Mormor ringte for å si at slekta var dypt skuffet over meg

[sweg]

Det har seg sånn at mormor ringte moren min hektisk annen hver dag i 2 mnd siden jeg ble ferdig med VGS. Grunnen? Jo, for å vite om jeg har kommet inn noen steder.

Greia er at jeg interesserer meg for realfag, og jeg hadde ikke dårlige karakterer, men jeg er en typisk "5'er elev". Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid. Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli. På toppen av det hele ringer mormoren min hele tiden, og etter at hun fikk vite at jeg ikke kom inn (spesielt medisin), ble hun skuffet over meg. 3 dager senere ringer hun, på vegne av tante, onkel og søskenbarn, for å fortelle at alle er dypt skuffet over meg, og at jeg er mer som faren min sin familie (ja, de henger ut pappa sin familie...). Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de er det? Jeg er nettopp blitt 19, og de behandler meg som om jeg var 40 år og fortsatt bor i kjelleren hos mor.

Og det er svært sårende. At familien min, min egen mor og mormor, ikke engang gidder å forstå at jeg også er trist. De skal absolutt gjøre alt verre, og ikke nytter det å snakke for seg heller. Mormor har forresten ikke lyst til å møte meg fordi jeg tydeligvis er ubrukelig også.

Jeg lurer fælt på om noen andre har det sånn. Er det virkelig kun min familie som kan være så kyniske?

[AnonymBruker]

Hva har du i karaktersnitt? For noen år siden kom man inn på NTNU med 5 i snitt og realfagspoeng, hva må man ha i snitt nå?

Anonymous poster hash: 7251d...548

[AnonymBruker]

Fy så stygt gjort av hun! Skjønner ikke hvorfor de er sånn. Du har 5 i snitt og høye ambisjoner, det må da være bra? Om du ikke kom inn første gangen er ikke det noen krise! Ikke stress med dette. Bare tenk " en dag skal jeg vise dem!" stå på, du er flink! Du skjønner selv at det hun sier blit for dumt , så ikke tenk på det.

Anonymous poster hash: ad4e8...2b5

[Edna Mode]

Se på det som en styrkeprøve. Nå har du sjansen til å bryne deg på å fortelle andre hvor skapet skal stå, og stå opp for ditt eget liv.

[Gjest constance90]

Stakkar, kjip familie du har. Det fortjener du ikke. 5'ere er jo kanongod karakter og som du sier, snittet er vanvittig høyt på medisin.

Jobber du nå? Har du mulighet å flytte ut? Kanskje det er godt for deg å komme deg bort litt. Prøv å ikke bry deg om kommentarer men jeg vet det er vanskelig. Send de gjerne en fellesmelding og si at "du er dypt såret og krenket over deres kommentarer. Familie oppfører seg ikke slik mot hverandre".

Hvis du vil snakke mer så er det bare å sende en pm. Har en del kyniske familiemedlemmer jeg og så vet hvordan det føles.

[Gjest Iben]

Dump.

[AnonymBruker]

Haha for en ræva gjeng. Min søskenflokk på 4 har alle begynt på høyere utdanning(vi er nære i alder), men alle til sin tid. Eldste begynte som 25åring, jeg som 23åring osv, og vi har alle gjennomsnittlige karakterer fra vgs. Våre foreldre forventa bare at vi skulle gå på yrkesskole og få jobb med en gang, men vi ville noe mer alle sammen. De har støttet oss, og slekta har ikke blanda seg inn i det whatsoever.

Ikke ta sånn holdning med deg videre, du er flink og må bare slappe av. "Kassadamer" tjener godt forresten, nok til en mer enn komfortabel livsstil.

Anonymous poster hash: 9930f...030

[kari2]

Det høres sykt ut. Hva har de gjort selv da?? Og hva hadde de gjort da de var 19? Ville i hvert fall prøvd å flytta hjemmefra. Ta opp fag og få deg en jobb. Lykke til!

[sweg]

Hva har du i karaktersnitt? For noen år siden kom man inn på NTNU med 5 i snitt og realfagspoeng, hva må man ha i snitt nå?

Anonymous poster hash: 7251d...548

altså, når jeg sier en "typisk 5'er" elev, så mener jeg ikke at jeg hadde 5,0 i snitt. Jeg hadde så godt som 5 i snitt ja, men norsken og eksamen var en bitch.

Ja, sant. Jeg må prøve å stå i mot, men det er ekkelt uansett da de andre som har friår får full støtte fra sine foreldre mens hele slekta mi vender seg mot meg...

[Gjest Kaida]

Nei, det er ikke vanlig at familie gjør og sier sånt. Det jeg lurer på er, forstår de at de støter deg fra seg når de oppfører seg på den måten? Mormor virker jo veldig interessert i deg og ditt, hun bryr seg sikkert mye om deg på sin måte, da tenker jeg at det kan hende at hun revurderer oppførselen når hun får merke resultatet.

