Gå til innhold

Foreldrene mine er alkoholikere. Hva nå, med barnebarn i julen.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

1. Foreldrene mine drikker begge to.

2. Julen nermer seg, jeg har en baby på under 1/2 år.

3. Ønsker svar fra dere som har vært i samme situasjon, dette er veldig vanskelig og jeg ønsker erfaringer, ikke spydige skjenneprekener.

4. Dette fordi jeg sliter veldig. Var på besøk der idag, og babyen min fikk for første gang i livet se en drita full person. Hun reagerte ikke på det som jeg merket, og jeg dro derfra raskt. Men minnene strømmer på, og jeg synes dette er veldig tungt.

Jeg lurer rett og slett på, dere som selv har oppvokst med alkoholiserte foreldre, hvaslags erfaringer og råd har dere, spesielt i forhold til julefeiring når dere selv har fått barn.

Feirer dere jul sammen? Holder de alkoholnivået lavt? Fikk de noen gang sitte barnevakt?

Hver eneste jul har det vært mye fyll, og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til å ta med barnet og pappen til foreldrene mine, i tilfelle de går over streken.



Anonymous poster hash: 3a040...8f9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

pappa har vært alkis i mange år nå. aldri i mitt syndige liv tar jeg med en unge på det jeg har opplevd. der går virkelig grensa. husker hvor ubehagelig det var når han var full å begynte med alt det han holdt på med i fylla. fyfadern altså. når jeg kan huske hvor ubehagelig jeg hadde det, hvorfor skal jeg utsette et barn for det samme??



Anonymous poster hash: c242c...e35
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært i samme situasjon, og takker Gud for det.

Ville bare gi deg en klem, det høres ikke noe gøy ut, ingen barn burde få oppleve det og ikke du heller da du var liten :hug:

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blomsterert

1. Foreldrene mine drikker begge to.

2. Julen nermer seg, jeg har en baby på under 1/2 år.

3. Ønsker svar fra dere som har vært i samme situasjon, dette er veldig vanskelig og jeg ønsker erfaringer, ikke spydige skjenneprekener.

4. Dette fordi jeg sliter veldig. Var på besøk der idag, og babyen min fikk for første gang i livet se en drita full person. Hun reagerte ikke på det som jeg merket, og jeg dro derfra raskt. Men minnene strømmer på, og jeg synes dette er veldig tungt.

Jeg lurer rett og slett på, dere som selv har oppvokst med alkoholiserte foreldre, hvaslags erfaringer og råd har dere, spesielt i forhold til julefeiring når dere selv har fått barn.

Feirer dere jul sammen? Holder de alkoholnivået lavt? Fikk de noen gang sitte barnevakt?

Hver eneste jul har det vært mye fyll, og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til å ta med barnet og pappen til foreldrene mine, i tilfelle de går over streken.

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Seajuvel har et poeng. INGEN barn skal være vitne til synlig berusede mennesker.

Dete er fordi det skaper veldig utrygghet.

Her er det null alkohol i julaften pga dette,da en av gjestene er misbruker. Det føles vondt å eksludere,eller avvise når det gjelder ens nærmeste. Men barna er viktigst,uansett.

Det er de en må tenke på,uansett empati og lojalitet med misbrukerne.

Så Ts. Jeg ville nok ikke ha tilbringt julen med de. Kjærlighet er tøft iblant,men kjærligheten til barnet ditt er viktigst. Klem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre har alltid vært veldig moderate med alkohol, men samboeren min er alkoholiker. For noen mnd siden var han innlagt til avrusning, og jeg + barna hans var på familieuke.

Der lærte vi bl.a at vi måtte sette grenser. Dette er det mange som unngår/ ikke tør da de er redde for ev. konflikter. Mange alkoholikere har ikke blitt direkte konfrontert med problemet, eller hva det faktisk gjør med de rundt. De tror at så lenge de ikke slår og er fysiske, så er det ikke så farlig. Mange nekter også å høre på når det kommer til konfrontasjon.

Mitt beste råd til deg er og gi de klar beskjed om at hvis de ikke legger seg inn til avvenning så vil du kutte kontakten med de, og de får ihvertfall ikke ha kontakt med barnebarna.

