Hvordan kondolere til eks-svigerfamilie?

[AnonymBruker]

En nær slektning av barnet mitt har gått bort. Jeg har tenkt å følge mitt barn i begravelsen, men ikke på minnesamværet. Dette var en person jeg også har vært i familie med (altså inngiftet), men mange år siden jeg og eksen ble skilt.

Hvordan bør jeg kondolere? Altså i tillegg til muntlig kondolering, dvs kort/telegram, blomst? Jeg har fortsatt kontakt med eks-svigerfamilien og føler derfor for å vise min medfølelse.

Anonymous poster hash: f0cd0...870

[Blackbird]

Jeg ville nok ringt og kondolert, og i tillegg ordnet med en bårebukett med sløyfe (noen ord) på. Kondolerer selv forresten. Rart når noen en har vær nær tidligere og så er alt endret pga samlivsbrudd.

[AnonymBruker]

Jeg ville nok ringt og kondolert, og i tillegg ordnet med en bårebukett med sløyfe (noen ord) på. Kondolerer selv forresten. Rart når noen en har vær nær tidligere og så er alt endret pga samlivsbrudd.

Jeg har snakket med de på telefon angående det praktiske ved begravelsen, og ingen av oss pleier å kondolere muntlig til vanlig. Jeg spurte hvordan det gikk med de og hvordan de hadde det og sa det var triste nyheter.

Men føler jeg burde gjort noe mer. Jeg kan nok ikke ha noen bårebukett, føler det er litt for mye, og det er litt komplisert med ny kone til eksen som antakelig helst ikke vil ha med der (jeg må jo, faren kan ikke delta og jeg sender ikke ungen alene i begravelsen).

Siden jeg sitter der i begravelsen blir det jo klem og annet, men jeg tror ikke jeg bør delta på minnesamværet. Og da er vel "normen" at man sender noe? Jeg har aldri vært slik på utsiden i begravelse før, så er veldig usikker på hvordan man bør gjøre det. Livredd for å tråkke noen på tærne eller ikke vise nok omtanke. (Fikk beskjed om at jeg var hjertelig velkommen til minnesamværet også bare så det er sagt, men tror jeg skal sette grensen der.)

Anonymous poster hash: f0cd0...870

[AnonymBruker]

Man trenger ikke si så veldig mye.

Det jeg husker best fra en i familien døde var en fjern slektning som kom inn i vuset på begravelsesdagen, klikkende på høye hæler og duftende av parfyme, rakte frem hånden til alle også meg som var i barneskolen, og sa kondolerer.

Senere har det og vært noen sånne som gjør mye ut av seg på alle måter. Jeg har opplevd dette som krenkende. De som ikke sier så mye, men spør om de kan hjelpe, kommer med ferdiglaget mat/kake/gryte el. Er faktisk de jeg setter mest pris på sin måte å vise omsorg på.

Arbeidsgiver kom og sa " lykke til", da jeg leverte sykemeldt pga. Forhold som helt tydelig tilsa at en nær var død, men uten at vedkommende var funnet.

Spør om du kan gjøre noe, om de trenger hjelp, og si at om det er noe du kan bidra med så må de bare kontakte deg uansett tid på døgnet.

Anonymous poster hash: 57371...785

[Gjest Hoppetau]

Kondolansebukett til nætrste pårørende holder, evnt til de i familien du var nærmest til.

Evnt "penger donert i xxx sitt navn til kreftforeningen/sett inn aktuell" kort sendes familien

[ViljaH]

Jeg synes det kommer an på hvor nært avdøde var barnet ditt. Om det var en tante/onkel/besteforelder, synes jeg dwt er naturlig at barnet blir med på blomsterordning sammen med søskenbarn el.l. Du sier ikke så mye om barnets alder, avdødes relasjon, om det finnes søskenbarn på farsiden osv så da er det vanskelig å være veldig konkret.

[AnonymBruker]

Jeg synes det kommer an på hvor nært avdøde var barnet ditt. Om det var en tante/onkel/besteforelder, synes jeg dwt er naturlig at barnet blir med på blomsterordning sammen med søskenbarn el.l. Du sier ikke så mye om barnets alder, avdødes relasjon, om det finnes søskenbarn på farsiden osv så da er det vanskelig å være veldig konkret.

Barnet var så nært at jeg regner med faren og andre har ordnet felles bukett til båren. Jeg kan ikke blande meg i det. Det er noe fra kun meg personlig som jeg er usikker på. Jeg var medlem i denne familien i flere år, og har selv tatt mye initiativ med kontakt mellom avdøde og barnet mitt.

Jeg kan ringe barnets tante og onkel og spørre de hva de synes. Har et godt forhold til de alle sammen heldigvis, men eksens nye kone har slitt med at jeg har vært en del av familien. Ønsker ikke at en sånn krangel skal blusse opp nå i en slik situasjon, derfor blir det vanskelig å finne grensen.

Anonymous poster hash: f0cd0...870

[BritneyBitch]

Kanskje du kan tilby deg å lage en matrett eller bake en kake til minnesamværet? Jeg har ikke så mye erfaring med dødsfall, men jeg ville i alle fall satt stor pris på noe slikt.

[AnonymBruker]

I min familie var det en eks som tok litt mye plass når bestefar døde. Hun var godt likt av (eks)svigerfamilien, men det ble slutt mellom henne og mannen (min bror), og broren min fikk seg ny dame og etterhvert flere barn. Hadde veldig lite kontakt med henne etter det ble slutt. Men da bestefar døde ringte hun hele slekta og kondolerte, maste både på meg, mine søsken og mor om det var noe hun skulle bidra med. Vi takket pent nei og sa hun var velkommen i begravelsen. Ikke minnesamværet siden det var bare for de nærmeste, men det sa vi ikke til henne. Selv om det sto i dødsannonsen. Det endte med at hun hulket og gråt i begravelsen, hadde kjøpt bårekrans med teksten: "vi møtes igjen. Hjertlig hilsen Navn", enda hun ikke hadde kontakt med bestefar de siste 7 årene. Hun møtte også opp i minnesamværet og holdt tale, hulket og gråt. Det ble litt for mye for oss. Det kom fram i ettertid at hun skulle vise seg for brors nye dame, vise henne at hun hadde tilhørt familien vår. Veldig respektløs oppførsel for oss som faktisk mistet en vi hadde kjær.

Mener ikke at du er sånn ts, men hold det til det enkle. Møt opp i begravelsen med barnet ditt og vis omtanke og respekt for de etterlatte.

Anonymous poster hash: cc99e...9ef