Tilskudd til bønder

[Gjest Apis]

All former for subsidiering av næringslivet må opphøre. Det er ikke noe å tjene på dette for den vanlige Normann.

Så vi skal legge ned alle bedrifter små og store som mottar en eller annen form for støtte fra staten?

[Question]

Det er jo det som kalles eksportsubsidier. Det eneste landbruksproduktet produsert i Norge det er eksportsubsidier på er

Jarlsbergosten koriger meg gjerne vis jeg har feil.

Storbrukere av eksportsubsidier er feks.EU og Usa.

Det er forskjell på subsidier til innenlands produksjon og til eksport.

Men vis vi skal legge ned Norsk landbruk og kjøpe alt fra fattige land hva skal de fattige spise? Knapper og glassperler?

Men så skrev jeg heller ikke Norge et eneste sted i den posten. Det gjorde jeg med vilje fordi jeg bega meg inn på nettopp eksportsubsidier som ikke er så relevant for Norge. Det betyr ikke at Norsk toll og innenlands-subsidier ikke bidrar til problemet.

Du får det til å høres ut som om Afrikanerne da ville eksportert absolutt alt til utlandet. Det er jo ikke nødvendig i det hele tatt. Selv om Norge produserer mye olje betyr ikke det at vi ikke har tilgang på bensin. Vi fisker og driver skogbruk, men vi har da fortsatt fisk og tømmer tilgjengelig i landet? Det finnes en hel rekke måter å sørge for at eget land får nok av det som produseres.

Så vi skal legge ned alle bedrifter små og store som mottar en eller annen form for støtte fra staten?

Regelen er at enhver form for subsidiering eller avgift fører til et samfunnsøkonomisk velferdstap. Det vil si at samfunnet som helhet taper penger på det. Men det ER unntak, og de oppstår når det koster staten mer i indirekte kostnader enn det subsidiet ville ha kostet. Gode eksempler er subsidier av barnehageplass og avgift på alkohol. Tanken er at dersom barnehageplass var dyrere, ville færre ha råd til plass. Da ville færre vært ute i arbeidslivet og skapt verdier. Hvis man tok vekk avgiften på alkohol er tanken at folk vil drikke mer alkohol og dermed utvikle enkelte sykdommer oftere, som statens velferdssystem må betale for. Altså er det billigere for landet å ha avgiften/subsidiet. Når det gjelder landbruk derimot er det ikke sånn at det lønner seg for staten(folket), men kun for særinteresser(bønder).

Endret 7. desember 2009 av Question

[Gjest gjest1]

2)Ved å subsidiere produsenten sikrer du forbrukeren en lavere pris på varen

Tror du virkelig på denne påstanden selv?

Du skjønner vel at selv om varen får en mindre prislapp i butikken, så kommer kostnaden over skatteseddelen i stedet.

Er det forresten noen som har dokumentasjon på hva 1 liter melk koster i Norge, inkludert subsidiering? Husker jeg så et tall en gang, og hvis jeg husker riktig så er tallet så "ille" at det ikke kan fremlegges uten dokumentasjon.

[Gjest Sauebonde]

Ved å subsidiere bonden utjevnes sosiale forskjeller.

Jeg skal klore meg fast på min lille bit med landjord, vel vitende om at mens verdens befolkning øker, minkende oljereserver tvinger frem produksjon av biodrivstoff på matjord samt at mineralreservene for kunstgjødselproduksjon minker stiger min lille bit med landjord i verdi.

Lever jeg lenge nok skal jeg le godt mens bank, finans, frisører, forsikring, eiendomsmeglere osv må betale det som kreves for maten...

Og om landbrukssubsidiene er fjernet og store internasjonale selskaper eier rettigheter til matproduskjon, frøproduskjon, gjødselproduskjon og omsetning av mat, så skal jeg ihvertfall dyrke min egen mat på min lille flekk med landjord. Og jeg har det nok godt da også...

[Gjest Gjest]

Ved å subsidiere bonden utjevnes sosiale forskjeller.

Jeg skal klore meg fast på min lille bit med landjord, vel vitende om at mens verdens befolkning øker, minkende oljereserver tvinger frem produksjon av biodrivstoff på matjord samt at mineralreservene for kunstgjødselproduksjon minker stiger min lille bit med landjord i verdi.

Lever jeg lenge nok skal jeg le godt mens bank, finans, frisører, forsikring, eiendomsmeglere osv må betale det som kreves for maten...

