Jeg er oppgitt over samboer

[AnonymBruker]

Vi er på leting etter ny leilighet til høsten. Vi er studenter.

Samboer forventer å få en kjempestor leilighet til en billig penge og aksepterer heller ingenting annet. Det var jeg som bestemte at vi skulle bo der vi bor nå og det har vært veldig greit, men han hater det og mener det er alt for lite selv om det er 50 kvm og midt i byen til bare 4200 kr hver inkl strøm og fullt møblert.

Nå har jeg lett og lett etter ny leilighet, men det er noe feil med alt synes han.

Så nå har jeg klart å kanskje få i havn at vi kan få leie en hel etasje i et relativt stort hus. I tillegg deler vi da den andre etasjen (som da er kjøkken og stue) med bare 2 andre som utleier kjenner og vet er utrolig greie personer. Alt inkludert til 4000 kr mnd.

Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å gi utleier et godt (og selvsagt riktig) inntrykk av oss. Jeg har gode referanser fra tidligere før jeg flyttet sammen med samboer som jeg da har også brukt. Samboer har ikke trengt å gjøre en ting. Akkurat slik det var i fjor også i grunn.

Men i dag bryter samboer ut "nei, det er alt for dyrt". 4000 i mnd mener han er alt for dyrt for å få leie et helt hus der vi bare deler kjøkken og stue med to andre kjekke studenter.

Jeg er så lei meg og oppgitt. Vi bor i en relativt stor by. Ikke Oslo altså, men man får det ikke billigere. Det er ekstremt billig til å være her!

Jeg har ikke lyst å gi opp dette fordi han er kresen og tror han kommer til å finne en leilighet på 80 kvm til 2000-3000 i mnd fullt møblert. Det jeg ikke skjønner er at han vet han ikke kommer til å finne noe bedre. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 4cf86...465

[Bondenisse]

Om du vil ta risikoen, la han få sjansen til å finne noe, men sett en tidsfrist. Han får velge om han finner noe innen 1. juli? Hvis ikke bestemmer du?

[AnonymBruker]

Virker som du gjør all jobben med å finne et sted på egenhånd. La han heller forsøke å finne noe selv mens du er i bakgrunnen og ikke tar kontroll. Da får han realitetsorientering og du slipper å forholde deg til disse feberfantasiene han har. Litt sent nånforstår jeg, men husk til neste gang.

Anonymous poster hash: 757dd...dc7

[sirenas]

Vis ham det som er på finn.no da, han må jo tydeligvis virklighetsorienteres!

[AnonymBruker]

Om du vil ta risikoen, la han få sjansen til å finne noe, men sett en tidsfrist. Han får velge om han finner noe innen 1. juli? Hvis ikke bestemmer du?

Som oftest er det for sent innen 1 juli. De fleste studenter vet jeg må betale husleie ihvertfall fra juli av for å sikre seg noe. Vi trenger ikke engang betale depositum for dette. Normalt sett må man betale gjerne dobbel eller trippel leie i depositum. Så jeg kan rett og slett ikke ta risikoen.

Det blir ikke bedre enn dette og jeg vet det 99% sikkert. Jeg er så bestemt på at jeg skal ha dette her at da får vi eventuelt flytte fra hverandre hvis han ikke vil bo der. Så får han finne seg en liten dritthybel til 5000-6000 i mnd med masse depositum hvis han har et så sterkt ønske for det!

Men jeg blir så oppgitt over at han ikke skjønner hvor bra dette er. Tror grunnen er at han er sur for at han må dele kjøkken med 2 andre han ikke kjenner.

ARGH. Haha, sorry , men blir bare så forbanna over dette når jeg er så gira og han hater det..

Anonymous poster hash: 4cf86...465

[AnonymBruker]

Vis ham det som er på finn.no da, han må jo tydeligvis virklighetsorienteres!

Han har sett det på finn.no, men tror tydeligvis det en vakker dag skal dukke opp noe som er kjempebra og kjempebillig. Problemet er at vi har ikke tid til å vente til en vakker dag.

