Gå til innhold

Følelser for bonusbarn VS biologiske.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg lever i et forhold med en fantastisk mann som har to barn fra før, en på 6 og en på 9 år.
Vi har barna 50% og heldigvis har jeg et kjempe godt forhold til barna, de vet at jeg er glade i dem samtidig som de vet hva jeg og faren forventer av dem (folkeskikk som si takk for mate, høre på voksende, spise pent, gjøre lekser ol skikkelig osv) jeg får lov av alle parter til å ta del i oppdragelsen og komme med forslag om hva vi kan gjøre anderledes med feks legge rutiner, skole, oppdragelse ol, så klart i samråd med foreldrene.

Men nå har vi startet prøvingen på å få biologiske barn oss i mellom også, og med dette følger det jo med noen tanker.
For jeg er så redd for å forskjell behandle bonus vs biologisk barn, at bonusbarna mine skal føle seg tilsidesatt og "glemt" når/hvis småen kommer og den lille så klart vil kreve mye oppmerksomhet og tid.
jeg er redd for sjalusien mellom bonus VS biologiske siden biologisk får bo med mamma og pappa hele tiden mens bonus kun har 50%.

Jeg er redd for hvordan familien på han sin side, han og bonus vil reagere hvis jeg handler klær til mitt biologiske barn (han har alle økonomiske ansvar for barna hans her i huset da han mottar penger for den ene mens mor mottar for den andre.) hvis jeg koser, duller, godsnakker og bruker mer tid på biologisk når den er liten kontra bonus.

Jeg bruker masse tid på bonus nå, jeg er delaktig i leggetider, badetid, alle ferier, fritidsaktiviteter, henting og bringing på skole/sfo, juleavslutninger, sommer avslutninger ol, dette vil jeg så klart fortsette med når biologisk en gang kommer.

Jeg tror ikke jeg vil gjøre forskjell, men det er klart at jeg nok vil leke mer med biologisk når den er liten, prioritere å legge biologisk (da er jo bonus så pass store også), bade, og tulle slik man gjør med små barn, men er redd for at de vil føle seg tilsidesatt og ønske at biologiske ikke kom.

Har noen noen erfaringer med dette?



Anonymous poster hash: d7c4e...dc4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Har ingen tips desverre, men har de samme bekymringene som deg.jeg tror ofte det blir sjalusi ved et nytt søsken da dette gjerne krever litt ekstra osv, og jeg er redd bonusbarn vil føle at det dreier seg om at hun ikke er min biologiske datter.

Det eneste jeg kan si at jeg er veldig glad for er at jeg har fått bonusbarnet før biologisk og ikke omvendt. På den måten har vi to fått bygget opp et godt og tett bånd på forhånd.

Jeg er veldig glad for at jeg hele veien har vært veldig engasjert i bonusbarnet mitt da jeg tror det skal vanskelig sies i ettertid at jeg ikke gjorde det samme for henne.

Jeg gjør lekser, følger opp og betaler aktiviteter, kjøper klær og leker, drar på jenteturer, legger om kvelden osv osv.

Lykke til Ts, det går nok helt fint siden du er bevisst på det :-)

Anonymous poster hash: 93a59...478

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det kan være lurt å snakke tydelig om at barna skal få et søsken, at småsøsken er både fint og litt vanskelig for de trenger mye stell i starten, og de har det med å knabbe leker og slikt. Og så er det fint fordi man får et søsken til å leke med og være glad i. At dere skal passe på at småsøskenet ikke tar all plassen, og at det er veldig fint om dere alle fire kan hjelpe hverandre i starten når det er mye stell.

Altså snakk om dem som søsken, ikke noe ste-, halv-, og slikt. Snakk om dere fire/fem som en enhet som hører sammen, si alltid at dere har tre barn og kutt ste/halv/bonus-oppsplittingen. Hvordan man definerer seg påvirker tilhørigheten. Behandle dem som vanlige søsken hvor dere passer på at de eldste får en-en tid med foreldrene i huset selv om nytt barn har ankommet. Pass på å gjøre ting de vil også iblandt mens babyen "er med" og ikke alt skjer på babyens premisser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke bonusbarn, men har to fosterbarn som kom til oss 2,5 år før vi fikk et biologisk barn. Hadde akkurat de sammen bekymringene som du har, og vi valgte å ha fokus på oss fire (jeg, mannen og fosterbarna) som en familie, og at babyen skulle komme som ny inn i familien vår. Han ble liksom et "familieprosjekt". Dette fungerte veldig fint (fosterbarna var samme alder da som dine bonusbarn er nå), og de har tatt i mot han som hvilken som helst annen lillebror. Var redd for at de trodde at de måtte flytte nå som vi skulle få et "eget" barn, og det viste seg at de hadde tenkt den tanken. Heldigvis forutså vi dette og snakket med dem om det og fikk avlivet den tanken før det gikk for lang tid. En baby krever jo mer oppmerksomhet enn en 9åring gjør, og en helt annen type oppmerksomhet. Bare det at du er obs på problemstillingen tenker jeg gjør at du har en mulighet til å ligge i forkant. Bytt på å ha babyen slik at de store barna får egentid med dere begge, og pass på at de får delta i stell og kos med babyen. Lykke til! :)



Anonymous poster hash: ca843...7a0
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si jeg har de samme tankene, har et bonusbarn på 8 år som er hos oss kun 30%. Barnet har ingen søsken på mor sin side, og heller ingen søskenbarn. Men på fars side er det flust med søskenbarnheldigvis. Er litt redd for at barnet ikke skal takle og ikke få all oppmerksomheten. Da barnet heller ikke takler så bra at jeg og far prater til hverandre, og h*n får beskjed om å vente på tur.

