Vil ikke lage ett helvete, ang bikkja!

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette så, jeg tror dette innlegget blir litt langt..

For å ta det fra starten, så bodde jeg hos min mor og stefar til jeg ble 20. Først hadde vi kun èn hund, som var min og min mor sin. Stefaren min kom inn i bildet, og fant ut at han ville også ha sin egen bikkje, så da hadde vi plutselig to.

Etter en stund ville også jeg ha min egen bikkje, så nå er vi oppe i 3. Jeg har alltid elsket hunder.

Så skulle min mor og stefar flytte til Spania, og du spurte meg om jeg ville slytte med dem. Så klart, det var jo Spania! Jeg bodde for meg selv, men med tanke på jobb og sånn så ble det til at bikkja mi bodde hos min mor og stefar, det var også de som hele tiden sa at det var greit.

Nå etter 3 år, begynte jeg å lengte hjem til Norge, så jeg flyttet tilbake for ca 1 år siden nå.. Men når jeg dro fra Spania, sa de at de godt kunne ha min bikkje fram til de skulle ta seg en tur til Norge. Jeg skulle ta fly, de kjører. Så det blir mye enklere..

Så fastforward til i dag.. Min stefar var på besøk i Norge, altså hos meg, for ett par uker siden. Da leverte han bikkje mi her hos meg. Og jeg storgledet meg til å kunne ha bikkje mi hos meg, da det er koselig med selskap og alt det det innebærer med å eie en hund.

Men nå er det sånn at når bikkja mi er hjemme alene, når jeg er på jobb, så står hu og uler og bjeffer hele dagen. (Har fått beskjed av huseiern at hun gjør det. Han sa det ikke gjorde noe, da han har bikkje selv, men hallo?

Så til det problemet jeg "sliter" med.. Jeg visste ikke dette før, da jeg egentlig ikke hadde bikkja så mye hos meg selv. Det ble bare til helger og når jeg hadde fri og sånn.

Men jeg har funnet ut i de siste ukene at jeg ikke egentlig er en bikkjeperson. Misforstå meg rett, jeg elsker hunder og kose med de og sånn... Men jeg egner meg ikke til å EIE en bikkje. Så min søster har sagt at hu og samboern kan ta over bikkja. Da vet jeg hvor bikkja er, kan se h#n når jeg vil, og vet at h#n har det godt.

Men det virkelige problemet er min mor og stefar.. De er veldig spesielle mennesker.Har du ikke samme meninger som dem, gjør de alt de kan for å få deg til å endre mening på en måte..

De kommer snart til Norge, og jeg sliter virkelig/har virkelig ikke lyst til å fortelle de at bikkja mi nå er hos søstern min..

Alt er egentlig bare surr i huet på meg nå, så sorry hvis innlegget blir langt og rørete!

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan legge fram at jeg egentlig ikke er så bikkjeperson som jeg trodde? Uten å lage ett rent helv#te for å si det mildt?

Jeg tør nesten ikke si at søstern bare passer bikkja heller.. For når jeg snakka med moren min for ett par dager siden, lurte hu på hvorfor i all verden h#n var der og ikke her hos meg..

Hvis du har orket å lese helt hit, og gidder å legge igjen noen tips, så setter jeg virkelig pris på det! Ha en fin himmelsprett-torsdag!

Anonymous poster hash: 07adf...27b

Anonymous poster hash: 08dcf...ec7

[AnonymBruker]

Ser nå at jeg har en del skrivefeil.. Som sagt veldig surrete i huet..

Anonymous poster hash: 08dcf...ec7

[AnonymBruker]

Trenger jo ikke si at du ikke er så bikkjeperson som du trodde, men at bikkjestell ble mer tidkrevende enn du trodde og at din søster og samboer har bedre tid?

Anonymous poster hash: 352b8...1b5

[nyher]

Hvorfor var det greit at hunden var hos mora og stefaren din, men ikke søstera di da? Det viktigste er at hunden har det bra. Du får si det.

[AnonymBruker]

Trenger jo ikke si at du ikke er så bikkjeperson som du trodde, men at bikkjestell ble mer tidkrevende enn du trodde og at din søster og samboer har bedre tid?

Anonymous poster hash: 352b8...1b5

Takk for svar!

Ja, det kan jeg jo si..

Anonymous poster hash: 08dcf...ec7

[AnonymBruker]

Hvorfor var det greit at hunden var hos mora og stefaren din, men ikke søstera di da? Det viktigste er at hunden har det bra. Du får si det.

