Skrive selvbiografi

[AnonymBruker]

Jeg har alltid hatt en liten drøm å om gi ut bok. Problemet nå er at mange av minnene er falmet. Jeg skrev mange "historier" om meg selv som liten. Men tror jeg vil bygge den opp som biografi, eller roman. Jeg har 4 i norsk, men de jeg har snakket med sier jeg skriver bra og har ikke mange feil. Hadde nok hatt bedre i norsk hadde det ikke vært for norskfaget.

Men spørsmålet er:

- Hva er intressant å lese om? hva bør jeg utdype mer enn annet? (Jeg skal skrive om oppveksten min, hvordan jeg ble psykisk syk, selvmordforsøk, ect..)

- Hvor lang må boka være? (Ord, i word..)

- Kan jeg få noen til å se på arbeidet mitt gratis, eller koster dette også?

Det er null problem for meg å skrive. Men det ser mer ut som flere "leserinnlegg", istedenfor en hel bok.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

[AnonymBruker]

Her burde jeg selvsagt sagt noe oppmuntrende, særlig fordi du åpenbart har slitt mye i livet. Det oppmuntrende jeg har å komme med, er at det er fint at du liker å skrive, og kanskje har det også en viss terapeutisk effekt for deg. Det er fint å ha drømmer og å ville realisere dem.

Når det er sagt, er ikke 4 i norsk spesielt imponerende, ei heller at du har få feil. En forfatter er som regel en suveren språkfører. På den annen side er det nok gode forfattere som har gjort det dårligere i norsk enn 4, selv om jeg vil tro at de fleste har 6ere.

Det å like å skrive og å ha opplevd mye, behøver ikke bety at man sitter inne med en god bok. Selv om selvmordsforsøk og sykdom er dramatisk nok for den det gjelder og dennes nærmeste, er det ikke noe ved dette i seg selv som tilsier at det er materiale for bra litteratur. Et kjent sitat lyder: Just because it happened to you doesn't make it interesting.

"Leserinnlegg" har veldig liten salgsverdi og liten interesse blant det lesende publikum. Det eneste måtte være om en allerede anerkjent forfatter utgir en essaysamling, men i seg selv skal det mye til å få noe utgitt som ikke er roman, noveller, dikt eller lignende. Dette krever at man er en god håndverker og kjenner genrene og teknikkene godt. I tillegg må det ligge en god kompisjon og et godt plott i bunnen. Oppvekst, psykisk sykdom, selvmordsforsøk og overlevelse holder altså ikke i seg selv.

Bare det at du spør hvor lang boken må være, tyder på at du har en litt naiv forståelse av hva som kreves av en forfatter. Det er selvsagt stoffet og ideene og måten du skriver på som bestemmer hvor lang boken bør være. Et eksempel er Knausgård som i Min Kamp skrev et par tusen sider om stort sett helt hverdagslige ting. De færreste har evne til å gjøre noe sånt, og andre minst like gode forfattere ville kanskje kun klart å skvise ut et par dikt eller noveller. Det finnes romaner på flere hundre sider som handler om én eneste dag, samtidig som det finnes kortere tekster med et langt større tidsspenn og mer fortettet handling. Altså er det temmelig fånyttes å spørre om hva du bør utdype og hva som er interessant å lese om.

Det er gratis å sende manuskripter inn til forlag for vurdering, men du må sørge for at du sender inn i det formatet forlaget spesifiserer på nettsidene sine. Det er også lurt å sjekke hva slags bøker de ulike forlagene utgir sånn at du bare sender inn til forlag som har forfattere i stallen med lignende profil som din egen.

Anonymous poster hash: 51cd1...a4f

[Millimani]

Det er ingen fasit på hvor lang boka bør være, det er helt opp til deg selv. Om du kan få noen til å se på arbeidet ditt gratis er også opp til deg selv, du kan la familien din eller nære venner se på det, og så får du eller de bestemme/vurdere om du skal få/ta betalt eller ikke. Folk har forskjellige interesse-områder, så hva som er interessant å lese om kommer an på hvilke interesser leseren har innen litteraturen. Vi kjenner ikke deg, så hva du bør utdype er vanskelig å svare på da

[AnonymBruker]

Jeg svarte egentlig med utgangspunktet i at det er skjønnlitteratur du hadde tenkt å skrive. Det er selvsagt mulig å få utgitt bøker som ikke er skjønnlitteratur, men da er det snakk om faglittertur eller selvhjelpsbøker, og de krever at man har ekspertise av et eller annet slag. Det holder ikke å ha opplevd en hel masse selv. Slike bøker er generelt vanskelig å få utgitt.

