Mistet katten min i sommer, og nå er ny valp i hus..

[AnonymBruker]

Jeg hadde en katt som jeg elsket over alt på jord. Det var en kjærlighet som føltes "utenomjordisk", jeg fikk aldri nok av henne og var helt oppslukt i den fantastiske lille bylten hun var.. <3 Hun var en helt spesiell katt, og kontakten mellom oss var veldig, veldig sterk. På mange måter var hun som en hund, fulgte etter meg overalt og var veldig kosete, pratete og god. Dessverre ble hun påkjørt og drept juli 2015, og dette ble en veldig stor sorg for meg. Fortsatt kan det komme tårer når jeg tenker på henne.

I høst begynte jeg å leke med tanken om å anskaffe meg et nytt dyr, og etter mange vurderinger landet jeg på å gå for hund denne gangen. Det var mange grunner til dette, jeg har blant annet egentlig katteallergi og måtte gå på allergimedisin da jeg hadde katt.

Så etter mye googling både på raser og oppdrettere så reserverte jeg en valp i november. Det var lang ventetid, og jeg har brukt månedene på å lese meg opp på valp, hund og utstyr. Jeg har gledet meg masse, gjort alle forberedelser, og i går kom endelig dagen der jeg skulle hente den lille.

Nå har jeg hatt henne i et døgn, og hun er bare fantastisk. Rolig, snill, god og (så langt) veldig enkel å ha med å gjøre. Så langt verken piping eller bjeffing, bare logring, kos og en kjempeglad liten hund. Hun er nydelig, men de "store følelsene" har uteblitt. Jeg tenker på katten jeg mistet, har dårlig samvittighet over å ha fått en ny - og over at jeg ikke valgte katt denne gangen. En del av meg er også redd for å begynne å elske valpen like mye som jeg elsket katten, samtidig som jeg er redd for å ikke klare å gi henne like mye kjærlighet / omsorg som katten fikk. I det hele tatt begynner jeg å få litt panikk nå, og lurer på om noen der ute har lignende erfaringer? Jeg regner med at "forelskelsen" vil komme med tiden, men likevel vært fint å høre om noen har opplevd det samme... <3

- Milla

Anonymous poster hash: 4c148...1f5

[AnonymBruker]

Jeg hadde en katt som jeg elsket over alt på jord. Det var en kjærlighet som føltes "utenomjordisk", jeg fikk aldri nok av henne og var helt oppslukt i den fantastiske lille bylten hun var.. <3 Hun var en helt spesiell katt, og kontakten mellom oss var veldig, veldig sterk. På mange måter var hun som en hund, fulgte etter meg overalt og var veldig kosete, pratete og god. Dessverre ble hun påkjørt og drept juli 2015, og dette ble en veldig stor sorg for meg. Fortsatt kan det komme tårer når jeg tenker på henne.

I høst begynte jeg å leke med tanken om å anskaffe meg et nytt dyr, og etter mange vurderinger landet jeg på å gå for hund denne gangen. Det var mange grunner til dette, jeg har blant annet egentlig katteallergi og måtte gå på allergimedisin da jeg hadde katt.

Så etter mye googling både på raser og oppdrettere så reserverte jeg en valp i november. Det var lang ventetid, og jeg har brukt månedene på å lese meg opp på valp, hund og utstyr. Jeg har gledet meg masse, gjort alle forberedelser, og i går kom endelig dagen der jeg skulle hente den lille.

Nå har jeg hatt henne i et døgn, og hun er bare fantastisk. Rolig, snill, god og (så langt) veldig enkel å ha med å gjøre. Så langt verken piping eller bjeffing, bare logring, kos og en kjempeglad liten hund. Hun er nydelig, men de "store følelsene" har uteblitt. Jeg tenker på katten jeg mistet, har dårlig samvittighet over å ha fått en ny - og over at jeg ikke valgte katt denne gangen. En del av meg er også redd for å begynne å elske valpen like mye som jeg elsket katten, samtidig som jeg er redd for å ikke klare å gi henne like mye kjærlighet / omsorg som katten fikk. I det hele tatt begynner jeg å få litt panikk nå, og lurer på om noen der ute har lignende erfaringer? Jeg regner med at "forelskelsen" vil komme med tiden, men likevel vært fint å høre om noen har opplevd det samme... <3

- Milla

Anonymous poster hash: 4c148...1f5

Edit: Hun ble påkjørt i juli 2014.

