Mormor ringte for å si at slekta var dypt skuffet over meg

[AnonymBruker]

Heh, hva slags utdannelse, jobb og kvalifikasjoner er det din mormor har som gjør at hun føler seg berettiget til å slenge dritt til deg?

Anonymous poster hash: 3a498...397

[Betasuppe]

Møkkafolk. Hadde samme opplegget. Tok aldri videre utdannelse. Endte opp med å tjene over dobbelt så mye som dem og da var det ikke måte på hvor flink jeg plutselig var... Man kan si at forholdet ikke er det beste til dem.

[AnonymBruker]

Situasjonen høres helt forferdelig ut, men jeg tolker innlegget ditt dit hen at din mor og mormor har vært veldig spente på dine vegne, og etter hvert som det har gått opp for dem at du ikke kom inn noe sted, har begge og spesielt din mormor blitt veldig skuffede, kanskje mer enn hva du er, og frustrerte, og så lar de denne frustrasjonen gå utover deg. Jeg tror din mormor er skuffet over deg fordi hun har hatt veldig høye tanker om deg og dine ambisjoner.

Er ikke sikkert de var klar over at du kunne ta opp igjen fag for å forberede deg til opptak. Det er i det hele tatt veldig vanlig blant medisinstudenter at de har brukt et par år på å ta opp fag og forbedre karakterene sine innen de begynte på studiene. Eller de starter på studier (typisk psykologi) som de ikke har noen intensjoner om å fullføre, fordi det gir dem studiepoeng som gjør det lettere å komme gjennom Samordna opptak. Litt usikker på hvordan det egentlig foregår.

Det er uansett veldig vanlig at gjennomsnittsalderen for førsteårsstudenter på siv.ingeniør- og medisinstudier er nærmere 25 enn 19.

Vel, slikt kan ikke lenger sies å være frustrasjon men ren mobbing. Frustrasjon over enkeltpersoner som "ikke gjøre jobben sin" tar man med den enkelte, om man får med seg "mobben" og får folk mot deg så kalles dette utfrysning og er en hersketeknikk. Det er pokker meg ikke greit og det bør gjengjeldes.

Anonymous poster hash: 1012f...2d9

[Gjest Coolaid]

sweg, on 20 Aug 2014 - 00:57, said:

Det har seg sånn at mormor ringte moren min hektisk annen hver dag i 2 mnd siden jeg ble ferdig med VGS. Grunnen? Jo, for å vite om jeg har kommet inn noen steder.

Greia er at jeg interesserer meg for realfag, og jeg hadde ikke dårlige karakterer, men jeg er en typisk "5'er elev". Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid. Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli. På toppen av det hele ringer mormoren min hele tiden, og etter at hun fikk vite at jeg ikke kom inn (spesielt medisin), ble hun skuffet over meg. 3 dager senere ringer hun, på vegne av tante, onkel og søskenbarn, for å fortelle at alle er dypt skuffet over meg, og at jeg er mer som faren min sin familie (ja, de henger ut pappa sin familie...). Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de er det? Jeg er nettopp blitt 19, og de behandler meg som om jeg var 40 år og fortsatt bor i kjelleren hos mor.

Og det er svært sårende. At familien min, min egen mor og mormor, ikke engang gidder å forstå at jeg også er trist. De skal absolutt gjøre alt verre, og ikke nytter det å snakke for seg heller. Mormor har forresten ikke lyst til å møte meg fordi jeg tydeligvis er ubrukelig også.

Jeg lurer fælt på om noen andre har det sånn. Er det virkelig kun min familie som kan være så kyniske?

Helt ærlig, jeg syns du har gjort det strålende. 5er elev, 19 år og har en plan over hva du skal gjøre. Man får ikke 5ere slengt etter seg for ingenting. Syns du skal være skikkelig stolt av deg selv.

Jeg forstår at du er lei deg, og jeg forstår at det er ekstra kjipt med en familie som slenger så mye skitt. Er sikker på at det er ikke er alle av dem som kan skilte med så gode karakterer som du har.

Gjør følgende:

Jobb hardt og forfølg drømmene dine. Ha fokus på dine mål, ikke på hva andre mener at du skulle eller ikke skulle gjort. Ikke unnskyld deg ovenfor familie eller andre. Du skal være stolt. Når du får pes på denne måten som du har fått, svar enkelt og tydelig at " jeg er fornøyd med min innsatts, jeg har ingenting å skamme meg over"... og så si at dette er ikke et tema som er oppe til diskusjon. Sånn.

Har ikke lest hele tråden så svarer på hovedinnlegget.

Ønsker deg lykke til !

[AnonymBruker]

Hva er mormor og mor utdannet som da? Siden de stiller så høye krav til deg liksom?

Husker mormor ble skuffa fordi jeg skulle bli tannlege istedenfor lege...haha!