Jeg vet at det er tungt og si, men det er ofte det som skal til for at de innser at de må gjøre noe med alkoholmissbruket sitt. Innerst inne så vet de sikkert også at de har alkoholproblemer.

Her er det viktig at du holder deg til det du sier, altså ingen kontakt hverken med deg eller barnebarna før de legger seg inn.

Nå var ikke akkurat dette noen hjelp ang julen da det ikke er mange dagene igjen. Men si til du forventer en alkoholfri jul, hvis ikke så vil ikke dere feire sammen med dem.

Da får de et valg. De kan enten etterkomme ditt ønske og vise at du betyr mer for dem enn alkoholen, eller de nekter og gi etter for kravet ditt.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem, kan du skrive et brev til dem. Da kan de sitte i fred og ro og lese det. Også ringer du etter noen dager og spør om de velger deg/ dere eller alkoholen.

Min samboer har forresten klart seg veldig bra. Han har ikke tatt tilbakefall, og vi skal nå feire hans første alkoholfrie jul.



Anonymous poster hash: ef7c3...95e
  • Liker 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blomsterert

Mine foreldre har alltid vært veldig moderate med alkohol, men samboeren min er alkoholiker. For noen mnd siden var han innlagt til avrusning, og jeg + barna hans var på familieuke.

Der lærte vi bl.a at vi måtte sette grenser. Dette er det mange som unngår/ ikke tør da de er redde for ev. konflikter. Mange alkoholikere har ikke blitt direkte konfrontert med problemet, eller hva det faktisk gjør med de rundt. De tror at så lenge de ikke slår og er fysiske, så er det ikke så farlig. Mange nekter også å høre på når det kommer til konfrontasjon.

Mitt beste råd til deg er og gi de klar beskjed om at hvis de ikke legger seg inn til avvenning så vil du kutte kontakten med de, og de får ihvertfall ikke ha kontakt med barnebarna.

Jeg vet at det er tungt og si, men det er ofte det som skal til for at de innser at de må gjøre noe med alkoholmissbruket sitt. Innerst inne så vet de sikkert også at de har alkoholproblemer.

Her er det viktig at du holder deg til det du sier, altså ingen kontakt hverken med deg eller barnebarna før de legger seg inn.

Nå var ikke akkurat dette noen hjelp ang julen da det ikke er mange dagene igjen. Men si til du forventer en alkoholfri jul, hvis ikke så vil ikke dere feire sammen med dem.

Da får de et valg. De kan enten etterkomme ditt ønske og vise at du betyr mer for dem enn alkoholen, eller de nekter og gi etter for kravet ditt.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem, kan du skrive et brev til dem. Da kan de sitte i fred og ro og lese det. Også ringer du etter noen dager og spør om de velger deg/ dere eller alkoholen.

Min samboer har forresten klart seg veldig bra. Han har ikke tatt tilbakefall, og vi skal nå feire hans første alkoholfrie jul.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

I din situasjon som er sammen med barnefar,så er innleggelse og disse grensene helt nødvendige,og veldig ok innlegg.

Men,når det gjelder andre enn de som har daglig kontakt,så må vel heller regelen være at de aldri er beruset med barn tilstede. Syns ikke du skal oppfordre Ts til å bryte kontakten helt,med mindre de ikke klarer holde seg edru noen få timer. Forøvrig enig med deg. Rus er det mest ødeleggende av alt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølglig, med en gang jeg ser at de overstiger grensen kommer jeg til å pakke sammen og takke for en hyggelig kveld.

Jeg lurer egentlig mest på, siden foreldrene mine sier de skal holde sge uten for mye alkohol, om dte finnes noen i samme situasjon. Og hvilke erfaringer de har, om foreldrene har klart å holde nivået lavt. Hvilke erfaringer dere har, hvordan var dte f.eks. å gå midt i gaveåpningen fordi du innså at spriten hadde gått rett til topps på et blunk? Snakket dere om dette på forhånd? Sa dere null alkohol? Stilte dere ultimatum?