Anonymous poster hash: 4c148...1f5

[AnonymBruker]

Man knytter seg ikke til nye dyr i løpet av en dag, som regel. Noen gjør alltids det, men jeg tror det er normalt at det kan gå dager, uker og måneder før man blir knyttet til et nytt dyr. Og den knyttelsesprosessen blir som regel sterkere dess lengre tid det går.

Anonymous poster hash: 4ab33...6a7

[AnonymBruker]

Det er noen dyr som skiller seg ekstra ut og får en større plass i hjertet, så det er ingen garanti for at du kommer til å elske valpen like mye, men du vil helt sikkert bli inderlig glad i den og ha et supert forhold til den. Den kommer til å bli et kjært familiemedlem uansett, så vil tiden vise om den i tillegg kommer til å være blant disse spesielle få som man alltid bærer med seg.

Anonymous poster hash: 0df7c...4bd

[AnonymBruker]

Jeg har det alltid sånn når jeg får meg ny valp, selv når den gamle hunden fremdeles lever. Jeg gleder meg til å få valpen, og den er skrekkelig søt, men vi har jo ikke noe forhold. Jeg kjenner den ikke, den kjenner ikke meg.

Min nåværende hund var jeg redd for at jeg aldri kom til å bli glad i. Det var en fin og morsom valp, men hun var sent utviklet språklig sett. Det virket som valpen ikke skjønte at mine ord og bevegelser var min måte å kommunisere. Jeg har aldri opplevd maken. Nå er hunden 1.5 år gammel, og jeg har aldri hatt et så nært forhold til en hund før. Dette er min once-in-a-lifetime hund, hun er helt fantastisk. Vi har en super kjemi, noe jeg aldri ville trodd da hun var liten.

Jeg anbefaler deg å melde deg på valpekurs. Det viktigste for at du skal kunne oppleve denne forelskelsen er at dere snakker samme språk, og du snakker kanskje ikke hund enda? Bare katt? Ha tro på at dette går bra, for det kommer det til å gjøre.

Anonymous poster hash: c79ce...6df

[Tvist]

Jeg har to katter. Den eldste er den som har fått størst plass i hjertet mitt, hun er alt jeg ønsker med. Yngstejenta mi er jeg veldig, veldig glad i, men jeg vil nok ikke få helt samme forhold til henne som med eldstejenta. Det er nok normalt, og jeg forskjellsbehandler dem ikke.

Men det tok tid å bli veldig glad i yngstejenta.

Gi det tid, så vil du nok bli veldig glad i valpen, du kjenner ham jo ikke enda.

[AnonymBruker]

Dette er vanlig sorgprosess, jeg mistet også katten min i fjor, og tanken på et nytt dyr føles litt feil, det er som om man "svikter" det kjæledyret man hadde.

Du må gi det tid og ikke tenke at dette dyret på noen måte erstatter katten din, eller at hvis du blir knyttet til hunden din at den kjærligheten du opplever da på noen måte gjør at den kjærligheten du har for katten nå ikke gjelder lenger.

Anonymous poster hash: 9f753...4d6

[AnonymBruker]

Takk for svar <3 :-). Det er nok veldig riktig at jeg fortsatt "snakker mest katt" - selv om jeg tror jeg har gjort et godt forarbeid før jeg fikk valpen. Får gi det litt tid... :-) Hun er jo verdens skjønneste, og jeg elsker jo egentlig dyr over alt på jord, så kjærligheten MÅ jo komme...

Anonymous poster hash: 4c148...1f5