Gruer meg til IVF

[AnonymBruker]

Jeg og samboeren har prøvd å få barn nå, i ca 1,5 år. Det første året var jeg bråsikker på at det var meg det var noe galt med, stresset en del med det. Helt til samboeren min tok sædprøve, som viste at kvaliteten på svømmerne hans var relativt dårlig. Både få og dårlige. Han ble satt på pergotime, tok ny prøve 5 uker senere, som viste enda litt dårligere resultater. Fikk beskjed om at vi sannsynligvis burde få 1. barn med prøverør. Så måtte han kanskje gjennom en operasjon etter det. (Jeg selv har tatt full utredning, har åpne eggledere osv.)

Vi er nå satt opp til første time på rikshospitalet i juni. Det vil si at vi sannsynligvis ikke kommer inn på uttak før i august (tror de har stengt hele juli?) Da jeg fikk brevet i posten om alle hormonene jeg skulle putte i meg i hele 5 uker, kanskje lenger, ble jeg skikkelig deppa. Jeg synes det er en påkjennelse, særlig når det ikke er meg det er noe galt med, men samboeren. Han skjønner ikke helt greia tror jeg, hva jeg må gjennom. Og det plager meg enda mer. Men - det er jo han jeg vil ha barn med, det er bare så tungt å få den ekstra påkjenningen med å gå gjennom IVF. Jeg gråter hver gang jeg får mensen, det går fra èn dag til å tro at man kaaanskje er gravid denne gangen, til at livet blir snudd på hodet og ikke er fullt så meningsfullt... Det var jo ikke sånn det skulle bli...

Jeg vil gjerne høre litt om erfaringer med IVF, gjerne fra de med menn med dårlige svømmere.. Er det større sjanse for å få ting til å klaffe på 1. forsøk når dama er tilsynelatende frisk og fruktbar?

Anonymous poster hash: 86340...103

[AnonymBruker]

Vi må vente ca et halvt år før vi får starte, pga at jeg må opereres for å optimalisere sjansene. Har derfor ikke erfaringer å dele enda.

Skjønner du er lei for at du må igjennom så mye når det ikke engang er du som.ikke virker, men han kan jo ikke akkurat velge å ta støyten selv. Er sikker på at det er vanskelig for ham at han har dette problemet! Når spermiene er dårlige vil ekstra egg bety ekstra muligheter for befruktning og baby:-) Vi har vært igjennom en sprøytesyklus, og det føltes veldig meningsfullt å ta sprøytene, godt at det endelig skjedde noe konstruktivt.

Anonymous poster hash: 8ba81...f8b

[AnonymBruker]

Vi må vente ca et halvt år før vi får starte, pga at jeg må opereres for å optimalisere sjansene. Har derfor ikke erfaringer å dele enda.

Skjønner du er lei for at du må igjennom så mye når det ikke engang er du som.ikke virker, men han kan jo ikke akkurat velge å ta støyten selv. Er sikker på at det er vanskelig for ham at han har dette problemet! Når spermiene er dårlige vil ekstra egg bety ekstra muligheter for befruktning og baby:-) Vi har vært igjennom en sprøytesyklus, og det føltes veldig meningsfullt å ta sprøytene, godt at det endelig skjedde noe konstruktivt.

Anonymous poster hash: 8ba81...f8b

Takk for svar Hvordan var hormonbehandlingen? Hvor lang tid? Bivirkninger?

Anonymous poster hash: 86340...103

[AnonymBruker]

Takk for svar Hvordan var hormonbehandlingen? Hvor lang tid? Bivirkninger?

Anonymous poster hash: 86340...103

Jeg hadde lavdose Gonal F (stimulerer eggfollikkelen, ingen bivirkninger), eggløsningssprøyte og Lutinus (progesteron, for å hindre tidlig nedbrytning av slimhinnen). Jeg hadde kun ekstra pms-humør, oppblåst mage (lekkert å fise seg gjennom morgen og kveld;-)) og litt løs mage som bivirkning, og det var bare de siste to ukene. Kunne uten å nøle hatt de sprøytene resten av livet. Større doser vil selvfølgelig kunne gi mer bivirkninger, så det kommer jo til ivf-en. Og så gir nesesprayen en kunstig overgangsalder, det skal du vel ha hvis du skal ha 5 ukers regime. Uansett er jeg supermisunnelig på deg som vet du får begynne "snart":-) Jeg er synderen hos oss, så er mest bekymret for kvaliteten på det som vil komme ut av uttak, og uttak i seg selv siden jeg er en kjempepingle.