Anonymous poster hash: 3a040...8f9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre har alltid vært veldig moderate med alkohol, men samboeren min er alkoholiker. For noen mnd siden var han innlagt til avrusning, og jeg + barna hans var på familieuke.

Der lærte vi bl.a at vi måtte sette grenser. Dette er det mange som unngår/ ikke tør da de er redde for ev. konflikter. Mange alkoholikere har ikke blitt direkte konfrontert med problemet, eller hva det faktisk gjør med de rundt. De tror at så lenge de ikke slår og er fysiske, så er det ikke så farlig. Mange nekter også å høre på når det kommer til konfrontasjon.

Mitt beste råd til deg er og gi de klar beskjed om at hvis de ikke legger seg inn til avvenning så vil du kutte kontakten med de, og de får ihvertfall ikke ha kontakt med barnebarna.

Jeg vet at det er tungt og si, men det er ofte det som skal til for at de innser at de må gjøre noe med alkoholmissbruket sitt. Innerst inne så vet de sikkert også at de har alkoholproblemer.

Her er det viktig at du holder deg til det du sier, altså ingen kontakt hverken med deg eller barnebarna før de legger seg inn.

Nå var ikke akkurat dette noen hjelp ang julen da det ikke er mange dagene igjen. Men si til du forventer en alkoholfri jul, hvis ikke så vil ikke dere feire sammen med dem.

Da får de et valg. De kan enten etterkomme ditt ønske og vise at du betyr mer for dem enn alkoholen, eller de nekter og gi etter for kravet ditt.

Hvis du synes det er vanskelig å snakke med dem, kan du skrive et brev til dem. Da kan de sitte i fred og ro og lese det. Også ringer du etter noen dager og spør om de velger deg/ dere eller alkoholen.

Min samboer har forresten klart seg veldig bra. Han har ikke tatt tilbakefall, og vi skal nå feire hans første alkoholfrie jul.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

Så godt å lese at din samboer har klart det. Det står det stor respekt av. Og takk for gode råd ang. det å sette grenser, og å være åpen om det. Men som du selv skriver synes jeg det er veldig vanskelig å sette slike grenser. Men jeg kjente veldig godt på det idag, utrolig mange minner kom tilbake og aldri i livet om gullet mitt skal oppleve noe sånt. Kanskje et brev er tingen..

Foreldrene mine har snakket med meg da jeg var gravid om deres venner. Noen av dem får ikke se barnebarna pga alkohol. Jeg lovte dem at jeg ikke skulle nekte dem å se barna, så lenge de holdt seg så tilnærmet edrue at man ikke kunne merke det i det hele tatt. Og tro meg, jeg merker det med eeeen gang. Kanskje jeg skulle grepet den sjansen, da temaet var oppe. Broren min har jo sagt at han ikke vil ha noe med dem å gjøre med mindre de er 100% edrue ved hvert møte. Men dette har desverre ført til at de møtes svært sjeldent. Vil jo ikke miste foreldrene mine heller!! :(

Greia er at begge to er ærlige mot seg selv og meg om at de har et problem med alkohol. Den ene av forelderene mine har vært innlagt utallige ganger opp i gjennom årene. Den andre har aldri prøvd men begynner å bli såpass gammel at jeg tviler på at det er noe håp. Uff dette er så vanskelig :(

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en alkoholisert tante som jeg har feiret mange julaftener med, det har gått greit, men har ett dårlig minne fra da jeg var mindre og hun var så full at hun ramlet over hunden min! En annen jul dro hun i sinne. Hadde jeg hatt barn selv så ville jeg ikke ha utsatt barnet mitt for henne hvertfall.

Har pr dags dato ikke kontakt med henne lenger og den kommer jeg heller ikke til å gjenoppta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I din situasjon som er sammen med barnefar,så er innleggelse og disse grensene helt nødvendige,og veldig ok innlegg.

Men,når det gjelder andre enn de som har daglig kontakt,så må vel heller regelen være at de aldri er beruset med barn tilstede. Syns ikke du skal oppfordre Ts til å bryte kontakten helt,med mindre de ikke klarer holde seg edru noen få timer. Forøvrig enig med deg. Rus er det mest ødeleggende av alt.

