Gå til innhold

Avlivning av kjæledyr


Gjest Gjest_gjest_*

Anbefalte innlegg

Gjest Gjest_gjest_*

Vi må mest sannsynlig avlive vår kjære hund snart. Han har nedsatt nyrefunksjon og har nesten mistet synet helt. Han kræsjer i det meste og vi må bære han ut hver gang han skal tisse, da han ikke ser å gå ned trappen....

Jeg ser at dette bare går en vei, og selv om det gjør veldig vondt innser jeg at vi er nødt til å la han slippe. Får så ondt av å se på og ikke minst høre at han stadig går på et eller annet..... :grine:

Nå lurer jeg på om jeg skal være med når vi avliver han.... Hvordan foregår dette? De får en sprøyte og bare sovner inn? Får de noe rykninger eller noe?

Jeg vet ikke om jeg klarer dette, men vil samtidig at han ikke skal føle seg alene.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vil absolutt vært med. Det er forferdelig, men for hundens del er det som regel beroligende at den har noen den kjenner med seg. Jeg tror du vil føle det godt at du ble med når det hele er over, selv om det er veldig hardt der og da.

Selve avlivingen går rolig for seg. Hunden får først en sprøyte med sovemedisin, og først når den sovner får den avlivingssprøyten. Den sovner stille inn, og dyrlegen gir beskjed når hjertet har sluttet å slå.

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå lurer jeg på om jeg skal være med når vi avliver han.... Hvordan foregår dette? De får en sprøyte og bare sovner inn? Får de noe rykninger eller noe?

Jeg vet ikke om jeg klarer dette, men vil samtidig at han ikke skal føle seg alene.....

de får først en sprøyte med et beroligende middel og deretter en sprøyte med selve avlivningsmiddelet.

man kan oppleve at det kommer noen rykninger fra kroppen etter at middelet er satt men dette er en mekanisk reaksjon fra musklene og dyret kjenner absolutt ingen ting.

man kan også oppleve at blære og tarmer tømmer seg etter at døden har inntruffet, dette er også helt normalt.

personlig så ville jeg valgt å være med under avlivningen men det er ingen tvang og det er fullt forståelig om du ikke ønsker, de fleste veterinærer har full forståelse for dette.

det du bør tenke litt over er hva som skal skje med kroppen etterpå, skal den separatkremeres så du får igjen urnen med aske eller vil du at den skal gå i en felleskremering ?

uansett... du gjør nok det rette valget når hunden er såpass dårlig og selv om avgjørelsen er helt jævlig så er det mest humant for dyret å ta det nå før det går for langt :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Tanita

Jeg var med katten min da hun ble avlivet (den forrige) og det var kjempetrist men det gikk bare en vei så det var bedre å avlive henne. Jeg holdt henne etter at de satte sprøyten, så lå hun i armene mine og titta opp på meg, til hun tilslutt døde. Da tømte blæren hennes seg, så jeg hadde håndkle under henne i tilfelle det skulle skje. Det verste var å legge henne igjen på benken og gå fra henne. Forlate henne og vite at jeg aldri skulle se henne igjen. Jeg håper hun har det fint hvorhen hun er nå. Angrer ikke på at jeg var med henne, det var jo katten min og den som var henne nærmest, og da trenger de eieren sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt mange smådyr, og noen av dem har vi måttet få avlivet. Det siste dyret jeg var hos veterinæren med var et marsvin jeg hadde hatt i mange år. Jeg klarte bare ikke å være der og se på, så jeg satte ham igjen i et bur og dro derfra.

Jeg angrer fremdeles på det.

Vær der, stryk på hunden din, snakk til den og ro den ned. Da har du ihvertfall vært der for den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg syns man skylder dyret å være med på enden av livet, selv om det er jævlig. Noe annet ville vært veldig feil og unaturlig for meg. Jeg var veldig gravid og überfølsom da vi måtte avlive grisen vår, grudde meg noe voldsomt til det. Det var helt forferdelig også, trodde aldri jeg skulle slutte å gråte. Men samtidig var det godt, og gutten sovnet stille inn i fanget mitt. Fikk en trygg avslutning, det var det viktigste... :hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi skulle avlive hunden vår var det mannen som dro avgårde, jeg orket ikke syntes det ble for tøft.

