Gå til innhold

Jeg er åpen for utroskap! Hva feiler det meg?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

I mine øyne er du nok med i Den Store Saueflokken. Men kun fordi du har ønsker og holdninger som jeg mener hører hjemme i den flokken.

Du har andre holdninger enn meg. Ikke verre enn det.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Det betyr ikke at vi i denne "saueflokken" ikke tenker selv og gjør som vi vil som du sa.

Jeg har vært singel en gang og selvsagt hatt ONS men det ga meg ingen glede og jeg ser ikke poenget med å skulle ligge med mange andre. Da gjør jeg hvertfall ikke det når jeg er i et forhold med jevnlig sex. Uansett vi avsporer. Syns bare din kommentar om at vi ikke tenker selv osv ikke passet i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 1f0f2...0d8

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Mythic

TS må først og fremst lære seg forskjellen på utroskap og åpent forhold. De som lever i åpne forhold, har som oftest en avtale om at utroskap faktisk ikke er greit. For at et åpent forhold skal fungere for begge parter, må man ha noen kjøreregler for hva som er greit partene i mellom og ikke. Hvilke regler dette er, er opp til hvert par å bli enig om.

Og TS må finne en partner som også ønsker åpent forhold. Man kan ikke gå inn i et forhold med noen som ønsker fullt monogami når man ikke ønsker det selv. Det er nødt til å ende dårlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei dette er TS.

Nå kom det så mange gode svar i tråden at jeg ikke helt vet hvem jeg skal sitere, men jeg kan fortelle mer om hvordan jeg og kjæresten tenker oss imellom.

Jeg foreslo for han å prøve trekant med ei jente, jeg tenner på tanken å se han ha sex med ei annen(jeg er litt tiltrukket av jenter).

Ellers er han helt imot åpne forhold. Jeg føler meg fortsatt undertrykket. Jeg har sagt alt som kan sies for at han skal føle seg trygg, men jeg forstår at det er og forblir utelukket.

Vi er enige om at det er urettferdig for oss begge. At jeg skal føle meg "låst" og han skal føle at han er nødt å dele meg for at jeg skal bli fornøyd.
Jeg sier til han at jeg aldri kommer til å gjøre noe uten hans tillatelse, men det føles bittert for meg.
Vi er enige at dette er en "lose-lose" situasjon. Vi er også enige at om det er det som skal til, så gjør vi det heller slutt.

Det gjør ikke saken noe bedre at vi får se hverandre utrolig sjeldent på grunn av jobben hans, og mangelen på intimitet og nærhet over ett års tid nå begynner å slite på meg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg elsker han, men jeg elsker meg selv også. Hva er deres tanker? Står dere fast ved at det riktige er å gjøre det slutt? Finnes det ingen utveier? TS



Anonymous poster hash: e8fed...854
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var også en som nevnte at jeg har noe naivt syn på forhold og sex. Dette utelukker jeg ikke, og kan være enig tatt alder og livserfaringen min i betraktning. Men kunne dette kanskje utdypes og blitt forklart? Jeg setter veldig pris på synspunktene deres, og ønsker sterkt å lære og forstå.
TS



Anonymous poster hash: e8fed...854
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil tro det riktige er å gjøre det slutt ja. Det positive her er at du er ung, så han er nok mest sannsynlig ikke kjærligheten i livet ditt selv hvis dere skulle vært enige på dette punktet og dere har ikke vært sammen så lenge. Bedre at dere begge finner en som har like verdier og tanker om hva det vil si å være i et forhold og det å elske noen. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende dette er slik du vil tenke for alltid, og kanskje ville det vært lurere for deg å ha et forhold til en mer likesinnet person.

På den annen side..du er veldig ung, og disse tankene og følelsene er kanskje mer på det teoretiske planet akkurat nå. Dersom du og kjæresten hadde levd i et åpent forhold over tid vet du ikke alt du potensielt ville følt når du fikk vite at han hadde sex med andre, eller når du hadde sex med andre og kanskje følte andre ting enn planlagt. Kanskje ville det vært helt uproblematisk og du kjenner deg selv og følelsene dine veldig godt, kanskje hadde du fått noen overraskelser.

