Avlivning av kjæledyr

[Gjest Elastica]

er liksom ingen verdighet ved å bli skutt på en måte.....Men debatten sporer litt av her

Beklager om jeg bidrar til ytterligere avsporing her, men ville bare kommentere dette ene; Jeg tror jegere nettopp føler dette er å dø med verdighet: På stand, på jakt, når man er som lykkligst.

Men er glad jeg kan overlate det til en jeger.

Endret 22. juni 2007 av Elastica

[rangi]

Ang verdighet, så tror jeg det er bedre for hunden å bli skutt enn å bli dratt med inn på et veterinærkontor med overfølsomme eiere og få satt en sprøyte, enn det er å bli skutt mens den er ute i naturen i en situasjon den er trygg og fin i. En hund merker jo godt at noe ikke er som det pleier, særlig når eieren ikke oppfører seg som vanlig.

Det er jo like mye drap å avlive hunden med overdose som det er å skyte den, hvis det er det som er problemet....

[elincelina]

ja ikke alle kan ha samme mening....

[rangi]

ja ikke alle kan ha samme mening....

Du kan vel ikke mene at avlivning med overdose ikke er drap?

Jeg kunne ikke skutt min egen hund, men jeg har ingen problemer med at andre velger å gå ut i skogen på tur også avlive hunden ved skyting. Det kan jeg faktisk ikke se noe galt med overhodet.

Poenget mitt er at mange hunder i utagangspunktet ikke liker å være hos dyrlegen. Når hunden kommer til dyrlegen for å avlives er i tillegg eieren nervøs og selvfølgelig lei seg, og dette merker hunden veldig godt. Og blir utrygg.

Jeg har stor forståelse for folk som velger å avlive hunden sin både på den ene og andre måten, og jeg syns ikke man skal kritisere verken avlivning med skyting eller avlivning med overdose. Har man hund må man bare innfinne seg med at den en dag skal dø, og at det sannsynligvis er deg som eier som skal ta avgjørelsen om når, og på hvilken måte, dette skal skje. Hvis man ikke orker tanken på dette, skal man tenke seg om en gang til før man anskaffer seg hund, mener nå jeg da.

HUnder har ingen begreper om livet og døden, de er ikke bevisste på at de en dag skal dø, slik vi mennesker er. Det blir feil å tillegge dyr slike egenskaper...

[Branna]

Det å måtte avlive et kjæledyr er bare helt grusomt, håper selv det blir lenge til jeg er nødt til å ta den avgjørelsen. Hvis du synes det blir for vondt å se på at hunden dør, så kan du jo eventuelt bli hos hunden mens den får sovemedisinen og kose med den til den sovner, og deretter gå ut. Da vil jo hunden føle at den har noen hos seg, og det blir bare som å sovne og ikke våkne igjen.

[elincelina]

Du kan vel ikke mene at avlivning med overdose ikke er drap?

Jeg kunne ikke skutt min egen hund, men jeg har ingen problemer med at andre velger å gå ut i skogen på tur også avlive hunden ved skyting. Det kan jeg faktisk ikke se noe galt med overhodet.

Poenget mitt er at mange hunder i utagangspunktet ikke liker å være hos dyrlegen. Når hunden kommer til dyrlegen for å avlives er i tillegg eieren nervøs og selvfølgelig lei seg, og dette merker hunden veldig godt. Og blir utrygg.

Jeg har stor forståelse for folk som velger å avlive hunden sin både på den ene og andre måten, og jeg syns ikke man skal kritisere verken avlivning med skyting eller avlivning med overdose. Har man hund må man bare innfinne seg med at den en dag skal dø, og at det sannsynligvis er deg som eier som skal ta avgjørelsen om når, og på hvilken måte, dette skal skje. Hvis man ikke orker tanken på dette, skal man tenke seg om en gang til før man anskaffer seg hund, mener nå jeg da.

HUnder har ingen begreper om livet og døden, de er ikke bevisste på at de en dag skal dø, slik vi mennesker er. Det blir feil å tillegge dyr slike egenskaper...

Har ikke sagt at det ikke er drap jeg! Er jo det uansett åssen man tar livet av noen....men alle kan ikke være enig i hva som er "best" og slik kommer det alltid til å være...er uansett alltid trist når noen dør....

Endret 2. juli 2007 av elincelina

[Gjest vimselot]

Synes også det er mest ok å få en jeger til å skyte bikkja når den dagen kommer, hvis ikke hunden er for syk til å bli med på en tur unna hus og folk dvs for syk til å løpe rundt og gå tur. Men da synes jeg eier har ventet litt for lenge, uten å anklage noen, hunder kan bli akutt syke eller få en akutt forverring.

Forstår at man helst vil vente i det lengste, men en dag går den grensa og da bør man være litt forberedt på hvilken måte man tror er best.

Det kan være ok å avtale med en jeger eller to på forhånd slik at han kan varsles på kort tid. Eller har vel fylkesveterinæren plikt til å stille opp (dvs vakthavende) hvis et dyr blir akutt syk, eller gjelder det kun i for dyr som melkekyr f.eks. og ikke hunder?