Det gikk helt greit, hun fikk en rolig slutt. Mannen fikk lytte på hjertet så han skulle være sikker på at hun var død.

Hadde ikke mannnen vært med så hadde jeg vært med selv om jeg sikkert hadde greni som en liten unge, synes det var viktig at en av oss var med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Vi var i den situasjonen at vi vurderte avliving, men det var heldigvis mulig å unngå, men jeg fikk mer enn nok tid til å tenke på hva som forhåpentligvis ble minst ille for oss.

En ting jeg ville tenkt på er om det er stor sjanse for at du kommer til å stresse han opp? Min mor har “forbud” mot å være i nærheten av kattene når de er hos veterinæren, og går ut når han setter narkosesprøyten. Grunnen til det er at hun blir så stresset og urolig at det smitter over på dyret, så det er best for alle parter at det er jeg som er der og klør på de til de er nede for telling. Har du noen andre du kan spørre som ikke står han så nær men som samtidig han har et godt forhold til så kan det være verdt en tanke.

Mitt tips er at du spør dyrlegen hvordan det vil foregå. Det jeg fikk beskjed om var at han bruker det samme middelet som blir brukt for å legge de i narkose, etterfulgt av noe som stopper pust eller hjerte, jeg husker ikke. Det kan oppleves ganske sterkt om du ikke har sett noe liknende før, selv om dyret ikke lider nevneverdig. Jeg har vært til stede ved flere operasjoner, og har sett de når de går “ned” i narkose såpass mange ganger at jeg vet hva som skjer. Men jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg aldri hadde sett noe slikt før og plutselig begynte hun å kaste opp og vise tydelig at hun var uvel. Vil som sagt ikke si at de lider, men de har det ikke 100 % bra heller.

Han kunne også sette noe i bukhulen på henne som virket annerledes, det kom hun ikke til å kaste opp av, men jeg husker ikke detaljer om dette. Mener det negative med det var at da måtte hun holdes rolig i en lengre periode mens sprøyten ble satt, men jeg er ikke sikker. Avgjorde ikke noe bestemt før katten kom dit og da ville han legge henne i narkose for å se om det var mulig å operere eller om han skulle sette andre sprøyten. På beskrivelsen fra andre her i tråden virker det som om det kan være den metoden som er brukt, og siden det her ikke er snakk om at det er mulig at det går an å få han i narkose og se om noe kan gjøres ville jeg kanskje tro det er den metoden som blir brukt.

Et annet alternativ som ikke er nevnt her er skyting. Det høres grotesk ut, men om dere kjenner noen som er kvalifisert, og som hunden liker og føler seg rolig rundt kan faktisk det være et godt alternativ.

Lykke til, og ta vare på deg selv i denne tiden :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff...griner bare jeg leser dette... :tristbla:

Forhåpentligvis er det lenge til vi må ta denne avgjørelsen når det gjelder vår hund, men når den tid kommer så håper jeg at både jeg og mannen kan være med (evnt. får vet. til å komme hjem til oss), holde han i armene eller iallefall stryke han og snakke rolig til han om hvilken flott hund han har vært for oss... Kommer nok til å være vanskelig å ikke tørne helt, men for hans del håper jeg at jeg klarer å være rolig slik at han ikke blir stresset og gi han en rolig "send off"...

Jeg var ikke med da familiehunden jeg vokst opp med ble avlivet, og selv om jeg skjønner at foreldrene mine syntes jeg var for ung til å være med (var 14 år) så syntes jeg ikke at jeg fikk tatt ordentlig farvel med han... Skulle gjerne ha vært der å strøket han over pelsen og fortalt han hvor mye han betød for meg...

Selv om det sikkert er hardt å være med på, så kunne jeg aldri IKKE ha vært med. Jeg vil gjerne være der når siste åndedrag går ut og gjerne være sikker på at hjertet ikke slår når det hele er over. Dessuten vil jeg ikke at noen andre skal ta seg av kroppen hans, og vil derfor gjerne kjøre han selv til kremering eller evnt. begrave han selv.

