Gå til innhold

Er så redd for å føde :'(


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

For meg var det litt annerledes. Åpningsriene var selvsagt vonde, jeg hadde smertestillende ala lystgass. Men selve den største baugen min var selve utpressingen. Jeg syntes ikke kroppen min presset noe i hele tatt, og følte jeg selv måtte gjøre hele pressjobben. For meg var utpressingen og den fasen helt klart værst. Jeg tenker at jeg kan godt table åpningsriene igjen ved senere fødsler, evt, men min frykt er knyttet til utdrivingen. Men er bare 9 uker siden jeg fødte nå da men.....

Uansett til TS: Du klarer det! Man tenker gjerne at dette ikke går, men det går:-) Vi er skapt for å føde!:-)

Anonymous poster hash: d237c...d1e

Så rart kroppen din ikke ville presse med, fikk du mye smertestillende, vet noe sier de føler kroppen ikke spiller på lag da. Her var det pangfødsel, Vannet gikk og riene satte i gang, var ute innen 5 timer. Rakk ikke noe smertestillende... :( Hadde kraftige åpningsrier. De fleste jeg har snakket med sier de synes åpnignsriene er verst. Jeg hadde veldig lyst til å skjære av med hoftene en stund :fnise:

Anonymous poster hash: 6e752...3dd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvor langt er du på vei TS?

Kusinen min var veldig redd i starten av svangerskapet, men det endret seg etterhvert. Det var som om hun gikk igjennom en modning og da termin ankom var holdningen hennes bare at hun ville få det overstått snart og angsten forsvant. Jeg tror mange opplever at de "modnes" naturlig.

Ellers - husk at kvinner får flere barn! Så såpass avskrekkende er det ikke.



Anonymous poster hash: 20c73...34d
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor langt er du på vei TS?

Kusinen min var veldig redd i starten av svangerskapet, men det endret seg etterhvert. Det var som om hun gikk igjennom en modning og da termin ankom var holdningen hennes bare at hun ville få det overstått snart og angsten forsvant. Jeg tror mange opplever at de "modnes" naturlig.

Ellers - husk at kvinner får flere barn! Så såpass avskrekkende er det ikke.

Anonymous poster hash: 20c73...34d

Sånn var det her, og. Livredd. Men så gikk ukene. Jeg ble større, tyngre. 3 uker før termin satt jeg bare og ventet på å bli ferdig. Var så lei av å være stor og tung. Angsten gikk over av seg selv og jeg følte meg veldig klar.

Anonymous poster hash: 487c8...3d4

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde angst for å føde, de siste mnd klarte jeg ikke å tenke på annet enn hvor grusomt det kom til å bli.

Fødselen gikk strålende til tross for at det tok 13 timer fra 5-10 cm. Det er forjævlig vondt å føde, men midt oppi det var jeg så fokusert på å få ut babyen og i det jeg fikk han på brystet sa jeg til de som var i rommet at dette kunne jeg gjort hundre ganger til.

Nei, det ER ikke så vondt å føde. For noen vil det oppleves som så vondt som du beskriver det, men ærlig talt så er det veldig, veldig mye som er vondere enn å føde, stort sett. Noen fødsler er dog lette, andre vanskelige. Men det er ikke det vondeste som finnes.

Anonymous poster hash: 445ba...abf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn var det her, og. Livredd. Men så gikk ukene. Jeg ble større, tyngre. 3 uker før termin satt jeg bare og ventet på å bli ferdig. Var så lei av å være stor og tung. Angsten gikk over av seg selv og jeg følte meg veldig klar. Anonymous poster hash: 487c8...3d4

Det handler også om at man gjennom 9 mnd har forberedt seg mentalt. Da jeg var 5 mnd på vei, var ikke jeg klar for å føde jeg heller, men 1 dag på overtid var jeg veldig klar. Og mange klarer å tenke "samma åssen det går med meg, jobben min nå er å bringe ungen til verden på en trygg måte, den beste måten jeg klarer".

Klarer man å flytte fokus fra seg selv og over til ungen, er mye gjort!

Anonymous poster hash: 445ba...abf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det ER ikke så vondt å føde. For noen vil det oppleves som så vondt som du beskriver det, men ærlig talt så er det veldig, veldig mye som er vondere enn å føde, stort sett. Noen fødsler er dog lette, andre vanskelige. Men det er ikke det vondeste som finnes.

Anonymous poster hash: 445ba...abf

Hvis det oppleves så vondt, så ER det vel så vondt for vedkommende, eller? Dette blir jo ordkløveri.

