Essay - "Sa hun noe?" // Hvilken karakter ville du gitt dette?

[Facefotoo]

«Sa hun noe?»

1800

Kvinne på gaten: «Jeg synes systemet er helt forkastelig. Det at Biskop J.C. Heuch mener at en kvinne som opptrer offentlig forbryter seg mot sin natur, og at en offentlig kvinne er det samme som en prostituert går jo bare ikke an!» Mann svarer: «Hva er det de sier frue!? De har da ingen rett til å tale dem om slike temaer!»

Kvinne i lobbyen på hotellet: «De må snart gjøre noe med dette problemet. Det går ikke an! Jeg er lei av å være undertrykt av menn» Mann svarer: «De eier jo ikke moralsk dømmekraft, kvinne! Kom dem ut herfra straks!»

«Kom deg tilbake på kjøkkenet! Vask klær! Lag middag! Legg ungene! Gå ut i åkeren og hent poteter!» Tiden før 1800 var sterkt preget av et mannsdominert samfunn. Kvinner levde et ufrivillig liv. Det var mangel på frihet, og kvinner generelt hadde det ikke bra.

Forferdelige kår skapte etter hvert diskusjon. Ingen hadde turt og snakke høyt om dette emnet før nå. På midten av 1800-tallet begynte litteraturen å sette spor i samfunnet. De første tydelige stemmene som påpekte kvinners ufrivillige stilling i samfunnet kommer fram i lyset. Og den store lyskasteren styres mot Camillla Collett. Hun var en pioner for kvinnesaken. Hun skrev «Amtmandens Døttre» som ble den første tendensromanen. Som mange andre skrev hun under et pseudonym. Hennes virkelige navn var Wergeland og hun var søster av Henrik Wergeland. Hun gjorde opprør mot kvinners passive rolle på 1800-tallet.

Camilla Collett fikk satt kvinners stilling på dagsordenen. Den 4.juli 1890 møtes stortingsmennene til debatt om et kontroversielt tema. Men stemmerett for kvinner ble en tapt sak. Forslaget falt med 44 mot 70 stemmer. Likevel har tilhengerne av stemmerett for kvinner vunnet en seier. Endelig er saken der den hører hjemme: På den politiske dagsordenen. «Kanskje jeg skal ta middagen i dag, sa mannen. Men du må legge ungene.»

Herren er jo husets herre. Kvinnen gjør kanskje alt på kjøkkenet, men det er ingen tvil om hvem som bestemmer. Det handler om ekteskap, kjønnsroller og kampen for stemmerett. «Pappa, kan ikke du være hjemme i dag? Det er alltid mamma som lager middag og passer på meg. Jeg vil være med deg og. Beklager kjære, det er mamma sin jobb og være hjemme, mens pappa må ut og skaffe familien penger. Hvorfor det da? Slik er det bare.»

Litteraturen på 1800-tallet talte for kvinnesaken. De realistiske forfatterne ville at kvinner skulle få utfolde seg på lik måte som mennene i samfunnet. De gikk til angrep mot diskriminering som hindret kvinners frigjøring. De fire store var noen av mennene som kjempet med kvinnene. Henrik Ibsen, Jonas Lie, Alexander Kielland og Bjørnstjerne Bjørnson synes samfunnet var urettferdig. De tok opp samfunnsproblemer og skrev skuespill, dikt, og andre tekster som skildret dette.

Kvinner var sårbare individer under sosialt press. Skjebnene deres var fattige. Og lengselen etter forståelse og varme preget sjelene. Alle har friheten til å ta et egoistisk valg. Noen velger bare å nytte seg av denne friheten oftere enn andre.

1900-tallet vokste til å bli et nytt og moderne industrisamfunn. Og i 1913 skjedde det i Norge! Etter et århundres lang kamp, fikk kvinner endelig stemmerett.