Prøv å ikke bry deg, men følg planen din, så ikke de får rett da;)

Kan være mor syns du har siktet for høyt, og hadde håpet du hadde kommet inn på noe. Jeg syns selv sånne friår er litt risky...mange kommer seg aldri tilbake på skolebenken! Men du har jo tenkt å ta opp fag og har et mål:)

Lykke til! Lukk ørene for tullpraten deres.

Anonymous poster hash: c3984...c99

[Gjest Missfixit]

Syntes heller du bør berømmes for din gode innsats jeg. Det er jo sykt hvilket press som dagens ungdom har i dag, man må nærmest ha mastergrad for å flippe burgere. Det var ikke sånn da din mormor gikk ut av skolen.

[Gjest nobilian]

Det har seg sånn at mormor ringte moren min hektisk annen hver dag i 2 mnd siden jeg ble ferdig med VGS. Grunnen? Jo, for å vite om jeg har kommet inn noen steder.

Greia er at jeg interesserer meg for realfag, og jeg hadde ikke dårlige karakterer, men jeg er en typisk "5'er elev". Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid. Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli. På toppen av det hele ringer mormoren min hele tiden, og etter at hun fikk vite at jeg ikke kom inn (spesielt medisin), ble hun skuffet over meg. 3 dager senere ringer hun, på vegne av tante, onkel og søskenbarn, for å fortelle at alle er dypt skuffet over meg, og at jeg er mer som faren min sin familie (ja, de henger ut pappa sin familie...). Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de er det? Jeg er nettopp blitt 19, og de behandler meg som om jeg var 40 år og fortsatt bor i kjelleren hos mor.

Og det er svært sårende. At familien min, min egen mor og mormor, ikke engang gidder å forstå at jeg også er trist. De skal absolutt gjøre alt verre, og ikke nytter det å snakke for seg heller. Mormor har forresten ikke lyst til å møte meg fordi jeg tydeligvis er ubrukelig også.

Jeg lurer fælt på om noen andre har det sånn. Er det virkelig kun min familie som kan være så kyniske?

Mormora di er ei skjøge, og hun får sin lønn der nede et sted.

Om du så hadde toere strødd utover vitnemålet, rettferdiggjør ikke det oppførselen hennes.

Du skal drite i skuffelsen hennes, og heller tillate deg å være skuffa over henne - voksne mennesker skal vite bedre.

Ta det fra en som har kutta ut dødkjøttet i familien - livet blir faen så mye finere når du eliminerer sånt.

Jeg hadde (om jeg var deg) oppsøkt henne, og gitt henne en mulighet til å beklage. Om hun ikke så at det var noe å beklage, ville jeg gjort det klart at det mest verdifulle du har arvet, nemlig empati, har du fått fra farssiden, og at mormor for ettertiden kan holde seg unna deg.

[AnonymBruker]

Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Enn de skulle ha vært, hva mener du med det? At man burde utdannet enda flere leger og sivilingeniører?

Hvorfor MÅ du gå på et tungt prestisjestudie?

Tenkte som deg, og gikk på medisin et år, bare fordi jeg kunne. Men la det på hylla og valgte en utdannelse som ikke krevde spesielt gode karakterer for å komme inn, har fått en god, høyt lønnet jobb.

Nei, gi blaffen i slekta og finn deg noe DU vil, uavhengig av opptakskrav.

Anonymous poster hash: b7d7f...cc2

[AnonymBruker]

Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli.

Ta opp fag for å komme inn på noe du kanskje egentlig ikke vil bare for å blidgjøre familien er ingen god plan.

Anonymous poster hash: b7d7f...cc2

[Gjest Jørild]

Jeg synes du skal ringe henne og fortelle at brukerne på Kvinneguiden er skuffet over henne og hennes manglende antenner.

[Gunvald]

Et godt bevis på at man ikke trenger å forholde seg til den familien man har, men ikke selv har valgt. Personer som det der er bare energitappende å omgi seg med, familie eller ikke. Og mora di bør være glad det finnes kassadamer også, hun handler vel i butikker? Høres ut som en arrogant og egoistisk gjeng.

[SmallTalk]

Jeg antar at både moren og mormoren til TS er hjernekirurger ettersom de mener det er verdens undergang at man ikke kommer inn på prestisjestudiene ved NTNU på første forsøk...

Jeg synes du skal ringe henne og fortelle at brukerne på Kvinneguiden er skuffet over henne og hennes manglende antenner.

Fantastisk forslag!

[Druid]

Har vi ikke alle fått en sånn telefon?

Jeg tror de fleste har det, i en eller annen form.

De er redde for at det ikke skal gå bra med deg. Du må bare forsøke å frigjøre deg fra det og kjøre ditt eget løp.