-TS

Anonymous poster hash: 4cf86...465

[Maleficenta]

Han har sett det på finn.no, men tror tydeligvis det en vakker dag skal dukke opp noe som er kjempebra og kjempebillig. Problemet er at vi har ikke tid til å vente til en vakker dag.

-TS

Anonymous poster hash: 4cf86...465

Flytt uten han om han skal være så idiot. Jeg hadde blitt skikkelig sur

[AnonymBruker]

Virker som du gjør all jobben med å finne et sted på egenhånd. La han heller forsøke å finne noe selv mens du er i bakgrunnen og ikke tar kontroll. Da får han realitetsorientering og du slipper å forholde deg til disse feberfantasiene han har. Litt sent nånforstår jeg, men husk til neste gang.

Anonymous poster hash: 757dd...dc7

Ja, jeg kan ikke la han forsøke å finne noe fordi da mister jeg dette huset! Jeg tar naturlig styringa på ting for da får jeg ting gjort. Han er sånn "åh, det var en fin leilighet", og så sier jeg "ja, så send en melding om at vi er interessert da!" og så sier han "nei, nå må vi ikke forhaste oss", mens jeg er sånn at jeg tenker "åh, det var en fin leilighet. Jeg ringer og avtaler visning jeg!" og så forteller jeg heller samboer etterpå

Jeg tør rett og slett ikke risikere at vi blir boende på gata fra høsten av fordi jeg har latt han ta styringa. Det er kanskje dårlig gjort ovenfor han, men han kunne faktisk tatt initiativ han også. Han har alltid hatt sjansen til å finne leilighet han også, og jeg har vært veldig positiv til det han har funnet som han har likt. Men han vil ikke sende dem melding eller ringe dem.. Det er vel fordi han tror det vil komme noe bedre og billigere hele tiden.

-TS

Anonymous poster hash: 4cf86...465

[AnonymBruker]

Flytt uten han om han skal være så idiot. Jeg hadde blitt skikkelig sur

Hahahah, ja, det er på randen til at han da bare får finne på noe selv. Men tror nok han kommer krypende etterhvert Vi skal på visning nå snart, så satser på at jeg overbeviser han.

Anonymous poster hash: 4cf86...465

[Maleficenta]

Hahahah, ja, det er på randen til at han da bare får finne på noe selv. Men tror nok han kommer krypende etterhvert Vi skal på visning nå snart, så satser på at jeg overbeviser han.

Anonymous poster hash: 4cf86...465

Sier han nei får du bare ignorere og si ja takk til leiligheten bak ryggen hans så må dere ta den enten han vil eller ei. Tydelig at han liker at du tar styringa så..

[Betasuppe]

Hva ser du i han, når han er virkelighetsfjern og vrang?

[AnonymBruker]

Han høres vrang og tafatt ut. Du har prøvd å virkelighetsorientere han men han lukker bare ørene..

Jeg hadde bare sagt ja til den leiligheten til 4000 og sagt at enten får han virkelighetsorientere seg eller fikse et sted å bo uten deg. Du kan ikke risikere å ikke ha noe sted å bo bare fordi han sitter å venter på at ting skal falle i fanget hans.

Anonymous poster hash: 65d21...dc0

[AnonymBruker]

Hva ser du i han, når han er virkelighetsfjern og vrang?

Han er utrolig snill og grei. Han er vanligvis ikke virkelighetsfjern. Det er sjelden jeg irriterer meg over han slik som jeg gjør nå. Han er også veldig morsom og på mange måter min aller, aller beste venn. Han har tatt vare på meg gjennom sykdom og sittet ved sykesengen. Han gjorde det mulig at jeg fikk reise tidlig hjem fra sykehus og han dusjet meg (han måtte hjelpe meg med dette i 6 uker), kledde på meg, stelte meg og laget mat til meg i mange uker frem til jeg fikk til mer og mer selv.

Jeg er fortsatt en del syk, men han klager aldri. Han kjører meg overalt når som helst på døgnet.

