Dere som aldri har slitt med vekta - noen spørsmål!

[Pringle]

Jeg har nettopp (og jeg er 45!) oppdaget hvordan det skal kjennes ut å være passe mett, hva slags og hvor mye mat som gjør meg passe mett, og at hvis jeg ikke overspiser, kommer jeg ikke til å bli tjukk igjen! (Mind blown!)

 

Etter at jeg var ferdig utvokst fortsatte jeg å gå opp i vekt, gikk ned igjen og opp igjen et par ganger før jeg ble skikkelig feit i 2013, så ned igjen og holder vekta etter 10 måneder (yay!). Jeg vil ikke gå opp igjen og gjør mange tiltak for å unngå det. Jeg telte kalorier mens jeg gikk ned i vekt (og fortsatte, denne gangen), og har lest masse om temaet - det lærte meg hvor mye mat som var passe for meg, og å forstå mer om appetitt og ernæring. Men det er først etter å ha bare gått etter appetitten noen uker, at jeg virkelig skjønner hvorfor "naturlig slanke" ikke ser ut til å streve sånn. Jeg trodde at enten så liker de ikke mat noe særlig, eller så må de bevisst begrense seg og prioritere og regne i hodet. Noen gjør nok det. Men alle? Jeg er nysgjerrig.

 

Så, dere som ikke har problemer med vekt, og ikke ofrer matinntak en tanke - utover "hva har jeg lyst på" - finnes dere? Hvordan vet dere at dere er sultne og mette? Hvordan kjennes det ut? Hvordan er måltidsmønsteret deres? Andre ting?

Endret 30. august 2015 av Pringle

[Jacuzzi]

Dette lurer jeg også på!

 

Jeg er selv slank,, har aldri hatt bmi på høyere enn 21.5, men det er fordi jeg alltid har passet på hva jeg har stappet i meg. Hadde jeg spist hva jeg ville og så mye jeg ville av det hele tiden, hadde jeg sikkert veid minst 10kg mer. Jeg spiser usunt når jeg vil, men passer alltid på mengdene eller spiser bevisst mindre i et par dager etterpå for å jevne ut inntaket.

 

Jeg har en bror som er sylslank. Det virker bare som at han rett og slett aldri er særlig sulten. I oppveksten spiste han ganske nøyaktig like store porsjoner som meg, til og med da han ble tenåring. To knekkebrød med fårepølse til frokost (det spiser han enda), litt havregryn eller to-tre brødskiver til lunsj, middag: én potet, litt gulrøtter og en laksefilet. To knekkebrød til kvelds. Jeg tror han bare ikke tenker over at han er sulten eller trenger mer mat, han spiser på vane.

Samtidig påstår han at han kan spise hva som helst og ikke legge på seg. Jeg ler inni meg, for jeg vet jo at han nesten ikke spiser noen ting.. knis. Håper han fortsatt spiser vitaminbjørner som mamma kjøpte til ham da vi var unge.

[sukkerspinnn]

Joda, vi finnes. Tror det er fordi jeg er så glad i grønnsaker og har det som en stor del av kostholdet. Spiser 2-3 ganger om dagen og liker å bli ordentlig sulten mellom måltidene. Og jeg bruker heller tid på å lage en stor, god middag enn å småspise hele dagen.

Men som med nesten alt annet handler det nok mest om genetikk.

[Miriam21]

Det handler om faste måltider, mener jeg. Så handler deg også om mengder og at man passer på hva man spiser. Starter dagen med frokost, lunsj på jobb, middag og kvelds.

 

Spiser som regel cottage cheese med double 0 % yoghurt med blåbær og cashewnøtter til frokost. Polarbrød med skinke/ost og masse tomat/paprika til lunsj, vanlig middag (tenker på tallerkmodellen) så er blir det knekkebrød/brødskiver til kvelds. Innimellom måltidene blir det skyr, sjokolade, mandler, bær.  

Ikke være så fanatisk og gjerne unne seg en liten sjokolade i ny og ne uten å få dårlig samvittighet er bra..

