Ønske om et spesifikt kjønn, vanlig? Eller bare gravidhormoner på bærtur?

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med nummer to nå og er litt usikker på om det bare er gravidhormoner, eller om jeg faktisk har et ønske om et spesifikt kjønn.

Med førstemann ønsket jeg meg en jente fordi jeg ikke helt visste hvordan jeg skulle forholde meg til gutter. Gutter var fremmed og jeg var ikke helt sikker på hvordan jeg skulle håndtere det å bli en guttemamma. Derfor ble jeg også litt satt ut da det på OUL viste seg at det faktisk VAR en gutt.

Det tok meg noen dager før jeg innså at jeg var teit i nøtta og heller ble overlykkelig over at barnet hadde det bra. Og da gutten kom, var det aldri noe snakk om at han var noen skuffelse. Istedenfor har han vært en stor glede, og i dag er jeg overlykkelig over at jeg har fått nettopp HAM.

Men når nummer to nå er på vei, kjenner jeg at jeg helst skulle hatt... en gutt til! Jeg tenker på søskenforholdet fremover, at to av samme kjønn kanskje har større sannsynlighet for å ha felles interesser og bli bedre venner? Dessuten trives jeg skikkelig som guttemamma, og bekymrer meg for hvordan jeg eventuelt skal håndtere en jente i tenårene med det det har å by på av selvtillitsproblemer, for tidlig "voksen" og flink pike-syndrom.

Og så føler jeg meg skikkelig dust, for det er ikke sånn at jeg ville blitt skuffet over å få en jente heller. Og hva ville jenta tenkt hvis hun visste at moren hennes egentlig ønsket seg en gutt? (Hva ville gutten min tenkt hvis han visste at jeg først ønsket meg en jente, selv om det ikke spilte noen rolle når alt kom til alt?)

Jeg føler meg så slem og utakknemlig.. enda jeg vet at nestemann vil bli like elsket som førstemann, uansett hva det viser seg å være.

Hvorfor tenker jeg så mye på kjønn nå mens baby er i magen? Når baby først er ute, vil det være helt likegyldig hva det er for kjønn - det var det sist, da var det bare helt selvsagt at dette var BABYEN MIN, uavhengig av tut eller trakt.

Hvordan tenker dere andre?

Dere som føler for å spy ut edder og galle, kan bare spare dere. Jeg føler meg råtten nok som det er, og er innerst inne aller mest glad for at det ser ut til å gå bra med den lille i magen. Den er ønsket og velkommen UANSETT hva det er.

Anonymous poster hash: 478f2...980

[Gjest Kritt]

Jeg tenker at du har for mye tid til å tenke .

Det er vel vanlig å ha enkelte tanker og ønsker om kjønn, men som du sier, man vet man blir fornøyd uansett, så lenge barnet er friskt.

[Mayami]

Du er spent på hvem dette mennesket er, og det er jo helt naturlig. Du KAN gutter nå (bortsett fra at ingen gutter er like heller, selvfølgelig), og da er jente plutselig noe ukjent. Jeg tenker at det blir lettere å håndtere hvis du får vite kjønnet på OUL. Da har du god tid til å forerede deg, og det er lettere å se for seg hvem dette er. Jeg har tre gutter fra før, og fikk nå en jente. Må innrømme at jeg har tenkt på dette med vanskelige tenåringer, men tror det har mer med personlighet å gjlre enn kjønn. Og for all del, det er nok av utfordringer med (og for) gutter også etterhvert som de blir eldre!

Uansett, å ønske seg ett kjønn er jo ganske vanlig, men jeg tror nok at det skjer det samme som sist - at du blir "vant til tanken" og finner ut at det er greit uansett hva det blir. For the record: Jeg har både en søster og en bror, og har et like godt forhold til dem begge to. Jeg og min bror lekte masse sammen da vi var små, og var veldig glade i og avhengige av hverandre!

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du har for mye tid til å tenke .

Det er vel vanlig å ha enkelte tanker og ønsker om kjønn, men som du sier, man vet man blir fornøyd uansett, så lenge barnet er friskt.

Haha! Takk, jeg trengte den.

Mayami: takk for et veldig beroligende og fint svar. Jeg tror du har veldig rett!

Anonymous poster hash: 478f2...980

[Enamorada]

Det er ikke hormoner, men helt vanlige ønsker og preferanser. Oftest basert på praktiske aspekter.

Noen ønsker seg barn av samme kjønn for å kunne gi klær/utstyr i arv, la dem dele rom osv.

Jeg har alltid hatt et ønske om ei jente. Vil ha minst tre barn, et av hvert kjønn, og ikke så viktig med fordeling ellers. Kjæresten sier han vil ha en sønn, så jeg tenker at en gutt først er en god ide.

[AnonymBruker]

Helt vanlig å ønske seg kjønn, og ofte en jente. Tanten og onkelen min har 5 gutter, og savnet deres etter datteren som de aldri fikk vil alltid være der, og det er de faktisk helt åpne om.

