Mødre med epilepsi og barnevern

[whoppii]

Mødrehjem handler ikke om de som "sliter litt" - det er for dem som sliter mye. Narkomane, psykiatriske pasienter, tenåringer som har bodd på barnehjem osv. Her snakker vi folk som trenger MYE hjelp og støtte. Folk med epilepsi eller andre kroniske sykdommer trenger kanskje litt ekstra hjelp fra familie/venner, og i noen tilfeller kan de få hjemmehjelp fra kommunen et par ganger i uka. Folk med kroniske sykdommer trenger ikke hjelp fordi de er uskikket som foreldre, men fordi de blir lettere slitne og/eller har praktiske utfordringer, mens folk på mødrehjem er folk de skal vurdere omsorgsevnen til. Det er ikke det samme i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 0dd1b...753

Mødrehjem er for folk som treng litt hjelp og ikke bare for narkomaner og syke folk.

[Adhara]

Tråden er ryddet for avsporinger og språkdebatt, samt svar til dette.

Irrlys, mod.

[Miss Darkness]

Hei jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg har selv epilepsi å bv tok barnet ifra meg med sin dårlige grunn ( mødre med epilepsi har mangel på omsorg) som bv brukte som grunnlag, de sendte meg Mot min vilje på familiesenter. Slik Barnevernet jobber så jobber de imot deg, bv er en etat som ikke hjelper men fjerner barn. Jeg kan også oppgi det at de mennesker som ikke har kommet i klørne på Bv, ikke vet hvordan den smertefulle opplevelsen å bli fratatt det kjæreste du har gitt liv til er. Mødrehjem etter egen opplevelse er ikke et sted de hjelper foreldrene, men er mer opptatt med åfinne feil på foreldrene som de kan gå videre med å bruke imot foreldrene. Bv forholder seg ikketil lovverket, men er mere opptatt med å finne feil. Å Epilepsi er ikke grunnlag nok til å ifrata mor/far barnet dems, jeg vil råde den vennen din til å skaffe seg advokat. Men råde deg til at de ikke oppgir bv for mye informasjon, for slik bv jobber bruker de alt imot foreldrene. Har opplevd dette selv å har mått gått rettens vei pga dette korrupte bv. Om bv tar barnet ifra foreldrene så har bv begått lovbrudd, på egen lov, for i loven står det at alle hjelpetiltak skal være utprøvd før de kan ifrata omsorgen på et barn. Å mødrehjem er ikke hjelpetiltak. På facebook fins det grupper med medlemmer som er blitt fratatt barn uten grunnlag. Et sted der du kan spørre erfarene mennesker om råd.

[minister-mio]

Hei jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg har selv epilepsi å bv tok barnet ifra meg med sin dårlige grunn ( mødre med epilepsi har mangel på omsorg) som bv brukte som grunnlag, de sendte meg Mot min vilje på familiesenter. Slik Barnevernet jobber så jobber de imot deg, bv er en etat som ikke hjelper men fjerner barn. Jeg kan også oppgi det at de mennesker som ikke har kommet i klørne på Bv, ikke vet hvordan den smertefulle opplevelsen å bli fratatt det kjæreste du har gitt liv til er. Mødrehjem etter egen opplevelse er ikke et sted de hjelper foreldrene, men er mer opptatt med åfinne feil på foreldrene som de kan gå videre med å bruke imot foreldrene. Bv forholder seg ikketil lovverket, men er mere opptatt med å finne feil. Å Epilepsi er ikke grunnlag nok til å ifrata mor/far barnet dems, jeg vil råde den vennen din til å skaffe seg advokat. Men råde deg til at de ikke oppgir bv for mye informasjon, for slik bv jobber bruker de alt imot foreldrene. Har opplevd dette selv å har mått gått rettens vei pga dette korrupte bv. Om bv tar barnet ifra foreldrene så har bv begått lovbrudd, på egen lov, for i loven står det at alle hjelpetiltak skal være utprøvd før de kan ifrata omsorgen på et barn. Å mødrehjem er ikke hjelpetiltak. På facebook fins det grupper med medlemmer som er blitt fratatt barn uten grunnlag. Et sted der du kan spørre erfarene mennesker om råd.

jeg har sett de gruppene og anbefaler å ta en del av rådene der med en klype salt.

[Gjest Malanthor]

Dette er jo bare tull. Barnevernet tar ikke barna fra folk fordi de har epilepsi. Det MÅ foreligge andre årsaker i de tilfellene ts har hevdet og vite om.

