Gå til innhold

jeg føler meg veldig alene..


jente23anonym

Anbefalte innlegg

Måtte bare melde meg inn i et forum som jeg føler er min siste utvei for og få snakke med noen, i håp om at noen der ute bryr seg..

jeg er utrolig sliten fortiden, sliter med phsyken min og føler meg rett og slett lei av livet.. jeg har ikke noe liv.

har faktisk ingen og snakke med, i sted prøvde jeg og ringe akutt telefonen ved DPS men fikk beskjed om at de ikke tar telefoner etter klokken fire.. så da måtte jeg ringe legevakt isteden. men hvorfor ringe og plage folk når de tydeligvis ikke vil hjelpe?

det er ikke første gang jeg har blitt avvist av det de kaller "akutteamet".

Hva gjør man i en situasjon når man faktisk vurderer og ende alt og ingen vil snakke med deg?

innerst inne vil jeg jo leve, men jeg har ikke noe liv..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver..

Det er vondt å føle seg så alene at man tenker ingen bryr seg.

Er midt oppi samme situasjon selv og prøver så godt jeg kan å bli kjent med nye mennesker.. det er vanskelig, men for meg er det det eneste som kanskje kan hjelpe.

Hva gjør du i hverdagen ? har du skole, jobb eller noen fritidsaktiviteter?:)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver..

Det er vondt å føle seg så alene at man tenker ingen bryr seg.

Er midt oppi samme situasjon selv og prøver så godt jeg kan å bli kjent med nye mennesker.. det er vanskelig, men for meg er det det eneste som kanskje kan hjelpe.

Hva gjør du i hverdagen ? har du skole, jobb eller noen fritidsaktiviteter? :)

Jeg er fortiden sykemeldt.. bor i oslo, trener litt på kveldene med min samboer. han er i full jobb, så blir veldig mye alenetid på dagene.. har 2 hunder da, som jeg er utrolig glade i og som betyr mye for meg. jeg skulle ønske jeg gjorde mer på dagene som å trene feks.. men man mister lissom gnisten når man sitter der alene..

Var veldig sosial før i tiden men etter jeg flyttet til oslo så har jeg vært lite sosial..

hva driver du med i hverdagen da, @Lykkerusen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortiden sykemeldt.. bor i oslo, trener litt på kveldene med min samboer. han er i full jobb, så blir veldig mye alenetid på dagene.. har 2 hunder da, som jeg er utrolig glade i og som betyr mye for meg. jeg skulle ønske jeg gjorde mer på dagene som å trene feks.. men man mister lissom gnisten når man sitter der alene..

Var veldig sosial før i tiden men etter jeg flyttet til oslo så har jeg vært lite sosial..

hva driver du med i hverdagen da, @Lykkerusen?

Godt du har en samboer da hvertfall, det hjelper vel litt? Pleier dere å gjøre ting sammen i helgene?

Kanskje du kunne meldt deg på noe dressurkurs med hundene? kan jo være du blir kjent med flere da?:)

Skjønner det kan være vanskelig å være sosial når man er sykemeldt og i tillegg har flyttet til en ny by. Er kjæresten din fra oslo?:)

Jeg studerer og jobber litt. de fleste vennene mine bor i andre byer og de gjenværende har sjeldent (eller aldri tid). Prøver å få trent et par ganger i uka, men som du sier så mister man litt gnisten når man er alene..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Malanthor

Jupp. Veldig bra du har noen. Trodde først du var mutters alene jeg. :)

Så saken er at du ikke har noen venner i oslo og sitter mye alene i leiligheten?