Anonymous poster hash: 51cd1...a4f

[EDM]

Om du ønsker å videreformidle dine opplevelser til et publikum kan du jo evt. starte en blogg?

Der er det ingen krav til dine litterære ferdigheter og folk leser det de får servert. Så langt det fenger en såklart.

Kanskje du til å med kan tjene en slant med penger med det samme?

[AnonymBruker]

Om du ønsker å videreformidle dine opplevelser til et publikum kan du jo evt. starte en blogg?

Der er det ingen krav til dine litterære ferdigheter og folk leser det de får servert. Så langt det fenger en såklart.

Kanskje du til å med kan tjene en slant med penger med det samme?

Å få en populær blogg er vanskelig. Det kommer nok også til å bli kjedelig, siden hendelsene har skjedd og ikke er nære.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

[AnonymBruker]

Å få en populær blogg er vanskelig. Det kommer nok også til å bli kjedelig, siden hendelsene har skjedd og ikke er nære.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

ts.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

[brightness]

Det er vanskelig å få gitt ut bøker, ja. Men jeg tenker at det er opp til forlagene å vurdere, ikke oss på kvinneguiden. Jeg syns du skal skrive boken din jeg, ts, uten å tenke på antall ord eller hva som er interessant - skriv den for deg selv - og ta det som en bonus om du får den utgitt.

Jeg har skrevet en bok om meg selv (ikke helt standard selvbiografi dog), og jeg syns det har vært kjempekjekt å gjøre det. Har hatt en god terapeutisk effekt, brakt opp mange minner jeg har glemt, fått meg til å undersøke ting og fått vite mer om ting og jeg liker å lese i den. Om jeg sender den inn til et forlag en gang får jeg se, men for nå er den kjekk å bare ha.

[AnonymBruker]

Her burde jeg selvsagt sagt noe oppmuntrende, særlig fordi du åpenbart har slitt mye i livet. Det oppmuntrende jeg har å komme med, er at det er fint at du liker å skrive, og kanskje har det også en viss terapeutisk effekt for deg. Det er fint å ha drømmer og å ville realisere dem.

Når det er sagt, er ikke 4 i norsk spesielt imponerende, ei heller at du har få feil. En forfatter er som regel en suveren språkfører. På den annen side er det nok gode forfattere som har gjort det dårligere i norsk enn 4, selv om jeg vil tro at de fleste har 6ere.

Det å like å skrive og å ha opplevd mye, behøver ikke bety at man sitter inne med en god bok. Selv om selvmordsforsøk og sykdom er dramatisk nok for den det gjelder og dennes nærmeste, er det ikke noe ved dette i seg selv som tilsier at det er materiale for bra litteratur. Et kjent sitat lyder: Just because it happened to you doesn't make it interesting.

"Leserinnlegg" har veldig liten salgsverdi og liten interesse blant det lesende publikum. Det eneste måtte være om en allerede anerkjent forfatter utgir en essaysamling, men i seg selv skal det mye til å få noe utgitt som ikke er roman, noveller, dikt eller lignende. Dette krever at man er en god håndverker og kjenner genrene og teknikkene godt. I tillegg må det ligge en god kompisjon og et godt plott i bunnen. Oppvekst, psykisk sykdom, selvmordsforsøk og overlevelse holder altså ikke i seg selv.