«I dag skal jeg legge ungene! Så kan du slappe av litt. Men husk å ta oppvasken og rydde!» Det er jo ikke slik at kvinner ikke har noen mening. Kvinner er et like sterkt kjønn som menn. Kvinner kan ha like store stillinger i yrkeslivet som menn. Begge kjønn ble skapt på samme måte. Det er ikke slik at en mann har retten til å bestemme over kvinnen. Hvem er det egentlig som har bestemt at det skal være slik? Hvorfor skal kvinnen bli undertrykt?

Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret eksisterer i langt fra like stor grad i dag som det gjorde for tohundre år siden. Men som det står i «Kvinnene knuser oss:» «Kvinner er framleis det andre kjønn. Dei blir diskriminerte på mange felt.» Selv om kvinner har fått stemmerett i de aller fleste land, er det ikke slik at problemene er over. Feminisme og kampen mot kjønnsdiskriminering er på dagsordenen i mange land. Mange samfunn rundt om i verden er dominert av mannlige verdier.

«Kan ikke du bare slappe helt av i dag, så skal jeg ta av meg alt som har med husarbeid og unger å gjøre, sa mannen til kona si.»

I teksten «Kvinnene knuser oss» står det at: «Utviklingstrekka er krystallklare. Kvinnene kjem i stigande grad til å ta seg av dei kollektive, siviliserte pliktene, mens mennene vil gå tilbake til jungelen, slå seg på brystet og brøle mot bompengar og miljøavgifter. Kvinnene har, objektivt sett, Kristin Halvorsen som rollemodell. Ansvarlege, ryddige og føre var. Mennene liknar allereie Bård Hoksrud. Såre fornøgde og ubekymra for den fjerne framtida.» Vi har alltid rollemodeller som vi ser opp til. På 1800-tallet så folk opp til Camilla Collett og Henrik Ibsen. I dag ser vi opp til George Clooney og Lionel Messi. Vi ser opp til skuespillere, idrettsstjerner og sangere. Er dette feil? Burde vi ha mer troverdige forbilder? Nei.

Vi blir påvirket av samfunnet i forskjellig grad. Selv i dag liker menn å slå seg på brystet og leke at de er Tarzan. Kvinner liker og opptre som sofistikerte og modne. De liker og ha kontroll. En gang i fremtiden, kanskje det blir omvendt? Kanskje kvinnene kommer til å ha makten, mens mennene sitter innplanta i sofaen med firkanta øyner og handleposer under øyene, mens kvinnene hersker?

«Kom deg opp av sofaen og legg ungene! Så kan du lage middag med det samme, sa kona til mannen!»

Nobelprisvinneren i 2014, Malala, viser at det er fortsatt er ufrihet i andre kulturer. Men hun viser også at kvinner tør å stå opp i politiske diskusjoner i motsetning til på 1800-tallet. Stå opp for det de tror på og kjempe. Hun viser at kvinnen har blitt likestilt med mannen på dette området og at de skal ha kontroll over eget liv og kropp.

«Statsministerposten har kvinner hatt og vil truleg få igjen. Det er blitt vanleg med kvinnelege forsvarsministrar og PST-sjefar.» Kvinner er i dag med å prege de høytstående yrkene i næringslivet. Og slik kommer det nok til å fortsette framover.

2013

Kvinne på gaten: «Jeg synes systemet er helt forkastelig. Putin kan ikke alvorlig mene å gå til angrep på Krim!» Mann svarer: «Det er riktig! Spre budskapet slik at flere får høre hva du mener!»

Kvinne i lobbyen på hotellet: «De må snart gjøre noe med dette problemet. Det går ikke an! Jeg er lei av å se at det ikke blir noen ende på denne krigen!» Mann svarer: «Du burde få med flere, og lage et demonstrasjonstog!»

[AnonymBruker]

Hvilken klasse, og hva var oppgaven?

Anonymous poster hash: 47acc...82e

[Facefotoo]

Hvilken klasse, og hva var oppgaven?

Anonymous poster hash: 47acc...82e

Påbygg, vgs. Har ikke oppgaven lengre, men den handlet om kvinner i forhold til politikken. Så jeg valgte å vinkle mot dette med stemmerett, og politiske meninger kvinner har hatt fra rundt 1800-tallet til idag, og dette med at litteraturen har påvirket.