Gå til innhold

Fikk du ris da du var liten?


Gjest Gjest_lurer_*

Anbefalte innlegg

Nei, aldri. Ris var ikke så vanlig i min omgangskrets.

Husarrest ble vel mer praktisert. Jeg hørte selfølgelig om noen

som fikk det. Hvor vanlig det var, det vet jeg ikke. Det var noen

som ble sendt til sengs som straff. Jeg vokste opp på syttitallet.

Så ris var vel i ferd med å bli avleggs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest_Marion_*
Jeg har aldri fått ris, ikke en liten klaps engang! Takk og pris for det :)

Født veldig tidlig på nittitallet forresten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Født i 1986, og jeg og mine søsken fikk ris dessverre. Ble både revet i håret og ørene, smekket på rumpa med hånda eller bjørkeris man måtte plukke selv.

Det er ikke noe jeg ønsker at andre skal oppleve, for det gikk hardt inn på meg. Å være redd for sine foreldre er ikke det samme som å ha respekt.

En liten ørefik eller knips på fingrene vil nok ikke skade, men slik som vi vokste opp, så var det for drøyt. Mine søsken har ikke tatt skade av det, men jeg har tydeligvis gjort det.

Jeg er livredd for å gjøre mange ting feil, så jeg unngår gjerne å gjøre dem for å ikke være for dårlig.

Det har tatt lang tid for meg å komme dit jeg er idag. Har blitt modigere og mer åpen, tør å gjøre mer ting osv. Det er ikke greit å skremme barn slik at de frykter sine nærmeste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt i fra klaps på rumpa til å bli slått og spyttet i trynet, men det var den gangen... :-))

Var ikke helt lett å ha med å gjøre selv heller, for å si det sånn.

:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Gjest_Meg_*
Når jeg ble gammel nok til å ta igjen. Jeg er født i 81, moren min er tysk og av gamleskolen.

:skratte: Haha den har jeg hørt mange ganger før.

Men selfølgelig, man kan jo ikke slå et barn uten å hvite at selv om det ikke gjør noe så har det innerst inne lyst å slå tilbake.

Vi har lest masse om dette på skolen og smerte forvirrer barnet slik at det fokuserer på det istendenfor hvorfor det blir straffet. Jeg tror det er grunnen til at det er ulovlig. Fordi selv om man gir en liten dask er ikke det fysisk skadelig..langt i fra, barn slår seg jo hele tiden, men mentalt er det ikke bra :skravle:.

Skjønner ikke de som syns det er greit. HVorfor slå et barn om det er mange andre ting som virker bedre. Slår man blir det hyling og grining og barnet blir redd.

Jobber i barnehage og det er ikke alltid lett, men de er så søte og "uskyldige" at det kunne aldri falt meg inn å slå et lite barn. Det er det værste. Jeg er falu over jeg fikk en dask som liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bjelleklang

Min far gav meg juling en gang. Det endte med at han fikk et spark i ballene. Han gav seg fort da, for jeg gav beskjed om at slår han meg slår jeg han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk aldri ris, men fikk noen få ganger et klaps på hånden av min far. Hvis det var fordi jeg skrek eller noe ble jeg nok stille, men det var fordi jeg ble redd og lei meg. Anbefaler ingen å straffe sine barn fysisk - på noen som helst måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg fikk ris av faren min. Det kunne være at jeg kom hjem for sent, ikke visste svaret på et spørsmål fra skolen eller rett og slett var ulydig i følge ham. Det jeg hatet mest var at han slo meg på hodet.

Jeg utviklet angst og var redd for ham lenge etter at jeg ble voksen. Vi hadde aldri en avslappet barn-forelder forhold, uansett hvor mye han latet som om vi hadde dete. Han sluttet med det når jeg flyttet hjemmefra i forbindelse med videregående skole.

Dette er noe jeg vet ikke fungerer uansett hva man prøver å oppnå og jeg kommer ALDRI til å slå egne barn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Aminata

Nei men jeg ble kastet i veggen av min mor, som følge av et raserianfall. Jeg mistet respekt og tillit til henne. Jeg var 4-5 år, og har aldri glemt det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest_s_*

Ble slått, lugget, kløpet, dratt etter håret, truet... You name it. Min mor er stolt over sin oppdragelse, og hadde hun kunnet gjort det, hedde det fortsatt den dag i dag. Hun bestemte seg for at jeg var en ufordragelig drittunge som løy til henne. At det ikke stemte, nekter hun å tro i dag også.