Barnevernet kan gå inn med støttende tiltak hvis de føler at det trengs, men noen omsorgsovertakelse er utelukket. Og dette er rett fra en ansatt i barnevernet. (ikke meg )

[AnonymBruker]

Nei, nå tror jeg dere misforsto. Det var sånn at barnet lå på kanten av sengen og jordmoren sa at det var fare for at barnet skulle falle, itillegg til at moren sov.

hadde blitt bekymret eg og..

Anonymous poster hash: 95245...6e2

[AnonymBruker]

jeg har sett de gruppene og anbefaler å ta en del av rådene der med en klype salt.

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at hvis man skal ha noen som helst sjanse til å se barnet sitt igjen bør man gjøre det motsatte av det de foreslår på de sidene der. Mangelen på selvinnsikt er overveldende hos de fleste medlemmene...

Anonymous poster hash: db945...87a

[AnonymBruker]

HeiGanske kort fortalt kjenner en mor med epilepsi som fikk bekymringsmelding på seg ganske tidlig i svangerskapet. Jordmor ga et forslag til mor om mødrehjem, hun presset mye på mor under flere kontroller. Mor sa hun skulle tenke, men takket nei senere, siden hun har familie og slekt som kan hjelpe henne og støtte henne. Etter fødselen kom barnevernet allikevel inn i bilde på bakgrunn av bekymringsmeldingen som ble sendt og nå har de satt i gang undersøkelsessak, med sakkyndig osv.... for å vurdere omsorgsevne og eventuelt vurdere om framtidig omsorgssvikt. Spørsmålet mitt er, er det andre med epilepsi som har opplevd noe lignende? og har erfaringer med det? Og er det sannsynlighet for at mødre med

epilepsi mister barna sine lettere enn andre? Den sakkyndige psykologen har tatt

notater, opptak og filmet (både barnet og foreldrene) og stilt 16 spørsmål om hva

slags bekymringer foreldrene har i forhold til barnet, når barnet blir ungdom. Men

foreldrene har altså ikke fått tilgang til hverken notatene, opptakene eller filmingen til

den psykologen. Har foreldrene krav på å få den tilgangen? De har også fått besøk av

saksbehandler og 2 andre veiledere som kommer nesten 2 ganger i uken til dem. I

begynnelsen fikk de brev og sånt, men nå får de ingenting. Hvorfor? Hva kan det tolkes

som??? Bra eller dårlig? Anonymous poster hash: [acronym="Full hash:

26a88f70304f8f1710d91fcf80886027"] 26a88...027

Du skriver ingenting om hvor lenge barnevernet har holdt på med sine undersøkelser? Bv jobber etter lover og regler. Bekymringsmeldinger er bv pliktig til å følge opp og å undersøke om der er noe i bekymringsmeldingen.

Umiddelbart synes jeg det er litt "voldsomt" at bv legger så mye arbeid ned med både filming, sakkyndig og så hyppige besøk. Dette tyder på at bv ER bekymret og at der er forhold bv og reagerer på mht. Omsorgsevnen til foreldrene.

Om prosedyre mv. Kan du jo gå inn i lovdata og lese deg opp.

Alle som opplever at barnevernet blir så pass "nærgående" som du bewkriver her bør skaffe seg en advokat, med kompetanse på området. Da vil advokaten i det minste få innsyn i alle sqksdokumentene hos barnevernet.

Eller er det veldig mye fordommer mot barnevernet, særlig hos dem som har blitt fra tatt barn. Dette er ofte et resultat av manglende innsyn i egen situasjon. Der barnevernet ser at det er nyttesløst å få foreldrene til å samarbeide eller ta i mot råd, så er omsorgsovertakelse en mye kortere prosess enn om foreldrene er samarbeidsvillige. Dette er en generell uttalelse. Jeg regner nesten med å få pepper for denne uttalelsen fra dem som føler seg truffet.

Anonymous poster hash: cb2d1...6bc

[Japp]