Endret av Malanthor
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp. Veldig bra du har noen. Trodde først du var mutters alene jeg. :)

Så saken er at du ikke har noen venner i oslo og sitter mye alene i leiligheten?

ja, jeg er jo heldig som har hunder og samboer. men det er ikke alltid enkelt det heller siden jeg føler at jeg drar han ned til tider også.. han er jo flink og står på og jobber på dagtid mens jeg bare sitter her.. høres kanskje ut som en liten drittunge nå, men er bare det at depresjonen stopper meg litt i og ta kontakt med andre.. føler at den sosiale gnisten min har på en måte forsvunnet, at om jeg blir kjent med noen å vil de bare se hvor negativ og depresiv jeg er.. jeg var helt det motsatte av den jeg er nå for 4 år siden.. j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Hummels

Kjenner meg veldig igjen i "sliter med psyken min og føler meg rett og slett lei av livet" det gjør jeg også. Jeg er ikke alene, eller føler meg så alene. Må være sosial, men det hjelper ikke så mye med psyken for meg egentlig. Det er enkelt og greit fortiden som har ødelagt meg. Har kjæreste jeg også som gjør alt for meg å støtter meg. Er ikke i jobb. Klarer ikke. Så hjelper det alltid å snakke med folk som har samme problem som meg. Sliter med psyken og er lei livet. Har prøvd selvmord tidligere. Noen stoppet meg. Fy faen så jeg skreik da. Men er takknemlig når for at de stoppet meg. Har også drevet med rus, men prøver å bli rein.

Endret av Hummels
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg veldig igjen i "sliter med psyken min og føler meg rett og slett lei av livet" det gjør jeg også. Jeg er ikke alene, eller føler meg så alene. Må være sosial, men det hjelper ikke så mye med psyken for meg egentlig. Det er enkelt og greit fortiden som har ødelagt meg. Har kjæreste jeg også som gjør alt for meg å støtter meg. Er ikke i jobb. Klarer ikke. Så hjelper det alltid å snakke med folk som har samme problem som meg. Sliter med psyken og er lei livet. Har prøvd selvmord tidligere. Noen stoppet meg. Fy faen så jeg skreik da. Men er takknemlig når for at de stoppet meg. Har også drevet med rus, men prøver å bli rein.

Ja, det er tøft og føle på dette. tror det er veldig viktig at man har noen og snakke med som forstår.. er glad for at jeg meldte meg inn her idag. vil uansett anbefale og ha et word dokumet på pcn alltid der man skriver datoen ned og hva man føler akuratt i skrivende øyeblikk.. har begynt med dette de siste dagene og føler at det er godt og skrive ut det man føler og være ærlig forså og lese igjennom dette både da og senere.. da forstår man seg selv på en måte, så når man leser det igjen, feks senere på dagen når ting føles litt roligere og man ikke er helt oppi "angsten og depresjonen" så skriver man deretter noen få ord om hva man føler igjen da.. trenger ikke skrive mye men fungerer faktisk litt.. så prøv det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette fikk jeg i en melding fra en av dere her inne og jeg vil gjerne poste det her slik at flere kan lese da jeg synes det var utrolig flott skrevet.. jeg vil selv ta det frem når jeg føler det sånn verst..

jeg er kjempe takknemmelig for de tilbakemeldingene jeg har fått her idag og det hjalp meg mye idag.. nå er jeg litt bedre enn hva jeg var for noen timer siden takket være dere her inne! jeg er så glad for at jeg tok steget og meldte meg inni i et forum idag og tror det blir godt og kunne få snakket med noen igjennom her! så igjen. TUSEN TAKK les dette som en sendte til meg idag, er så flott skrevet:

"Livet er som en berg- og dal-bane, det går opp og det går ned samt man kastes hit og dit, en spennende reise man ikke fullstendig kan kontrollere selv. Det er dem som opplever opplever den heftigste turen som har de mest spennende livene, altså dem som opplever de største kontrastene livet kan by på.

Sagt med andre ord; Tryggheten betyr ikke mer for noen, enn for dem som har opplevd utryggheten, og omvendt. Tro meg når jeg sier at nærheten betyr mest for dem som har lengtet mest, ingen kan føle mer glede enn de som også kan føle den sterkeste sorgen.