Nå er jeg 34 år, og har ikke noe godt forhold til henne... Lurer på hvorfor...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er født i 88, og hverken jeg eller mine yngre søsken fikk noen form for fysisk avstraffelse! En gang klapset min far en av søskene mine på bakenden etter en lang natt med masing og "vil ikke gå å legge meg" osv. og jeg kan trygt si at det var pappa det gikk utover og ikke henne! Selv om vi var ganske små alle sammen hadde vi en lang samtale om at det var hans feil, og sånn skal man ikke gjøre, og unnskyld masse :fnise: Men jeg hadde en vennine som regelrett fikk juling hjemme! Hun er den eneste jeg kjenner som fikk fysiske avstraffelser, og jeg husker jeg syns det var helt forferdelig. Og jeg kan også si at broren hennes, som det nok gikk verst utover, var veldig voldelig selv. Stakkaren hadde jo ikke lært noen andre måter å takle raseri på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men pappa jagde meg en gang gjennom hele huset med et vilt blikk og hevet hånd og jeg var sikker på at han kom til å slå meg. Veien til kjøkkenet har aldri vært så lang, og jeg kjente frykten virkelig jage gjennom kroppen. Jeg var så redd for at mammma plutselig skulle ha gått ut av kjøkkenet, men heldigvis var hun der og jeg klamret meg til henne og gjemte meg bak henne. Hun sa noe til ham, så roet han seg ned. Hva jeg hadde gjort vet jeg ikke, det kan ikke ha vært noe alvorlig, men jeg kommer aldri til å glemme det. Vi har aldri hatt noe nært forhold og jeg har ikke snakket med ham på flere år nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle vært en poll på dette, for å fått sett prosentandel som fikk og ikke fikk. Ja, jeg fikk, flere ganger i uka. Anbefales ikke, og ikke noe jeg kommer til å føre videre. Å kue ungene sine på den måten, ødelegger kraftig og påvirker negativt i voksenlivet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg fikk ris som barn. Jeg husker det godt for det var jo ikke noe gøy, men kan ikke si jeg har tatt noe skade av det (som jeg er klar over selv iallefall hehe) Men jeg har aldri vært redd foreldrene mine. Jeg ble vel litt redd når jeg hadde gjort noe galt og ventet på at de skulle finne det ut, men det er vel alle barn uansett hvilken straff de har i vente :)

Endret av CheezDoodles
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...
Jeg fikk ris som barn. Jeg husker det godt for det var jo ikke noe gøy, men kan ikke si jeg har tatt noe skade av det (som jeg er klar over selv iallefall hehe) Men jeg har aldri vært redd foreldrene mine. Jeg ble vel litt redd når jeg hadde gjort noe galt og ventet på at de skulle finne det ut, men det er vel alle barn uansett hvilken straff de har i vente :)

Det høres jo ikke ut som om du har tatt alvorlig skade av det i hvert fall :)

Jeg er glad man ikke har lov til å bruke den typen metoder lenger. Dermed må de voksne være flinke til å snakke med barna i stedet, og kanskje ta litt mer hensyn til barnas behov.

Jeg har selv blitt utsatt for opptil flere mer eller mindre vellykkete oppdragelsesmetoder. Mye har vært mot sin hensikt og fungert ganske dårlig. Men de to-tre gangene jeg fikk gammeldags ris var egentlig ikke så veldig ille. Da hadde jeg gjort noe virkelig galt og måtte gå på rommet og angre først. Dertter fikk jeg ris i relativt kontrollerte former.

Egentlig syntes jeg det hele var temmelig tøvete, men jeg tok neppe skade av det... tror jeg da... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk litt god gammeldags romperis da jeg var liten, og et par tryneslag da jeg ble litt eldre..Jeg hadde ikke gjort noe alvorlig galt, det var hun som var frustrert og redd og det resulterte i sinne...(ene gangen fordi jeg kom 2 timer for sent hjem og hun visste ikke hva som hadde skjedd/hvor jeg var) Jeg kommer ALDRI til å gjøre det samme med mine egne barn.. Jeg tror hun har angret veldig på det i senere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

foreldra mine la aldri hånda på meg og mine søsken da vi var små.det har jeg sterkt imot og syns det er dårlig oppførsel av de vokse.det er min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...