Mødre med epilepsi og barnevern

[AnonymBruker]

Hei

Ganske kort fortalt kjenner en mor med epilepsi som fikk bekymringsmelding på seg ganske tidlig i svangerskapet. Jordmor ga et forslag til mor om mødrehjem, hun presset mye på mor under flere kontroller. Mor sa hun skulle tenke, men takket nei senere, siden hun har familie og slekt som kan hjelpe henne og støtte henne. Etter fødselen kom barnevernet allikevel inn i bilde på bakgrunn av bekymringsmeldingen som ble sendt og nå har de satt i gang undersøkelsessak, med sakkyndig osv.... for å vurdere omsorgsevne og eventuelt vurdere om framtidig omsorgssvikt.

Spørsmålet mitt er, er det andre med epilepsi som har opplevd noe lignende? og har erfaringer med det?

Og er det sannsynlighet for at mødre med epilepsi mister barna sine lettere enn andre?

Den sakkyndige psykologen har tatt notater, opptak og filmet (både barnet og foreldrene) og stilt 16 spørsmål om hva slags bekymringer foreldrene har i forhold til barnet, når barnet blir ungdom.

Men foreldrene har altså ikke fått tilgang til hverken notatene, opptakene eller filmingen til den psykologen. Har foreldrene krav på å få den tilgangen?

De har også fått besøk av saksbehandler og 2 andre veiledere som kommer nesten 2 ganger i uken til dem. I begynnelsen fikk de brev og sånt, men nå får de ingenting. Hvorfor? Hva kan det tolkes som??? Bra eller dårlig?

Anonymous poster hash: 26a88...027

[AnonymBruker]

Her er det nok mye du ikke vet. Barnevernet kommer ikke inn i bildet kun pga epilepsi.

Anonymous poster hash: aadbd...280

[AnonymBruker]

Her er det nok mye du ikke vet. Barnevernet kommer ikke inn i bildet kun pga epilepsi.

Anonymous poster hash: aadbd...280

Det kan de jo. Har erfart det selv men pga en annen sykdom

Anonymous poster hash: 6abeb...d93

[AnonymBruker]

Det kan de jo. Har erfart det selv men pga en annen sykdom

Anonymous poster hash: 6abeb...d93

Nei, de tar ikke unger kun pga sykdom hos foreldrene. Jeg har diabetes som er mildt sagt håpløs å kontrollere, og her har barnevernet aldri vært inne i bildet.

Anonymous poster hash: efa73...986

[AnonymBruker]

Nei, de tar ikke unger kun pga sykdom hos foreldrene. Jeg har diabetes som er mildt sagt håpløs å kontrollere, og her har barnevernet aldri vært inne i bildet.

Anonymous poster hash: efa73...986

Hvordan kan du påstå det når jeg har en annen erfaring?

Er uansett ikke snakk om å "ta" unger, men at de er med i bildet

Anonymous poster hash: 6abeb...d93

[AnonymBruker]

Hvordan kan du påstå det når jeg har en annen erfaring?

Er uansett ikke snakk om å "ta" unger, men at de er med i bildet

Anonymous poster hash: 6abeb...d93

Barnevernet kommer ikke inn i bildet kun pga sykdom som f.eks epilepsi hos foreldre, som TS nevnte.

Anonymous poster hash: efa73...986

[AnonymBruker]

Barnevernet kommer ikke inn i bildet kun pga sykdom som f.eks epilepsi hos foreldre, som TS nevnte.

Anonymous poster hash: efa73...986

Der gjorde nå det her og jeg vet om et annet tilfelle også

Anonymous poster hash: 6abeb...d93

[MockingJay]

Barnevernet kommer ikke inn i bildet kun pga sykdom som f.eks epilepsi hos foreldre, som TS nevnte.

Anonymous poster hash: efa73...986

Hvorfor skulle de ikke det?