 

Så handler det også hvor mye man beveger seg,hvis man bare sitter og beveger seg lite, så har jo det også stor innvirkning på vekten. Men kostholdet er viktigst. 

[AnonymBruker]

Jeg pleide å bli mett og ikke ha noe behov for å spise mer. Så fikk jeg mageproblemer og nå har jeg cravings på all slags mat hele tiden. Jeg har lyst å sette meg ned og stappe alt i meg. Men jeg prøver å kjenne etter om jeg er sulten, så jeg har ikke gått opp i vekt. Jeg motstår den trangen hele tiden. Prøver å drikke mye te i stedet. Det er ganske ubehagelig, for å si det mildt. Mageproblemene blir også verre om jeg lystrer cravingsene.

Anonymous poster hash: e67ef...b4a

[nyher]

Jeg spiser faste, sunne måltider hver dag. Blir sulten til fast tid hver dag. Er også veldig glad i snop, men legger ikke på meg av det pga et sunt og bra kosthold. Er også fysisk aktiv.

[Aurora M.]

Jeg er godt over 50 og har veid det samme siden jeg var 17-18 år (maks opp/ned 2-3 kg), og var også slank som barn. Jeg har aldri ofret kalorier en tanke i hele mitt liv og aner ikke hvor mye jeg får i meg. Jeg gikk på vekta nå faktisk for første gang på 4-5 år (for TS`skyld ). Jeg veier 60 kg. og er 174-175 høy. Jeg er ikke spedbygd, men har hofter og skuldre og alt det der, så jeg er slank. Jeg mener selv at jeg godt kunne ha hatt en 4-5 kg. til på kroppen, men kroppen er tydeligvis ikke enig med meg, for jeg lander liksom her.

 

Jeg spiser skikkelig frokost hver morgen- 2 solide brødskiver med f.eks skinke, ost, makrell i tomat og noe grønt til, og jeg spiser meg mett. Så spiser jeg et lett mellommåltid - f.eks en banan eller en yoghurt 4-5 timer etterpå. Til middag spiser jeg fortrinnsvis kjøtt eller fisk, poteter, gulrot og en liten salat (men har også perioder/dager da det går i enklere kost som frossenpizza, lasagne o.l). Da spiser jeg meg også skikkelig mett.

 

Jeg er ram etter kaker, is og snop, og jeg koser meg faktisk med noe slikt hver eneste kveld (noen ganger lite, noen ganger mer)! Det høres kanskje vanvittig ut, men jeg har aldri nektet meg selv noe godt om kveldene. Får jeg lyst på noe, så spiser jeg det, helt enkelt.

Jeg tror dog jeg har et forholdsvis sunt og balansert kosthold som basis, og at det har en del å si. Jeg er glad i frukt og grønt og er ikke så glad i tunge sauser ol. Jeg spiser heller ikke mye ute, men liker å lage maten min selv.

 

Enkelt forklart: Jeg er sulten til de faste måltidene mine, og da prøver jeg å tenke på at jeg skal få i meg litt av hvert- fisk, kjøtt, litt meieriprodukter, grønt, frukt. Jeg spiser litt til etter at jeg er mett (fordi jeg mener jeg godt kan godt kan legge på meg litt som nevnt). Jeg nikoser meg med maten min! Virkelig nyter å spise god mat!

 

I den grad jeg tenker på mat, er det når jeg f.eks er på fjellet og kjenner jeg begynner å bli sulten. Da planlegger jeg middagen og gleder meg. Men hvis noen spurte meg hvor mange kalorier dette måltidet inneholder, ville jeg være absolutt helt blank!

Men noe må jeg da gjøre riktig. Jeg har veldig fin hud til å være i min alder, sunt hår og negler og utvidede blodprøver som tester vitamininnhold/ mineraler o.s.v er helt tipp topp.