Hei jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg har selv epilepsi å bv tok barnet ifra meg med sin dårlige grunn ( mødre med epilepsi har mangel på omsorg) som bv brukte som grunnlag, de sendte meg Mot min vilje på familiesenter. Slik Barnevernet jobber så jobber de imot deg, bv er en etat som ikke hjelper men fjerner barn. Jeg kan også oppgi det at de mennesker som ikke har kommet i klørne på Bv, ikke vet hvordan den smertefulle opplevelsen å bli fratatt det kjæreste du har gitt liv til er. Mødrehjem etter egen opplevelse er ikke et sted de hjelper foreldrene, men er mer opptatt med åfinne feil på foreldrene som de kan gå videre med å bruke imot foreldrene. Bv forholder seg ikketil lovverket, men er mere opptatt med å finne feil. Å Epilepsi er ikke grunnlag nok til å ifrata mor/far barnet dems, jeg vil råde den vennen din til å skaffe seg advokat. Men råde deg til at de ikke oppgir bv for mye informasjon, for slik bv jobber bruker de alt imot foreldrene. Har opplevd dette selv å har mått gått rettens vei pga dette korrupte bv. Om bv tar barnet ifra foreldrene så har bv begått lovbrudd, på egen lov, for i loven står det at alle hjelpetiltak skal være utprøvd før de kan ifrata omsorgen på et barn. Å mødrehjem er ikke hjelpetiltak. På facebook fins det grupper med medlemmer som er blitt fratatt barn uten grunnlag. Et sted der du kan spørre erfarene mennesker om råd.

Hvorfor mener du at barnevernet bare er ute etter å ta fra foreldrene barna sine. Det er jo ikke det de er der for.

Jeg beklager å si det, men det ligger alltid mer bak enn hva man får vite, og ofte kan selvinnsikten være veldig snever av partene involvert i slike saker.

[Gjest Newbitch]

Hei jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg har selv epilepsi å bv tok barnet ifra meg med sin dårlige grunn ( mødre med epilepsi har mangel på omsorg) som bv brukte som grunnlag, de sendte meg Mot min vilje på familiesenter. Slik Barnevernet jobber så jobber de imot deg, bv er en etat som ikke hjelper men fjerner barn. Jeg kan også oppgi det at de mennesker som ikke har kommet i klørne på Bv, ikke vet hvordan den smertefulle opplevelsen å bli fratatt det kjæreste du har gitt liv til er. Mødrehjem etter egen opplevelse er ikke et sted de hjelper foreldrene, men er mer opptatt med åfinne feil på foreldrene som de kan gå videre med å bruke imot foreldrene. Bv forholder seg ikketil lovverket, men er mere opptatt med å finne feil. Å Epilepsi er ikke grunnlag nok til å ifrata mor/far barnet dems, jeg vil råde den vennen din til å skaffe seg advokat. Men råde deg til at de ikke oppgir bv for mye informasjon, for slik bv jobber bruker de alt imot foreldrene. Har opplevd dette selv å har mått gått rettens vei pga dette korrupte bv. Om bv tar barnet ifra foreldrene så har bv begått lovbrudd, på egen lov, for i loven står det at alle hjelpetiltak skal være utprøvd før de kan ifrata omsorgen på et barn. Å mødrehjem er ikke hjelpetiltak. På facebook fins det grupper med medlemmer som er blitt fratatt barn uten grunnlag. Et sted der du kan spørre erfarene mennesker om råd.

For du virker jo bare kjempesmart

[AnonymBruker]

Som motvekt her så vil jeg si at jeg har fått ufattelig god hjelp fra barnevernet og her var det ikke en gang snakk om omsorgssvikt eller mistanke om sådann.

Anonymous poster hash: 0accf...584

[AnonymBruker]

Foreslår at du ser Vårt lille land eller hva det programmet heter, der BV ble involvert fordi foreldrene ønsket bedre undervisning for sønnen på skolen. Saken ble riktignok henlagt, men det var full utredning etter at skolen meldte foreldrene til barnevernet fordi de ønsket, med loven i hånd, tilpasset opplæring til barnet.

Helt tåpelig ja, men den saken ble henlagt nettopp fordi det ikke var noe galt. Barnevernet må undersøke alle bekymringsmeldinger de får, absolutt alle, de kan ikke bare le og legge de bort. Mens denne venninnen av TS får masse oppfølging av barnevernet, så den saken ble ikke henlagt, så er garantert mer i den saken enn at hun har epilepsi.

Ei jeg kjenner hevder at barnevernet tok ungen som 3 uker gammel fordi ungen hadde kolikk og de hadde fått avlastning av mora hennes i noen timer, altså fordi de lot noen andre passe barnet så kom barnevernet og tok ungen. Hun fikk aldri ungen igjen, har gått flere år nå og saken er avsluttet, hun får aldri datteren igjen. Så da var det ikke kun pga avlastningen, det skjønner jo alle. Og dette er en liten plass hvor alle kjenner alle, og folk (blant annet jeg) så de (foreldrene) fulle ute på byen mens mora passet ungen, og ellers festet de mye når babyen var nyfødt. Helga etter ungen ble tatt så var jeg på en fest og der dukket de opp, hvem tar seg en fest en uke etter barnevernet tok ungen? Så er nok ikke bare den avlastningen selv om hun jeg kjenner hevder det. Jeg jobbet forresten som vikar i noen mnd i barnevernet etter denne saken, jeg leste ikke saken hennes bevisst (siden vi kjenner hverandre godt, men er ikke nære venninner), men jeg var borti mange andre saker og det er ALLTID mer bak en historie enn bare epilepsi eller bare å ha hatt barnevakt.