Det finnes dem som er utstyrt med mer følelser enn andre, i mine øyne har de fått en gave, ingen føler seg mer levende enn nettopp dem da kontrastene deres blir så store og de får virkelig et spennende liv dem som ikke har et like rikt følelsesspekter ikke får ta del i.

Tenke på det, du som føler deg ensom og alene og ikke føler noen gnist nå. Selv om du prater om tanken på å endre alt, så ser jeg en drømmer i deg, du opplever altså den negative siden av kontrasten - men jeg vet at det er nettopp slike som deg, som har det vanskelig for øyeblikket, som også kan ha det best når alt går bedre med dem.

Så bare slite deg gjennom denne perioden og delen av livet du, så skal du se at bedre tider kommer og da vil du være blandt dem som har det aller best - ingen smil er nemlig gladere, enn de smil og gode følelser dem som har felt flest tårer kan føle.

Sikker på at de positive kontrastene livet består i kommer til deg igjen en gang..."

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest supernova_87

Utrolig kjipt å oppleve at man ikke blir tatt på alvor når man søker hjelp i hjelpetelefoner osv. Har du noen gang prøvd å ringe til mental helses hjelpetelefon, eller kirkens sos? De pleier å være hyggelige.

Jeg skjønner at det er tungt å leve når du føler at du ikke har noe liv, men du har fremdeles muligheten til å få det. Du har håp for fremtiden, du trenger ikke være deprimert og angstfull resten av livet.

Du spør hva man gjør når man tenker på å ende alt og ingen vil snakke med deg, nå er det flere her som har skrivi dette før meg, at du kan snakke med dem, men jeg sier det samme, send meg en pm om du trenger flere å prate med. Det finnes håp. Jeg lover deg. :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utrolig kjipt å oppleve at man ikke blir tatt på alvor når man søker hjelp i hjelpetelefoner osv. Har du noen gang prøvd å ringe til mental helses hjelpetelefon, eller kirkens sos? De pleier å være hyggelige.

Jeg skjønner at det er tungt å leve når du føler at du ikke har noe liv, men du har fremdeles muligheten til å få det. Du har håp for fremtiden, du trenger ikke være deprimert og angstfull resten av livet.

Du spør hva man gjør når man tenker på å ende alt og ingen vil snakke med deg, nå er det flere her som har skrivi dette før meg, at du kan snakke med dem, men jeg sier det samme, send meg en pm om du trenger flere å prate med. Det finnes håp. Jeg lover deg. :hug:

tusen takk, jeg er utrolig takknemmelig for det! er godt og kan snakke med noen som kanskje forstår litt.. jeg har en fastlege som er utrolig flink.. men kan lissom ikke gå til han hver gang det blir slik.. er ofte lang ventetid.. jeg har ikke prøvd annet enn DPS akuttelefon og phsykologer a selvfølgelig.. vet lite om andre hjelpe telfoner.. er det bare og ringe når som helst på døgnet? jeg kan ofte bli langt ned midt på dagen men også på natten/kvelden og da er det som oftes stengt?..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest supernova_87

tusen takk, jeg er utrolig takknemmelig for det! er godt og kan snakke med noen som kanskje forstår litt.. jeg har en fastlege som er utrolig flink.. men kan lissom ikke gå til han hver gang det blir slik.. er ofte lang ventetid.. jeg har ikke prøvd annet enn DPS akuttelefon og phsykologer a selvfølgelig.. vet lite om andre hjelpe telfoner.. er det bare og ringe når som helst på døgnet? jeg kan ofte bli langt ned midt på dagen men også på natten/kvelden og da er det som oftes stengt?..

Ja, de er døgnåpne. Mental helse er 116 123 og Kirkens SOS er 21493494. Noen ganger er det dessverre noen reale idioter som svarer, men med meg har det skjedd kun 1 gang, så jeg tror ikke du skal være redd for det. Som sagt åpne hele døgnet og for hvem som helst.

Føler du ikke det hjelper å gå til psykolog?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...