Gå til innhold

Forlovelse etter åtte måneder


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fikk i dag beskjed fra et familiemedlem at hun skal gifte seg med en person hvis har vært sammen i ca åtte måneder. Hun har hatt flere kjærester de siste årene, så når sisteman kom inn, ventet jeg nesten seks måneder med å treffe ham. Rett og slett for at jeg er lei av å involvere nye "familiemedlem" støtt og stadig. Så jeg har ikke snakket med ham mer et par ganger.

Jeg vet jeg bør være glad på hennes vegne (noe hun også forventer) for at hun har funnet kjærligheten (igjen), men jeg er utrolig skeptisk til at et slikt forhold vil vare. For et par uker siden drøftet hun ideen om å flytte sammen med ham. Selv det syns jeg er tidlig.

Er det bare jeg som er kynisk til kjærligheten og ikke har tro på et slikt forhold?



Anonymous poster hash: aa21a...65c
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Ja, det er du som er kjip ;)

Forholdet de har kan selvfølgelig gå til helvete, men det kan også vare. Uansett ikke opp til deg å dømme.

Jeg hadde vært i flere forhold, men når jeg traff mannen min sa det pang på en helt annen måte. Han fridde etter noen mnd, og nå har vi vært lykkelig gift i mange år :)

Anonymous poster hash: 68642...e28

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når synes du TS at det er passende tid å flyttet sammen med noen? Vær heller glad på hennes vegne enn å være så negativ.



Anonymous poster hash: 8dafa...e23
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når synes du TS at det er passende tid å flyttet sammen med noen? Vær heller glad på hennes vegne enn å være så negativ.

Anonymous poster hash: 8dafa...e23

Det er et godt spørsmål. Selv har jeg bare et samboerforhold bak meg der vi flyttet sammen etter seks måneder og det gikk ad undas etter et par år. Kanskje jeg bygger mine fordommer for mye på min egen erfaring.

Jeg har bare ikke troa på at man kjenner noen så godt etter relativt kort tid, til å avgjøre at man vil leve sammen i mange år fremover.

Kanskje på grunn at jeg ikke har opplevd dette selv.

Anonymous poster hash: aa21a...65c

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forstår TS godt. har selv erfart såkalte forlovelser etter utrolig kort tid (og gjerne etter fire andre) og det virker bare ikke så seriøst. ikke at det betyr at ingen forlovelser er seriøse om de er basert på en kort kjærestetid, jeg sier bare at det ikke har fungert for de jeg kjenner.

tror altså noen blir forlova for oppmerksomhetens skyld. kjenner ei som har vært av og på med kjærsten i sikkert fem år nå, og hver gang de blir sammen blir de også forlova og holder forlovelsesfest. lite seriøst...

tenker også selv at man ikke kjenner personen godt nok til å si at man kan være sammen for evig hvis man ikke har prøvd å være sammen... men det er jo ikke så mye du kan gjøre med det. det er bare å gratulerere og ikke tenke så mye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg var forlovet og midt i planlegging av bryllup da jeg traff min nåværende mann. Det sa PANG med en gan, på en måte jeg aldri hadde opplevd før. Jeg gikk fra forloveden min på dagen, flyttet sammen med den nye etter 3 mnd og etter 1 år giftet vi oss. Vi har vært gift i 15 år og er fortsatt lykkelig gift med hus, barn, hund og hele pakken. Har aldri angret et eneste sekund.

Når man treffer den rette så vet man det. Slutt å døm ditt familiemedlem ts, du vet ingenting om deres forhold. Det er de som skal leve sammen. Hva som har skjedd i fortiden har hverken du eller noen andre noe med.