Han er den eneste i verden som forstår meg skikkelig, og han kunne sikkert reist til månen og tilbake hvis det var det som skulle til for at han kan være sammen med meg for resten av livet.

Jeg har vært veldig vrang flere ganger jeg også. Jeg er ikke så lett å ha med å gjøre, så jeg tror han er den eneste i hele verden som holder ut med meg og faktisk fortsatt er glad i meg selv om jeg har et humør som stadig er i forandring pga svært sterke følelser. (her skylder jeg på medisinering altså. Det siste halvåret har jeg vært dopet ned hele tiden og får et sterkt temperament av medisinene + at jeg begynner å bli ganske lei av å ikke kunne gjøre noe jeg liker pga sykdom).

Jeg ser så mye i han! Han er fantastisk på så mange måter. Og for å være i et langvarig forhold må man i grunn akseptere litt. Man kan ikke forvente at man er 100% like. Jeg håper bare jeg får overbevist han.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 4cf86...465

[AnonymBruker]

Han er utrolig snill og grei. Han er vanligvis ikke virkelighetsfjern. Det er sjelden jeg irriterer meg over han slik som jeg gjør nå. Han er også veldig morsom og på mange måter min aller, aller beste venn. Han har tatt vare på meg gjennom sykdom og sittet ved sykesengen. Han gjorde det mulig at jeg fikk reise tidlig hjem fra sykehus og han dusjet meg (han måtte hjelpe meg med dette i 6 uker), kledde på meg, stelte meg og laget mat til meg i mange uker frem til jeg fikk til mer og mer selv.

Jeg er fortsatt en del syk, men han klager aldri. Han kjører meg overalt når som helst på døgnet.

Han er den eneste i verden som forstår meg skikkelig, og han kunne sikkert reist til månen og tilbake hvis det var det som skulle til for at han kan være sammen med meg for resten av livet.

Jeg har vært veldig vrang flere ganger jeg også. Jeg er ikke så lett å ha med å gjøre, så jeg tror han er den eneste i hele verden som holder ut med meg og faktisk fortsatt er glad i meg selv om jeg har et humør som stadig er i forandring pga svært sterke følelser. (her skylder jeg på medisinering altså. Det siste halvåret har jeg vært dopet ned hele tiden og får et sterkt temperament av medisinene + at jeg begynner å bli ganske lei av å ikke kunne gjøre noe jeg liker pga sykdom).

Jeg ser så mye i han! Han er fantastisk på så mange måter. Og for å være i et langvarig forhold må man i grunn akseptere litt. Man kan ikke forvente at man er 100% like. Jeg håper bare jeg får overbevist han.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 4cf86...465

Det var koselig å lese. Ga meg litt trua

Anonymous poster hash: a4edd...9d1

[Shamkriss92]

jeg betaler 4500 for 7-8 km2. Jeg tar gjerne hans plass. Men som seriøst, det må da være måte på.

[FMBLys]

Vi er på leting etter ny leilighet til høsten. Vi er studenter.

Samboer forventer å få en kjempestor leilighet til en billig penge og aksepterer heller ingenting annet. Det var jeg som bestemte at vi skulle bo der vi bor nå og det har vært veldig greit, men han hater det og mener det er alt for lite selv om det er 50 kvm og midt i byen til bare 4200 kr hver inkl strøm og fullt møblert.

Nå har jeg lett og lett etter ny leilighet, men det er noe feil med alt synes han.

Så nå har jeg klart å kanskje få i havn at vi kan få leie en hel etasje i et relativt stort hus. I tillegg deler vi da den andre etasjen (som da er kjøkken og stue) med bare 2 andre som utleier kjenner og vet er utrolig greie personer. Alt inkludert til 4000 kr mnd.

Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å gi utleier et godt (og selvsagt riktig) inntrykk av oss. Jeg har gode referanser fra tidligere før jeg flyttet sammen med samboer som jeg da har også brukt. Samboer har ikke trengt å gjøre en ting. Akkurat slik det var i fjor også i grunn.