Er garantert mer enn epilepsi som er problemet her.

Anonymous poster hash: 8e699...29d

[AnonymBruker]

Er ikke så veldig lett å få hjelp av BV.. dessverre, sånn utenom omsorgsovertakelse.

Min x la inn mange bekymringsmeldinger gjennom flere år, og hver gang måtte de selvfølgelig sette igang undersøkelsen. Men når jeg ba om hjelp til barna.. etter at far hadde banket meg foran barna.. da søkte BV fylkesmannen om overtakelse.. begrunnelse: siden jeg BA om hjelp så måtte det jo være ille!..

Heldigvis hadde jeg en mega god advokat og fikk stoppet det.. Neste gang de kom på døren nektet jeg de å komme inn- siden hørte jeg ikke noe fra de..

Men hjelp fikk jeg aldri, de bidro bare til masse ekstra bekymringer og uro oppigjennom årene.. som jeg jo selvfølgelig trengte i tillegg til å være 100% alene med 3 små og i full jobb..

Anonymous poster hash: 648cc...7e7

[AnonymBruker]

En venninne av meg har epilepsi og ble misbrukt av nær familie som barn over flere år. Hun gikk til psykolog gjennom hele tenårene og litt av 20-årene,

så studerte hun og møtte til slutt mannen i sitt liv og de giftet seg og fikk barn.

Barnevernet har aldri vært inne i bildet.

Jeg vet det er saker der barnevernet har gjort store feil, enten har de ikke sett det de burde se og grepet inn,

eller så har de trodd ting som ikke stemte og ødelagt en familie uten grunn...

Anonymous poster hash: 02cb0...eed

[AnonymBruker]

Hei jeg kjenner meg veldig godt igjen, jeg har selv epilepsi å bv tok barnet ifra meg med sin dårlige grunn ( mødre med epilepsi har mangel på omsorg) som bv brukte som grunnlag, de sendte meg Mot min vilje på familiesenter. Slik Barnevernet jobber så jobber de imot deg, bv er en etat som ikke hjelper men fjerner barn. Jeg kan også oppgi det at de mennesker som ikke har kommet i klørne på Bv, ikke vet hvordan den smertefulle opplevelsen å bli fratatt det kjæreste du har gitt liv til er. Mødrehjem etter egen opplevelse er ikke et sted de hjelper foreldrene, men er mer opptatt med åfinne feil på foreldrene som de kan gå videre med å bruke imot foreldrene. Bv forholder seg ikketil lovverket, men er mere opptatt med å finne feil. Å Epilepsi er ikke grunnlag nok til å ifrata mor/far barnet dems, jeg vil råde den vennen din til å skaffe seg advokat. Men råde deg til at de ikke oppgir bv for mye informasjon, for slik bv jobber bruker de alt imot foreldrene. Har opplevd dette selv å har mått gått rettens vei pga dette korrupte bv. Om bv tar barnet ifra foreldrene så har bv begått lovbrudd, på egen lov, for i loven står det at alle hjelpetiltak skal være utprøvd før de kan ifrata omsorgen på et barn. Å mødrehjem er ikke hjelpetiltak. På facebook fins det grupper med medlemmer som er blitt fratatt barn uten grunnlag. Et sted der du kan spørre erfarene mennesker om råd.

Hvordan kan vi vite at du er 100% ærlig med oss? Nei barnevernet tar ikke barn kun pga epilepsi. Det sier du jo selv.

Og de gruppene på facebook er IKKE noe å stole på, du vet at folk kan lyve? Selvfølgelig forteller ikke folk sannheten om hvorfor barnevernet tok ungen, fordi det er flaut og skamfult. De pynter på historien og gjør seg om til et offer. Som ei jeg kjenner som jeg nevnte over som fikk ungen tatt fra henne, hun hevder jo at det bare var en episode med barnepass i noen timer som gjorde at ungen ble tatt. Mens folk så henne full på byen.

Og mødehjem er et et hjelpetiltak for de som har det ekstra vanskelig, litt hjelp kan man få hjemme hos seg selv. Har jobbet i barnevernet. Du har nok misforstått.