Anonymous poster hash: 976cc...1b2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj, mange romantikkere her gitt. Er nok mer realist selv. Hvis bruden er av typen som faller lett ville jeg vært litt skeptisk. Ville støttet at de flyttet sammen, men beholdt begge leilighetene hvis de eier hver sin. Like greit hvis foholdet ikke funker, men du kan jo legge det frem som en god ide å vente med å selge til de har funnet noe eget sammen ;) så er det bare å krysse fingrene for at de ikke planlegger hastebryllup, men får tid til å bo sammen og bli godt kjent først.

I tillegg ville jeg ha tilbragt tid med parret før jeg hadde gjort meg opp en mening om dette. Kanskje er de perfekte sammen. Kommer du fram til at dette er en utrolig dårlig ide så ville jeg sagt ifra. Har gjort det selv før og angrer ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte kjæresten min den 5. April i fjor, og vi har egentlig bodd sammen helt siden da. Jeg bodde jo i Trondheim, han i Gjøvik, så da ble det bare slik, da jeg ikke hadde noe eller noen som holdt meg igjen der. August i fjor var det faktisk jeg som fridde til han, da absolutt alt hadde gått rett vei. Jeg tror ikke lenger jeg vil gifte meg av mange grunner, men jeg tror det vil forbli oss to ganske lenge.

Jeg kan ikke si at jeg tror vi vil være sammen hele livet, det kan som en over her skrev, brått komme inn en ny mann som absolutt alt klaffer med der og. People change, you know :) Men jeg er villig til å jobbe for å få det til å holde "resten av livet", og jeg har hatt masse tull før jeg møtte kjæresten. Da var de fleste slik ts beskriver, "hvor lenge vil dette var da.." Det er nok de fleste nå og. Det er ikke lett å forholde seg til at de fleste ikke er glad på mine vegne, en vil jo at andre skal unne deg noe godt, finne deg en som behandler deg bra.

Så jeg ville ha vridd litt på tankegangen min, TS, tenk heller at du skal være der for henne nå, og hvis det går galt. Verken du eller jeg vet jo faktisk hvordan de har det, selvom hennes historie har gjentatt seg ett par ganger. Det vil komme en for henne en dag, som det vil vare med. Og det gjelder å støtte henne på veien dit :) Jeg har ikke hatt det lett, den ene vonde gutten etter den andre, heller ikke hatt noen å prate med det om, men nå har jeg ENDELIG funnet en det går med. Har trodd det samme om andre før, men folk overrasker. Nå har vi det bra, får det bare bedre, og er veldig sikre på at det er hverandre vi vil ha :)

Her time will come, og veien dit er ikke enkel for henne, hvertfall ikke uten støttespillere. Så støtt henne, hver der for henne, og hvis det går skeis, så går det skeis. Du endrer deg vel ikke, gjør du vel? :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slektning av meg forlovet seg med kjæresten etter 1 mnd. De var forlovet i 8-9 år før de giftet seg da, men de er fortsatt sammen. Så det er mulig at det varer selv om du syns det er for tidlig altså :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei venninne møtte en mann, 1mnd etterpå var de forlovet, 2mnd, flyttet de sammen og mnd 3, ble hun gravid...Idag har de en sønn på 7mnd og er enda sammen og gifter seg mest sannsynlig neste sommer x)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte samboeren min, en mnd etter kom ringen på fingeren, 10 mnd etter flyttet vi sammen snart 6 år etter bor vi fortsatt sammen, har det bra og skal gifte oss neste sommer.

Dette med kjærlighet er det ingen fasit på. Noen møte den rette når de er 16/17 og lever sammen til de dør. Noen treffer den rette i voksen aldre. Noen har mange før de slår seg til ro. Andre har en eller to.

Det er heller ikke når man gir hverandre en ring det sier noe på om det er et forhold som varer livet ut eller ikke. Du kan være sammen med samme mann evig aldri få en ring. Du kan forlove deg etter noen mnd og det ryker om noen år. Du kan bli forlovet etter noen mnd og det holder. Ingen vet. Ikke en gang parret. Man kan håpe, men mye kan skje. Man har aldri en garanti, selv om man er 18 eller 40. Hvert sammen i 2 mnd eller 6 år.