 

Jeg har dog et par venner som sliter med vekta, og noe av det jeg legger merke til er at det ofte er enten/eller. Enten spiser de nesten ingenting (er på en eller annen slags kur), eller de langer innpå uten å synes som de nyter maten i det hele tatt. De har m.a.o et særdeles anstrengt og negativt forhold til mat. Det er ordentlig trist (tristest for de selvsagt, men også trist å be de på middag!) Jeg tror det sitter i psyken, men det er sikkert ikke lett å komme inn på rett spor når man først har havnet der. For å si det veldig enkelt tror jeg det er bedre å spise litt usunt enn å ha et usunt forhold til mat i det store og hele.

[AnonymBruker]

 

Jeg spiser skikkelig frokost hver morgen- 2 solide brødskiver med f.eks skinke, ost, makrell i tomat og noe grønt til, og jeg spiser meg mett. Så spiser jeg et lett mellommåltid - f.eks en banan eller en yoghurt 4-5 timer etterpå. Til middag spiser jeg fortrinnsvis kjøtt eller fisk, poteter, gulrot og en liten salat (men har også perioder/dager da det går i enklere kost som frossenpizza, lasagne o.l). Da spiser jeg meg også skikkelig mett.

 

 

Men folk er forskjellige. Hvis jeg skulle spist 2 brødskiver til frokost, 1 yoghurt mange timer senere og så ingenting før middag, hadde jeg vært kjempesulten mesteparten av dagen.

Anonymous poster hash: c7937...bde

[AnonymBruker]

Jeg er selv slank og selv om jeg har gått opp og ned i vekt har jeg aldri vært overvektig. Jeg passer derimot på hva jeg spiser. Det er viktig for meg å holde meg slank, og selv om jeg ikke tenkte over hva jeg spiste som yngre erfarte jeg i slutten av tenårene at jeg ikke kunne spise alt jeg hadde lyst på uten å legge på meg.

 

Jeg spiser rugsprø fremfor brødskive, grønnsaksmos fremfor poteter, gulrøtter med dip fremfor chips og frukt med kesam fremfor sjokolade. Jeg er i tillig en naturlig ganske 'passiv' og stillesittende person som heller sitter med en bok enn å farte rundt, så skal jeg få nok mosjon må jeg pushe meg til hardtrening 2-3 ganger i uken. Jeg veier all mat og inntar jeg alkohol begrenser jeg mengden og spiser enda sunnere. Ferdigmat, dvs. ting som ikke er laget fra bunnen av, spiser jeg så og si aldri. Kostholdet mitt går i 90% grønnsaker, egg, fisk, kylling og kalkun.

 

Jeg kjenner flere mennesker som er tynne uten at de bryr seg mye om hva de spiser. Dersom du spurte dem hvorfor, hadde de antakelig sagt "vet ikke" eller "jeg har høy forbrenning". Men jeg kan faktisk se akkurat hvorfor de er tynne, om de så ikke ser det selv.

 

- Liten (dvs. normal) magesekk. Dette er nok det vanligste. Har du aldri overspist har du heller ikke utvidet magesekken eller tillagt deg vanen å spise for mye. Da skal det mindre til at du blir mett. Søsteren min sier at hun ikke vet hvorfor hun er så tynn når hun spiser hva hun vil, men jeg ser jo at det ofte blir med en mindre pastaporsjon for henne til middag. 

 

- Liten interesse for mat. En venn av meg har liten interesse for mat. Det kan gå lang tid mellom hvert måltid og selv når han spiser er han distrahert med noe annet og gafler ikke i seg. Han kan også spise mye av det samme, eller rett og slett det som er tilgjengelig. 

 

- Høyt aktivitetsnivå. Noen mennesker er de første som reiser seg og åpner døren når det ringer på, noen blir sittende. Noen tar en tur ut for å kjøpe noe når de trenger det, andre "gidder ikke i dag". Dette regnes ikke som "trening", men det gjør stort utslag i den totale kaloriforbrenningen. Noen er mer aktive i det daglige enn andre, og mange registrerer det ikke selv, fordi det for dem er normen. 