Bare det at du spør hvor lang boken må være, tyder på at du har en litt naiv forståelse av hva som kreves av en forfatter. Det er selvsagt stoffet og ideene og måten du skriver på som bestemmer hvor lang boken bør være. Et eksempel er Knausgård som i Min Kamp skrev et par tusen sider om stort sett helt hverdagslige ting. De færreste har evne til å gjøre noe sånt, og andre minst like gode forfattere ville kanskje kun klart å skvise ut et par dikt eller noveller. Det finnes romaner på flere hundre sider som handler om én eneste dag, samtidig som det finnes kortere tekster med et langt større tidsspenn og mer fortettet handling. Altså er det temmelig fånyttes å spørre om hva du bør utdype og hva som er interessant å lese om.

Det er gratis å sende manuskripter inn til forlag for vurdering, men du må sørge for at du sender inn i det formatet forlaget spesifiserer på nettsidene sine. Det er også lurt å sjekke hva slags bøker de ulike forlagene utgir sånn at du bare sender inn til forlag som har forfattere i stallen med lignende profil som din egen.

Anonymous poster hash: 51cd1...a4f

Jeg har lest mange selvbiografier og mange av de er jo ikke intressante en plass, så da lurer jeg på hvordan det kan være så vanskelig.

Jeg går bare vg1 enda da, så syntes ikke 4 er så ille, jeg. Men med tanke på alt jeg sliter med i tilegg, så er jeg glad jeg ikke har stryk jeg.

Grunnen til at jeg spør om ord- lengde er jo fordi jeg skriver i world. Er ikke så lett å vite om det f.eks. er 100 boksider eller 200. Vet jo at en bok ikke kan være på 10 word sider liksom. Men er forskjell på 10 og 50 da. Det er også litt kjekt å vite hva man vil utdype og hva man ikke vil. Sier seg jo selv at jeg ikke kan skrive hele livshistorien min. Da blir jo boka aldri ferdig. Men jeg kommer nok uansett til å skrive den, om den trykkes eller ikke Så får jeg bare se om historien er god nok. Men den kommer til å handle om flere ting enn de nevnte. Kan vel si at jeg holder på å løse et problem, så boka vil jo få et vendepunkt og vil ikke evt. Gå i trykk før jeg er frisk.

Ts.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

[AnonymBruker]

Det er ingen fasit på hvor lang boka bør være, det er helt opp til deg selv. Om du kan få noen til å se på arbeidet ditt gratis er også opp til deg selv, du kan la familien din eller nære venner se på det, og så får du eller de bestemme/vurdere om du skal få/ta betalt eller ikke. Folk har forskjellige interesse-områder, så hva som er interessant å lese om kommer an på hvilke interesser leseren har innen litteraturen. Vi kjenner ikke deg, så hva du bør utdype er vanskelig å svare på da

Familie og venner sier jeg skriver bra. Så de er på en måte allerede spurt.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

[AnonymBruker]

Du kan jo gi ut boken selv om det er viktig for deg, men det koster jo litt og så er der litt styrete å selge boken på Finn og slike steder.

Anonymous poster hash: e0a58...433

[AnonymBruker]

Du kan jo gi ut boken selv om det er viktig for deg, men det koster jo litt og så er der litt styrete å selge boken på Finn og slike steder.

Anonymous poster hash: e0a58...433

jaja. Det kommer jeg ikke til å gjøre. Enten er den god nok for trykk, eller så lar jeg være

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

[AnonymBruker]

Jeg har lest mange selvbiografier og mange av de er jo ikke intressante en plass, så da lurer jeg på hvordan det kan være så vanskelig.

Jeg går bare vg1 enda da, så syntes ikke 4 er så ille, jeg. Men med tanke på alt jeg sliter med i tilegg, så er jeg glad jeg ikke har stryk jeg.

Grunnen til at jeg spør om ord- lengde er jo fordi jeg skriver i world. Er ikke så lett å vite om det f.eks. er 100 boksider eller 200. Vet jo at en bok ikke kan være på 10 word sider liksom. Men er forskjell på 10 og 50 da. Det er også litt kjekt å vite hva man vil utdype og hva man ikke vil. Sier seg jo selv at jeg ikke kan skrive hele livshistorien min. Da blir jo boka aldri ferdig. Men jeg kommer nok uansett til å skrive den, om den trykkes eller ikke Så får jeg bare se om historien er god nok. Men den kommer til å handle om flere ting enn de nevnte. Kan vel si at jeg holder på å løse et problem, så boka vil jo få et vendepunkt og vil ikke evt. Gå i trykk før jeg er frisk.