Anonymous poster hash: 8ba81...f8b

[AnonymBruker]

Ble trøtt, trøtt, trøtt som bivirkning. Ellers gikk det overraskende greit, ingen andre bivirkninger overhodet. Klaffet på tredje forsøk. Ble senere gravid på 'naturmetoden'. Det var mannen som var problemet her også. Sprøyter gikk det veldig greit å ta, utrolig hva man blir vant til.

Anonymous poster hash: 935e1...ca8

[AnonymBruker]

Jeg hadde lavdose Gonal F (stimulerer eggfollikkelen, ingen bivirkninger), eggløsningssprøyte og Lutinus (progesteron, for å hindre tidlig nedbrytning av slimhinnen). Jeg hadde kun ekstra pms-humør, oppblåst mage (lekkert å fise seg gjennom morgen og kveld;-)) og litt løs mage som bivirkning, og det var bare de siste to ukene. Kunne uten å nøle hatt de sprøytene resten av livet. Større doser vil selvfølgelig kunne gi mer bivirkninger, så det kommer jo til ivf-en. Og så gir nesesprayen en kunstig overgangsalder, det skal du vel ha hvis du skal ha 5 ukers regime. Uansett er jeg supermisunnelig på deg som vet du får begynne "snart":-) Jeg er synderen hos oss, så er mest bekymret for kvaliteten på det som vil komme ut av uttak, og uttak i seg selv siden jeg er en kjempepingle.

Anonymous poster hash: 8ba81...f8b

Ok, det høres ikke altfor ille ut! Jeg er så plaget med kviser, helt siden jeg sluttet på p-pillen, så i en alder av 32 har jeg kommet i en ny kvisealder.. så håper ikke det blir enda verre med disse hormonene! (men ja vet, kviser er en bagatell i fht det fine som kan komme ut av dette

Anonymous poster hash: 86340...103

[AnonymBruker]

Ble trøtt, trøtt, trøtt som bivirkning. Ellers gikk det overraskende greit, ingen andre bivirkninger overhodet. Klaffet på tredje forsøk. Ble senere gravid på 'naturmetoden'. Det var mannen som var problemet her også. Sprøyter gikk det veldig greit å ta, utrolig hva man blir vant til.

Anonymous poster hash: 935e1...ca8

Jeg håååper på at naturmetoden skal fungere før vi kommer til behandlingen, trolig er det ca 3 mnd til selve uttaket og innsettingen, pga feriestengt på klinikken. Fint å høre at det går bivirkningene ikke nødvendigvis er så ille! Man henger seg jo opp i skrekkhistoriene, med overstimulering osv.

Anonymous poster hash: 86340...103

[Mayami]

Jeg har heller ikke hatt så mye bivirkninger av medisinene som jeg trodde jeg skulle få. Skikkelig kjipt å måtte ha hjelp, og med oss er det ingen det er feil på i det hele tatt. Alt i skjønneste orden, det er bare det at vi tydeligvis ikke kan få barn på vanlig måte. Mannen skjønte nok ikke så mye av det i begynnelsen han heller, men det tok seg opp da han fikk se det i praksis. IVF er ikke koselig, men det er definitivt verdt det til slutt! Om det er mannen det er feil på, som hos dere, vi, jeg tro det skal være ganske greit å få klaff. Legene var veldig positive i vårt tilfelle i alle fall, og her skjedde det på andre forsøk! Lykke til - og ikke hør på skrekkhistoriene!

[Athene]

Jeg synes hormonbehandlinger (7 kurer) og prøverørsforsøk ( 6 stk) har gått overraskende greit. Og det til tross for at jeg er blant de som må ha lang behandling og store doser.

Det første du må gjøre er å arbeide med eget syn på dette. Det er IKKE hans skyld at du må gjennom dette. Slike tanker er ødeleggende for forholdet. Føler du litt på dette nå, vil følelsene bli forsterket når dere setter i gang med behandlingen. Det er ikke uten grunn at prøverør ødelegger mange forhold.

Du må slutte å håpe på å bli gravid naturlig, med så dårlig sædkvalitet er sannsynligheten så forsvinnende liten, så det å gå i kjelleren hver gang du får mens vil du ikke tåle i lengden.