Jeg skal ikke si at jeg tenkte helt likt som deg, men jeg hadde noen liknende tanker som ung. Så var jeg i et forhold der jeg opplevde ting som gjorde meg sjalu, og jeg var utro selv.. begge deler endret en del på hvordan jeg følte rundt dette. Jeg vokste også mentalt og fikk erfaringer som førte til at sex ble nærmere knyttet mot følelser enn det var da jeg var 17-22 år.

Jeg synes ikke det er helt rett det du sier om at du synes det er feil at hans følelser skal respekteres mer bare pga de er riktige ifølge samfunnet. Jeg synes faktisk hans følelser om å være monogame må respekteres mer fordi dine tanker om åpent forhold potensielt er mye mer skadelig, både for hans psyke og for dere fysisk pga fare for kjønnssykdommer og graviditet utenfor forholdet. Du føler deg kanskje fanget og kvalt, men min personlige erfaring er at følelsen av å bli sveket ved utroskap når det er noe man er så imot føles verre.



Anonymous poster hash: a38f5...4bf
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Du har grunnleggende tanker om sex som ikke din kjære har, det er noe alle kan respektere. Dermed kan man anta at den seksuelle matchen ikke er så god (ikke bland seksuell kjemi med seksuell match her), da du foretrekker åpent forhold, og han foretrekker monogami.

Hvis du føler deg undertrykket, bitter og savner følelsen av frihet, så er ikke dette et forhold for deg. Dessverre. Jeg vet at om min kjæreste hadde bedt om et åpent forhold, hadde jeg nok gjort det slutt. Ikke fordi jeg ikke er glad i han, men fordi han ikke hadde vært tilfredsstilt med kun meg som sexpartner. Den tanken svir litt hos de fleste som vil være monogame, vil jeg tro.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for svar, igjen! Nå har jeg luftet disse tankene for fullt for kjæresten min. Vi skulle se for oss hvordan det ville vært å bryte med hverandre. Vi er sikre på at vi fortsatt kommer til å være venner, men jeg skal ikke tro at jeg bare kan komme tilbake til han om jeg blir lei eller finner ut at tankene mine ikke lenger er i samsvar med hva jeg egentlig vil. Jeg føler meg bare forvirret egentlig. Jeg vet hva jeg vil, men jeg utelukker ikke muligheten for at jeg vil angre. Og når jeg angrer, da er det for sent. Han vil ikke ha meg mer. Han sa dessuten dette, noe jeg er enig i:
"Jeg slår jo ikke opp bare så du skal få teste andre, og om det ikke er noe for deg så kan du komme tilbake. Jeg slår opp hvis det forholdet her har fundamentale mangler som at du ikke får vært den du ønsker å være."

Vi skal diskutere dette mer senere i dag. Hva tenker dere foreløpig? TS



Anonymous poster hash: e8fed...854
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du er helt ærlig med deg selv - føler du da at det er kjipt å ha sex med kun én resten av livet? Føler du deg fanget og klaustrofobisk? Vil du gi opp all intim nærhet med alle andre - mot å få intim nærhet med han som kjæresten din nå?

Hvis svaret er ja, ja, nei - da vet du hva du må gjøre - uansett hvor glad du er i han du er med. Hvis du blir med han kun fordi dere har det greit så kommer du etterhvert til å bli bitter og da vil forholdet ryke uansett. Bedre å avslutte det mens dere begge er vennskaplig innstilt til hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er 27 og i et åpen forhold. Min partner og jeg er ikke så begeistret for ONS, så vi involverer oss bare intimt med andre om vi er romantisk interessert, for å si det slik. Han har hatt en kjæreste til i ca 5 mnd nå. Det er ganske koselig og fint å se hvor nyforelsket og glad han er. Samtidig er han ganske flink å vise at han elsker og tenner på meg også.