[studerende]

Man kan dessverre ikke velge hvem man er i slekt med og ikke kan du gjøre noe med oppførselen deres heller. Du kan derimot jobbe med deg selv. Ta deg noen år for å forbedre karakterer, så ordner det seg. Jeg var selv i samme situasjon etter vgs., men jeg hadde en familie som støttet meg. Kom inn på både medisin og ingeniør tre år senere .

[Anoia]

Vel, du har tydeligvis vitenskapen på din side:

http://theconversation.com/study-links-a-gap-year-to-better-university-grades-18275

(Forøvrig nr 3 på denne listen: http://www.cracked.com/article_21275_5-bizarre-studying-hacks-you-wont-believe-improve-learning.html )

Slektingene dine burde passe sine egne saker; antageligvis er det like greit at mormoren din holder seg unna, for hun høres ikke helt god ut...

Man kan dessverre ikke velge hva slags familie man blir født inn i, men man kan senere i livet velge hva slags mennesker man vil ha rundt seg.

Foreslår at du omgir deg med positive folk som bygger deg opp og respekterer dine valg.

[AnonymBruker]

altså, når jeg sier en "typisk 5'er" elev, så mener jeg ikke at jeg hadde 5,0 i snitt. Jeg hadde så godt som 5 i snitt ja, men norsken og eksamen var en bitch.

Ja, sant. Jeg må prøve å stå i mot, men det er ekkelt uansett da de andre som har friår får full støtte fra sine foreldre mens hele slekta mi vender seg mot meg...

Ah kjipt, men nå husker jeg faktisk at man måtte ha rundt 5 i snitt for å komme inn på NTNU før og med realfagspoeng osv.. Og medisin må du jo ha oppmot 6 i snitt, med mindre du bor i Nord-Norge eller søker på spesielle kvoter. Så dette kunne du vel egentlig ha forutsett?

Anonymous poster hash: 7251d...548

[Mrs Smith]

altså, når jeg sier en "typisk 5'er" elev, så mener jeg ikke at jeg hadde 5,0 i snitt. Jeg hadde så godt som 5 i snitt ja, men norsken og eksamen var en bitch.

Ja, sant. Jeg må prøve å stå i mot, men det er ekkelt uansett da de andre som har friår får full støtte fra sine foreldre mens hele slekta mi vender seg mot meg...

Vend DEM ryggen. Slik oppførsel gidder du ikke finne deg i. Og pass på å si det klart og tydelig til din mormor. Du kan jo også nevne at du også er utrolig skuffet, over måten hun har oppført seg mot deg på og at dette hadde du ikke forventet av en så snill mormor du har hatt og at sannheten om personlighet tydeligvis kommer for en dag.

Du kan jo også passe på å nevne at du ikke synes du ligner noen av slekten på din mors side uansett.

[Tøytigern]

Det har seg sånn at mormor ringte moren min hektisk annen hver dag i 2 mnd siden jeg ble ferdig med VGS. Grunnen? Jo, for å vite om jeg har kommet inn noen steder.

Greia er at jeg interesserer meg for realfag, og jeg hadde ikke dårlige karakterer, men jeg er en typisk "5'er elev". Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid. Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli. På toppen av det hele ringer mormoren min hele tiden, og etter at hun fikk vite at jeg ikke kom inn (spesielt medisin), ble hun skuffet over meg. 3 dager senere ringer hun, på vegne av tante, onkel og søskenbarn, for å fortelle at alle er dypt skuffet over meg, og at jeg er mer som faren min sin familie (ja, de henger ut pappa sin familie...). Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de er det? Jeg er nettopp blitt 19, og de behandler meg som om jeg var 40 år og fortsatt bor i kjelleren hos mor.

Og det er svært sårende. At familien min, min egen mor og mormor, ikke engang gidder å forstå at jeg også er trist. De skal absolutt gjøre alt verre, og ikke nytter det å snakke for seg heller. Mormor har forresten ikke lyst til å møte meg fordi jeg tydeligvis er ubrukelig også.

Jeg lurer fælt på om noen andre har det sånn. Er det virkelig kun min familie som kan være så kyniske?

Har vi ikke alle fått en sånn telefon?

Jeg tror de fleste har det, i en eller annen form.

De er redde for at det ikke skal gå bra med deg. Du må bare forsøke å frigjøre deg fra det og kjøre ditt eget løp.

[Anoia]

Forøvrig: Har en venninne som etter VGS først begynte på et fag som hun senere fant ut ikke var noe for henne. Tror hun var 25 eller noe da hun begynte på medisinstudie i stedet. Nå er hun snart ferdig utdannet lege

Det jeg prøver å si er at du virkelig ikke har dårlig tid!