Jeg vet om flere som har fått hundene sine skutt, og selv om jeg ikke kunne ha fått det gjort selv, så er det ikke sikkert at det under de rette omstendighetene er så dumt. Det som imidlertid byr meg imot bortsett fra den fysiske skaden hunden vil få er at jeg er redd for at han skal føle seg jaget og sanse at noen skal drepe han...Skjønner at det går an å planlegge slik at de ikke forstår hva som skjer, men jeg er likevel redd for at han ville merket det. Veterinæren er han i det minste vant til, og vår hund har vært dopet ned ved flere anledninger, så da blir han kanskje ikke stresset av det.

Hvis jeg var deg ville jeg absolutt vært med på avslutningen. Jeg tror heller man angrer på å IKKE ha vært der enn hvis man har vært med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:grine: :grine: :tristbla: Jeg har så dårlig samvittighet for katten min, som døde uten noen kjente mennesker rundt seg ... Stakkars, gode, gamle, fantastiske katten ... :grine:

Selv hadde jeg ikke mulighet til å være der, for foreldrene mine bor langt unna, men ingen av de ble med inn heller ... Har så dårlig samvittighet, og er redd for at han var redd, følte seg ensom og hadde det grusomt ... :grine: :grine:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:grine: :grine: :tristbla: Jeg har så dårlig samvittighet for katten min, som døde uten noen kjente mennesker rundt seg ... Stakkars, gode, gamle, fantastiske katten ... :grine:

Selv hadde jeg ikke mulighet til å være der, for foreldrene mine bor langt unna, men ingen av de ble med inn heller ... Har så dårlig samvittighet, og er redd for at han var redd, følte seg ensom og hadde det grusomt ... :grine: :grine:

:klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Frysepulver

Jeg trodde ikke jeg ville være med da vi måtte ta den eldte hunden vår. Men jeg var med og det er jeg veldig glad for. Det hele foregikk stille og rolig og var en "fin" opplevelse

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Elastica
Jeg vet om flere som har fått hundene sine skutt, og selv om jeg ikke kunne ha fått det gjort selv, så er det ikke sikkert at det under de rette omstendighetene er så dumt. Det som imidlertid byr meg imot bortsett fra den fysiske skaden hunden vil få er at jeg er redd for at han skal føle seg jaget og sanse at noen skal drepe han...Skjønner at det går an å planlegge slik at de ikke forstår hva som skjer, men jeg er likevel redd for at han ville merket det. Veterinæren er han i det minste vant til, og vår hund har vært dopet ned ved flere anledninger, så da blir han kanskje ikke stresset av det.

Jeg vet at mange jegere velger å avlive hundene sine i den settingen de er i sitt ess - nemlig på jakt. Jeg tror ikke det å skyte en hund på stand er fremmed for en jeger - selv om hunden er høyt elsket.

I vårt tilfelle ville hunden vært mer stresset i en situasjon med en fremmed veterinær enn i sitt naturlige element. Jeg ville imidlertid aldri klart å ta livet av hunden på denne måten selv - men det er selvsagt fordi jeg ikke er jeger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk dessverre ikke vært med da hunden vår måtte avlives for noen år siden. Han ble veldig syk, veldig plutselig, og ettersom jeg gikk på skole i utlandet kunne de ikke vente til jeg rakk hjem. Det var selvsagt den eneste riktige avgjørelsen for hundens del, men jeg syns det var helt forferdelig at jeg ikke fikk være med.

Jeg blir fortsatt trist og full av skyldfølelse av å tenke på at jeg ikke var der for ham. Resten av familien sto rundt ham, og han var helt rolig, men likevel...det er nesten så jeg ikke holder ut å tenke på at jeg ikke var der.

Så...om du har muligheten er iallefall mitt råd å være med. Jeg forstår at det må være utrolig tøft det også, ikke minst å gå fra ham etterpå. -men jeg tror det er lettere å slå seg til ro med det etterpå, når man har vært der...