 

Så totalt sett må jeg faktisk si at jeg har til gode å treffe et menneske der jeg ikke ser en sammenheng mellom livsstil, kosthold, vekt og form. Det gjelder både de som vil opp og ned i vekt. Jeg er sikker på at det finnes medisinske tilfeller som spiller inn, men dette er altså min erfaring for alle jeg kjenner. 

 

Anonymous poster hash: f3a9b...33b

[AnonymBruker]

Jeg er godt over 50 og har veid det samme siden jeg var 17-18 år (maks opp/ned 2-3 kg), og var også slank som barn. Jeg har aldri ofret kalorier en tanke i hele mitt liv og aner ikke hvor mye jeg får i meg. Jeg gikk på vekta nå faktisk for første gang på 4-5 år (for TS`skyld ). Jeg veier 60 kg. og er 174-175 høy. Jeg er ikke spedbygd, men har hofter og skuldre og alt det der, så jeg er slank. Jeg mener selv at jeg godt kunne ha hatt en 4-5 kg. til på kroppen, men kroppen er tydeligvis ikke enig med meg, for jeg lander liksom her.

 

Jeg spiser skikkelig frokost hver morgen- 2 solide brødskiver med f.eks skinke, ost, makrell i tomat og noe grønt til, og jeg spiser meg mett. Så spiser jeg et lett mellommåltid - f.eks en banan eller en yoghurt 4-5 timer etterpå. Til middag spiser jeg fortrinnsvis kjøtt eller fisk, poteter, gulrot og en liten salat (men har også perioder/dager da det går i enklere kost som frossenpizza, lasagne o.l). Da spiser jeg meg også skikkelig mett.

 

Jeg er ram etter kaker, is og snop, og jeg koser meg faktisk med noe slikt hver eneste kveld (noen ganger lite, noen ganger mer)! Det høres kanskje vanvittig ut, men jeg har aldri nektet meg selv noe godt om kveldene. Får jeg lyst på noe, så spiser jeg det, helt enkelt.

Jeg tror dog jeg har et forholdsvis sunt og balansert kosthold som basis, og at det har en del å si. Jeg er glad i frukt og grønt og er ikke så glad i tunge sauser ol. Jeg spiser heller ikke mye ute, men liker å lage maten min selv.

 

Enkelt forklart: Jeg er sulten til de faste måltidene mine, og da prøver jeg å tenke på at jeg skal få i meg litt av hvert- fisk, kjøtt, litt meieriprodukter, grønt, frukt. Jeg spiser litt til etter at jeg er mett (fordi jeg mener jeg godt kan godt kan legge på meg litt som nevnt). Jeg nikoser meg med maten min! Virkelig nyter å spise god mat!

 

I den grad jeg tenker på mat, er det når jeg f.eks er på fjellet og kjenner jeg begynner å bli sulten. Da planlegger jeg middagen og gleder meg. Men hvis noen spurte meg hvor mange kalorier dette måltidet inneholder, ville jeg være absolutt helt blank!

Men noe må jeg da gjøre riktig. Jeg har veldig fin hud til å være i min alder, sunt hår og negler og utvidede blodprøver som tester vitamininnhold/ mineraler o.s.v er helt tipp topp.

 

Jeg har dog et par venner som sliter med vekta, og noe av det jeg legger merke til er at det ofte er enten/eller. Enten spiser de nesten ingenting (er på en eller annen slags kur), eller de langer innpå uten å synes som de nyter maten i det hele tatt. De har m.a.o et særdeles anstrengt og negativt forhold til mat. Det er ordentlig trist (tristest for de selvsagt, men også trist å be de på middag!) Jeg tror det sitter i psyken, men det er sikkert ikke lett å komme inn på rett spor når man først har havnet der. For å si det veldig enkelt tror jeg det er bedre å spise litt usunt enn å ha et usunt forhold til mat i det store og hele.

 

Kanskje litt off topic, men tror du at du har så fin hud, hår etc pga kosten diin , eller tar du kanskje tilskudd/vitaminer? Trener du? Ble bare nysgjerrig:)

Anonymous poster hash: c1a54...68f

[Ramona]

Spiser frokost hver eneste dag. Alltid grovt brød. 2-3 skiver. Drikker svært sjelden brus. Spiser så å si aldri smågodt og potetgull, med mindre noen tilbyr meg det. Spiser litt sjokolade hver dag. Glad i dessert.

Ellers mye grønnsaker og karbohydrater. Lite kjøtt.

Jeg spiser store middagsporsjoner. Lunsj spiser jeg også. På kveldstid blir det enten en liten porsjon middagsrester eller mye frukt og f.eks et knekkebrød med peanøttsmør.

Vet alltid når jeg er sulten og mett. Overspiser aldri.

Gener har også mye å si.

[miaw]

Jeg hater å være stappmett. Så det unngår jeg. Også har jeg vært aktiv hele livet, ble aldri kjørt noen steder som barn, og har fortsatt ingen bil... går og sykler stort sett uansett. Også har jeg en jobb hvor jeg er veldig aktiv. Spiser det jeg vil, men aldri junkfood. Liker det ikke.

Er 55 kg ca og har veid det de siste 10 årene.

Endret 30. august 2015 av miaw

[Karen82]

Jeg har lagt på meg litt etter jeg fylte 30 (fortsatt normalvektig), og er nå mer fokusert på kosthold, men før det hadde jeg en stabil vekt i nedre del av BMI-skalaen. Jeg var en av de naturlig slanke som "spiste hva jeg ville". Dvs, jeg spiste sjokolade og pizza når jeg hadde lyst på, men aldri store mengder av det. Jeg var lat når det kom til mat, og laget sjeldent skikkelig middag selv, men forsynte meg godt når andre serverte. 

Hjemme kunne jeg klare meg med et par brødskiver til middag. 

 

Men jeg spiste nok veldig uregelmessig. I perioder hvor jeg var nedfor eller stresset så var mat det siste jeg tenkte på, kunne miste apetitten i uker om gangen. Og så hadde jeg perioder, spesielt om jeg var på ferie eller på besøk, hvor jeg spiste masse. Det jevnet seg ut. 

 

Likevel er nok sunnere nå, selv om jeg veier litt mer. Jeg spiser mer regelmessig og lager mat også til meg selv. Og har større glede av mat nå, sånn "gleder meg til måltider" følelse. Det hadde jeg ikke så mye av før.

[Howl]

Jeg spiser til jeg ikke er sulten lenger, men aldri mett. Misliker følelsen av å være mett.

[urenluren]

Jeg har ikke alltid vært slank, men de siste årene har vekten holdt seg stabil, med en BMI på rundt 20 +/-. Jeg spiser alltid en skikkelig frokost. Helst svært grove kornprodukter. Ellers så spiser jeg rundt 4 måltider om dagen. Skulle jeg bli småsulten mellom måltidene tar jeg en banan. Jeg prøver å ikke spise til jeg blir skikkelig mett, men heller til jeg ikke skjenner en sultfølelse lenger. Så spiser jeg veldig sjeldent goderi, snacks, kaker, kjeks, is, brus osv. Er heller ikke særlig glad i salt, og holder meg unna junk food så ofte som mulig. Jeg trener også rundt 4 ganger i uken, rundt 1 time hver gang, og beveger meg mye i hverdagen(på grunn av reisevei går jeg rundt 6 km til og fra studiested hver dag). Det hender også at jeg regner litt på kalorier hvis jeg føler det blir litt mye. 

[miaw]

Jeg spiser til jeg ikke er sulten lenger, men aldri mett. Misliker følelsen av å være mett.

Liker du ikke å være mett?