Anonymous poster hash: 8e699...29d

[AnonymBruker]

Nei, de tar ikke unger kun pga sykdom hos foreldrene. Jeg har diabetes som er mildt sagt håpløs å kontrollere, og her har barnevernet aldri vært inne i bildet.

Anonymous poster hash: efa73...986

Så naiv du er! Anbefaler deg å se brennepunkt på NRK. "Skjulte bånd".

Hilsen barnevernsbarn!!!!!

Anonymous poster hash: 9b81a...dfd

[Rotemor]

Vanlige folk frykter ikke at barnevernet skal omplassere barna sine....Epilepsi eller ei!

Det vil aldri være det alene som fører til overtagelse. Saken skal også legges frem til nemda.

Barnevernet har derimot plikt til å hjelpe til å forebygge uheldig situasjoner i hjemmet. Hvorfor dette fører til debatt om omsorgssvikt skyldes ikke Epilepsien alene i hvert fall.

[Millimani]

Som motvekt her så vil jeg si at jeg har fått ufattelig god hjelp fra barnevernet og her var det ikke en gang snakk om omsorgssvikt eller mistanke om sådann.

Anonymous poster hash: 0accf...584

Barnevernet har derimot plikt til å hjelpe til å forebygge uheldig situasjoner i hjemmet. Hvorfor dette fører til debatt om omsorgssvikt skyldes ikke Epilepsien alene i hvert fall.

Nettopp. Barnevernet gjør utrolig mye annet enn å ta barn fra foreldrene

[AnonymBruker]

Er ikke så veldig lett å få hjelp av BV.. dessverre, sånn utenom omsorgsovertakelse. Min x la inn mange bekymringsmeldinger gjennom flere år, og hver gang måtte de selvfølgelig sette igang undersøkelsen. Men når jeg ba om hjelp til barna.. etter at far hadde banket meg foran barna.. da søkte BV fylkesmannen om overtakelse.. begrunnelse: siden jeg BA om hjelp så måtte det jo være ille!.. Heldigvis hadde jeg en mega god advokat og fikk stoppet det.. Neste gang de kom på døren nektet jeg de å komme inn- siden hørte jeg ikke noe fra de.. Men hjelp fikk jeg aldri, de bidro bare til masse ekstra bekymringer og uro oppigjennom årene.. som jeg jo selvfølgelig trengte i tillegg til å være 100% alene med 3 små og i full jobb.. Anonymous poster hash:

648cc...7e7

[/quote

Nå forteller du vel ikke helt alt slik det var, eller har du glemt / missforstått noe?

Anonymous poster hash: cb2d1...6bc

[AnonymBruker]

Helt tåpelig ja, men den saken ble henlagt nettopp fordi det ikke var noe galt. Barnevernet må undersøke alle bekymringsmeldinger de får, absolutt alle, de kan ikke bare le og legge de bort. Mens denne venninnen av TS får masse oppfølging av barnevernet, så den saken ble ikke henlagt, så er garantert mer i den saken enn at hun har epilepsi. Ei jeg kjenner hevder at barnevernet tok ungen som 3 uker gammel fordi ungen hadde kolikk og de hadde fått avlastning av mora hennes i noen timer, altså fordi de lot noen andre passe barnet så kom barnevernet og tok ungen. Hun fikk aldri ungen igjen, har gått flere år nå og saken er avsluttet, hun får aldri datteren igjen. Så da var det ikke kun pga avlastningen, det skjønner jo alle. Og dette er en liten plass 9hvor alle kjenner alle, og folk (blant annet jeg) så de (foreldrene) fulle ute på byen

mens mora passet ungen, og ellers festet de mye når babyen var nyfødt. Helga etter ungen ble tatt så var jeg på en fest og der dukket de opp, hvem tar seg en fest en uke etter barnevernet tok ungen? Så er nok ikke bare den avlastningen selv om hun jeg kjenner hevder det. Jeg jobbet forresten som vikar i noen mnd i barnevernet etter

denne saken, jeg leste ikke saken hennes bevisst (siden vi kjenner hverandre godt,

men er ikke nære venninner), men jeg var borti mange andre saker og det er ALLTID

mer bak en historie enn bare epilepsi eller bare å ha hatt barnevakt. Er garantert mer

enn epilepsi som er problemet her. Anonymous poster hash: [acronym="Full hash:

8e6997c426748261b1b70184a34a229d"] 8e699...29d

Dersom du virkelig har jobbet i barnevernet så vil du og vite at du ikke har lov til å lese saker du ikke jobber med.

Veldig mye fantasifulle innlegg i denne tråden.

Anonymous poster hash: cb2d1...6bc