Alenemor på 26 forelsket i gutt på 19...

[Damaris]

Jeg er en alene mor på 26 år som har forelska meg i en gutt på 19 år. Det virker som han er interessert i meg også, men jeg sliter med å føle at det er greit. Hadde vi vært eldre hadde jeg nok ikke syntes at 7 år hadde vært så stor forskjell, men føler at 7 år er en veldig stor forskjell nå. Er enormt usikker på hva jeg skal gjøre. Vet at jeg ikke viste hva jeg ville når jeg var 19, og føler at det at jeg har et barn gjør alt litt mer vanskelig.

Er jeg bare dum og lager en større sak ut av det enn det trenger å være eller...?

Endret 24. mai 2015 av Damaris

[Yzma]

Ja, du lager en større sak av det enn det trenger å være

Hvis begge to er interesserte, GO FOR IT!

[AnonymBruker]

Eg er 27år, lærar på vidaregåande, og tenker berre NEI... Han kan sjølvsagt vere moden for alderen, men eg kan ikkje tenke meg at de kan vere på samme nivå. Spesielt sidan du har barn. Det er ikkje ulovlig, og de gjer som de vil. Berre ver merksam på at sidan du er såpass mykje eldre vil det bli ubalanse i forholdet. Når han er eldre, ferdig studert og i jobb, då hadde eg ikkje tenkt noko over aldersforskjellen. Men det er STOR forskjel på ein 19 åring og ein 26 åring. Og forskjelen er enda større med tanke på at du har barn.

Anonymous poster hash: f6281...430

[AnonymBruker]

Jeg tenker bare:

Hvilke 19-åringer (og særlig gutter) er det som vil inngå et forhold med en som allerede har barn? Har han uttrykt et ønske om dette? Synes han det er greit?

Jeg synes ikke aldersforskjellen gjør noe spesielt, men det at du har barn gjør jo det hele veldig innviklet og jeg forstår ikke hvorfor du, en 26-åring med barn, ønsker å bli sammen med en 19 år gammel gutt som ikke har barn.

Anonymous poster hash: 9d235...b8a

[McKibben]

Jeg er 19 selv, og jeg kjenner ikke èn eneste gutt på min alder som jeg tror hadde hatt noenting som helst å gjøre i et forhold med en 26 år gammel alenemor. 19 år gamle gutter er umodne og har helt andre prioriteringer i livet enn det du, med et lite barn, har. Han vil jo (mest sannsynlig) være på et totalt ulikt stadie i livet enn deg. Han har enda mye å prøve ut for han slår seg til ro, trust me.

[Damaris]

Han vet godt at jeg har barn og har møtt barnet mitt flere ganger i sosiale sammenhenger. Og det virker ikke som det gjør han noe. Vi trives godt sammen og har mye felles interesser, og han har begynt begynt å uttrykke at han ønsker noe mer enn vennskap. Skal vel sies at jeg som regel blir tatt for å være 21/22år.

Jeg merker selvfølgelig at han er på et annet sted i livet enn meg, men jeg har aldri brydd meg så mye om alderen til folk. Jeg kjenner gutter på 30 som er mer barnslige og mindre klar for forpliktelser enn han. Jeg er egentlig mest redd for framtiden da jeg ønsker meg flere barn(om 3-4 år, ikke nå!) men føler det lett blir vanskelig med tanke på alderen hans.

[AnonymBruker]

En 19 åring er ikke klar for det der. Dette har du jo erfart selv allerede ved å bli alenemor såpass ung.

Når man har barn må man vite bedre enn å gi etter for slike forelskelser. Finn deg en mann som er eldre og i stand til å ta dette ansvaret.

Anonymous poster hash: b3ac9...20f

[AnonymBruker]

Som mor ville jeg nok ikke jublet om min sønn på 19 plutselig skulle bli stefar, må bare innrømme det. Men en 19 åring bestemmer vel dette selv, dere er voksne. Men tror du han vil takle ansvaret for et barn?

Anonymous poster hash: 0d50c...83d

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han er klar for forpliktelsen? de fleste 19åringer som jeg kjenner er 16 mentalt sett, og den modningsprosessen som han nå går inn i er viktig... De neste årene vil være de mest spennende årene i hans liv, er det ok for han å bruke de på deg og barnet?

Anonymous poster hash: c0bc5...9b7

[AnonymBruker]

Ja, du lager en større sak av det enn det trenger å være

Hvis begge to er interesserte, GO FOR IT!

Nei, hun er eldre og har et større ansvar her. Han er en 19 åring som ikke tenker så veldig langt forover , hun er en alenemor som har en unge å ta seg av. Det komemr til å bli jævlig kjipt for å han å invester mye i henne om det blir slutt for eksempel og han knytter seg til ungen. Da står han uten rettigheter. I tillegg kan ikke hun tilby han like mye som en kjæreste når hun har sin egen unge å ta seg av. La fyren finne seg ei jente som ikke har bagasje.

Anonymous poster hash: 7ee02...bf2

[Gothminister]

Jeg er en alene mor på 26 år som har forelska meg i en gutt på 19 år. Det virker som han er interessert i meg også, men jeg sliter med å føle at det er greit. Hadde vi vært eldre hadde jeg nok ikke syntes at 7 år hadde vært så stor forskjell, men føler at 7 år er en veldig stor forskjell nå. Er enormt usikker på hva jeg skal gjøre. Vet at jeg ikke viste hva jeg ville når jeg var 19, og føler at det at jeg har et barn gjør alt litt mer vanskelig.