Ts.

Anonymous poster hash: 0ba9e...f83

Det ER vanskelig å skrive en bok, men ikke alle bøker faller i smak hos alle. Det er helt umulig å si hva du skal utdype og ikke, det kommer jo an på så uendelig mange ting. Det kan godt hende at det du synes er uinteressant ved en bok, er nettopp det andre finner spennende.

Som du sikkert vet, varierer bøker veldig i størrelse, men noen opererer med 50 000 ord som et cirka-mål for en roman.

4 er ingen dårlig karakter, spesielt ikke når du har mye å slite med, men å være en forfatter handler om mye mer og krever at du er en mester i språkføring. Venner og familie vil nok sikkert si at du skriver bra uansett. Det er jo deres jobb å støtte deg. Jeg har gitt ut en del selv og spør sjelden venner og familie om råd bortsett fra et par venner som er ærlige og som har peiling på litteratur.

Jeg er enig med den over som sier at du bør skrive boken for din egen del, så kan du sende inn til forlag og se om de er interessert.

Anonymous poster hash: 51cd1...a4f

[Gjest Evans]

Hva med et forfatterkus/studium? Tror det også finnes helge-kurs for folk som vil lære seg å skrive historier. Meld deg på noe slikt, da får du sikkert en haug med tips om hvordan du lager en god historie!

[AnonymBruker]

Skriv fordi du elsker å skrive. Elsker du å skrive og har nytte av det for din egen del, så gjør det det verdt det, enten du blir utgitt til slutt eller ikke. Det er selvsagt ikke noe galt i å ha det som en drøm eller mål, men hvis du elsker det du driver med, så er det ikke bortkastet tid uansett.

Jeg skriver selv mye. Jeg jobber som journalist og skriver mye der, men jeg skriver også på fritiden, da det er min største hobby. Mens mine venner er på treningsstudio eller på fest, sitter jeg heller hjemme å finpusser på karakterer, miljøer og verdener til tekstene mine. Det er det jeg brenner for. Jeg skriver stort sett hver dag, og det gir meg ekstremt mye.

Mitt mål er ikke å bli utgitt, egentlig. For meg er det min egen lille verden som jeg bare deler med noen ytterst få mennesker i livet mitt. Jeg tror jeg kommer til å vite det, den dagen jeg skriver noe som jeg kunne tenke meg å dele med allmennheten. Jeg har jo lyst til det, en gang, men per i dag koser jeg meg med å skrive bare for min egen del.

På internett og i virkeligheten møter jeg mange som elsker å skrive. Det synes jeg er supert! Samtidig er det noen som overser at også skriving er en treningssak. De færreste er naturtalenter. Jeg fikk selv 5 og 6 i norsk på ungdomsskolen, men nå som jeg ser tilbake på det - med ti års tilbakelagt der jeg har skrevet så og si hver dag - så er det jeg skrev på ungdomsskolen elendig.

Jeg synes du skal skrive boken din. For din egen del. Også kan du jo ta stillig til om du vil sende den inn til et forlag når du er ferdig med den. Jeg synes det virker vanskelig å planlegge det før boka er skrevet. Kanskje blir den avvist. Kanskje må du skrive fem bøker til før en blir plukket opp. Det tror jeg er helt vanlig.

Noen er naturtalenter. De fleste av oss er ikke. Gudene skal vite at jeg ikke er det, hvertfall. Men jeg skriver hver dag. Nå har jeg gjort det i over ti år. Det begynner å komme seg, tror jeg Denne teksten synes jeg har mye sannhet i seg.

Anonymous poster hash: a0f4e...363

[AnonymBruker]

Nå glemte jeg jo det viktigste da: Masse lykke til med boken. Kos deg med den!

Anonymous poster hash: a0f4e...363

[AnonymBruker]

Jeg vil gjerne lese noen av tekstene dine, TS. Det hørtes veldig interessant ut, hvertfall for meg som kanskje er i din målgruppe.

Anonymous poster hash: b456a...88d