Er tante til 4 gutter, de tre eldste har samme far, og den yngste har "stefar" som far. Det fungerer veldig bra! De tre eldste forguder lillebroren sin, og koser, prater og duller med ham hele tiden. De eldste er også hos sin far annen hver helg.

Jeg tror det har mye å si hvordan (ste)foreldrene gjør det til med barna som får nye søsken. Inkluder barnet allerede fra graviditeten, og fortsett med det etter barnet er født. Ta med barnet i stell osv. Og gi barnet like mye oppmerksomhet som baby når h*n er på samvær.

Anonymous poster hash: 65b8f...bf3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Magdalene

Inkludert de fra starten, er mitt tips. Akkurat som man gjør med vanlige søsken, for å unngå sjalusi og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg har to halvsøsken på hver side - og var såpass stor da de ble født at jeg kan snakke ut fra egne erfaringer. Mine steforeldre har også vært veldig delaktige i meg, og jeg har alltid sagt at jeg har fire foreldre - for det har jeg hatt. Det har vært veldig viktig for meg at søsknene mine ikke blir omtalt som halvsøsken - de er helsøsken. Det er selvfølgelig også viktig å inkludere søsknene så mye de ønsker helt fra starten - blant annet med besøk på sykehuset. Min mamma kjøpte gaver da mine brødre på pappa sin side ble født, og han har gikk konfirmasjonsgave til mine søstre på mamma sin side - hele familien har samarbeidet om at vi skulle være en familie, selv om vi var delt i to. Jeg har også hatt søstrene mine med på besøk hos faren min, og alle har vist en interesse for mine søsken - på begge sider. Dette har gjort det hele til en veldig naturlig greie, vi var jo en familie, og jeg var en like stor del av den som før. Og du - så lenge du føler det slik du føler nå så kommer ikke dette til å bli et problem :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke bonusbarn, men har to fosterbarn som kom til oss 2,5 år før vi fikk et biologisk barn. Hadde akkurat de sammen bekymringene som du har, og vi valgte å ha fokus på oss fire (jeg, mannen og fosterbarna) som en familie, og at babyen skulle komme som ny inn i familien vår. Han ble liksom et "familieprosjekt". Dette fungerte veldig fint (fosterbarna var samme alder da som dine bonusbarn er nå), og de har tatt i mot han som hvilken som helst annen lillebror. Var redd for at de trodde at de måtte flytte nå som vi skulle få et "eget" barn, og det viste seg at de hadde tenkt den tanken. Heldigvis forutså vi dette og snakket med dem om det og fikk avlivet den tanken før det gikk for lang tid. En baby krever jo mer oppmerksomhet enn en 9åring gjør, og en helt annen type oppmerksomhet. Bare det at du er obs på problemstillingen tenker jeg gjør at du har en mulighet til å ligge i forkant. Bytt på å ha babyen slik at de store barna får egentid med dere begge, og pass på at de får delta i stell og kos med babyen. Lykke til! :)Anonymous poster hash: ca843...7a0

Er så enig i hva som skrives ovenfor.

Jeg forstår så godt tankene dine TS for jeg har vært der selv. :)

Jeg (og samboer) fulgte oppskriften som beskrevet ovenfor og det har gått over all forventning.

De er søsken som alle andre, på godt og vondt.

Mao så ble det forklart at det blir forskjellsbehandling, men det har ingenting med kjærlighet å gjøre, det har med alder å gjøre. De eldste får til gjengjels andre goder som småtten ikke får, og jeg lovpriser at de er så store fordi det er så mange fordeler med dette. ;)

Du høres ut som en kjærlig og god mor, enten det er for bio eller bonus, så dette kommer til å gå kjempebra. Ikke problematiser dette mer enn det er. Barn tenker ikke så mye på sånt så lenge vi foreldre er avslappet rundt dette (og selvsagt er rettferdige ift alder). Inkluder de når den lille kommer og ta det som den største selvfølge at de er helsøsken. Forskjellen er jo bare at de bor halve tiden et annet sted.

Ift økonomi kan det derimot være litt tricky. Det avhenger så veldig i hva slags økonomiordning dere har fra før av. Jeg kan ihvertfall si noe om hvordan vi gjør det her: mannen min setter inn penger på kontoen min for "sine" barn hver måned (sjekk sifo.no sin beregning så har du en ide om sum). Grunnen til dette er at i praksis handler jeg inn alt til barna. Ligistikkdelen er jeg best på her. ;)

Store ting utenom kjøper han, sånn som sykkel og andre ting som ikke er en del av hverdagshandling. Ergo så merker ikke barna noe forskjellsbehandling overhodet. De opplever at alt blir rettferdig og likt.

Som sagt så er det bare plikter og goder som skiller, men det har med alder å gjøre, ikke mine-dine-våre barn.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ett bonusbarn før jeg ble mor selv. Jeg tror det viktigste er at du ikke behandler bonusbarna annerledes enn du gjør nå etter du får egne barn.



Anonymous poster hash: 1f99f...206
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ett bonusbarn før jeg ble mor selv. Jeg tror det viktigste er at du ikke behandler bonusbarna annerledes enn du gjør nå etter du får egne barn.

Anonymous poster hash: 1f99f...206

Biologiske barn er mere verdt i mine øyne som mor. Uansett hvordan man vrir å vender på det så er ikke halvsøsken søsken på den måte som ekte søsken er.

Anonymous poster hash: 9e514...fe7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...