Jeg hadde ikke følt at det var riktig å hindre et annet menneske i å søke kontakt med andre.



Anonymous poster hash: b2ca2...8bd
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ganske mye forferdelig i verden. Det er helt sant. Men det unnskylder ikke å være stygg mot andre. Jeg slår ikke samboeren min fordi noen andre blir drept av kjæresten sin.

Det å være åpen for utroskap er jo akkurat det å være åpen for å være stygg mot noen man egentlig skal elske. Og da er man enten en utrolig slem og sympatiløs person eller så elsker man ikke den man er sammen med.

Men hvis du har et så sterkt behov for å være løs, så er det jo bare å finne en partner som er like løs som deg og derfor kan dere leve lykkelig sammen med å knulle rundt på alle andre :) Da er det i grunn ingen av dere som blir bedratt.



Anonymous poster hash: b8d50...d50
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for svar, igjen! Nå har jeg luftet disse tankene for fullt for kjæresten min. Vi skulle se for oss hvordan det ville vært å bryte med hverandre. Vi er sikre på at vi fortsatt kommer til å være venner, men jeg skal ikke tro at jeg bare kan komme tilbake til han om jeg blir lei eller finner ut at tankene mine ikke lenger er i samsvar med hva jeg egentlig vil. Jeg føler meg bare forvirret egentlig. Jeg vet hva jeg vil, men jeg utelukker ikke muligheten for at jeg vil angre. Og når jeg angrer, da er det for sent. Han vil ikke ha meg mer. Han sa dessuten dette, noe jeg er enig i:

"Jeg slår jo ikke opp bare så du skal få teste andre, og om det ikke er noe for deg så kan du komme tilbake. Jeg slår opp hvis det forholdet her har fundamentale mangler som at du ikke får vært den du ønsker å være."

Vi skal diskutere dette mer senere i dag. Hva tenker dere foreløpig? TS

Anonymous poster hash: e8fed...854

Han vil ikke være med deg mer. Men det viser jo at du ikke egentlig er glad i han når du i det hele tatt tar opp noe sånt som dette.

Anonymous poster hash: b8d50...d50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for svar, igjen! Nå har jeg luftet disse tankene for fullt for kjæresten min. Vi skulle se for oss hvordan det ville vært å bryte med hverandre. Vi er sikre på at vi fortsatt kommer til å være venner, men jeg skal ikke tro at jeg bare kan komme tilbake til han om jeg blir lei eller finner ut at tankene mine ikke lenger er i samsvar med hva jeg egentlig vil. Jeg føler meg bare forvirret egentlig. Jeg vet hva jeg vil, men jeg utelukker ikke muligheten for at jeg vil angre. Og når jeg angrer, da er det for sent. Han vil ikke ha meg mer. Han sa dessuten dette, noe jeg er enig i:

"Jeg slår jo ikke opp bare så du skal få teste andre, og om det ikke er noe for deg så kan du komme tilbake. Jeg slår opp hvis det forholdet her har fundamentale mangler som at du ikke får vært den du ønsker å være."

Vi skal diskutere dette mer senere i dag. Hva tenker dere foreløpig? TS

Anonymous poster hash: e8fed...854

Har du sitti her inne og skrevet mens han slo opp med deg?! Virker ikke akkurat som at dette var den store kjærligheten for deg.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Har du sitti her inne og skrevet mens han slo opp med deg?! Virker ikke akkurat som at dette var den store kjærligheten for deg.

Helt enig. Synes innlegget virket veldig følelsesløst..