Mitt siste tips er å vise forståelse for at dette er noe du kjenner mye mer på en mannen. Det vil sannsynligvis en graviditet og fødsel også være. Prosessen sirkler om deg, med han som en tilskuer som kun må levere varene en dag. Jeg involverte mannen. Han var med på alle timer, det var han som satt alle sprøyter og hentet ut medisiner, og ordnet alle papirer, og han var med på egguthentingen. Da blir det mer vikrelighetsnært også for dem.

Dere har i utgangspunktet ikke høyere sannsynlighet for å å lykkes enn ved kvinnelige fruktbarhetsproblemer. I vårt tilfelle har få og slappe svømmere sannsynligvis sammenheng med dna avvik/skade, og gjør det så godt som umulig å lykkes med prøverør. Så jeg var nødt til å ta et valg mellom mannen og barn, et valg jeg stod helt støtt i gjennom hele prosessen og ikke har tatt opp i en eneste krangel i ettertid. Som allerede poengtert - begynner man å bære nag er det bare å gi opp forholdet først som sist. For dette er virkelig ikke noe noen har gjort med vilje.

[Biloba]

"Det var jo ikke sånn det skulle bli."

Det ble ikke som det skulle bli for oss heller, min "feil". IVF planlegges når noen av problemene er ryddet av veien.

Uansett fertilitet, så er det alltid jenter som betaler den høyeste prisen for barn. Skulle ønske vi kunne laget barn selv, men bare vi kan komme i mål og få barn, skal jeg komme meg gjennom hormoner, egguttak og det som er. Kronglete, og stressende å vente, men fruktbare venninner har vært gjennom verre ting, flere med livstruende komplikasjoner ved svangerskap og fødsel. Å skape nytt liv koster mange ganger mer enn noen runder i høyet og litt morgenkvalme, men ivf er langt fra det verste som kan skje. Dette skal vi klare å gå gjennom, så får vi håpe vi kan få resultatet vi vil ha :-)

[Harlekin]

Du sier at mannen ikke forstår hva du må igjennom - forstår du hva HAN går igjennom da? Har du tenkt på hvor ille det må være for ham at HAN er årsaken til at dere må ha IVF/ICSI?

Jeg sier som Athene, du må legge fra deg tanken på skyld. Det er ikke mannens skyld at han har dårlige svømmere, like lite som det er kvinnens skyld at hun har f.eks. PCO. Joda, i noen tilfeller kan dårlig sædkvalitet skyldes livsstil (men da kan man gjøre noe med det selv), men i mange tilfeller har mannen absolutt ingen skyld i eller påvirkningskraft på sædkvaliteten. Det vil bare være ødeleggende for forholdet å tenke sånn, så prøv å endre tankesett.

Mannen min har også dårlig sædkvalitet, men jeg ble gravid på 1. ICSI-forsøk, hadde veldig lite bivirkninger av medisinene, og synes stort sett det var en helt grei prosess (men jeg hadde nok synes det var mye mer belastende om vi måtte hatt flere forsøk). Har en datter på nesten 5 nå og skal ha søskenforsøk til høsten. Det er ikke så lenge til! Prøv å nyte våren og sommeren til det fulle, så er dere klare til en spennende høst med IVF/ICSI. Selv om det kan være slitsomt og belastende, synes jeg det også var spennende og interessant. Lykke til!

Endret 24. april 2014 av Harlekin

[Nique]

La meg gi deg noe positivt å fokusere på.

Dårlige svømmere hos mannen , mens alt er ok hos deg, det er enkelt å fikse med isci. Vi havnet rett på isci, da mannens svømmere var så få og så dårlige at ivf var bortkastet forsøk. Lang periode med stimulerende medisiner, 12 fine egg ut, 6 gullegg. Full klaff første forsøk, 5 egg på frys til senere. Få bivirkninger.

Jeg vil gå så langt som å påstå at det er en stor fordel at det er mannen, og ikke deg, det er noe galt med. Min oppfatning er at når egget først er befruktet, så er det jo kjempebra at du er frisk og fin til at egget skal feste seg, og du får en vellykket graviditet.

Jeg ønsker dere lykke til på ferden videre, og husk at dette er noe dere går igjennom sammen, selv om det er du som går igjennom selve hormonbehandlingen og det påfølgende.

[Biloba]

La meg gi deg noe positivt å fokusere på.