En alkoholiker trenger å få vite hva alkoholismen gjør med de rundt, i dette tilfellet ts. Det spiller ingen rolle om det er daglig kontakt eller ikke. Bare nå viser ts at foreldrenes alkoholisme påvirker henne.

Og hvem skal isåfall sette ned foten hvis ikke barna av alkoholikere kan stille krav?

Vil også opplyse om at når min samboer var innlagt så var jeg en av få som var samboer/ ektefelle av rusmissbruker. De andre pårørende - og de som stilte krav var barn av disse. Barna bodde ikke lenger hjemme, men var voksne og hadde stiftet egne familier.

Det var ganske sprøtt og være vitne til dette når barna skulle fortelle, for dette var endel barn, fra forskjellige kanter av landet, og som aldri hadde møtt hverandre på forhånd.

Men de var alle såret fordi at mor/ far hadde valgt alkoholen foran dem. De var redde når tlf ringte, for de ventet på dødsbudskapet. De følte seg ikke anerkjente av foreldren og følte at alkoholen var viktigere enn dem. De var også lei av å skulle være nødt til å passe på forelderen fordi at h*n ikke kunne passe på seg selv.

Men foreldrenes alkoholisme påvirket barna i den grad at de aldri visste hva de kom til når de følte at de måtte dra innom for å se om det var liv. Samtlige av barna hadde tanker og opplevelser rundt dette som var hjerteskjærende. Og, barna satte ned foten og gav beskjed om at det heretter var null toleranse for alkohol. Hvis mor/ far tok tilbakefall så ville ikke ungene ha noe mer med de og gjøre, og de ville heller ikke få ha kontakt med barnebarna.

Ja selvfølglig, med en gang jeg ser at de overstiger grensen kommer jeg til å pakke sammen og takke for en hyggelig kveld.

Jeg lurer egentlig mest på, siden foreldrene mine sier de skal holde sge uten for mye alkohol, om dte finnes noen i samme situasjon. Og hvilke erfaringer de har, om foreldrene har klart å holde nivået lavt. Hvilke erfaringer dere har, hvordan var dte f.eks. å gå midt i gaveåpningen fordi du innså at spriten hadde gått rett til topps på et blunk? Snakket dere om dette på forhånd? Sa dere null alkohol? Stilte dere ultimatum?

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Bor dere langt unna foreldrene dine ts? Er det sånn at dere bare kan sette dere i bilen og kjøre hjem?

En alkoholiker klarer sjelden og skjerpe seg. H*n tror at h*n klarer å lure omverdenen, men skjønner ikke at alle rundt ser at h*n er påvirket av alkohol.

Jeg synes det er utrolig synd at du skal oppleve dette, for du har allerede begynt og grue til julaften. Du er redd for hva som vil skje - selv om du sikkert allerede vet at det er du som mest sannsynlig blir skuffet og lei deg.

Er det verdt det?

Ja, jeg vet at det er foreldrene dine, men nå har du et lite barn, og barnet må komme først. Jeg mener bestemt at du skal stille krav til dem. Det er det eneste de skjønner, at det stilles konkrete krav, og at du holder dine krav og ikke gir etter.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Seajuvel har et poeng. INGEN barn skal være vitne til synlig berusede mennesker.

Dete er fordi det skaper veldig utrygghet.

Her er det null alkohol i julaften pga dette,da en av gjestene er misbruker. Det føles vondt å eksludere,eller avvise når det gjelder ens nærmeste. Men barna er viktigst,uansett.

Det er de en må tenke på,uansett empati og lojalitet med misbrukerne.

Så Ts. Jeg ville nok ikke ha tilbringt julen med de. Kjærlighet er tøft iblant,men kjærligheten til barnet ditt er viktigst. Klem.

Ja det er jeg helt enig i. Men jeg vil nok prøve å feire der i år. Blir de synlig beruset, drar vi og feirer ikke der til neste år. Men ja ljojaliteten til mine foreldre er fortsatt stor, vanskelig å stille dem noe ultimatum.

Jeg har ikke vært i samme situasjon, og takker Gud for det.