Føler med deg nå....sånt er ufattelig trist... :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest

Mitt råd er: bli med på avlivningen! Du kommer ikke til å angre. Det foregår på en human måte og hunden din sovner stille inn. Den har ingen smerter og den eneste som skjønner hva som skal skje er deg - hunden din aner ingen ting.

Hvis du i det hele tatt har overveid skyting: IKKE GJØR DET!

Avliving skal skje hos dyrlege.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Gjest
Hvis du i det hele tatt har overveid skyting: IKKE GJØR DET!

Avliving skal skje hos dyrlege.

Fare for at dette avsporer tråden, men i tilfelle noen tror det er ulovlig å avlive hund med skyting:

http://lovdata.no/for/sf/ld/td-19981011-0991-0.html

"Skudd mot dyrets hjerne - fortrinnsvis med haglgevær, eventuelt annet dertil egnet skytevåpen - som avfyres på en avstand tilpasset det våpen som anvendes, og mens dyret er i ro. Avlivingen må foretas av person som er kyndig i bruk av vedkommende skytevåpen."

Lovlig, og i enkelte tilfeller det minst stressende for dyret. Men at avliving hos vetrinær som regel er et fullgodt alternativ er jeg helt enig med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Elastica
Hvis du i det hele tatt har overveid skyting: IKKE GJØR DET!

Avliving skal skje hos dyrlege.

Som innlegget over bekrefter, er det altså ikke ulovlig å skyte hunden sin dersom man oppfyller andre vilkår, dvs vet hvordan man håndterer våpenet, det gjøres på en aktsom måte osv.

Det er selvsagt mange som aldri ville vurdert dette som et alternativ. Derimot er ikke dette en uvanlig avlivningsmetode for de som driver med jakt. Hvis hunden befinner seg i en situasjon der den er aller mest lykkelig, på tur eller jakt, og man er skytekyndig, ser jeg at dette kan være måten å vise dyret den siste respekt på. Dette er ikke noe jeg ville valgt selv, da jeg ikke skyter andre dyr heller, men om mannen min som er jeger hadde valgt denne metoden, ville jeg synes dette var naturlig. Mer naturlig enn å få sin siste sprøyte hos en veterinær som hunden kanskje ikke kjenner.

At ikke alle ønsker dette, forstår jeg inderlig godt, men det er altså ikke ulovlig - og i mange tilfeller kanskje den beste metoden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at det i mange tilfeller er det beste for hunden å bli skutt av en kyndig jeger når den til kommer. Noen hunder blir veldig stresset av å være hos dyrlegen, de vet at når de kommer dit er det mange lukter, ofte forbinder de det med noe ubehagelig osv.

Skyting er en fin måte å avlive hunden på når det gjøres på forsvarlig vis av kyndige mennesker.

Ang det egentlige temaet i denne tråden, så vil jeg også si at det kan være godt for eieren å være med på avlivningen. Selv valgte jeg å ta farvel med min hund før dyrlegen satte sprøyta på henne, jeg tok en veldig vanskelig beslutning om avlivning, og orka rett og slett ikke være med. Dyrlegen er en av mine gode venner og hunden kjente henne godt. Hun avlivet hunden hjemme hos seg selv, hunden var trygg og fin hele tiden fordi hun var i trygge og vandte omgivelser. Jeg angrer ikke på at jeg ikke var med inn og så på da hun fikk sprøytene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :tristbla: ...å avlive selv ved skyting er nok ikke ulovlig men det er så grotesk. Som en henrettelse...Er nok lettere for en jeger ja som er vant til å drepe..... :tristbla: fælt å si.... Foretrekker en stille og rolig ramme rundt det...er liksom ingen verdighet ved å bli skutt på en måte.....Men debatten sporer litt av her :sjenert: Jeg hadde også vært med selv om jeg hadde hulka som en gærning :grine: men helst ville jeg nok at samboeren hadde vært med for jeg er utrolig feig når det gjelder sånt...klarer ikke sånt....Griner bare jeg leser her jo :tristbla:

Tenker på deg ihvertfall uansett hva du velger :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...