Men i dag bryter samboer ut "nei, det er alt for dyrt". 4000 i mnd mener han er alt for dyrt for å få leie et helt hus der vi bare deler kjøkken og stue med to andre kjekke studenter.

Jeg er så lei meg og oppgitt. Vi bor i en relativt stor by. Ikke Oslo altså, men man får det ikke billigere. Det er ekstremt billig til å være her!

Jeg har ikke lyst å gi opp dette fordi han er kresen og tror han kommer til å finne en leilighet på 80 kvm til 2000-3000 i mnd fullt møblert. Det jeg ikke skjønner er at han vet han ikke kommer til å finne noe bedre. Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: 4cf86...465

Hvis han er så kresen, og ingenting du finner er bra nok, be han finne leilighet selv - så får han se at han ikke kan få pose og sekk..

[AnonymBruker]

Min eks var helt lik. Han hadde null interesse av å følge med på finn og jeg måtte dra på visninger alene og selge oss som gode leietakere. Men han hadde meninger om både størrelse, pris og beliggenhet og ingen ting av det jeg fant var stort, billig og sentralt nok. Det endte med at vi fikk tilslag på en kjempefin leilighet. Jeg tok den, men han ville ikke ha den og ble som en trassig drittunge. Det endte med at jeg flyttet inn i leiligheten alene og han bodde på sofaen hos en kamerat til han ble kastet ut derfra også og endte tilbake på ronkerommet hjemme hos mammaen sin. Er så glad jeg er ferdig med den tafatte, umodne guttevalpen, og jeg elsket den nye leiligheten! Bodde der i 5 år til jeg og min nye samboer skulle ha barn og trengte et ekstra soverom.

Anonymous poster hash: 23bcc...d60

[AnonymBruker]

Du får vise han finn-annonser og fra andre steder, mannen trenger en realitetsorientering. Og be han finne noe selv hvis ingenting er bra nok.

Anonymous poster hash: dbc02...a6c

[Betasuppe]

Han er utrolig snill og grei. Han er vanligvis ikke virkelighetsfjern. Det er sjelden jeg irriterer meg over han slik som jeg gjør nå. Han er også veldig morsom og på mange måter min aller, aller beste venn. Han har tatt vare på meg gjennom sykdom og sittet ved sykesengen. Han gjorde det mulig at jeg fikk reise tidlig hjem fra sykehus og han dusjet meg (han måtte hjelpe meg med dette i 6 uker), kledde på meg, stelte meg og laget mat til meg i mange uker frem til jeg fikk til mer og mer selv.

Jeg er fortsatt en del syk, men han klager aldri. Han kjører meg overalt når som helst på døgnet.

Han er den eneste i verden som forstår meg skikkelig, og han kunne sikkert reist til månen og tilbake hvis det var det som skulle til for at han kan være sammen med meg for resten av livet.

Jeg har vært veldig vrang flere ganger jeg også. Jeg er ikke så lett å ha med å gjøre, så jeg tror han er den eneste i hele verden som holder ut med meg og faktisk fortsatt er glad i meg selv om jeg har et humør som stadig er i forandring pga svært sterke følelser. (her skylder jeg på medisinering altså. Det siste halvåret har jeg vært dopet ned hele tiden og får et sterkt temperament av medisinene + at jeg begynner å bli ganske lei av å ikke kunne gjøre noe jeg liker pga sykdom).

Jeg ser så mye i han! Han er fantastisk på så mange måter. Og for å være i et langvarig forhold må man i grunn akseptere litt. Man kan ikke forvente at man er 100% like. Jeg håper bare jeg får overbevist han.

Hilsen TS

Anonymous poster hash: 4cf86...465

Wow Ok da skjønner jeg!

[AnonymBruker]

Da ville jeg sagt at "Nå leier jeg denne boligen, så får du velge selv hva du vil gjøre. Enten kan du flytte inn sammen med meg, eller så kan du finne en bedre leilighet selv, og så kan jeg eventuelt flytte dit sammen med deg etter at jeg har bodd ut oppsigelsestiden på min leilighet."

Anonymous poster hash: 74a1a...887