Anonymous poster hash: 0bf90...554

[Gjest Solstråla88]

Kan bare snakke for meg selv, men jeg er eneste jente av 3 søsken. Jeg og lillebror har vært veldig nære hele veien. Så om du får jente kan de få et veldig godt forhold😊

[AnonymBruker]

Jeg fikk jente først, og ønsker meg kanskje mest det neste gang også, av samme grunner som deg ts. Jeg har vokst opp med en bror, og han var myyye "verre" enn meg i tenårene, og han har nok gitt foreldrene mine en del grå hår, så jeg er derfor også litt "redd" for å få gutt.

Men jeg tenker som så, at veldig mange ønsker seg en av hver, og ser på det som "perfekt";) så dersom det skulle bli en gutt neste gang blir det sikkert kjempebra det og:) da får man jo som forelder oppleve begge verdener:)

Ikke ha dårlig samvittighet ts, det er det ingen grunn til! Når får du vite kjønn?

Anonymous poster hash: 99537...980

[AnonymBruker]

Jeg fikk jente først, og ønsker meg kanskje mest det neste gang også, av samme grunner som deg ts. Jeg har vokst opp med en bror, og han var myyye "verre" enn meg i tenårene, og han har nok gitt foreldrene mine en del grå hår, så jeg er derfor også litt "redd" for å få gutt.

Men jeg tenker som så, at veldig mange ønsker seg en av hver, og ser på det som "perfekt";) så dersom det skulle bli en gutt neste gang blir det sikkert kjempebra det og:) da får man jo som forelder oppleve begge verdener:)

Ikke ha dårlig samvittighet ts, det er det ingen grunn til! Når får du vite kjønn?

Anonymous poster hash: 99537...980

Jeg finner det forhåpentligvis ut om en måneds tid på OUL. Blir spennende!

Jeg tror jo også at ting går seg til, men jeg tenker vel litt mye. Det handler litt om hva som allerede er kjent for meg (gutten) og litt om erfaringer med egne søsken. Jeg har et bedre forhold til søster enn bror pga sammenfallende interesser.

Anonymous poster hash: 478f2...980

[Noope]

Det er helt vanlig å ønske ulike ting i livet. Jeg har ikke barn, men vil aller helst ha en gutt om jeg skal ha noen gang, eller bare gutter.
Men det viktigste er et friskt og glad barn som har det bra.

Endret 30. januar 2015 av Noope

[blomst12]

Jeg har alltid tenkt at jeg ville ha gutt først så jente. Dette pga den "beskyttende storebror". Nå fikk jeg jenten og tenker at hun kunne jo ikke vært noen andre enn seg selv. Neste baby har jeg foreløpig ingen "ønsker" enda. Ærlig sak og ville ha et bestemt kjønn. Det går jo som regel over.

[Tanuki]

Helt normalt å ønske et spesifikk kjønn:) blir jo kun et problem dersom en virkelig blir skuffet over at en ikke får det man helst ville ha og ikke setter pris på barnet. Ut i fra det jeg har lest her på kg virker det veldig fyfy å innrømme at en helst vil ha det ene eller andre kjønnet, samtidig så syns jeg det ser ut som det er jentebabyer “alle” vil ha.

Helt ærlig så håpet jeg intenst på en gutt, fordi jeg alltid har syns guttebabyer er kjempesøte og har alltid liksom ville ha gutt, alle kjæledyrene mine har hatt hannkjønn og (vet det er en rar sammenligning) valpen, katten, hesten , har allltid ville ha gutt og elsket å finne på navn. Har aldri følt sanne entusiasme ovenfor jenter. En annen side av saken er at samboer har 2 jenter fra tidligere forhold, så jeg visste at han også håpet på en gutt, og det ble det. med neste baby er det akkurat samme for meg hva det blir bare han/hun er frisk:)

[Skyblue]

Jeg har like godt forhold til min bror som min søster. Med søsteren min kan vi prate om alt, hun er egentlig mer som en venninne enn søster, føltes det som. Mens med broren min føler jeg mer et bånd. At han virkelig er lillebroren min og jeg er utrolig glad i han. Vi kommer så godt overens og kan forsåvidt prate om nesten alt vi også. Så jeg har to helt forskjellige forhold til dem begge, men står ikke noen av dem mer nær enn den andre Og jeg er sjeleglad for at jeg har en bror, like mye som at jeg har en søster.

Men jeg har jo også selv vært innom tanker om kjønn. Som at jeg ønsker meg gutt først og så jente etterpå, for da kan gutten være storebror. Men når jeg tenker meg om, så kan det være like fint omvendt! Jeg er jo selv storesøster og syns det er herlig! Så til sist spiller det egentlig ingen rolle hvilket kjønn man får først og sist og om de er av samme kjønn eller ei, utifra min erfaring.

Endret 1. februar 2015 av Skyblue

[geene]

Jeg skal ha min første og ønsker meg egentlig en jente da jeg alltid har sett for meg en liten datter.

Tror det er helt normalt å ha sånne tanker, og ikke noe å bekymre seg over