Ja, det er det jeg mener også.. Sånn som jeg kjenner min mor og stefar, regner jeg med at hvis jeg sier at jeg ikke "vil" ha bikkja mi, så vil vel de ta over hu igjen.. Itillegg har min mor og søster ett veldig anspent forhold. Så de regner vel med at det er de sm har mast på meg om å ta over bikkja, for at ikke hu skal dra tilbake til Spania igjen.. For meg er det det samme hvor bikkja er, bare jeg vet hu har det bra og blir godt tatt vare på.

Problemet er bare at i Spania, sitter hu og de andre bikkjene veldig mye i bur. Enten i bur i bil eller i bur alene hjemme. Og der kan de gjerne være i over 10-12 timer.. Hu ville også vært her alene i 10-12 timer. Da hadde hu gått løs, men jeg syns ikke det er no liv for ei bikkje å være alene.

Anonymous poster hash: 08dcf...ec7

[AnonymBruker]

Hei

Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette så, jeg tror dette innlegget blir litt langt..

For å ta det fra starten, så bodde jeg hos min mor og stefar til jeg ble 20. Først hadde vi kun èn hund, som var min og min mor sin. Stefaren min kom inn i bildet, og fant ut at han ville også ha sin egen bikkje, så da hadde vi plutselig to.

Etter en stund ville også jeg ha min egen bikkje, så nå er vi oppe i 3. Jeg har alltid elsket hunder.

Så skulle min mor og stefar flytte til Spania, og du spurte meg om jeg ville slytte med dem. Så klart, det var jo Spania! Jeg bodde for meg selv, men med tanke på jobb og sånn så ble det til at bikkja mi bodde hos min mor og stefar, det var også de som hele tiden sa at det var greit.

Nå etter 3 år, begynte jeg å lengte hjem til Norge, så jeg flyttet tilbake for ca 1 år siden nå.. Men når jeg dro fra Spania, sa de at de godt kunne ha min bikkje fram til de skulle ta seg en tur til Norge. Jeg skulle ta fly, de kjører. Så det blir mye enklere..

Så fastforward til i dag.. Min stefar var på besøk i Norge, altså hos meg, for ett par uker siden. Da leverte han bikkje mi her hos meg. Og jeg storgledet meg til å kunne ha bikkje mi hos meg, da det er koselig med selskap og alt det det innebærer med å eie en hund.

Men nå er det sånn at når bikkja mi er hjemme alene, når jeg er på jobb, så står hu og uler og bjeffer hele dagen. (Har fått beskjed av huseiern at hun gjør det. Han sa det ikke gjorde noe, da han har bikkje selv, men hallo?

Så til det problemet jeg "sliter" med.. Jeg visste ikke dette før, da jeg egentlig ikke hadde bikkja så mye hos meg selv. Det ble bare til helger og når jeg hadde fri og sånn.

Men jeg har funnet ut i de siste ukene at jeg ikke egentlig er en bikkjeperson. Misforstå meg rett, jeg elsker hunder og kose med de og sånn... Men jeg egner meg ikke til å EIE en bikkje. Så min søster har sagt at hu og samboern kan ta over bikkja. Da vet jeg hvor bikkja er, kan se h#n når jeg vil, og vet at h#n har det godt.

Men det virkelige problemet er min mor og stefar.. De er veldig spesielle mennesker.Har du ikke samme meninger som dem, gjør de alt de kan for å få deg til å endre mening på en måte..

De kommer snart til Norge, og jeg sliter virkelig/har virkelig ikke lyst til å fortelle de at bikkja mi nå er hos søstern min..

Alt er egentlig bare surr i huet på meg nå, så sorry hvis innlegget blir langt og rørete!

Er det noen som har tips til hvordan jeg kan legge fram at jeg egentlig ikke er så bikkjeperson som jeg trodde? Uten å lage ett rent helv#te for å si det mildt?

Jeg tør nesten ikke si at søstern bare passer bikkja heller.. For når jeg snakka med moren min for ett par dager siden, lurte hu på hvorfor i all verden h#n var der og ikke her hos meg..

Hvis du har orket å lese helt hit, og gidder å legge igjen noen tips, så setter jeg virkelig pris på det! Ha en fin himmelsprett-torsdag!

Anonymous poster hash: 07adf...27b

Anonymous poster hash: 08dcf...ec7

Jeg tror du lager dette til et mye større problem enn det er. Det er jo egentlig bare å si det som det er, at hunden ikke likte å være så mye alene, og at han har det mye bedre hos søsteren din.

