Vi må gi bort pusen.

[Gjest Gjest_trist_*]

V har hatt pusen i nesten fire år nå, men nå må hun flytte.

Det er en nabokatt som pusen vår aldri har vært godvenner med, men ting har gått greit. Men nå, helt plutselig, har denne katten blitt så utrolig territorial og "tøff i trynet". Det begynte med at hun konstant satt utenfor inngangen her (døgnet rundt) og stirret på døra vår, og når pusen kom ut (eller ville inn igjen) freste hun og angrep. Så begynte hun å styre over hele gårdsplassen her. Pusen vår kom seg ikke ut lenger, og slett ikke inn hvis hun først hadde fått kommet seg ut med hjelp av oss. Nå er territoriet ytterligere utvidet med 2-300 meter i alle retninger. I går fraktet vi selv pusen ut av dette territoriet med bil for at hun skulle få være ute litt, men da vi skulle hente henne (hun kommer seg jo ikke hjem selv), løp hun rundt og rundt, hylende, utenfor det vi trodde var de nyeste "grensene", med den andre katten fresende etter seg!

Hun, som alltid har vært utrolig trygg og tillitsfull (om enn et merkverdig stabeist! ) er nå blitt engstelig og lettskremt. Hun gjemmer seg hver gang vi åpner utgangsdøra, er redd høye lyder, fotfølger oss nesten hele tiden og skyr vinduene, og de siste gangene hun har vært ute har hun angrepet en av oss (ene gangen rett i ansiktet) rett etter at hun har kommet inn igjen.

Å bare ha henne inne er ikke noe alternativ, hun har alltid vært mye ute og fortsatt sitter hun mye ved utgangsdøra og "gråter" (helt karakteristisk lyd), men blir panisk og gjemmer seg hvis vi begynner å åpne den. Det er tydelig at hun vil ut, men ikke tør.

Dette går jo ikke lenger; pusen har det vondt (og det har jammen meg vi også) og blir mer og mer utrygg og aggressiv for hver dag som går. Er redd for at disse nye egenskapene vil "sette seg" dersom vi ikke stopper det nå. Så på søndag blir hun hentet av noen vi kjenner som har sagt ja til å overta henne. Hun kjenner de godt, har vært der mye (også over lengre perioder i ferier o.l.) og går greit overens med deres katt. Jeg vet hun kommer til å få det bra der, men dette er så usigelig trist likevel...

[Trampe]

Uff, stakkars deg... det er så trasig å måtte gi fra seg dyr man er glad i, og spesielt når det er så dumme grunner til det. Det kan se ut som om dere har prøvd alt... har dere snakket med eierne til nabokatta? Vet de at katta deres er en skikkelig terroristpus? Om en av mine naboer kom og la frem en sak som din ville jeg blitt skikkelig lei meg, og prøvd så godt jeg kunne å gjøre det beste for den andre pusen. Om så holde beistet mitt inne for en periode.

[emi]

*rydde*

Endret 17. september 2007 av emi

[Lilith]

Enig med emi! Stakkars deg, men heldige pus som har deg som eier!

[Gjest Gjest]

Vi hadde også en nabopus som satt utenfor døren vår og ventet på at pusene våres skulle ut, så de kunne bankes.. Prøvde å jage den litt vekk, men ingenting som hjelp. Helt til den dagen jeg helte en bøtte vann over den(på sommern vel å merke). Den begynte å henge et annet sted etter det, og kattene turte å gå ut.

Har du gjort noe for å hindre terroristen?

[murray]

Vi hadde også en nabopus som satt utenfor døren vår og ventet på at pusene våres skulle ut, så de kunne bankes.. Prøvde å jage den litt vekk, men ingenting som hjelp. Helt til den dagen jeg helte en bøtte vann over den(på sommern vel å merke). Den begynte å henge et annet sted etter det, og kattene turte å gå ut.

Har du gjort noe for å hindre terroristen?

Det kan også hjelpe å spyle den grundig med hageslangen. Hvis katta får vonde minner når den nærmer seg huset deres, så holder den seg kanskje unna.

[(-:Domino:-)]

Du vil det beste for katten din og all honnør til deg for det, det er mange som ikke ville brydd seg !

Det er trist at du skal måtte skilles fra pusen din fordi nabokatten terroriserer den, jeg støttet forslaget om å ta dette opp med naboen og høre om de er klar over hvordan pusen deres oppfører seg og høre med de om den har for vane å være aggressiv på andre katter.

Jeg som selv er katteeier ville iallfall satt enormt stor pris på om jeg fikk beskjed om mine katter var til plage for andre.

Forslaget om å skremme den vekk med f.eks vann e.l er jo verdt forsøket.

[Gjest beekeeper]

Vet akkurat hvordan du har det, har nettopp gjort det samme selv!

Jeg kan ikke ha kattene mine sammen lenger, det ble bare slossingen av det, og gammelkatten ble så redd og engstelig.. Men det er forferdelig vondt likevel. Man føler at man er slem, selv om man egentlig ikke er det.. Katten får det jo bra den.

Jeg fikk litt ro i meg da jeg fikk glamelding fra den nye eieren om at pusen trivdes bra og at han hadde det fint.. Da føltes det bedre.

Men jeg savner pusen min :gråte: