat og har mine favoritter. Og jeg liker å lage mat, jeg baker og lager så og si alle middager fra rene råvarer (det er viktig for meg, at barna mine spiser mest mulig ren mat). 

 

Fysisk aktiv er jeg absolutt. Trener 4-5 ganger i uken, i tillegg så sykler jeg til og fra jobb. Bruker generelt sykkelen ofte. Og jeg har en aktiv jobb der jeg går og trør hele vakta og bruker kroppen. 

[AnonymBruker]

Jeg er kraftig overvektig. Jeg har på det meste veid 159 kg. Noen av kiloene er nok på grunn av sykdom, en del er ødemer, noen har jeg kanskje fått på grunn av gener og jeg har dessuten veldig kraftig benbygning, men først og fremst har jeg spist for mye. Jeg har alltid spist sunn mat; masse grønnsaker, belgfrukter, grovt korn og vann med noe egg, melkeprodukter, nøtter og frø. Men jeg har også alltid spist for mye.

 

Alt for mye.

 

Jeg har rett og slett aldri kjent meg mett; sulten har revet i kroppen min 24 timer i døgnet i snart 40 år. Jeg har prøvd å begrense spisinga, men når sulten fikk meg til å skjelve og det svartnet for øynene på meg, fikk meg til å svime av og kaste opp magesyre, hindret meg i å tenke på noe annet enn magen som vred seg og "knurret" så høyt at jeg har måttet forlate både klasserom og senere arbeidsplass og møter mang en gang fordi jeg bråkte for mye har jeg ikke alltid greid å stå i mot. Jeg har ligget søvnløs i timesvis hver eneste natt og grått av sult til jeg har sovnet av utmattelse utpå morgenkvisten, så jeg har gitt etter. Gang på gang på gang. Ikke hver dag, men alt for ofte.

 

Å spise mer enn kroppen trengte gjorde meg aldri mindre sulten, men det gav meg en liten pause hvor ikke kroppen skrek og skrek og jeg greide i det minste å tenke klart akkurat mens jeg spiste. 

 

Og sånn ble jeg 159 kg uten å på noen som helst måte være istand til å verken snu eller stabilisere vekta mi.

 

Så begynte jeg på nye medisiner mot en kronisk lidelse jeg har. De viste seg for å være ærlig å virke bare middelmådig på akkurat den lidelsen, men de viste seg å ha en fantastisk side- eller bieffekt for meg - de har gitt meg normal sult- og metthetsfølelse! Fra den dagen jeg tok første pille har jeg blitt mett av vanlige mengder mat og sulten bare når det begynner å bli lenge siden jeg har spist, og da snakker jeg "normalt" sulten. Den type sult jeg levde med konstant før har jeg bare opplevd en gang etter at jeg begynte på medisinen, og det var da jeg var innlagt på sykehus og hadde fastet i fire døgn sammenhengende. Og det ville vel hvem som helst blitt skrubbsulten av. 

 

Det er nå akkurat tre måneder siden jeg begynte på medisinene, og på den tida har jeg gått ned 16,5 kg helt uten å slanke meg. Jeg spiser akkurat det samme som før, bare i normale mengder. Om jeg noensinne vil bli normalvektig vet jeg ikke, men jeg har i hvertfall fått et normalt liv og det er mer enn jeg har turt å drømme om. Og aldri i verden om jeg slutter på denne medisinen uten kamp!

 

Jeg ville bare minne om at selv om jeg kanskje var et ekstremtilfelle, er det stor forskjell på hvor mye sult- og/eller metthetsfølelse folk har. Og selv om det er lett å dømme folk som spiser for mye (eller for lite, for den del), kan det nok hende de fleste ville hatt problemer med å motstå maten som sto foran dem dersom sulten tilsvarte fire døgn uten inntak av annet enn vann. 

Anonymous poster hash: 4db23...f3e

[Gjest Runforit]

Jeg har nettopp (og jeg er 45!) oppdaget hvordan det skal kjennes ut å være passe mett, hva slags og hvor mye mat som gjør meg passe mett, og at hvis jeg ikke overspiser, kommer jeg ikke til å bli tjukk igjen! (Mind blown!)