De må jo sjekke om barnet har det bra om mor har en sykdom som kan forringe omsorgen av barnet. Barnevernet kan jo stille med alle slagt typer hjelp.

[AnonymBruker]

Jo, til å begynne med var ikke foreldrene registrert som samboer eller noe, og bekymringen lå i at hun er alene og om hun eventuelt ville fått anfall mens hun holdt barnet i armene, vil barnet falle og bli skadet sa dem, men nå er foreldrene registrert samboere, men barnevernet er fortsatt inne i bilde. Foreldrene er bekymret for at barnevernet etter undersøkelsen fatter vedtak om omsorgsovertakelse. Derfor vil jeg høre fra dem som har hatt kontakt med barnevernet hvordan det var og hva slags tiltak/vedtak ble satt igang?

Barnevernet sier jo at mor ikke skal være med barnet alene fordi det er fare, og faren gikk på høyskole han sluttet, men har fortsatt en deltidsjobb, man må jo ha penger for å leve!

Anonymous poster hash: 26a88...027

[AnonymBruker]

Ingen andre som har erfaringer å dele? eller kjenner til noen som har opplevd noe lignende?

Anonymous poster hash: 26a88...027

[AnonymBruker]

Jeg har epilepsi, og barnevernet har aldri vært noe tema her! Hverken under graviditet eller senere. Var gift da jeg fikk barna mine, men er nå skilt og har hovedomsorgen for dem. Ingen som har satt spørsmålstegn ved min omsorgsevne fordi jeg har epilepsi (skulle bare mangle).

Jeg har en ganske alvorlig epilepsi med dårlig anfallskontroll (prøvd det meste som er av medisiner, ingenting har noen større effekt), har anfall ca 2-3 ganger i uka. Har sjelden store krampeanfall da, har stort sett små anfall der jeg blir litt "borte". Men likevel - vil bare understreke at jeg ikke er en av dem som bare får ett anfall, begynner på medisiner og så er alt borte og trenger ikke tenke mer på det liksom. Jeg er under kontinuerlig oppfølging av Avdeling for kompleks epilepsi i Bærum (Epilepsisykehuset, egen avdeling under Oslo Universitetssykehus). Min første tanke er at det er noe mer med venninna di som du ikke vet, som gjør barnevernet nødvendig, men hvis ikke anbefaler jeg sterkt å ta kontakt med dem. De har svært bred kompetanse, ikke bare rent medisinsk, men også på ergoterapi og psykologi knyttet til utfordringer med å leve med epilepsi.

Anonymous poster hash: 0dd1b...753

[minister-mio]

Det er jo snakk om en alvorlig sykdom og om moren er veldig plaget kan det være hun har krav på avlasting.

At de skulle ta over omsorgen bare pga. epilepsi høres svært usannsynlig ut

[AnonymBruker]

Det er jo snakk om en alvorlig sykdom og om moren er veldig plaget kan det være hun har krav på avlasting.

At de skulle ta over omsorgen bare pga. epilepsi høres svært usannsynlig ut

Det høres jo ikke akkurat ut som om det er behovet for avlastningshjem som vurderes her...

Er selvsagt mulig at TS sin venninne bor i "Indre Enfold" der det er mye fordommer og lite kunnskap om epilepsi (jeg har hørt en del fæle historier), men sannsynligvis er det noe annet enn epilepsien som gjør at barnevernet er koblet inn. At dama fikk tilbud om mødrehjem da hun var gravid, er ganske ekstremt. Mødrehjem = stort sett bare rusmisbrukere og totalt skakkjørte folk. Så det ligger nok mer under her...

AB over.

Anonymous poster hash: 0dd1b...753

[AnonymBruker]

Setter stor pris på at dere svarer. Det er flere detaljer i saken ja, men jeg kan ikke skrive alt her. Da kan det hende noen begynner å identifisere personen/familien jeg snakker om.

Men hvis det er snakk om bare hjelpetiltak osv. så går det greit, men familien frykter at de kan miste barnet derfor vil jeg høre fra andre.

