savner barna med 50/50 samvær. det gjør vondt...

[AnonymBruker]

TS her:

Tusen takk for alle svar og tar gjerne imot flere historier <3 Og ikke tatt meg nær av kommentarene om å holde ut for enhver pris. Jeg forstår dere godt. Folk gir generelt opp for fort i disse dager , men så klart at noen ganger går det rett og slett ikke ann å leve sammen.

Jeg holder meg okkupert og trener aktivt. Bare håper at den (unnskyld språket) jævla depressive følelsen kan slippe taket . Man føler seg utrolig lite verdt når man har stillt opp og vært der, kun for å bli byttet ut med en yngre modell. Jeg føler selvfølgelig at barna og jeg er en familie, men savner barnefar. savner bare samtalene om barna .

Anonymous poster hash: ac6f8...cac

[AnonymBruker]

Det blir bedre, det kan jeg love!
Men det tar tid!

Anonymous poster hash: 6f8af...5e5

[AnonymBruker]

Jeg holder meg okkupert og trener aktivt.

Anonymous poster hash: ac6f8...cac

Du holder deg okkupert? Har du okkupert deg selv?

Anonymous poster hash: 9b9fb...fa6

[Nattrangler]

okkupert med å gjøre ting ja. som i holde på med noe for å få tankene vekk tenker jeg

Endret 21. august 2014 av Nattrangler

[AnonymBruker]

Du holder deg okkupert? Har du okkupert deg selv?

Anonymous poster hash: 9b9fb...fa6

Occupied, vil jeg tro

Anonymous poster hash: 79a42...13e

[Nattrangler]

occupied og okkupert betyr det samme ^^ men det spørs vel mer på om man foretrekker engelsk eller norsk