Prøverør gjør det vondt? hvordan er det? erfaringer?

[AnonymBruker]

jeg lurer på om vi skal prøve oss på prøverør, da vi har prøvd i snart 2 år uten resultater, men er så redd for hvordan prossesen er.

jeg er livredd for å gå til gynekologen liksom.

Anonymous poster hash: 55ed4...698

[tutta23]

Ehh...har du tenkt på at du skal føde barnet hvis behandlingen virker. .. det er vondt det...

[AnonymBruker]

Ehh...har du tenkt på at du skal føde barnet hvis behandlingen virker. .. det er vondt det...

Kan man ikke være hyggelig?

Ts, jeg vet ikke men KG er ofte et lite hyggelig sted å starte en tråd på, så jeg hadde googlet det istedet for å lese om det.

Og, jeg er en av dem som gleder meg til å føde igjen, helst uten smertestillende, sånn bare siden brukeren over måtte være ufyselig.

Anonymous poster hash: 7560f...716

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det gjør vondt. Noe er bare ubehagelig.

Anonymous poster hash: 30a36...250

[Teriyaki]

Ehh...har du tenkt på at du skal føde barnet hvis behandlingen virker. .. det er vondt det...

Jeg har født barn, og gleder meg til neste gang. Likevel grøsser jeg til og med over noe så enkelt som en celleprøve. Så IVF hadde jeg også gruet meg til.

[Athene]

Er dere utredet? Mange er ikke kandidater for prøverør, så start med å avklare om dette er en problemstilling i det hele tatt.

Uttak gjør vondt, til tross for morfin. Da gråter jeg, men det hjelper godt at mannen holder meg i handen og så er det jo ganske kortvarig. Så kan det gjøre vondt etterpå, men det er bare å medisinere godt.

Ellers er det vel mer snakk om ubehagelige bivirkninger under medisinering og i ettertid. Hvordan disse er, er veldig individuelle. Jeg slet med hodepine, søvnproblemer, smerter/ubehag i livmor, nedstemthet, kvalme/oppkast og noen andre småting. Men ingenting som hindret meg i å gjennomføre 6 forsøk, uten mer enn en sykemelding.

Men som påpekt. Det man må gjennom av smerter og hormonplager er ingenting i forhold til et svangerskap og fødsel. Så jeg hadde ikke latt redselen for smerter og bivirkninger påvirke beslutningen. Men å lure er helt naturlig

[tutta23]

Det var faktisk ikke meningen å være ekkel..., , men skjønner hvis det kunne oppfattes sånn, så det Beklager jeg! Jeg syns det var dritvondt å føde (hadde ingen form for bedøvelse) men gleder meg også til å føde igjen hvis jeg blir så heldig! Jeg er også en av dem som ofte gruer seg mer til bedøvelsen enn selve inngrepet... f.eks. hos tannlegen. ..

[tutta23]

.

Endret 22. april 2014 av tutta23

[AnonymBruker]

Takk for svar, ja jeg vet fødsel gjør vondt (har jeg skjønt) men fødsel igjen er helt naturlig ting, dette med prøverør føles så kunstig og ekkelt ut, rett å slett ikke naturlig.

går de inn igjennom vaginaen og inn i livmoren med prøverør? eller hvor langt inn går de?

må man ha smertestillende under "innstappingen"?

nei jeg har ikke sett om jeg er kandidat enda, men vi begynner å tenkte på å sjekke det ut!

Anonymous poster hash: 55ed4...698

[Solstrålejenta]

Legger ved en link til brosjyren om prøverøsbehandling hos Riksen. Der finner du all praktisk info...

http://www.oslo-universitetssykehus.no/SiteCollectionDocuments/Om%20oss/Avdelinger/Kvinne-%20og%20barneklinikken/Reproduksjon/Velkommen.pdf

Ellers er min personlige erfaring at hormonbehandlingen er helt overkommelig med vanlige hormonelle bivirkninger som hodepine, humørsvingninger etc. Egguttaket var vondt, men også kortvarig. Embryoinnsetting er ikke smertefullt, men kjennes ut som en helt vanlig underlivsundersøkelse...

Endret 23. april 2014 av Solstrålejenta

[AnonymBruker]

Jeg hadde kort regime og svært lite bivirkninger av hormonene. Før vi ble henvist til ivf, hadde jeg tre kurer med pergotime pga manglende eggløsning. Da hadde jeg flere plagsomme bivirkninger, verst var humørsvingene, men på ivf-medisinene følte jeg meg helt som vanlig.

Jeg opplevde heller ikke selve uttaket som spesielt vondt. På forhånd hadde jeg lest all verdens skrekkhistorier på diverse forum om hvor ille det var, så jeg var innstilt på å hylgrine meg gjennom det. Men slik ble det absolutt ikke. Jeg fikk noen smertestillende tabletter en time i forkant og så lokalbedøvelse. Da legen satte lokalbedøvelse kjente jeg et stikk, omtrent som et vanlig sprøytestikk, og resten av tiden kjente jeg nesten ingenting. Jeg merket på en måte at legen "røsket på" inni der, men det var ikke smertefullt. Det tok svært kort tid, jeg tror det hele var over på 5-10 min.

Innsetting kjente jeg nesten ikke noe til, det var som en helt vanlig gynekologisk undersøkelse.

Jeg var heldig og ble gravid på første forsøk. Fødselen var mye, mye vondere enn selve egguttaket. Men jeg fødte likevel uten noen form for smertelindring, så det meste går når man er innstilt på det. Ikke tenk på prøverør som noe "unaturlig" og la det forsterke redselen og evt. smertene. Jeg fikk beskjed om å slappe godt av under uttaket og puste dypt; det skulle gjøre opplevelsen mindre smertefull, og det stemte for min del.

Anonymous poster hash: 0e469...674

[Harlekin]

TS, under innsettingen får man ikke smertestillende, og det trengs nok ikke, for de bare setter egget på plass i livmoren, det må klare å feste seg selv. Jeg kjente det ikke engang.

Uttaket gjorde vondt, og det gjør det nok for de fleste, men det er kjapt overstått og man får smertestillende.

Selvsagt skulle jeg ønske at vi kunne bli gravide naturlig, men når det ikke går, er det bedre å tenke på assistert befruktning som en fantastisk mulighet. Det er dessuten både interessant og spennende, synes jeg, og jeg har lært mye om kroppen og annet etter den opplevelsen.