Jeg kjenner til en annen som (fødet på sykehuset) sier at hun holdt på å miste barnet sitt på sykehuset pga at barnet lå ved siden av henne i sengen og de sov sammen, og sykepleierne sendte en bekymringsmelding osv. Nå kjenner ikke jeg til detaljer. Har også hørt andre folk som sier eller nevner andre små feil eller bagateller og sier at de pga det holdt på å miste eller mista barna sine.

Men jeg tenker at alle nybakte foreldre kan gjøre småfeil, ingen er feilfrie og man kan få veileding på hva som er det riktige, men at man mister barnet pga det synes jeg er skummelt!

Anonymous poster hash: 26a88...027

[AnonymBruker]

Min søster har hele livet hatt epilepsi, og har jevnlige anfall. Hun har to barn, men noe barnevern har aldri vært inne i bildet. Det har ikke vært noen sak, ingen har kontaktet henne eller sendt ut bekymringsmelding på bakgrunn av sykdommen.

Nå er det jo mange forskjellige typer epilepsi, og jeg vet ikke hvordan din bekjente agerer under anfall. Men noe tilsier at det kan være mer enn kun sykdommen i alle fall.

Anonymous poster hash: 0b8cb...6f0

[Silfen]

Barnevernet kommer ikke inn i bildet kun pga sykdom som f.eks epilepsi hos foreldre, som TS nevnte.

Anonymous poster hash: efa73...986

Foreslår at du ser Vårt lille land eller hva det programmet heter, der BV ble involvert fordi foreldrene ønsket bedre undervisning for sønnen på skolen. Saken ble riktignok henlagt, men det var full utredning etter at skolen meldte foreldrene til barnevernet fordi de ønsket, med loven i hånd, tilpasset opplæring til barnet.

[AnonymBruker]

Setter stor pris på at dere svarer. Det er flere detaljer i saken ja, men jeg kan ikke skrive alt her. Da kan det hende noen begynner å identifisere personen/familien jeg snakker om.

Men hvis det er snakk om bare hjelpetiltak osv. så går det greit, men familien frykter at de kan miste barnet derfor vil jeg høre fra andre.

Jeg kjenner til en annen som (fødet på sykehuset) sier at hun holdt på å miste barnet sitt på sykehuset pga at barnet lå ved siden av henne i sengen og de sov sammen, og sykepleierne sendte en bekymringsmelding osv. Nå kjenner ikke jeg til detaljer. Har også hørt andre folk som sier eller nevner andre små feil eller bagateller og sier at de pga det holdt på å miste eller mista barna sine.

Men jeg tenker at alle nybakte foreldre kan gjøre småfeil, ingen er feilfrie og man kan få veileding på hva som er det riktige, men at man mister barnet pga det synes jeg er skummelt!

Anonymous poster hash: 26a88...027

At du ikke kjenner til detaljer her, er tydelig, ja Ingen blir meldt til barnevernet fordi de sover sammen med babyen i sykehussenga! Du virker ærlig talt litt lite kildekristisk, TS..?

Anonymous poster hash: 0dd1b...753

[Medusa13]

Jeg har et bekjentskap som har epilepsi og hvor barna ble omsorgsovertatt, men jeg tror ikke dette utelukkende er pga sykdommen.

[MockingJay]

Om man ikke får sove med barnet sitt, så burde jeg også vært meldt. Også selvføgelig jordmora som la henne i senga til meg.

Også selvfølgelig de på barneavdelinga når vi lå der.

[Power of Flower]

Om man ikke får sove med barnet sitt, så burde jeg også vært meldt. Også selvføgelig jordmora som la henne i senga til meg.

Også selvfølgelig de på barneavdelinga når vi lå der.

Nei, nå tror jeg dere misforsto. Det var sånn at barnet lå på kanten av sengen og jordmoren sa at det var fare for at barnet skulle falle, itillegg til at moren sov.