Ville bare gi deg en klem, det høres ikke noe gøy ut, ingen barn burde få oppleve det og ikke du heller da du var liten :hug:

Takk! :)

pappa har vært alkis i mange år nå. aldri i mitt syndige liv tar jeg med en unge på det jeg har opplevd. der går virkelig grensa. husker hvor ubehagelig det var når han var full å begynte med alt det han holdt på med i fylla. fyfadern altså. når jeg kan huske hvor ubehagelig jeg hadde det, hvorfor skal jeg utsette et barn for det samme??

Anonymous poster hash: c242c...e35

Det er fint, jeg ville heller aldri gjort det. Klem til deg, det du har opplevd unner jeg ikke min værste fiende.

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har ikke egne erfaringer med dette, så du må gjerne overse mitt svar om du syns det er upassende. Jeg ville bare si at jeg føler med deg og jeg forstår at dette må være vanvittig vanskelig. Det høres ikke ut som om det går an å sette grenser for alkoholinntaket deres - men at du i stedet må ha en nulltoleranse for alkohol rundt barnet. Det kan ikke være lett å begrense seg, tenker jeg, og derfor er det kanskje bedre å kreve at de ikke skal drikke rundt barna i det hele tatt.

Barnet ditt MÅ komme i første rekke. Du er først og fremst mor, ikke først og fremst datter. Om du er konsekvent, og det fører til at du ser dem sjeldnere, så er det et valg de tar, ikke du.

Masse lykke til.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1. Foreldrene mine drikker begge to.

2. Julen nermer seg, jeg har en baby på under 1/2 år.

3. Ønsker svar fra dere som har vært i samme situasjon, dette er veldig vanskelig og jeg ønsker erfaringer, ikke spydige skjenneprekener.

4. Dette fordi jeg sliter veldig. Var på besøk der idag, og babyen min fikk for første gang i livet se en drita full person. Hun reagerte ikke på det som jeg merket, og jeg dro derfra raskt. Men minnene strømmer på, og jeg synes dette er veldig tungt.

Jeg lurer rett og slett på, dere som selv har oppvokst med alkoholiserte foreldre, hvaslags erfaringer og råd har dere, spesielt i forhold til julefeiring når dere selv har fått barn.

Feirer dere jul sammen? Holder de alkoholnivået lavt? Fikk de noen gang sitte barnevakt?

Hver eneste jul har det vært mye fyll, og jeg kjenner jeg gruer meg veldig til å ta med barnet og pappen til foreldrene mine, i tilfelle de går over streken.

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Heg tenker dere tar jula hjemme hos deg. Huset totalt tomt for alkohol og dine foreldre får forbud om å ta med seg alkohol
  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke egne erfaringer med dette, så du må gjerne overse mitt svar om du syns det er upassende. Jeg ville bare si at jeg føler med deg og jeg forstår at dette må være vanvittig vanskelig. Det høres ikke ut som om det går an å sette grenser for alkoholinntaket deres - men at du i stedet må ha en nulltoleranse for alkohol rundt barnet. Det kan ikke være lett å begrense seg, tenker jeg, og derfor er det kanskje bedre å kreve at de ikke skal drikke rundt barna i det hele tatt.

Barnet ditt MÅ komme i første rekke. Du er først og fremst mor, ikke først og fremst datter. Om du er konsekvent, og det fører til at du ser dem sjeldnere, så er det et valg de tar, ikke du.

Masse lykke til.

Må dessverre si meg enig i at det virker nytteløst og sette grenser overfor disse foreldrene. Noen er det bare ikke håp for :(

Ts, selv om du synes det er vanskelig, så må du en dag ta et valg - før deres alkoholisme ødelegger deg totalt. Men nå har du fått din egen familie som er avhengig av deg. Kanskje det blir lettere for deg etterhvert å ta et valg om avstand til foreldrene dine for å skåne barnet ditt.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

En alkoholiker trenger å få vite hva alkoholismen gjør med de rundt, i dette tilfellet ts. Det spiller ingen rolle om det er daglig kontakt eller ikke. Bare nå viser ts at foreldrenes alkoholisme påvirker henne.

