Frekt å si nei takk til kake?

[AnonymBruker]

Hender ofte i selskaper at jeg blir plassert i en ubehagelig situasjon hvor jeg føler meg presset til å spise kaker for å ikke virke uhøflig ovenfor verten/bakeren.

I mitt kosthold er det veldig lite sukker av den enkle grunn at jeg føler jeg blir uvel av å spise noe med sukker i. Jeg blir kvalm, uggen, å og får lett hodepine.

Når jeg er i familie selskaper og andre selskaper så er det gjerne kaker som står på menyen. Vi har to i familien som jobber på konditori så de pleier lage masse store kaker før selskapene.

Jeg er den eneste som ikke forsyner meg av kakebordet noe som folk henger seg opp i. Hvorpå jeg får flere kommentarer som "bare å forsyne seg av kaker, vi har jobbet hardt med de så bare hiv innpå!" hvorpå jeg svarer først "ja får vel kanskje ta et stykke etterhvert" så går det noen minutter så er det flere som kommenterer at jeg burde ta noen kakestykker. jeg prøver finne på noen unnskyldninger som f.eks "spiste mye før jeg kom så er ganske mett" men de gir seg ikke før jeg har spist 1 stykke.

ikke alltid det holder med 1 kakestykke heller, så 1 blir til mange. og jeg kommer hjem uggen og i dårlig form.

samme skjedde på jobben min forrige uke, var ei som hadde lagd kaker så når lunsjpausen kom så stod det masse kaker på bordet. jeg var den eneste som ikke tok et stykke før avdelingslederen sa "du må jo spise den gode kaka her!" hvor jeg svarte litt spøkefullt "jasså så jeg MÅ det altså? jaja du er sjefen så da må jeg vel det" så ble det til at jeg måtte spise 3 marsipankake stykker og 2 muffins etter press fra sjefen.

etter det falt energi nivået mitt til bunnnivå og jeg greide ikke prestere like bra som vanlig på jobb.

hva er egentlig greia med kake press? hvordan kan jeg si ifra på en måte som ikke virker uhøflig at jeg ikke har lyst på? eller er jeg pent nødt til å bite i det sure eple å døtte innpå med usunt skvip hver gang jeg i selskap bare for å glede andre mennesker?

Anonymous poster hash: ead75...d4f

[AnonymBruker]

loooool

"Jeg tåler ikke kaker.", enkelt og greit.

Og når du først har falt for presset om å spise kaker, hvorfor nøyer du deg ikke bare med ett stykke? Er vel ingen oppegående mennesker som tvinger noen til å spise 3 marsipanstykker og 2 muffinser.

Ikke spis mer kake du, de får de i omgangskretsen din bare tåle, spesielt når du får helsemessige konsekvenser.

Anonymous poster hash: dbd9b...461

[AnonymBruker]

I all verden? Er du sikker på at du ikke bare er ekstremt følsom og oppfatter det som press når du egentlig bare kunne sagt nei?

Jeg elsker kaker, og selv jeg ville aldri spist flere kakestykker og flere muffins i tillegg. Det er da bare å svare "tusen takk for tilbudet, men jeg kan ikke spise sukker". Akkurat som at sjefen min svarer "Nei takk, jeg drikker ikke kaffe" når hun blir budt det. Null problem. Hvis du derimot later som du egentlig spiser kaker, men bare prøver å rote det bort, så kan jeg jo skjønne at folk spør flere ganger. Åpne kjeften og kommuniser!

Anonymous poster hash: 10e65...d6a

[AnonymBruker]

loooool

"Jeg tåler ikke kaker.", enkelt og greit.

Og når du først har falt for presset om å spise kaker, hvorfor nøyer du deg ikke bare med ett stykke? Er vel ingen oppegående mennesker som tvinger noen til å spise 3 marsipanstykker og 2 muffinser.

Ikke spis mer kake du, de får de i omgangskretsen din bare tåle, spesielt når du får helsemessige konsekvenser.

Anonymous poster hash: dbd9b...461

fordi de gir seg gjerne ikke med å mase og vil jeg skale at jeg ta flere stykker. har tilogmed hendt i situasjoner hvor jeg har mått ta med meg kakestykker hjem. de spør "vil du ta med deg noen stykker som er igjen med deg hjem?" hvor jeg svarer "ellers takk, det er for meget. jeg spiser omtrent aldri kaker så jeg trenger ikke det"

og hun svarte "joda det er ikke noe problem! vent her du så går jeg å putter et par stykker i en pose"

føler meg helt overkjørt i kake tematikken her. jeg er oppdratt til å være veldig høflig og dannet så jeg kvier meg veldig for å komme med avslag etter avslag etter jeg sier "nei takk" eller "ellers takk".