Anonymous poster hash: 5a6b9...114

[Gjest Sunhands]

Ja, det er det jeg mener også.. Sånn som jeg kjenner min mor og stefar, regner jeg med at hvis jeg sier at jeg ikke "vil" ha bikkja mi, så vil vel de ta over hu igjen.. Itillegg har min mor og søster ett veldig anspent forhold. Så de regner vel med at det er de sm har mast på meg om å ta over bikkja, for at ikke hu skal dra tilbake til Spania igjen.. For meg er det det samme hvor bikkja er, bare jeg vet hu har det bra og blir godt tatt vare på.

Problemet er bare at i Spania, sitter hu og de andre bikkjene veldig mye i bur. Enten i bur i bil eller i bur alene hjemme. Og der kan de gjerne være i over 10-12 timer.. Hu ville også vært her alene i 10-12 timer. Da hadde hu gått løs, men jeg syns ikke det er no liv for ei bikkje å være alene.

Anonymous poster hash: 08dcf...ec7

Stakkars hunder.. Fy søren, det høres egentlig ikke ut som noen av dere er "bikkjepersoner".

Ville sagt nettopp det, at du må tenke på hunden og den har det ikke bra når livet består av å være i bur.

[Sharinx]

Jeg tror du lager dette til et mye større problem enn det er. Det er jo egentlig bare å si det som det er, at hunden ikke likte å være så mye alene, og at han har det mye bedre hos søsteren din.

Anonymous poster hash: 5a6b9...114

Ja, jeg skjønner at du sier det, og det ser jeg selv. Men hadde du kjent min mor, så hadde du skjønt hvorfor.. Hun er sånn at du må være veldig forsiktig med hva du sier rundt og til henne..

[Sharinx]

Stakkars hunder.. Fy søren, det høres egentlig ikke ut som noen av dere er "bikkjepersoner".

Ville sagt nettopp det, at du må tenke på hunden og den har det ikke bra når livet består av å være i bur.

Jeg har faktisk samme tankegang som deg! Verken jeg eller de er noen "bikkjemennesker". Og i Spania er det jo mange løshunder/kunder som står på kennel osv. De er veldig "flinke" til å ta til seg hunder de ser trenger hjelp, og blir forbanna når de ser dyr blir mishandla og sånn.. Men de skulle virkelig ikke hatt bikkjer, når det blir til sånn som jeg nevnte. Min mor har også flere ganger sagt at hun gleder seg til den dagen de ikke har en eneste bikkje igjen.. "Det skal bli så godt" si er hu.. Likevel tar de til seg fler bikkjer..

Jeg har virkelig ikke lyst til å sende bikkja tilbake til dem. Jeg glemte å nevne at det er de som har stått for det meste at betalingene for vaksiner og sånt, da jeg ikke har hatt råd. Men det er det de selv som har sagt at de skal "spandere", og at jeg ikke trengte å tenke på det..

[Sharinx]

Og der gikk anonymiteten til helv"te..

[Gjest Sunhands]

Jeg har faktisk samme tankegang som deg! Verken jeg eller de er noen "bikkjemennesker". Og i Spania er det jo mange løshunder/kunder som står på kennel osv. De er veldig "flinke" til å ta til seg hunder de ser trenger hjelp, og blir forbanna når de ser dyr blir mishandla og sånn.. Men de skulle virkelig ikke hatt bikkjer, når det blir til sånn som jeg nevnte. Min mor har også flere ganger sagt at hun gleder seg til den dagen de ikke har en eneste bikkje igjen.. "Det skal bli så godt" si er hu.. Likevel tar de til seg fler bikkjer..

Jeg har virkelig ikke lyst til å sende bikkja tilbake til dem. Jeg glemte å nevne at det er de som har stått for det meste at betalingene for vaksiner og sånt, da jeg ikke har hatt råd. Men det er det de selv som har sagt at de skal "spandere", og at jeg ikke trengte å tenke på det..

Det er stor forskjell på å være velmenende og glad i dyr, til å være flink med dyr. Besteforeldrene til samboer har foret hundene sine med sjokolade og boller opp gjennom årene. Selv om de tar til seg dyr hele tiden, betyr det ikke at de burde hatt dyr.

[Sharinx]

Det er stor forskjell på å være velmenende og glad i dyr, til å være flink med dyr. Besteforeldrene til samboer har foret hundene sine med sjokolade og boller opp gjennom årene. Selv om de tar til seg dyr hele tiden, betyr det ikke at de burde hatt dyr.

Det er akkurat dette jeg er redd for at de ikke skal skjønne..