Anonymous poster hash: b8d50...d50

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for svar, igjen! Nå har jeg luftet disse tankene for fullt for kjæresten min. Vi skulle se for oss hvordan det ville vært å bryte med hverandre. Vi er sikre på at vi fortsatt kommer til å være venner, men jeg skal ikke tro at jeg bare kan komme tilbake til han om jeg blir lei eller finner ut at tankene mine ikke lenger er i samsvar med hva jeg egentlig vil. Jeg føler meg bare forvirret egentlig. Jeg vet hva jeg vil, men jeg utelukker ikke muligheten for at jeg vil angre. Og når jeg angrer, da er det for sent. Han vil ikke ha meg mer. Han sa dessuten dette, noe jeg er enig i:

"Jeg slår jo ikke opp bare så du skal få teste andre, og om det ikke er noe for deg så kan du komme tilbake. Jeg slår opp hvis det forholdet her har fundamentale mangler som at du ikke får vært den du ønsker å være."

Vi skal diskutere dette mer senere i dag. Hva tenker dere foreløpig? TS

Anonymous poster hash: e8fed...854

At du ikke kan legge denne avgjørelsen på de som diskuterer her inne, men er nødt til å gå i deg selv og finne ut hva som er viktigst for deg. En ting er at du spør om råd om situasjonen, men når du skal ha fortløpende råd i dialogen mellom dere, blir det en helt annen ting. Om du var så sikker på holdningene og følelsene dine angående åpent forhold, så hadde dette vært et lett, men emosjonelt tungt, valg for deg. Om du aldri kommer til å føle deg hel i forholdet, så er det ikke verdt å ta vare på, men det er det bare du som kan vurdere når det har kommet så langt som at du sitter i dialogen med kjæresten din om hva dere skal gjøre videre.

Å gjøre det slutt er en avgjørelse som ikke kan tas tilbake, da er det du som må føle at det er rett, ikke en avgjørelse basert på hva KG tenker. Tenk selv! Og dette er ikke ment som en fornærmelse, men et råd om at dette er et valg du er nødt til å ta full styring på selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen tusen takk for svar, igjen! Nå har jeg luftet disse tankene for fullt for kjæresten min. Vi skulle se for oss hvordan det ville vært å bryte med hverandre. Vi er sikre på at vi fortsatt kommer til å være venner, men jeg skal ikke tro at jeg bare kan komme tilbake til han om jeg blir lei eller finner ut at tankene mine ikke lenger er i samsvar med hva jeg egentlig vil. Jeg føler meg bare forvirret egentlig. Jeg vet hva jeg vil, men jeg utelukker ikke muligheten for at jeg vil angre. Og når jeg angrer, da er det for sent. Han vil ikke ha meg mer. Han sa dessuten dette, noe jeg er enig i:

"Jeg slår jo ikke opp bare så du skal få teste andre, og om det ikke er noe for deg så kan du komme tilbake. Jeg slår opp hvis det forholdet her har fundamentale mangler som at du ikke får vært den du ønsker å være."

Vi skal diskutere dette mer senere i dag. Hva tenker dere foreløpig? TS

Anonymous poster hash: e8fed...854

Jeg syns du har gjort alt som er riktig, og som man bør forvente av noen, ved at du har vært åpen og ærlig mot typen din om hva du tenker og ønsker. Virker også som at han evner å forholde seg rasjonell til det hele, og at dere kan snakke om det som to voksne mennesker. Og det er jo i seg selv absolutt noe som er verdt å ta vare på, og ta med i vurderingen videre (den type kommunikasjon vokser jo ikke på trær). Men personlig ville jeg nok ha gjort det slutt dersom jeg var i din posisjon, for da har dere rett og slett ikke den rette seksuelle kjemien (og den er i mine øyne viktig). Nå har ikke jeg akkurat de samme preferansene som deg, men jeg har gjort det slutt med jenter før fordi de ikke kunne tilfredsstille mine forventninger til hvilke seksuelle aktiviteter som hører med i et forhold. Over tid, vil dette gjerne føre til at man klandrer den andre personen, og føler at den personen har "tatt fra deg" noe som er viktig for deg. Manglende seksuell kjemi er drepen for alt som heter følelser, og gjør at man "elsker hverandre litt mindre". God seksuell kjemi, derimot, har den motsatte effekten. Og følelser for den andre parten ønsker man jo gjerne å beholde over tid :)

Anonymous poster hash: 5d051...f93

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Gjest Mythic

Jeg er 27 og i et åpen forhold. Min partner og jeg er ikke så begeistret for ONS, så vi involverer oss bare intimt med andre om vi er romantisk interessert, for å si det slik. Han har hatt en kjæreste til i ca 5 mnd nå. Det er ganske koselig og fint å se hvor nyforelsket og glad han er. Samtidig er han ganske flink å vise at han elsker og tenner på meg også.