Og hvem skal isåfall sette ned foten hvis ikke barna av alkoholikere kan stille krav?

Vil også opplyse om at når min samboer var innlagt så var jeg en av få som var samboer/ ektefelle av rusmissbruker. De andre pårørende - og de som stilte krav var barn av disse. Barna bodde ikke lenger hjemme, men var voksne og hadde stiftet egne familier.

Det var ganske sprøtt og være vitne til dette når barna skulle fortelle, for dette var endel barn, fra forskjellige kanter av landet, og som aldri hadde møtt hverandre på forhånd.

Men de var alle såret fordi at mor/ far hadde valgt alkoholen foran dem. De var redde når tlf ringte, for de ventet på dødsbudskapet. De følte seg ikke anerkjente av foreldren og følte at alkoholen var viktigere enn dem. De var også lei av å skulle være nødt til å passe på forelderen fordi at h*n ikke kunne passe på seg selv.

Men foreldrenes alkoholisme påvirket barna i den grad at de aldri visste hva de kom til når de følte at de måtte dra innom for å se om det var liv. Samtlige av barna hadde tanker og opplevelser rundt dette som var hjerteskjærende. Og, barna satte ned foten og gav beskjed om at det heretter var null toleranse for alkohol. Hvis mor/ far tok tilbakefall så ville ikke ungene ha noe mer med de og gjøre, og de ville heller ikke få ha kontakt med barnebarna.

Bor dere langt unna foreldrene dine ts? Er det sånn at dere bare kan sette dere i bilen og kjøre hjem?

En alkoholiker klarer sjelden og skjerpe seg. H*n tror at h*n klarer å lure omverdenen, men skjønner ikke at alle rundt ser at h*n er påvirket av alkohol.

Jeg synes det er utrolig synd at du skal oppleve dette, for du har allerede begynt og grue til julaften. Du er redd for hva som vil skje - selv om du sikkert allerede vet at det er du som mest sannsynlig blir skuffet og lei deg.

Er det verdt det?

Ja, jeg vet at det er foreldrene dine, men nå har du et lite barn, og barnet må komme først. Jeg mener bestemt at du skal stille krav til dem. Det er det eneste de skjønner, at det stilles konkrete krav, og at du holder dine krav og ikke gir etter.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

Vi hopper i en taxi, 15 minutters kjøretur. Og ja, som du sier, dette påvirker fortsatt livet mitt i en stor grad. Har fått en VBA-diagnose (voksent barn av alkoholiker), og oppveksten har såklart formet meg veldig. Jeg også stikker innom en gang i blant, bare for å sjekke om de lever. Utrolig mange vonde minner. Men har gått til behandling for dette, kom aldri så langt at jeg fikk fokusert noe særlig på barndommen. Men fikk faktisk funnet ut mye om hvorfor jeg er som jeg er, og at det finnes utrolig mange likhetstrekk mellom oss som har vokst opp med alkoholisme. Som det å sjekke om de er i live, passe på dem, enten stenge dem ute eller ha overdrevent sterk tilknytning. Og sikkert 100vis av flere "symptomer". For min del, har jeg en veldig sterk tilknytning, en sterk angst for at de skal dra fra meg. Og dermed er det ekstremt vanskelig for meg å true dem med at nå er det JEG som kommer til å dra fra dem. -Kanskje også det som må til?

Og som du sier, det er nok bare jeg som blir skuffet. Pappaen til babyen skjønner ikke hvor sårt dette er for meg. Har prøvd å snakke med han om det, vil gjerne åpne meg helt men han skjønner det rett og slett ikke. Virker ikke som at han heller ser hvor fælt det kan være for barn å oppleve det. Han spør meg bare: vil du at vi ikke skal feire jul der? Han sier ingenting om at han vil skåne jenta vår fra det. For han er det tydligvis helt greit. Kanskje det at jeg må ta alt ansvaret for dette, akkurat som da jeg var liten, er med på å gjøre det så vanskelig.. Har liksom distansert meg fra det hele, blitt voksen, slutta å bry meg om det. Men så dukka dette lille vidunderet opp, og alt er med ett blitt et mareritt igjen.

