Er det bra eller dårlig for en ettåring å gå i barnehage?

[Patton]

For en ettåring kan man det jo.

Dette gir jo ingen mening

[Gjest Magdalene]

Dette gir jo ingen mening

Nei, det gjør vel ikke det.

Om man ikke klare å tilfredsstille en ettårings behov, så er jo det beste bhg selvsagt. Men da vil jeg tro man ikke setter inn så veldig stor innsats. Og prøvde veldig mye.

Selvsagt må man legge inn en skikkelig innsats for at ungene skal ha det bra og trives hjemme. Det er ikke slik at de blir fornøyde av kun å henge i skjørtekanten mens mor vil sitte og drikke kaffe, eller rydde huset. Man må jo gå inn for at barnet er jobben.

[Ciara]

Det jeg lurer på når jeg hører at ettåringer ikke har godt av å gå i barnehage:

Mener man da at disse barna, til tross for at de viser tegn på trivsel og trygghet, har en skjult psykologisk skade som dukker opp i eldre alder?

[Gjest SoccerPlayer]

Jeg vet vertfall at jeg aldri skal la min kommende unge gå i barnehage de første leve åra.

[AnonymBruker]

Jeg vet vertfall at jeg aldri skal la min kommende unge gå i barnehage de første leve åra.

Hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

[Gjest SoccerPlayer]

Hvorfor ikke?

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

For hun/han trenger foreldrene sine mest mulig de første åra.

[Gjest Magdalene]

Det jeg lurer på når jeg hører at ettåringer ikke har godt av å gå i barnehage:

Mener man da at disse barna, til tross for at de viser tegn på trivsel og trygghet, har en skjult psykologisk skade som dukker opp i eldre alder?

Du har ikke fulgt med i Media de siste årene?

[AnonymBruker]

Du har ikke fulgt med i Media de siste årene?

Jeg vet ikke med dere andre, men jeg har tydeligvis ikke fulgt med godt nok - håper du kan opplyse meg?

Anonymous poster hash: c95fc...19b

[Sunnfjording]

Det kan godt fungere fint for en ettåring i barnehagen, men det bør være en liten og tilrettelagt avdeling, med stabilt og dyktig personale og de minste ungene bør ikke være i barnehagen mer enn 5-6 timer per dag.

Å høre om at 1-åringer er i barnehagen i 8-9 timer om dagen er helt forferdelig.

Endret 19. august 2014 av Sunnfjording

[Ciara]

Du har ikke fulgt med i Media de siste årene?

Jo, det har jeg, men jeg har ikke forstått hva som skal inntreffe som følge av at barna starter i barnehagen når de er ett år.

[AnonymBruker]

Jo, det har jeg, men jeg har ikke forstått hva som skal inntreffe som følge av at barna starter i barnehagen når de er ett år.

Man vet at de har mye stress inni seg. Langtidsvirkningene vet man ingenting om fordi dette er et så nytt fenomen.

Anonymous poster hash: c1920...205

[Ciara]

Det er kanskje forholdsvis nytt at barn begynner å barnehage så tidlig. Men jeg gjorde det selv, og mange andre jeg kjenner. Ser vi bort fra barnehage har det vært helt vanlig at barn har blitt passet av noen andre enn mor og far (en generasjon tilbake var jo permisjonene mye kortere), som for eksempel dagmamma. Og da jeg var på utkikk etter dagmamma på et tidspunkt fikk jeg opplyst av de jeg ringte til at de hadde en maksgrense på fire barn. Og da er fordelingen mellom antall voksne og barn lik som i en småbarnsavdeling.

Jeg tror at vi først velger ut fra valgmuligheter og ønsker. Deretter får vi ideologien til å passe. Dette gjelder begge leire. For eksempel synes jeg det er påfallende at de fleste jeg kjenner som mener det er skadelig for ettåringer å være i barnehage - og som er hjemmeværende som følge av dette - har menn som tjener godt nok til at familien ikke egentlig må ofre så mye. På samme måte har vi som er nødt til å ha barna våre i barnehagen en tendens til å mene at tidlig barnehagestart er helt uskadelig. Det handler om å forsvare egne valg.