Jeg hadde ikke følt at det var riktig å hindre et annet menneske i å søke kontakt med andre.

Anonymous poster hash: b2ca2...8bd

For en underfundig måte å si at alle som ikke er i et åpent forhold hindrer partner i å søke kontakt med andre. Man hindrer ingen i å ta kontakt med noen, men i et monogamt forhold har man en felles forståelse for at man ikke oppsøker andre, og det er helt frivillig. Ønsker man å være sammen med noen andre, da gjør man det, men man gjør det slutt med kjæresten først.

Monogami kontra åpent forhold handler ikke om å eie noen, hindre dem i å være med andre, eller kontrollere partner. Det handler om at man har en avtale, og at man er enig om at man er monogame. Det er ikke verken tvang eller kontroll inne i bildet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ganske mye forferdelig i verden. Det er helt sant. Men det unnskylder ikke å være stygg mot andre. Jeg slår ikke samboeren min fordi noen andre blir drept av kjæresten sin.

Det å være åpen for utroskap er jo akkurat det å være åpen for å være stygg mot noen man egentlig skal elske. Og da er man enten en utrolig slem og sympatiløs person eller så elsker man ikke den man er sammen med.

Men hvis du har et så sterkt behov for å være løs, så er det jo bare å finne en partner som er like løs som deg og derfor kan dere leve lykkelig sammen med å knulle rundt på alle andre :) Da er det i grunn ingen av dere som blir bedratt.

Anonymous poster hash: b8d50...d50

Hersketeknikken din er altfor tydelig

Fordi man har lyst å ha sex med flere en en eneste en, trenger man ikke være "løs". Dette er en hersketeknikk som blir brukt av folk som ikke forstår andres vilje til frihet og at de faktisk klarer å tenke litt lengre enn Den Store Saueflokken.

Man knuller heller ikke rundt på "alle andre". Man har derimot flere en en partner, der man bryr seg om det som er involvert på en bra måte.

Jeg selv har aldri hatt flere enn 5 partnere på en gang. Hvorvidt man har sex med hver enkelt varierer. Det er ikke slik at de "går på rundgang."

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hvor mye du argumenterer og finner begrunnelser i logikk, rasjonalitet og diverse teorier om alt mulig så får du ikke monogame folk med på tankegangen din i praksis.

Han kommer aldri til å dele synet ditt, uavhengig av hvem som har mest rett eller ikke.

Jeg heller mot å være som deg, men innser at jeg ikke kan forandre andre.

Anonymous poster hash: b06ce...f07

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en underfundig måte å si at alle som ikke er i et åpent forhold hindrer partner i å søke kontakt med andre. Man hindrer ingen i å ta kontakt med noen, men i et monogamt forhold har man en felles forståelse for at man ikke oppsøker andre, og det er helt frivillig. Ønsker man å være sammen med noen andre, da gjør man det, men man gjør det slutt med kjæresten først.

Monogami kontra åpent forhold handler ikke om å eie noen, hindre dem i å være med andre, eller kontrollere partner. Det handler om at man har en avtale, og at man er enig om at man er monogame. Det er ikke verken tvang eller kontroll inne i bildet.

Det høres flott ut....men hvordan oppstår da sjalusi, mistenksomhet og lignende ting opp i et forhold?

Nettopp pga tvang og kontroll.

Anonymous poster hash: 36fcc...f82

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...