Hva gjør man om hunden blir påkjørt, og ingen kontorer er oppe? Blir ikke en jeger tilkalt, fra viltnemda f.eks?

Endret 2. juli 2007 av vimselot

[Alveniskogen]

Jeg syns man skylder dyret å være med på enden av livet, selv om det er jævlig. Noe annet ville vært veldig feil og unaturlig for meg. Jeg var veldig gravid og überfølsom da vi måtte avlive grisen vår, grudde meg noe voldsomt til det. Det var helt forferdelig også, trodde aldri jeg skulle slutte å gråte. Men samtidig var det godt, og gutten sovnet stille inn i fanget mitt. Fikk en trygg avslutning, det var det viktigste...

Grisen??

[Gjest vimselot]

Ja, når hun skrev grisen sin, så mente hun vel det også og jeg vet man kan ha griser som kjæledyr og at de kan bli renslige og at de har bedre lutesans og er mer lettlærte enn våre kjære hunder er også...

[rangi]

Det kan være ok å avtale med en jeger eller to på forhånd slik at han kan varsles på kort tid. Eller har vel fylkesveterinæren plikt til å stille opp (dvs vakthavende) hvis et dyr blir akutt syk, eller gjelder det kun i for dyr som melkekyr f.eks. og ikke hunder?

Hva gjør man om hunden blir påkjørt, og ingen kontorer er oppe? Blir ikke en jeger tilkalt, fra viltnemda f.eks?

Det fins ikke fylkesveterinærer lenger, og disse hadde heller ikke vakt eller noe ansvar i den retning den gang de fantes. Det er 24t dyrlegevakt i allle landets kommuner. Vaktlistene ligger ute på Mattilsynets sider. Vakthavende veterinær har lik plikt til å hjelpe akutt syke og skadde dyr, uansett om det er en ku eller en hund. Så, hvis en hund f eks blir påkjørt kontakter man vakthavende veterinær, det er jo slett ikke sikkert at hunden trenger å avlives selv om den er påkjørt.

[Gjest vimselot]

Ok, takk for svar. Det er godt å vite at de er på vakt i alle fall, selv om avstandene kan være store i dette landet om man f.eks. er på biltur...

Visste at reglene hadde endret seg, men har ikke satt meg inn i hvordan. I Oslo kan man jo alltid ringe feks høyskolen om det er noe akutt.

[Tjorven]

Jeg klarer ikke engang å lese dette uten å begynne å gråte, så jeg forstår at dette er tøft. Men den dagen vi eventuelt må gjøre det med pusen vår, da skal jeg være der sammen med han. Han skal ikke måtte være der alene.

Har vært med på avlivning tidligere og det er selvsagt utrolig trist. Men de får en sprøyte, blir slappe og så sovner rett og slett. Det er veldig ufarlig, men selvsagt kjempetrist.

[Pastor Knut]

Vi må mest sannsynlig avlive vår kjære hund snart. Han har nedsatt nyrefunksjon og har nesten mistet synet helt. Han kræsjer i det meste og vi må bære han ut hver gang han skal tisse, da han ikke ser å gå ned trappen....

Jeg ser at dette bare går en vei, og selv om det gjør veldig vondt innser jeg at vi er nødt til å la han slippe. Får så ondt av å se på og ikke minst høre at han stadig går på et eller annet.....

Nå lurer jeg på om jeg skal være med når vi avliver han.... Hvordan foregår dette? De får en sprøyte og bare sovner inn? Får de noe rykninger eller noe?

Jeg vet ikke om jeg klarer dette, men vil samtidig at han ikke skal føle seg alene.....

Ja, det er en trist situasjon når dyr dør. Det er ikke så mange som vet om det, men det finnes kirkesamfunn som forretter ved dyrs bortgang og som er der som støtte. Et slikt kirkesamfunn er Unitarkirken. Vil bare nevne dette for den som måtte trenge en slik opplysning.

[minienthe]

Ja, det er en trist situasjon når dyr dør. Det er ikke så mange som vet om det, men det finnes kirkesamfunn som forretter ved dyrs bortgang og som er der som støtte. Et slikt kirkesamfunn er Unitarkirken. Vil bare nevne dette for den som måtte trenge en slik opplysning.

den der var jeg faktisk ikke klar over men jeg tviler ikke på at dette kan være et fint tilbud for enkelte

[Gjest Gjest_Martine_*]

Hei.

Jeg har nettopp måtte avlive katten min som jeg har hatt i 11 år. Hun var full av kreft desverre og hun hadde det ikke lenger like bra som før.. så det var på tide. Dette var noe av det verste jeg har vært med på. Hun var jo som en del av familien.. min lille unge på en måte. Men jeg klarte ikke å være med inn i rommet når de avlivde henne.. var ikke der når hun fikk sovemedisin engang.

