Får alltid følelser for feil person...

[AnonymBruker]

Hei, jeg føler for å lufte mine tanker med dere her... synes det er litt frustrerende at ting liksom aldri kan stemme for meg. Jeg er snart 29, og kan vel ikke si at jeg lett blir forelsket i noen.. Har blitt kjent med flere nye personer i det siste, og en av dem er 33. Jeg vet at han liker meg/har lyst på noe mer enn vennskap. Men selv har jeg ingen slike følelser i den retningen, jeg liker ham bare som en venn. Derimot har jeg begynt å føle meg tiltrukket av en annen jeg har blitt kjent med.. han er da 50 år gammel. Aner ikke om han er interessert i meg på den måten da, men uansett vil jeg ikke ha noe ordentlig forhold med ham, siden han er så mye eldre enn meg. Jeg er bare litt seksuelt tiltrukket av ham.

Men hvorfor kan jeg ikke heller bli tiltrukket av han som faktisk liker meg?? Og ikke en annen en... på dette viset så skjer det jo aldri noe i mitt kjærlighetsliv... sukk...

Anonymous poster hash: 59647...9ac

Anonymous poster hash: ae9c2...afb

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen!

Jeg greier heller aldri å falle for dem som vil ha meg. Aner ikke hvorfor.

Veldig slitsomt når normalen er at man ikke kan få dem man vil ha

Anonymous poster hash: 26e25...3a4

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også veldig igjen. Jeg har falt for tre menn i mitt liv, er 25 år, men har aldri hatt kjæreste. Det er veldig frustrerende, men jeg prøver å ikke la det gå så mye innpå meg. Jeg er jo fortsatt ung, jaja, men jeg har vært klar for et stabilt forhold siden jeg var ca 18.

Vet ikke hvordan du opplever det, men jeg får iallefall høre veldig ofte av venner og bekjente at de ikke helt kan forstå hvorfor jeg fortsatt er singel. De er jo glad i meg, så de sier det nok mye pga det. Jeg vet at jeg har mye å tilby til de mennene jeg har falt for, men de var ikke mottakelige. Og det kan jeg ikke gjøre så mye med. Man kan ikke manipulere noen til å like seg heller.

Og hvis jeg møter noen som helt tydelig liker meg, så har jeg prøvd å "få" meg til å like de, men det fungerer jo ikke slik. Det blir også urettferdig ovenfor den andre personen, tenker jeg. For hvis jeg hadde innledet et forhold med de basert på at jeg hadde "tvunget" meg selv til å like de, så kan det umulig være sunt. Og hadde jeg visst at noen hadde gjort det samme ovenfor meg, så hadde jeg faktisk blitt veldig såret.

Så, siden jeg har hatt uhell i kjærligheten fokuserer jeg mye på meg selv og utdanning og trening. Det må jo fungere uansett, og uten en mann så har jeg jo mer tid til å gjøre en god innsats på de områdene.

Anonymous poster hash: 7ddbd...243

[AnonymBruker]

Ts her. Ja, jeg har noen ganger prøvd å få meg selv til å like de som er interessert i meg, men det fungerer rett og slett ikke. Og som du sier, det har blitt litt urettferdig overfor den andre personen også.

Men heldigvis trives jeg som singel, er en ganske selvstendig person. En vakker dag kommer det nok til å klaffe igjen, sånn som det har gjort noen få ganger tidligere.

Anonymous poster hash: ae9c2...afb

[AnonymBruker]

Ja, det tror jeg også!

Jeg er hverken religiøs eller overtroisk, men når det gjelder akkuratt dette med kjærlighet så velger jeg å si til meg selv at "Er det meningen, så kommer det til å skje". Og det betyr at selv om det ikke blir noe av nå, så kan det hende at mannen jeg falt for en gang kommer inn i livet på et senere tidspunkt. Hvis ikke møter jeg noen andre. Det er kanskje naivt, men det gjør det litt enklere å takle avvisninger og singeltilværelsen når den er litt tung.

Anonymous poster hash: 7ddbd...243

[AnonymBruker]

Hvor ofte treffer du nye menn? Hva har du som "krav"?

Det er jo naturlig at de mest attraktive ikke trenger å kaste seg over deg, men du burde tenke over hvorvidt en mann tiltrekker seg deg FORDI han er utilgjengelig. Det er jo en litt umoden tankegang man må bli kvitt.

Anonymous poster hash: 96d1e...0a6