Dårlige svømmere hos mannen , mens alt er ok hos deg, det er enkelt å fikse med isci. Vi havnet rett på isci, da mannens svømmere var så få og så dårlige at ivf var bortkastet forsøk. Lang periode med stimulerende medisiner, 12 fine egg ut, 6 gullegg. Full klaff første forsøk, 5 egg på frys til senere. Få bivirkninger.

Jeg vil gå så langt som å påstå at det er en stor fordel at det er mannen, og ikke deg, det er noe galt med. Min oppfatning er at når egget først er befruktet, så er det jo kjempebra at du er frisk og fin til at egget skal feste seg, og du får en vellykket graviditet.

Jeg ønsker dere lykke til på ferden videre, og husk at dette er noe dere går igjennom sammen, selv om det er du som går igjennom selve hormonbehandlingen og det påfølgende.

Ikke for å ødelegge stemningen, men det kommer jo an på hvor langt ute og kjøre spermiene er.

[Nique]

Ikke for å ødelegge stemningen, men det kommer jo an på hvor langt ute og kjøre spermiene er.

Det er sant, men hos oss var spermtallet så lavt, og moteliteten(?) så lav at jeg tror neste steg hadde blitt uthenging fra bi-testikkel. Er det dødt , så er det dødt, men om man allerede har fått grønt lys for ivf/isci, så er vel ikke det saken. For isci trengs bare 1 spermie, og de er dyktig på å luke ut de beste

[Biloba]

Det er sant, men hos oss var spermtallet så lavt, og moteliteten(?) så lav at jeg tror neste steg hadde blitt uthenging fra bi-testikkel. Er det dødt , så er det dødt, men om man allerede har fått grønt lys for ivf/isci, så er vel ikke det saken. For isci trengs bare 1 spermie, og de er dyktig på å luke ut de beste

På en del andre forum finnes de som har 6-7 forsøk bak seg og planlegger neste. Supert når det går på første forsøk, men det er kanskje lurt å være forberedt på at det kan trenges flere runder. Jeg tror jeg blir både veldig skuffet og redd hvis vi får negativt første forsøk, og prøver å innstille meg på at det er ett av tre forsøk som bør gi resultat i første omgang. Selv om et befruktet egg viser gode kvaliteter i starten er det mange som ikke vil klare å etablere seg og komme i vekst, også ved normal fertilitet. Jeg tror det er lett å gå i kjelleren og se mørkt på sjansene hvis en setter veldig stor lit til akkurat det første forsøket.

[Lilleløvetann]

Hos oss er det mannen som er "problemet", og jeg ble helt ærlig veldig glad for det! Ting hadde blitt så utrolig mye vanskeligere om det var jeg som var problemet. Om kvinnen er helt frisk vil jeg si det er en absolutt fordel. Det er ikke mannens feil at svømmerne ikke fungerer som de skal - selv om en faktor for dette ofte kan være livsstil. Han har ikke valgt dette, og for en mann er dette noe av det verste han kan få beskjed om! En mann vil ofte føle seg mindre som en mann når han får beskjed om at soldatene hans ikke fungerer. Det er utrolig tungt, og det er det viktig at vi kvinner tar hensyn til - selv om prosessen med IVF/ICSI stort sett går hardest utover oss.

Få han til å ta en multivitamin om dagen, spise sunt og kutte ut/ned på alkohol, koffein og tobakk for å se om det hjelper litt. Hos oss hjalp dette litt, men veldig lite. Men hos mange kan dette faktisk forbedre sædkvaliteten veldig mye. Vi har klart å bli gravid naturlig 1 gang, for 4 år siden. Og vi har fått beskjed om at vi KAN være så heldige at vi klarer det igjen, men sjansen er så liten at det beste for oss var ICSI.

Jeg er helt frisk, men vi måtte ha 2 forsøk. Jeg ble i teorien gravid ved første forsøk også, men det var utenfor livmoren - og kroppen ordnet opp i det selv. På andre forsøk satt spira, og jeg er nå endelig gravid etter nesten 5 år som prøver.

Når det kommer til hormonene merket jeg ikke så veldig mye til det. Ble litt hormonell, men det gikk greit. Jeg har en ekstrem sprøyteskrekk, så for meg var det veldig vanskelig å sette sprøytene til å begynne med - men man venner seg heldigvis fort til det.