Og om landbrukssubsidiene er fjernet og store internasjonale selskaper eier rettigheter til matproduskjon, frøproduskjon, gjødselproduskjon og omsetning av mat, så skal jeg ihvertfall dyrke min egen mat på min lille flekk med landjord. Og jeg har det nok godt da også...

Egoisme og tunnelsyn har jo historisk sett vært landbruksfolkets varemerke.

[Gjest Apis]

Egoisme og tunnelsyn har jo historisk sett vært landbruksfolkets varemerke.

Og det er ikke egoisme og kjøpe maten fra de fattigste av de fattige?

[Gjest Gjest]

Og det er ikke egoisme og kjøpe maten fra de fattigste av de fattige?

Proteksjonisme er det verste problemet verden står overfor.

[Question]

Og det er ikke egoisme og kjøpe maten fra de fattigste av de fattige?

Når det fremkommer tydelig at det å kjøpe mat fra de fattigste vil stimulere til økt matproduksjon i de fattige landene slik at også innbyggerne vil få mer å spise enn før så........nei det er ikke egoisme?

Endret 8. desember 2009 av Question

[Gjest gjest1]

Og det er ikke egoisme og kjøpe maten fra de fattigste av de fattige?

Nei. Hvis de fattigste av de fattige fikk solgt sine produkter på et norsk markedet med fri konkurranse - altså uten tollmurer, subsidiering av norske bønder og andre konkurransehemmende faktorer, så ville dette ha vært en vinn-vinn.

Vi hadde opplevd prisen som veldig billig, og de ville ha opplevd sin avanse som veldig høy. Alle parter er fornøyd, og de hadde fått penger og ressurser til å øke sin velstand. Matjord og hender til å dyrke har de mer enn nok av, de mangler bare arbeidsplasser - og det er jo nettopp dette handel med vesten kan skape.

Argumentet i mot er at transport av matvarene vil være negativt for miljøet, men der kan man også regne på gevinsten av å dyrke i god matjord versus alle tiltak man må gjøre for å få noe som helst til å gro i norske steinrøyser.

[Gjest gjest1]

Jeg skal klore meg fast på min lille bit med landjord, vel vitende om at mens verdens befolkning øker, minkende oljereserver tvinger frem produksjon av biodrivstoff på matjord samt at mineralreservene for kunstgjødselproduksjon minker stiger min lille bit med landjord i verdi.

Hvis du romantiserer over Carl Barks' historie om Skrues pengebinge som blir sugd opp av en skypumpe, så kan jeg opplyse om at den handler effekten av om inflasjon - ikke subsidiering og tollmurer.

[Gjest Gjest]

Det proteksjonistiske landbrukspolitikken Norge fører, er et stygt overgrep overfor mennesker i den fattige verden.

[Gjest Wolfmoon]

Men de fattigste av de fattige har mulighet til å selge til Norge uten å bli rammet av tollmuren, det er ikke toll på varer fra mul-landene. Allikevel er denne importen av en eller annen grunn minimal, i 2007 var den på 0,5% av alle importerte landbruksvarer.

Hvordan forklarer man dette, hvis det er slik at tollbarrierene er hele problemet? (Som det ser ut til at en del mener).

[Gjest Gjest]

http://www.jordbruk.uib.no/filer/horison.pdf

Norges samvittighet når det gjelder handel med u-land blir også forsvart av landbruksinteressene ved at Norge allerede tillater fri import fra de aller fattigste landene (MUL-landene) som en del av den

generelle tollpreferanseordningen. Denne generøsiteten har imidlertid en viss bismak. I dag klarer som nevnt MULlandene i liten grad å nyttiggjøre seg handelspreferansene på grunn av manglede infrastruktur og kompetanse samt strenge krav til sanitære og standarder. Om de skulle lykkes med å få i gang storstilt eksport, står Norge klar med såkalte sikkerhetsbestemmelser som gjør det mulig å stoppe importen til Norge «hvis markedsbalansen vurderes å være i fare».

En slik usikkerhet gjør det lite attraktivt for importører å investere i eksportkapasitet i disse landene. Den norske «snillheten» er altså betinget og MUL-landenes interesser er underordnet hensynet til norske bønder.

[Gjest Gjest]

WTO-forhandlingene, som tar sikte på å få til en rettferdig verdenshandel, vil snu opp ned på hele systemet som gjør at de rike landene kan fortsette og tilgodese sitt eget landbruk.

Vi kan ikke dytte penger og ubrukelige varer på de fattige landene, for at de skal la være å utvikle sitt landbruk.