Er jeg bare dum og lager en større sak ut av det enn det trenger å være eller...?

Hva er problemet? Er du opptatt av hva andre måtte mene om det om du ble sammen med en voksen mann på 19 år? Er det ikke viktigere for deg å bli lykkelig, en hva andre tullinger skal mene og synse om ditt liv? Lev ditt liv, bli sammen med hvem du ønsker. Ingen har noe med det.

[AnonymBruker]

Jeg ser virkelig ikke problemet.

Anonymous poster hash: 8bab1...725

[Gothminister]

En 19 åring er ikke klar for det der.

Anonymous poster hash: b3ac9...20f

Kjenner du alle 19 åringer? Kan du dokumentere din påstand? Eller er det kun dine egne subjektive holdninger du forsøker å fremstille som at alle er som deg?

[AnonymBruker]

Kjenner du alle 19 åringer? Kan du dokumentere din påstand?

Vel vi vet at rent statistisk sett så er en overveldende majoritet av forhold du har i den alderen midlertidige. Andelen mennesker som tilbringer livet med en de treffer når de er 19 er marginal.

Så kan du si at forhold trenger ikke vare evig, eller ikke engang lenge - en fling er greit. For de aller fleste, ja. Men når man har et barn handler det ikke bare om hva man selv vil.

TS har denne erfaringen på kroppen allerede. Hun fikk barn i ung alder med noen som - naturlig nok - ikke akkurat var hennes fremtidige ektemann, og nå er hun - forutsigbart nok - alene. Så hun vet, eller burde vite, bedre. Barnet trenger en stabil farsfigur, ikke en rett ut av videregående tilgjengelig for en liten romanse.

Anonymous poster hash: b3ac9...20f

[Gothminister]

Vel vi vet at rent statistisk sett så er en overveldende majoritet av forhold du har i den alderen midlertidige. Andelen mennesker som tilbringer livet med en de treffer når de er 19 er marginal.

Statistikk er statistikk. Om man ikke våger og kaste seg ut i noe, vil man heller ikke lykkes. Selv om man har barn, skal man kunne leve. Man må ikke straks gå inn som en familie. Det er ingen ting som er en garanti. Selv om hun finner en på 40.

[AnonymBruker]

Er du sikker på at han er klar for forpliktelsen? de fleste 19åringer som jeg kjenner er 16 mentalt sett, og den modningsprosessen som han nå går inn i er viktig... De neste årene vil være de mest spennende årene i hans liv, er det ok for han å bruke de på deg og barnet?

Anonymous poster hash: c0bc5...9b7

Er ikke sikkert alle 19-åringer har et så spennende liv i vente som du tror... Finnes mange unge gutter som har vokst opp med dataspill, ingen ambisjoner, ingen ønsker om utdannelse eller jobb, og "har ikke noe liv", dessverre.

Anonymous poster hash: 7fb6f...cc4

[AnonymBruker]

Er jeg bare dum og lager en større sak ut av det enn det trenger å være eller...?

Ja. Han er en viril ung mann, og du behøver ikke beskytte ham fra sex. Samfunnet ser heller ikke ned på såkalte "cougars". Tvert imot er dette noe som i større og større grad løftes frem og hylles som det siste nye, hippe og kule som viser at kvinner er frigjorte. Hadde du vært mann, og han hadde vært kvinne, hadde saken vært en ganske annen.

Anonymous poster hash: a0f3c...e54

[Gjest miss_sara]

Herregud, hvorfor er dere så negative? Hvis de to liker hverandre, så ser jeg ikke problemet med det? Kanskje han gutten liker barn og faktisk kunne tenke seg å være en del av barnets liv. Litt dumt å kalle folk for umoden og takler ikke forpliktelser, når man ikke vet noe annet enn alderen deres.

[AnonymBruker]

Jeg er egentlig mest redd for framtiden da jeg ønsker meg flere barn(om 3-4 år, ikke nå!) men føler det lett blir vanskelig med tanke på alderen hans.

Akkurat det kan jo være ganske kjipt!

Utenom punktet over. Jeg har ikke troen på dere, tror ikke han vet helt hva han går til, er ikke sikkert han vet hva et forhold innebærer engang. Men det trenger jo ikke bety at dere ikke skal ta sjansen og se hva som skjer. Du må jo nesten se an om du du synes nedsiden med å prøve på et forhold og det ikke funker blir for ille.

Jeg har forresten kke barn og har aldri hatt kjæreste så jeg vet neppe hva jeg snakker om,

Anonymous poster hash: 8b01b...77c

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som en dårlig ide. Ikke fordi jeg prinsipielt er i mot aldersforskjeller, men fordi dere befinner dere i en så utrolig forskjellig livssituasjon. Han har noen viktige år foran seg som vil være med på å forme han og som vil definere hvilken retning livet hans vil ta. Det kan være studier, reising, møte nye mennesker/kulturer, jobb osv. Men han trenger å leve litt, utforske og oppdage og da står nok en alenemor på 26 i veien med alle forpliktelsene et forhold med henne vil medføre. Det har ikke noe med deg personlig å gjøre TS, men jeg synes han kan få litt tid til å "finne seg selv" og retningen sin før han må steppe inn i familielivet som reservepappa i en alder av 19!

Anonymous poster hash: b3be7...a2f