[Pringle]

Mange spennende svar her - dere har jammen både tenkt over dette, og funnet gode løsninger for dere selv. Det er tydeligvis mange metoder som kan virke. Dette er fremdeles ganske nytt for meg, men så langt er det sukkerspinn jeg kjenner meg mest igjen i - jeg er glad i grønnsaker og liker å bli skikkelig sulten før jeg spiser. Og skikkelig sulten når man er velernært er noe helt annet enn skikkelig sulten når man lever på sjokolade og potetgull. Men - det finnes dem som tilsynelatende trives på veldig næringsfattige dietter også! Selv om vi reagerer forskjellig og har forskjellige preferanser, er det en fellesnevner her? Vi mennesker liker enkle løsninger på komplekse problemstillinger, og jeg krever et svar! 

 

Jeg oppdaget at jeg alltid har kunnet kjenne om jeg var sulten eller mett, men jeg visste ikke hva det var jeg skulle kjenne etter, så jeg trodde at jeg ikke kjente noe! Jeg trodde at man kjente sult og metthet i magen - for mitt vedkommende er det der jeg kjenner det minst. Bortsett fra hvis jeg er full i magen, men da har jeg spist for mye. Kverningen i magen er gjerne på sitt sterkeste rett etter at jeg har spist. Passe mett kjennes ikke ut som så mye. Jeg får bare en ro og tilfredshet over meg, kan føle meg varm. Jeg ønsker ikke å spise lenger. Mens når jeg er sulten, er jeg rastløs, ukonsentrert, og jeg har lyst på mat. Det er kjempesnålt, kroppen min sier ifra, jeg måtte bare lære meg å lytte 

Endret 30. august 2015 av Pringle

[Aurora M.]

 

Kanskje litt off topic, men tror du at du har så fin hud, hår etc pga kosten diin , eller tar du kanskje tilskudd/vitaminer? Trener du? Ble bare nysgjerrig:)

Anonymous poster hash: c1a54...68f

 

 

Det vet jeg jo ikke, men jeg tror jo at det synes på hud, hår og negler hvordan det står til "innabords". Jeg har tatt omega 3 tilskudd og hvitløkskapsler i "alle år", men om det har noe å si aner jeg ikke. Jeg bare gjør det fordi jeg tror det er sunt. Jeg har aldri trent sånn type helsestudio, men jeg er mye ute i naturen. Går fjellturer og lange turer i skog og mark. Og så liker jeg å være i aktivitet og bruke kroppen min til "vanlig" fysisk arbeid. Når man har hus og heim og hytte og ingen mann, så er det jo litt å gjøre kan man si.. Nå er jeg langt fra den atleten jeg altså. Jeg ble dessverre hardt skadet en gang i tiden og sliter med senvirkninger etter det. Men jeg har funnet ut at det verste jeg kan gjøre i forhold til de plagene er å sette meg på ræva og bli sittende, og det beste jeg kan gjøre er å fortsette å være i aktivitet selv om det smerter både hist og her.

[Snabeltann]

Jeg nærmer med 40 - og har alltid ligget mellom 40 og 50 kg. 60 da jeg var høygravid. Har ikke noe fasitsvar - men merker jwg blir fortere mett enn andre. Og spiser mindre enn andre. Der mannen min eller venner spiser 2-3 skiver for å bli mett, så holder det med en skive og litt frukt for meg. Om jeg spiser godteri så blir jeg mett av dette og hopper da over et måltid så kaloriene blir sikkert de samme? Er aktiv og trener eller trimmer hver dag stort sett. Spørs om du ble noe klokere av dette da? :-)

[Gjest Miss Selfridge]

Jeg er 1.63cm høy og 52-53 kg. 

Spiser som regel en-to brødskiver til frokost, en-to brødskiver til lunsj, en vanlig middagsporsjon(Wok, laks, kjøttkaker, fiskekaker). Til kvelds spiser jeg ofte en del frukt og noen brødskiver. Unner meg sjokolade og smågodt innimellom. Prøver å trene ett par ganger i uka, men er ikke alltid jeg får tid. Har en ganske aktiv der jeg går store deler av dagen, så får jo en del "trening der". Spiser meg mett, men ikke overmett.