Jeg vil si det er ei større påkjenning for oss kvinner enn det er for mennene, men det er også viktig å huske at det IKKE er mannens feil. Sånn er det bare. Mannen kan ikke gjøre så mye, men det er jo ikke kjekt for mannen heller å stå på sidelinjen og se på hva vi går gjennom. Hos oss var mannen med på alle ultralyder og uthentinger, og han var ei utrolig god støtte selv om han ikke kunne gjøre stort mye. Jeg kunne aldri tenkt meg å få barn med noen andre enn min kjære, og jeg er villig til å gå gjennom flere prøverørsforsøk sammen med han i fremtiden. Det er en tung prosess, det tar på, men det er så absolutt verdt det!

Jeg synes også at du bør ha i bakhodet at det ikke er sikkert det går på første forsøk. Hos oss var legene ekstremt positive og var sikker på at dette ville gå ganske fort. Men vi trengte 2 forsøk med ICSI, vi fikk INGEN egg på frys selv om vi ved første forsøk fikk beskjed om at 3 av eggene ble befruktet og utviklet seg fint, mens på andre forsøk fikk vi beskjed om at 4 egg ble befruktet og utviklet seg fint. Vi fikk ut 7 egg ved begge forsøkene, noe jeg først ble skuffa over - fordi jeg har lest alt for mye på forum om folk som har fått alt fra 10-20! Men alt i alt, man trenger ikke mer enn 1 gullegg for at det skal gå! Så håp på det beste men prøv også å forberede deg på at det ikke går på første forsøk. De aller, aller fleste trenger mer enn 1 forsøk. Så om dere klarer det på første forsøk - vær overlykkelig. Går det ikke, prøv igjen Det er verdt det! Og får dere egg på frys; BONUS! Får dere ikke egg på frys, prøv igjen

Jeg har blogget og lagt ut bilder/skrevet på instagram gjennom begge våre forsøk - rett og slett for å hjelpe andre i samme situasjon og for at folk skal kunne se hvordan det virkelig er. Jeg er 21 år, vært prøver siden jeg var 16, gått gjennom 1 SA og 2 prøverørsforsøk. Jeg hadde aldri sett for meg at det skulle bli sånn som dette, men herlighet så takknemlig jeg er for at vi har fått sjansen til å gå gjennom ICSI for å få drømmen vår oppfylt!

Stå på! Ønsker dere mye lykke til

[AnonymBruker]

Jeg synes hormonbehandlinger (7 kurer) og prøverørsforsøk ( 6 stk) har gått overraskende greit. Og det til tross for at jeg er blant de som må ha lang behandling og store doser.

Det første du må gjøre er å arbeide med eget syn på dette. Det er IKKE hans skyld at du må gjennom dette. Slike tanker er ødeleggende for forholdet. Føler du litt på dette nå, vil følelsene bli forsterket når dere setter i gang med behandlingen. Det er ikke uten grunn at prøverør ødelegger mange forhold.

Du må slutte å håpe på å bli gravid naturlig, med så dårlig sædkvalitet er sannsynligheten så forsvinnende liten, så det å gå i kjelleren hver gang du får mens vil du ikke tåle i lengden.

Mitt siste tips er å vise forståelse for at dette er noe du kjenner mye mer på en mannen. Det vil sannsynligvis en graviditet og fødsel også være. Prosessen sirkler om deg, med han som en tilskuer som kun må levere varene en dag. Jeg involverte mannen. Han var med på alle timer, det var han som satt alle sprøyter og hentet ut medisiner, og ordnet alle papirer, og han var med på egguthentingen. Da blir det mer vikrelighetsnært også for dem.

Dere har i utgangspunktet ikke høyere sannsynlighet for å å lykkes enn ved kvinnelige fruktbarhetsproblemer. I vårt tilfelle har få og slappe svømmere sannsynligvis sammenheng med dna avvik/skade, og gjør det så godt som umulig å lykkes med prøverør. Så jeg var nødt til å ta et valg mellom mannen og barn, et valg jeg stod helt støtt i gjennom hele prosessen og ikke har tatt opp i en eneste krangel i ettertid. Som allerede poengtert - begynner man å bære nag er det bare å gi opp forholdet først som sist. For dette er virkelig ikke noe noen har gjort med vilje.

Takk for godt svar! Dette endret faktisk mitt syn på det å skyve over skylden på mannen. Jeg HAR nemlig vært litt bitter, og igjen fått dårlig samvittighet for det.. Takk for ny vinkling:) Hilsen Trådstarter

Anonymous poster hash: 86340...103