tror greia er at jeg er veldig sjenert så de prøver bare være vennlig og inkluderende i den troen om at jeg rett og slett bare er for sjenert til å forsyne meg på eget iniativ

Anonymous poster hash: ead75...d4f

[Butter]

Jeg er opptatt av og spise sunt og ønsker å begrense "usunt"kvoten min til det jeg selv virkelig liker, og når. Jeg er for det meste også glad i ordentlig mat. På jobb sier jeg nesten alltid nei til kake o.l og opplever ingen problemer med det. I familieselskaper har vi som regel fått middag først og jeg synes da kake er ok og spise. Har sagt nei et par ganger. Er også oppdratt til at det er uhøflig å takke nei egentlig. Og jeg kan vel for så vidt være enig i at det er uhøflig å ikke smake, med mindre det finnes grunner for det. Som feks at du blir dårlig. Med smake mener jeg et lite kakestykke. Jeg synes derimot det er svært uhøflig å presse folk til å spise. Særlig når det er mat som er helseskadelig, og særlig for deg som blir umiddelbart dårlig. Har du vært tydelig nok på hvorfor du ikke ønsker. Kjenner mennesker som presser på med spising for å vise en slags misforstått omsorg overfor andre de tror sier nei av beskjedenhet. Jeg foreslår at du er tydeligere. om ikke din familie/kollegaer godtar det og presser i deg masse kake mener jeg at det er de som er uhøflige.

[Gjest Badebuksa]

Si at du ikke tåler sukker, da, fortell at du blir syk når du inntar sukker. Det er egentlig noe du kan si på forhånd.

[AnonymBruker]

Kjenner mennesker som presser på med spising for å vise en slags misforstått omsorg overfor andre de tror sier nei av beskjedenhet.

De er det mange av i min bestemors omgangskrets. De har en egen rutine på det later det til - verten presser og maser, gjesten spiller beskjeden og verten maser litt til, før gjesten endelig gir etter og forsyner seg med det kakestykket hun har sittet og siklet etter. Man ser tydelig at det er skuespill; de har tydeligvis holdt på med det i en mannsalder minst. Det er litt fascinerende i grunn når man kan betrakte det på avstand.

Anonymous poster hash: bb31e...a90

[Gjest Haaploes]

Det høres meget spesielt ut å bli "presset" til å spise tre marsipanstykker og to muffins - jeg hadde fått alt i retur ganske kjapt!

Det er ikke uhøflig å takke nei, det kommer helt an på hvordan man gjør det.

[AnonymBruker]

Jeg er ingen stor kakespiser, og opplever det helt greit å si nei takk eller bare a være å spise kake.... Spør noen sier jeg bare at jeg ikke er så veldig glad i kaker, noe som er sant.... trenger ikke være vanskeligere

Anonymous poster hash: 6f04f...b3b

[vimsefrøken]

Det er en veldig enkel løsning på den problematikken der.

Du sier enkelt og greit : "Jeg tåler ikke kaker, da blir jeg syk"

Hvis folk fortsetter å mase da, så sier du bare at du ikke kan

tillate deg selv å spise kake da du vet på forhånd at du ikke

tåler det og blir syk av det. Ingen kan eller bør forvente at du

skal spise noe du vet gjør deg dårlig. Det sier seg selv.

Jeg har hatt samme problemstillingen før selv, at folk maser om

at jeg bør spise kake i forskjellige settinger. Men jeg svarer bare

enkelt å greit at de som tåler det for spise og kose seg, men at

jeg dessverre blir syk hvis jeg spiser kake, og dermed må klare

meg uten, ingen som hittils ikke har respektert det, men det

hender seg det er en og annen som spør hvorfor, og da forklarer

jeg sammenhengen med hvorfor jeg ikke tåler kaker.

[Fuglen]

Jeg skjønner egentlig litt at de blir litt fornærmet hvis de hr brukt masse tid og krefter på å lage kaker, og så takker du nei og spiser ingenting. Ikke at jeg hadde prøvd å tvinge deg til å spise, men jeg hadde sikkert også bli skuffet, var jeg dem! Hvis du derimot hadde forklart at du faktisk blir dårlig av å spise kaker, så hadde jeg jo hatt total forståelse for det! Hvorfor ikke bare si det rett ut, det løser jo alle problemer og er jo i tillegg sant?!

[Nuttery]

"Nei takk, jeg er allergisk mot (gluten, laktose, blir uvel av sukker), men takk likevel"

"Takk som byr, men nei takk, men tar gjerne en kopp kaffe om du har det!"

"Takk som byr, men jeg har allerede spist"

"Takk som byr, men jeg føler meg litt uvel i dag, så står over denne gangen"

"Jeg spiser ikke kake, så å pakke med kake til meg blir dessverre unødvendig. Det er sikkert noen som gjerne vil ha med kake hjem!"