Og nå føler jeg meg helt forferdelig for at jeg lot henne bli der alene ..hun var jo redd. Jeg burde jo sikkert vært med inn og holdt henne og kost henne hele veien, men jeg klarte rett og slett ikke. Var det feil av meg å ikke bli med henne inn? Har jo lest at alle andre selvfølgelig blitt med inn og ikke kunne tenke seg å ikke være med på det. Føler meg som et dårlig menneske, og kommer ikke til å få sove om nettene fremover, angrer så veldig... stakkars jenta mi

[Gjest vet]

Hei.

Jeg har nettopp måtte avlive katten min som jeg har hatt i 11 år. Hun var full av kreft desverre og hun hadde det ikke lenger like bra som før.. så det var på tide. Dette var noe av det verste jeg har vært med på. Hun var jo som en del av familien.. min lille unge på en måte. Men jeg klarte ikke å være med inn i rommet når de avlivde henne.. var ikke der når hun fikk sovemedisin engang.

Og nå føler jeg meg helt forferdelig for at jeg lot henne bli der alene ..hun var jo redd. Jeg burde jo sikkert vært med inn og holdt henne og kost henne hele veien, men jeg klarte rett og slett ikke. Var det feil av meg å ikke bli med henne inn? Har jo lest at alle andre selvfølgelig blitt med inn og ikke kunne tenke seg å ikke være med på det. Føler meg som et dårlig menneske, og kommer ikke til å få sove om nettene fremover, angrer så veldig... stakkars jenta mi

Du skal ikke ha dårlig samvittigehet for at du ikke var med inn når katten din ble avlivet. Mange eiere som kommer til oss med dyret sitt til avlivning vil ikke være med inn. De har allerede tatt farvel og vil bare levere det og gå. Det syns jeg er helt greit. En eier som er helt oppløst i tårer og sitter og hulker kan gjøre dyret urolig og redd, fordi dyret merker veldig godt at noe ikke er som det pleier.

Jeg er sikker på at katten din sovnet stille inn i på en rolig og fin måte, det eneste hun merket var det første sprøytestikket. Da tar det veldig kort tid før hun sovner, og hun merket helt sikkert ikke at hun fikk den siste sprøyta.

Jeg syns det er synd at du har dårlig samvittighet for at du ikke var med inn, det har du ingen grunn til. Vi er alle forskjellige, noen syns det er greit å være med, andre vil helst slippe. Ingen har noe som helst rett til å kritisere ditt valg i så måte. Du gjorde det beste for katten din, og det står det respekt av.

[logb]

Nå lurer jeg på om jeg skal være med når vi avliver han.... Hvordan foregår dette? De får en sprøyte og bare sovner inn? Får de noe rykninger eller noe?

Jeg vet ikke om jeg klarer dette, men vil samtidig at han ikke skal føle seg alene.....

Dette dilemmaet kjenner jeg så altfor godt til. Har måttet avlive 3 hunder tidligere. Den første var jeg ikke med på, men de 2 andre har jeg vært hos og har ikke angret et øyeblikk. Det gir hunden trygghet at eieren er der, og han får en mye bedre avslutning på livet.

Når det gjelder rykninger osv. Det kommer helt an på. Første gangen jeg var med, fikk han sprøyten i labben. Får først en beroligende sprøyte, så den sovner, før den får den siste og avgjørende sprøyten. Tror nok ikke hunden kjenner noe. Men opplevde at den trakk pusten dypt helt på slutten, som om den hadde problemer med å puste. Dyrlegen sa hunden allerede var død, og han vet jo hva han snakker om.

Den andre hunden min gikk det mye bedre med. Han også fikk en beroligende sprøyte. Når hunden hadde sovnet, satte dyrlegen en sprøyte direkte inn i hjertet hans, og det var det. Ingen rykninger, ingen tung pusting. Ingenting. Den var rett og slett borte med en gang. Det var en god følelse.

Snakk med dyrlegen din og spør hvordan han avliver. Jeg vil nok anbefale den siste jeg beskrev. Veldig fort og godt, og jeg var hos hunden hele tiden, noe som gjorde at hun var rolig og trygg hele tiden. Savner dem alle, men er glad jeg var med dem på deres siste ferd.

Har nå kjøpt meg ny hund, og kommer til å være med henne også når den dagen kommer.

[Floja Felíz]

Jeg var med da min gamle hund måtte avlives i fjor, og det er jeg veldig glad for. Det viktigste er vel at hunden har det best mulig, og det har den vel når du er hos den.

[Isobel]

Da vi måtte avlive hunden vår i fjor, synes jeg det var så fælt at han skulle ende livet sitt på et veterinær kontor. Han ble veldig engstelig og nervøs hver gang vi var der tidligere. Da fikk vi veterinæren til å komme ut i bilen og gi ham sprøyten. I bilen likte han seg og var rolig. Det synes jeg var godt. Jeg synes også at man skal være med dyret sitt når det blir avlivet.

[(-:Domino:-)]

Jeg var med på avlivningen av min første katt.

Han sovnet bare inn.

Jeg kommer også til å være med på avlivningen av nåværende og fremtidige dyr også, dyrene står meg svært nær og jeg ønsker å følge dem til livets slutt og være hos dem til det siste.