Etter at jeg var ferdig utvokst fortsatte jeg å gå opp i vekt, gikk ned igjen og opp igjen et par ganger før jeg ble skikkelig feit i 2013, så ned igjen og holder vekta etter 10 måneder (yay!). Jeg vil ikke gå opp igjen og gjør mange tiltak for å unngå det. Jeg telte kalorier mens jeg gikk ned i vekt (og fortsatte, denne gangen), og har lest masse om temaet - det lærte meg hvor mye mat som var passe for meg, og å forstå mer om appetitt og ernæring. Men det er først etter å ha bare gått etter appetitten noen uker, at jeg virkelig skjønner hvorfor "naturlig slanke" ikke ser ut til å streve sånn. Jeg trodde at enten så liker de ikke mat noe særlig, eller så må de bevisst begrense seg og prioritere og regne i hodet. Noen gjør nok det. Men alle? Jeg er nysgjerrig.

Så, dere som ikke har problemer med vekt, og ikke ofrer matinntak en tanke - utover "hva har jeg lyst på" - finnes dere? Hvordan vet dere at dere er sultne og mette? Hvordan kjennes det ut? Hvordan er måltidsmønsteret deres? Andre ting?

Jeg blir jo sulten, men ikke sånn at jeg på død og liv må ha mat. Noen ganger kan jeg glemme å spise/ikke kjenne sult på 5-8 timer om jeg har mye å gjøre. "Skal bare" går igjen før jeg omsider får i meg en matbit.

Men jeg elsker mat! Synes det smaker godt og nyter hvert måltid nør jeg først setter meg ned med mat, men det må være god hjemmelaget mat fra bunn med rike smaker. Liker jeg ikke noe så spiser jeg det ikke. Det stopper opp i munnen og vokser.

Når jeg spiser så kjenner jeg når jeg har fått nok. Kommer til et punkt der jeg ikke orker å spise mer og da stoppet jeg enda hvor god mat det er. Jeg må ikke spise til det er tomt og forsyner meg sjeldent mer enn en gang. Ikke noe jeg gjør bevisst. Spiser heller ikke mellom måltider da måltidene jeg spiser er næringsrike slik at jeg har stabilt blodsukker gjennom dagen og næringstett mat som holder meg mett lenge.

Siden jeg har en tendens til å utsette måltider så spiser jeg etter klokka. Målet er å spise et måltid ca hver 4 time. Frokost, lunsj, middag og kvelds. Mulig et lett mellommåltid på ekstra lange/travle dager.

Endret 2. september 2015 av Runforit

[Puny]

jeg tror jeg alltid har vært ganske oppmerksom på når jeg er mett. Jeg er nok litt mer bevisst i det jeg spiser enn en del andre er. Ikke at jeg tenker jeg ikke kan spise det ene eller det andre, men jeg kjenner det nåe jeg er mett og er vandt til å kjenne etter og spørre meg selv "er jeg mett nå?" Jeg tror det kan komme noe av gode spasevaner i barndommen. Da det var fyfy og spise mens man holdt på med noe annet. Aldri spising mens vi så på TV eller gjorde lekser. Bare rundt boret med en samtale eller alene. Det kan jo komme av mye annet også selvsagt men....

[AnonymBruker]

jeg tror jeg alltid har vært ganske oppmerksom på når jeg er mett. Jeg er nok litt mer bevisst i det jeg spiser enn en del andre er. Ikke at jeg tenker jeg ikke kan spise det ene eller det andre, men jeg kjenner det nåe jeg er mett og er vandt til å kjenne etter og spørre meg selv "er jeg mett nå?" Jeg tror det kan komme noe av gode spasevaner i barndommen. Da det var fyfy og spise mens man holdt på med noe annet. Aldri spising mens vi så på TV eller gjorde lekser. Bare rundt boret med en samtale eller alene. Det kan jo komme av mye annet også selvsagt men....

Hadde gode spisevaner vi også, men jeg har blitt til "en gris" i den forstand heh

Anonymous poster hash: 3cc77...0fc