Takk, du har absolutt helt rett. Jeg må sette grenser her. Men det nermer seg. Og jeg er så ufattelig redd for hvordan de vil ta det. Jeg kjenner dem, de kan finne på å bare flykte fra alt. Selge huset, flytte til utlandet. Det har de gjort før..

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skriver at jeg har distansert meg, mener jeg med å bare innse at det er sånn det er. Godta at de er som de er.



Anonymous poster hash: 3a040...8f9
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må dessverre si meg enig i at det virker nytteløst og sette grenser overfor disse foreldrene. Noen er det bare ikke håp for :(

Ts, selv om du synes det er vanskelig, så må du en dag ta et valg - før deres alkoholisme ødelegger deg totalt. Men nå har du fått din egen familie som er avhengig av deg. Kanskje det blir lettere for deg etterhvert å ta et valg om avstand til foreldrene dine for å skåne barnet ditt.

Anonymous poster hash: ef7c3...95e

Jeg har ikke egne erfaringer med dette, så du må gjerne overse mitt svar om du syns det er upassende. Jeg ville bare si at jeg føler med deg og jeg forstår at dette må være vanvittig vanskelig. Det høres ikke ut som om det går an å sette grenser for alkoholinntaket deres - men at du i stedet må ha en nulltoleranse for alkohol rundt barnet. Det kan ikke være lett å begrense seg, tenker jeg, og derfor er det kanskje bedre å kreve at de ikke skal drikke rundt barna i det hele tatt.

Barnet ditt MÅ komme i første rekke. Du er først og fremst mor, ikke først og fremst datter. Om du er konsekvent, og det fører til at du ser dem sjeldnere, så er det et valg de tar, ikke du.

Masse lykke til.

Det som jeg har uthevet i tykk skrift, det ble bare sagt så utrolig bra.

Og gjør det mye lettere. For om det er noe som gjør det umulige (i dette tilfellet stille ett ultimatum) mulig, så er det den enorme kjæreligheten til datteren min.

Heg tenker dere tar jula hjemme hos deg. Huset totalt tomt for alkohol og dine foreldre får forbud om å ta med seg alkohol

Kanskje til neste år. Vi får se. Men i år, blir jula hos dem. De får denne sjansen. Også leter jeg ikke etter noen løsning på hvor vi skal feire, med eller uten alkohol. Jeg spør om erfaringer, hvordan andre i samme båt som meg har opplevd det å bli foreldre selv. Noen støttende ord, noen tanker å ha i bakhodet, når man må ut i stormen å hugge veden. -Fikk dere, i samme situasjon, tatt med veden inn i stua igjen? Eller ble den stående ute, å forråtne. Noen som har stilt ultimatumet her? Hvordan gikk det? Ble besteforeldrene alkoholfrie for barnebarnas skyld når de ikke klarte å gjøre det for deres egene barn?

TS

Anonymous poster hash: 3a040...8f9

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kuttet kontakten med min alkoholikerfar. Først for å beskytte meg selv fordi jeg ble så nedbrutt av å ha kontakt, men nå i senere tid fordi jeg vil skjerme barna mine.

Det er helt uaktuelt at de skal måtte oppleve det jeg har gått igjennom. Og når han fortsetter å velge alkoholen fremfor å ha kontakt med barn og barnebarn kan det ikke stikke så dypt for han. Han nekter å innse at han har et problem, det er vi som ikke unner ham noe.

Jeg skjønner at det ikke er så lett, TS, jeg har vært der selv. Men det er uendelig mye lettere når det er en avgjørelse man tar på vegne av barnet! Din oppgave er å beskytte barnet så godt du kan, det hensynet går foran hensynet til foreldrene dine.

Ikke minst vil jeg si følgende: det er først etter at jeg kuttet faren min helt ut at jeg har opplevd hyggelige julefeiringer. Sånn julefeiringen bør være, altså. Jeg gruer meg ikke lenger til alle alkispåfunnene, jeg må ikke gå på eggeskall rundt noen. Alt er bare.. harmonisk og hyggelig. Det ønsker jeg for barna mine også! Og for deg og din lille, TS.

Anonymous poster hash: 67a33...947

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...