Osvosv

[Pinkee]

Tidligere var jeg et kakemonster av dimensjoner, men nå har jeg kommet dit at jeg tåler ikke sukker. Jeg blir rett og slett dårlig av det. Så nå må jeg bare si det som det er, kan dessverre ikke spise kaker, tåler ikke sukker. Det har i alle fall hittil blitt respektert. Men, så er jeg blitt så gammel at jeg drar ofte en "fleip" om diabetesen som står og banker på samtidig, å da blir det ofte heller snakk om hvor ille det er.

Så mitt råd er å si det som det er, at du blir syk av sukker.

[Rosa Sitron]

Jeg har en venninne som er som deg, hun får migrene av sukker. Hadde hun ikke sagt ifra hadde vi sikkert syntes det var trist at hun aldri spise noe av baksten vi har med som rester på jentekvelder ol. Og vi hadde sikkert hatt en oppførsel der hun syntes vi maste. Så du må si ifra ! =)

[AnonymBruker]

Husker en periode jeg drev å gikk en del ned i vekt (såpass mye at det var en "snakkis" på jobb). Da det var kake fordi en skulle slutte presset de og presset. Og da jeg til slutt tok et kakestykke, brøt det ut en slags "kollektiv lettelse". Nærmest som om de skulle ha reddet meg eller noe. Glad jeg ikke jobber der lengre.

Jobb er faktisk den arenaen hvor det er vanskeligst å si nei. Til venner og familie er det lettere å fortelle om at man forsøker å leve sundt og få forståelse for det. Kan være litt press der også, men da pleier jeg å vri kontakten med den personen over på "ikke spise aktivieter".

Anonymous poster hash: cefc2...989

[AnonymBruker]

Det er ikke det spor rart at de maser og presser, når du faktisk lar deg overtale til å ete 3 stykker marsipankake og 2 muffins etter litt overtalelse. De tror vel helt oppriktig at de gjør deg en tjeneste når du først svarer tåkete og vagt "ja får vel ta et stykke etterhvert" og så stapper innpå med masse kake.

Som jeg skrev i innlegg 7, noen (eldre) mennesker er sånn. Verten forventer at gjestene spiller beskjeden og gjesten forventer at verten presser på.

Jeg slipper unnamaset, for jeg er heldig og har diabetes.

Fortell dem at du blir dårlig av sukker i stedet for å komme med dårlige unnskyldninger, og når du først har sagt nei, så gi for all del ikke etter. Etter en stund vil det forhåpentligvis synke inn hos dem at du faktisk ikke vil ha kake.

Anonymous poster hash: bb31e...a90

[AnonymBruker]

Hvis du faktisk blir dårlig av å spise det, synes jeg ikke det er dårlig gjort å si nei takk. Jeg synes dog du kan legge til grunnen, det vil nok gjøre det lettere for andre å skjønne hvorfor du takker nei. Bare si at du ikke tåler sukker.

Anonymous poster hash: fbab0...01f

[Gjest Margit Spat]

Jeg mener det må være lov å takke nei. Det må også være lov å ta litt noen ganger, og ingen ting andre ganger uten å begynne å snakke om "tåler ikke". Det er dumt å bruke dette kortet dersom det ikke er helt sant, for det slår tilbake på deg selv den dagen du blir observert spisende på noe som inneholder det du har sagt du ikke tåler.

Jeg reagerer likevel litt på måten du gir etter på: Det må da være bedre å ta ett eneste bittelite kakestykke før noen begynner å mase enn å la det gå så langt at noen begynner å gnåle, for så å overspise. Det er milevid forskjell fra å ikke spise noe i det hele tatt til å klemme ned marsipankakestykker og to muffins. De færreste vil føle seg vel etter sistnevnte, og i det tilfellet handler det ikke om å ikke tåle sukker.

[AnonymBruker]

Jeg prøver også å unngå kake i sånne settinger (særlig hvis det har vært stor middag i forkant)

Her er noen av unnskyldningene jeg bruker:

"Jeg spiste så mye middag, siden det var så godt, så nå må jeg vente litt", for så å ikke spise (hvis det har blitt servert middag først selvsagt)

"Jeg prøver en diett om dagen, hvor jeg unngår sukrose"

"Jeg spiser ikke kaker, godteri o.l, fordi det går utover treningen min"

Du trenger ikke bli tvunget til noe, egentlig holder det fint med "nei takk", men familien min er ganske vant til at jeg dropper den slags. Du kan eventuelt ta med egen frukt.

Mvh ernæringsfysiolog

Anonymous poster hash: 67ca4...bed

[AnonymBruker]

Haha . Jeg tror du er et kakemonster av rang! Tre marsipankakestykker og to muffins!!!

Tror nok de rundt deg også vet godt at du har lyst på .

Det går ann å stoppe etter et lite stykke vet du.

Anonymous poster hash: c3c85...76c