Hadde det hvert meg hadde jeg støttet personen ikke jobbet i mot. Men heller kanskje sagt at de bør bo sammen og bli bedre kjent før de står i kjole og dress og gir hverandre sitt "ja"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forsåvidt enig i at det er for tidlig å gifte seg etter 8 måneder, rett og slett fordi man sjeldent har rukket og virkelig bli kjent med noen på den tiden. På den andre siden: Livet er så uholdbart kort, hvis man skal vente med alt til man er 100% sikker så er det ikke mye man får gjort. Jeg tror at noen ganger må man bare kline til her i livet (pun intended), går det dårlig så har man i allfall hatt det gøy på ferden.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Skjønner ikke hvorfor det er din sak? Kan du ikke bare glede deg på hennes vegne, fremfor å være så negativ fordi DU syns det er feil?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke giddet å gå i bryllupet. Slik "hastekjærlighet" blir for dumt for meg.

Anonymous poster hash: 1bcef...f3a

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Det er vel ikke så nøye når man forlover seg, det er jo ikke bindende på noen måte. Hadde de giftet seg etter å ha vært sammen bare noen måneder derimot, så hadde jeg antakelig ikke investert en formue i bryllupsgave...

Anonymous poster hash: 9d134...805

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke giddet å gå i bryllupet. Slik "hastekjærlighet" blir for dumt for meg.

Anonymous poster hash: 1bcef...f3a

Oisann! Den var ny! Spesielt altså :sjokkert::ler:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke giddet å gå i bryllupet. Slik "hastekjærlighet" blir for dumt for meg.

Anonymous poster hash: 1bcef...f3a

Fordiiii? Må man være sammen i 19,5 år for at du skal beære paret med å komme i bryllupet?

Søtnos!

Anonymous poster hash: 68642...e28

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har hun forlovet seg tidligere? Det har vel mye å si. Dersom hun har forlovet seg flere ganger ville jeg tenkt med samme skepsis - har hun ikke det, så handler det bare om at hun endelig har funnet den rette.

Jeg er langt mer skeptisk til hvordan mange kvinner blir i forhold vanvittig lenge enn at de forlover seg for tidlig. Ser så mange kvinner som kaster bort år etter år. De regner med at et frieri bare kommer, og når forholdet tar slutt etter mangfoldige år er de deprimert over hvor mye tid de har kastet bort eller har de er tilbake på markedet når de er 35 og får dårlig tid.

Selvsagt vet man ikke umiddelbart om noen er den rette, men man vet det innen rimelig tid. De fleste menn jeg kjenner har sagt rett ut at etter 6 mnd har de en ganske god ide om de kan se for seg denne kvinnen som deres fremtidige kone og etter ett år står det ganske klart.

Det handler mest om kompatibilitet og seksuell kjemi (hvilket man ser raskt nok), like verdier og mål for fremtiden og like forventninger til ekteskap.

Hele holdningen om at man skal "teste" et forhold for alt mulig er kontraproduktivt. De virkelige problemene og utfordringene man skal igjennom i et ekteskap dukker ofte opp etter 5, 10 og 20 år. Man kan ikke "luke" ut all potensielle konflikter, så dersom man er ute etter å teste forholdet for problemer, vil man teste i alle evighet. Hovedproblemene oppstår som regel enten når et par krasjer på helt funamentale punkter (behov og syn på sex, syn på pengebruk osv) hvilket man skulle etablert tidlig eller fordi man er på jakt etter et ekteskap uten noen problemer (hvilket ikke finnes).

Kanskje hun har introdusert dere for ulike menn hun har datet fordi hun er typen til å bryte ut når hun innser at han ikke er den rette eller han innser at hun ikke er den rette, i stedet for å kaste bort år på jobbe med et forhold som ikke leder noe steder. Så fint for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...