Når det gjelder hvorvidt barn faktisk tar skade av tidlig barnehagestart tror jeg det kan variere. Selvsagt finnes det barn som av ulike grunner ikke trives med tempoet i en barnehage. Selvsagt finnes det også barn som har det bedre i barnehagen enn med en hjemmeværende mor. Personlig tror jeg også at man vil kunne se det dersom et barn ikke har det godt - at de helt store bivirkningene skal komme årevis etterpå synes jeg høres tvilsomt ut.

Endret 19. august 2014 av Ciara

[AnonymBruker]

Man vet at de har mye stress inni seg. Langtidsvirkningene vet man ingenting om fordi dette er et så nytt fenomen.

Anonymous poster hash: c1920...205

Så nytt fenomen er det da ikke. Selv om det er mer vanlig med barnehage for små nå, så er det da virkelig mange som har brukt dagmammer i tidligere år. Om det er tiden borte fra foreldrene som stresser så burde jo alle nå vært mentalt ustabile.

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

[AnonymBruker]

For hun/han trenger foreldrene sine mest mulig de første åra.

Man kan fint få mye tid med foreldre, selv om man er litt i barnehage.

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

[Aja]

Vår halvannetåring begynte nå nettopp, og jeg er ikke helt fornøyd med det. Kunne tenkt meg å ventet et år til egentlig, eller hvertfall til hun ble 2. Men det er mye fordi jeg ønsker kvalitetstid med barnet mitt selv, ikke det å være sliten etter jobb og ikke ha overskudd.
Jeg syntes også det var knalltøft de dagene jeg var med på tilvenningen å høre de minste gråte sårt. Ikke gav det seg så fort som det påstås heller. "De gir seg med en gang du går." Stemte ikke, og noen gråter ved levering lenge. Ikke minst var det veldig slitsomt å være der en hel dag, utrolig mange inntrykk selv for en voksen!
Tror en rolig innkjøring der barna ikke blir forlatt før de har fått en trygghetsperson i barnehagen, kan hjelpe godt på hvertfall. Det samme med korte dager.
Også tror jeg de opplever og har det veldig bra der også. Så litt delt.

[Susa]

Gutten min begynte ikke i barnehagen før nå, 22 mnd. Vi kombinerte en litt mindre stilling påmeg og at mammaen min passa han.

Men han kunne nok godt ha startet før. Merka at han begynte å bli klar for barnehage da han ble 17-18mnd.

Tror faktisk det er verst for foreldrene at barna begynner når de er ett år.

[Vera Vinge]

Man kan da fint ha fulgt med i media uten å ha det klart for seg hvor skadelig det er for 1-åringer å gå i barnehage. Det har vært skrevet mye om dette i media, men dette har i stor grad vært ulike lekfolk/småbarnsforeldres personlige meninger. Og meninger skal man jo få lov å ha, men det at mange tror risikoen for psykiske problemer øker drastisk i det du sender 1-åringen i barnehage, gjør det ikke til noen fasit. Selv fagfolk er uenige om dette. Dvs de fleste er vel enige om at det ikke er optimalt å ha barna 40 timer i uka i barnehagen fra de fyller 1, men hvor skadelig det er, er det ingen som egentlig vet. Jeg har ingen tro på at et barn som virker harmonisk og veltilpasset gjennom barneårene plutselig skal utvikle problemer senere pga tidlig barnehagestart. Jeg tror man vil se det på barna tidlig i så fall, dersom de sliter.

Jeg sendte selv mitt eldste barn til dagmamma da han akkurat hadde fylt 1 år, og det føltes helt riv ruskende feil for meg der og da. For meg var det helt naturstridig å sende fra meg et så lite barn, selv om han ikke hadde fulle uker. Men jeg har aldri bekymret meg for dette i ettertid. Og jeg vet jo grunnene til at vi gjorde det sånn. Med andremann er vi i en litt annen situasjon, og da vil barnet etter planen være ca 18 mnd når han starter. Mange vil jo syns dette er tidlig også, mens jeg syns vi er heldige som kan vente til da, selv om vi vet vi kan få plass hos dagmamma før det.

Så jeg tror de færreste barn trenger å begynne i barnehage før de fyller 2 år, siden jeg tror de fleste klarer å ivareta barnas behov hjemme fram til det. Men det at man syns det er flott å kunne ha barna hjemme så lenge, er ikke det samme som at det er mulig eller lurt. Folk er i ulike livssituasjoner, har ulik inntekt og bor ulike steder i landet når det gjelder boligpriser. Det må jo med i regnestykket, så klart, når det på ingen måte er gitt at barna vil lide på sikt ved å begynne tidlig. Kanskje er en slik helhetsvurdering sånn at dersom foreldrene begynner i jobb når barnet er 1 år, vil de ha råd til å bo i nærheten av besteforeldre, med alt positivt det fører med seg.