Det er kanskje ikke det vondeste som finnes, men at fødsel er noe av det mest dramatiske kvinner opplever er hevet over enhver tvil. Derav også naturlig å være nervøs.

Når det går over i angst - noe som er særdeles lite konstruktivt og også hemmende for livskvaliteten - bør man derimot ta det opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er vondt å føde, anbefaler ingen å gjøre det 🙊 husker første gangen min, hadde seteleie og jeg var helt i sjokk! Men no har jeg fødet igjen og det var enda vondere en første gang siden epiduralen ikke hjalp mot press riene. Men jeg gjorde jo det igjen, og som de fleste skriver så er det bare noen timer i lover ditt. Det går over :) og der finnes jo smertestillende du kan ta som hjelper :)

Anonymous poster hash: be4fb...416

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte ikke så mye på fødselen da jeg var gravid, men var innstilt på å ta det hele litt som det kom egentlig. Hadde ingen spesielle motforestillinger eller ønsker, og var klar for å la fagfolk guide meg igjennom det hele. Jeg ble godt ivaretatt av en veldig flink jordmor, og er veldig glad for at jeg ikke hadde spesielle ønsker eller planer. Det hele gikk så fort at jeg ikke en gang rakk å få epidural.

I ettertid ser jeg at jeg kanskje var litt FOR avslappet til det hele. Ettersom fødelsen gikk raskt, rakk jeg hverken å få hvilepauser eller ta inn over meg hva som skjedde. Plutselig lå jeg der med barnet. Tror rett og slett jeg fikk litt sjokk.

Riene var helt klart det verste for min del. Jeg hadde ingen pauser, og gikk fra 4 cm til full åpning på 1 time. Det var derfor deilig når pressriene begynte, og jeg fikk lov til å gjøre noe "aktivt". Har hørt flere si det samme. Jeg synes ikke pressriene var vonde i det hele tatt, men jeg ble sliten. Følelsen da barnet skled ut var bare deilig. Og verdens beste følelse da jeg fikk ham på brystet :-)

Jeg ble dessverre ganske redd under fødselen, og det var jeg overhodet ikke forberedt på at jeg kunne bli. Ble klippet og sydd (kjente ikke), og det hele føltes ganske traumatisk der og da. I ettertid har mannen min og jeg ledd mye av hvor hysterisk jeg var ;-)

Underlivet var ganske mørbanket, og stingene strammet veldig i en 2 ukers tid. Dersom du må sy så kan jeg anbefale grønnsåpebad av underlivet hver dag, det lindret veldig for min del. Medisinsk grønnsåpe får du kjøpt på apoteket. I dag, 6 måneder senere, er alt som før. Jeg var i tillegg litt plaget med hemoroider etter fødsel, men dette ordnet seg med salve og stikkpiller som jeg fikk på barselsavdelingen. Ellers ble jeg overrasket over hvor STØL jeg var i hele kroppen dagene etter fødsel.

Masse lykke til!



Anonymous poster hash: d1ef0...432
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så rart kroppen din ikke ville presse med, fikk du mye smertestillende, vet noe sier de føler kroppen ikke spiller på lag da. Her var det pangfødsel, Vannet gikk og riene satte i gang, var ute innen 5 timer. Rakk ikke noe smertestillende... :( Hadde kraftige åpningsrier. De fleste jeg har snakket med sier de synes åpnignsriene er verst. Jeg hadde veldig lyst til å skjære av med hoftene en stund :fnise:

Anonymous poster hash: 6e752...3dd

Her gikk vannet plutselig hjemme og ungen var ute 1,5 timer etter. Gikk fra 3-10cm på en halvtime. Selv om åpningsriene er vonde synes jeg helt klart utdrivningen er verst, i begge mine fødsler. Det brenner, sprenger og presser på alle innvoller, spesielt når hodet står der, og man må puste gjennom en ri, huff sier jeg bare. Men alt går som regel veldig bra likevel. Selv med styrtfødsel av en på 4,5kg hadde jeg ingen rifter. Ikke vær nervøs TS, det går så bra for de aller aller fleste.

Anonymous poster hash: d6fd0...0a8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble veldig positivt overrasket over fødselen! Var forberedt på det verste, og det gikk så fint! Det jeg hadde lest om at å føde var som å knekke 20 bein i kroppen samtidig stemte ikke for meg. Å brekke hånden var verre. Prolaps også.

Mitt tips er; gå inn i det med en åpen innstilling! Ikke planlegg noe, ta ting som de kommer.

Og ett til: å gå under riene hjalp meg veldig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...