Forhåpentligvis vil slekta di etterhvert få inn i skallen at løpet ikke er kjørt bare fordi man tar et friår eller to

[AnonymBruker]

For en ræva slekt. Jeg kunne aldri ha forestilt meg at min ville ha gjort noe sånt mot meg. Men hvis det skjedde så hadde jeg nok bare vendt dem ryggen, da skjønner de nok hvor ille de har stelt det i stand.

Anonymous poster hash: 0589e...e56

[Tøytigern]

altså, når jeg sier en "typisk 5'er" elev, så mener jeg ikke at jeg hadde 5,0 i snitt. Jeg hadde så godt som 5 i snitt ja, men norsken og eksamen var en bitch.

Ja, sant. Jeg må prøve å stå i mot, men det er ekkelt uansett da de andre som har friår får full støtte fra sine foreldre mens hele slekta mi vender seg mot meg...

Pretensiøse folk, gitt...

Men som sagt, du er ikke alene.

De som du tror har det kjekt og greit og er akseptert og inne i varmen, i din slekt, møter nok det samme presset de også.

Mormor driver her med det som kalles "innpiskervirksomhet."

Ikke hyggelig å møte på, men det er dette som gjør at man blir voksen: Når man forstår at dette ikke har med deg å gjøre, men med din mormor.

Hun har en masse ambisjoner for folk i slekta. Men det er faktisk ikke henne selv som skal leve opp til dem. Derfor sitter hun og disher ut..

Du må forsøke å se det utenfra. Det er mormor som har et stolthetsproblem. Ikke deg som har et prestasjonsproblem.

Du har jo planen din klar. Hold deg til den og husk på at du har hele livet foran deg, mens mormor har levd sitt mer enn over halvveis.

At hun forsøker å leve gjennom slekta, ved å ha høye ambisjoner for dem, er faktisk hennes greie.

Så det er ikke noe du trenger å leve opp til.

Det du må gjøre er å leve opp til drømmen din: Om å gjennomføre det du har planlagt.

Du har sikkert søskenbarn som tror du har det helt supert og elskes av alle, mens det er dem som er ute i hundehuset...

Endret 19. august 2014 av Tøytigern

[sweg]

Takk for svar, alle sammen! Jeg får bare prøve å holde ut med galskapen. Utflytting blir dessverre for vanskelig (jeg har veldig liten egenkapital og får jo ikke lån/stipend nå) med mindre jeg faktisk blir så lei at jeg flytter inn til faren min. Dessverre bor han ikke langt nok unna () og vil egentlig ikke ha meg der hvis jeg flytter for å være "trass" mot moren min...

Godt å høre at jeg fortsatt har håp igjen, men samtidig er jeg jo fortvilet fordi jeg ikke får møtt nye mennesker og være student i år. Jaja, sånn går det når man er kresen på hva man vil bli, lol...

[AnonymBruker]

Pretensiøse folk, gitt...

Men som sagt, du er ikke alene.

De som du tror har det kjekt og greit og er akseptert og inne i varmen, i din slekt, møter nok det samme presset de også.

Mormor driver her med det som kalles "innpiskervirksomhet."

Ikke hyggelig å møte på, men det er dette som gjør at man blir voksen: Når man forstår at dette ikke har med deg å gjøre, men med din mormor.

Hun har en masse ambisjoner for folk i slekta. Men det er faktisk ikke henne selv som skal leve opp til dem. Derfor sitter hun og disher ut..

Du må forsøke å se det utenfra. Det er mormor som har et stolthetsproblem. Ikke deg som har et prestasjonsproblem.

Du har jo planen din klar. Hold deg til den og husk på at du har hele livet foran deg, mens mormor har levd sitt mer enn over halvveis.

At hun forsøker å leve gjennom slekta, ved å ha høye ambisjoner for dem, er faktisk hennes greie.

Så det er ikke noe du trenger å leve opp til.

Det du må gjøre er å leve opp til drømmen din: Om å gjennomføre det du har planlagt.

Du har sikkert søskenbarn som tror du har det helt supert og elskes av alle, mens det er dem som er ute i hundehuset...

Min mor er akkuratt sånn, hun snakker for seg hvordan min fremtid blir. Og den fremtiden hun snakker om er ikke noe for meg. Det handler ikke om ambisjoner engang, men at hun vil at jeg skal gjøre noe sikkert og veldig standard. Jeg derimot kommer ikke til å gjøre det og skal gjøre store ting fremover. Start ditt eget liv, du er den eneste som kan bli ekspert på det.

Anonymous poster hash: 0589e...e56