Jeg gjorde det så dårlig på skolen at ingen trodde jeg skulle bli noe annet en flaskepanter. Men selv ikke svigers oppførte seg slik.

Og så gikk det bra til slutt da :-)

[AnonymBruker]

Send denne tråden til hele familien!!

Anonymous poster hash: b7d7f...cc2

[NoFuss]

Det har seg sånn at mormor ringte moren min hektisk annen hver dag i 2 mnd siden jeg ble ferdig med VGS. Grunnen? Jo, for å vite om jeg har kommet inn noen steder.

Greia er at jeg interesserer meg for realfag, og jeg hadde ikke dårlige karakterer, men jeg er en typisk "5'er elev". Så jeg søkte medisin og noen sivilingenørstudier, og det endte opp med at det kun ble venteliste på meg fordi snittene er faen meg langt høyere enn det de skulle vært...

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid. Jeg prøver jo enda å forklare henne at jeg skal ta opp fag og bruke dette året til å virkelig tenke på hva jeg vil bli. På toppen av det hele ringer mormoren min hele tiden, og etter at hun fikk vite at jeg ikke kom inn (spesielt medisin), ble hun skuffet over meg. 3 dager senere ringer hun, på vegne av tante, onkel og søskenbarn, for å fortelle at alle er dypt skuffet over meg, og at jeg er mer som faren min sin familie (ja, de henger ut pappa sin familie...). Jeg forstår rett og slett ikke hvorfor de er det? Jeg er nettopp blitt 19, og de behandler meg som om jeg var 40 år og fortsatt bor i kjelleren hos mor.

Og det er svært sårende. At familien min, min egen mor og mormor, ikke engang gidder å forstå at jeg også er trist. De skal absolutt gjøre alt verre, og ikke nytter det å snakke for seg heller. Mormor har forresten ikke lyst til å møte meg fordi jeg tydeligvis er ubrukelig også.

Jeg lurer fælt på om noen andre har det sånn. Er det virkelig kun min familie som kan være så kyniske?

Nei men kjære vene, hva slags familie er dette da. Sånn kan man ikke oppføre seg mot et familiemedlem. Du har veldig bra karakterer men akkurat i det studiet du ville på så var det ikke godt nok, men du tar opp fag og gjør det du kan. Jeg ser ikke noe galt i å jobbe mens man venter på å bli klar til å begynne på annen utdannelse, det er betydelig bedre enn å være hjemme uten å gjøre noe.

Jeg lar mine barn velge sin egen fremtid, de er ikke kloninger av meg (heldigvis). Men jeg vil at de skal gjøre noe og en jobb i kassa for å tjene penger er mer enn bra nok i en ventetid. Lykke til og ikke la dem ødelegge for deg. Stå for det du vil selv, ikke la deg presse til noe.

[minister-mio]

Jeg kan ikke tenke meg noe mer fornuftig en 19-åring kan gjøre enn å ta opp fag for å komme inn på medisin eller siv. ing.

Grattis med alle 5'erne på vgs, jeg er stolt av deg!

[99699]

Kutt kontakten med dem. Å rakke ned på noen fordi de ikke kommer inn på de "vanskeligste studiene" hadde ikke jeg akseptert. Og fra familie i tillegg da!!!

[Gjest Chloe87]

Fytti h.... for en familie?! Først og fremst: moren din sier på nedlatende måte at du kommer til å ende opp som kassedame: hva så om du hadde endt opp som det?! Arbeid skjemmer ingen! Jeg går utifra at moren din aldri handler mat og er derfor ikke avhengig av at noen sitter i kassa?!

Angående resten: Jeg hadde svart mormoren min at hvis de var så skuffet over meg så trenger dem for all del ikke å ha kontakt med meg. Som om det ikke er skuffende nok for meg å ikke komme inn, så skal jeg ha hele familien min som kritiserer meg fremfor å trøste og oppmuntre, den slags gidder jeg ikke! Jeg er ikke perfekt, men det er f... ikke du heller! DET hadde jeg svart!

Endret 20. august 2014 av Chloe87

[minister-mio]

Jeg ser ikke poenget i det presset det er om at 19- åringer som har fullført videregående skal rett inn på høgskole eller universitet.

Det er helt greit å jobbe noen år, ta opp fag osv. jeg går 3-året på Høgskole og yngste i klassen er 24. Det er helt vanlig

[Gjest]

Det var da helvetet startet. Når moren min fikk vite om det, ble hun selvfølgelig sint og begynte å mase om at jeg kom til å ende opp som kassadame for alltid.

Det er flere på jobben min som studerer. Hun yngste er 19, og han eldste er 27! Jeg skal mest trolig starte igjen neste år. Alle beholder jobben som "kassadame" for i forhold til utdanning er det faktisk jævla bra betalt