[Gjest Riskjeks]

Jeg er i alle fall enig med TS' venninne i at ettåringer ikke TRENGER barnehage/sosialisering. Men jeg tror ikke ettåringer flest har det vondt i barnehagen heller.

Jeg tror det kommer veldig an på barnehagen, og på foreldrene. Mye bedre å være i en god barnehage enn hjemme med en mor/far som bare setter dem foran TV'n. Hvis mor/far er normalt oppegående mennesker, vil jeg tro å være hjemme til de er i alle fall rundt to år er det beste, men en god barnehage er absolutt ikke noe dårlig alternativ. (Forutsetter selvsagt at barna er friske og ikke trenger spesiell oppfølging)

Til dem som mener barnehage er grusomt for de minste (eller i det hele tatt), vil jeg minne om at den hjemmeværende husmoren som stelte hus/barn/mann på heltid, var en periode som varte kanskje 20-30 år. Før det var barn gjerne mer overlatt til seg selv, mens foreldrene jobbet. For hundre år siden kunne småbarn være hjemme alene hele dagen mens mor var på arbeid på fabrikken, og kom bare hjem i pausen for å sjekke at de levde... Tror uansett dagens norske barn har det veldig godt, barnehage eller ikke.

[Gjest Iddy]

Man vet at de har mye stress inni seg. Langtidsvirkningene vet man ingenting om fordi dette er et så nytt fenomen.

Anonymous poster hash: c1920...205

Barn som leker med andre barn har naturlig høye stressnivåer. Barn med søsken har høyere stressnivåer enn barn uten søsken. Men ingen vil si at det er skadelig for barn å leke med andre barn, eller å vokse opp i en søskenflokk.

Barnehage for de aller minste er ikke ideelt, i likhet med ganske mye annet, men for de fleste er det en relativ høy terskel før det blir direkte skadelig. Det viktigste for barnet er tliknytningen til Mor, og resten av familien. Hvis denne er trygg vil barnet klare å regulere seg selv på en hensiktsmessig måte i barnehagen, og man vil ikke gå med "knappen" på hele tiden. Barn som skal begynne i barnehagen bør også tilvennes over en lengre periode, langt utover det man praktiserer i dag, og barnehagen bør være godt bemannet, mye kompetanse og forholdsvis liten og avstengt for de aller minste barna.

For de barna som ikke har denne trygge tilknytningen i bånn kan barnehagen være et mareritt, eller det kan være en ypperlig anledning for barnehagen å finne hjelpemidler til å nedregulere denne stress knappen. Her er det altfor lite kompetanse i barnehagene, selv om det er mange flotte og kompetente personer som jobber der, men det er ikke til å legge skjul på at barnehager melder altfor sjeldent til Barnevernet. De er også for dårlig til å fange opp enkle markører for atferdsvansker, og fremtidig lærervansker. Dette er ikke ideelt, men generelt kreves det for lite kompetanse, statusen er for lav, og man får altfor dårlig betalt. Gjør man noe med dette vil også barnehagen bli bedre, men mange mennesker bruker faktisk mer tid på å sjekke ut hvilken ny bil de skal kjøpe enn hva slags barnehage barnet skal gå i.

[Patton]

Nei, det gjør vel ikke det.

Om man ikke klare å tilfredsstille en ettårings behov, så er jo det beste bhg selvsagt. Men da vil jeg tro man ikke setter inn så veldig stor innsats. Og prøvde veldig mye.

Selvsagt må man legge inn en skikkelig innsats for at ungene skal ha det bra og trives hjemme. Det er ikke slik at de blir fornøyde av kun å henge i skjørtekanten mens mor vil sitte og drikke kaffe, eller rydde huset. Man må jo gå inn for at barnet er jobben.

For å svare deg med den tonen du diskuterer med:

Jeg må nesten ta utgangspunkt i mitt barn, og hennes personlighet og behov. At du åpenbart har hatt passive og usosiale barn påvirker ikke de valgene jeg må ta.