Jeg har så lyst til å være utro....

[AnonymBruker]

Når du kan komme med et slikt lite gjennomtenkt innlegg, fortjener du å få vite hva som står på spill her.

Å oppfordre noen til å gå bak ryggen til familien sin på denne måten er virkelig idioti!

Hun sliter med dårlig samvittighet da hun har andre å ta hensyn til enn seg selv.

Hun har valgt denne mannen selv og fått barn med ham.

Da stepper en opp og tar ansvar!

Da får vi bare være enige om å være uenige.

Hvis TS føler at lykkefølelsen det gir å pule rundt overgår gleden ved å gi datteren en god oppvekst innenfor trygge familierammer, må da det være lov å puffe henne i retningen som vil gi henne et lykkelig liv?

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

[AnonymBruker]

Da får vi bare være enige om å være uenige.

Hvis TS føler at lykkefølelsen det gir å pule rundt overgår gleden ved å gi datteren en god oppvekst innenfor trygge familierammer, må da det være lov å puffe henne i retningen som vil gi henne et lykkelig liv?

Det har jeg aldri sagt jeg føler og det er absolutt ikke sant. Hennes oppvekst er selvsagt mye viktigere enn at jeg skal ha et spennende sexliv.

TS

Anonymous poster hash: f292c...583

[AnonymBruker]

Du høres ut som en psykopat

Anonymous poster hash: 1a904...a0a

[AnonymBruker]

Du høres ut som en psykopat

Anonymous poster hash: 1a904...a0a

Mange takk, da er jeg nok en av mange. Jeg mener, om alle som er glade i sex og spenning knyttet til sex er psykopater.

Anonymous poster hash: f292c...583

[Gjest Lille-pus]

Når du kan komme med et slikt lite gjennomtenkt innlegg, fortjener du å få vite hva som står på spill her.

Å oppfordre noen til å gå bak ryggen til familien sin på denne måten er virkelig idioti!

Hun sliter med dårlig samvittighet da hun har andre å ta hensyn til enn seg selv.

Hun har valgt denne mannen selv og fått barn med ham.

Da stepper en opp og tar ansvar!

Nemlig.

- og da snakker man med sin mann om essensen i de fantasiene man har.

Som sagt er det ikke aldeles sikkert at han klikker i vinkel, men det vet ikke TS før hun har luftet fantasien sin med ham.

Å starte med løgn og fanteri er det dummeste hun gjør.

Det er det som ikke kan deles og fantaserers om sammen, men må lyves og skjules, som slår hull i båten.

[Gjest Snuppi]

Da får vi bare være enige om å være uenige. Hvis TS føler at lykkefølelsen det gir å pule rundt overgår gleden ved å gi datteren en god oppvekst innenfor trygge familierammer, må da det være lov å puffe henne i retningen som vil gi henne et lykkelig liv? Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Virkelig!?!

Skal en ikke ta ansvar for seg selv og sine egne valg?

Moral og følelsesmessig modenhet er viktige kvaliteter hos mennesker.

Egoisme og manglene samvittighet samt manglene impulskontoll er så lite attraktivt som det går an å bli.

Endret 31. juli 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Trøst deg med at du er kvinne ts. Da får du mange gode råd.

Hadde du vært mann og postet dette innlegget, med disse tankene, ville du fått 10 svar om alle hadde vært slik : "Gjør den stakkars dama di en tjeneste, og gjør det slutt. Hun fortjener så mye bedre enn en drittsekk som deg!!!!"

Anonymous poster hash: 6bfb6...5b0

[AnonymBruker]

Nemlig.

- og da snakker man med sin mann om essensen i de fantasiene man har.

Som sagt er det ikke aldeles sikkert at han klikker i vinkel, men det vet ikke TS før hun har luftet fantasien sin med ham.

Å starte med løgn og fanteri er det dummeste hun gjør.

Det er det som ikke kan deles og fantaserers om sammen, men må lyves og skjules, som slår hull i båten.

Jeg møtte min kjære på samme måten som jeg kjenner denne mannen. Altså, vi snakker fryktelig mye på nettet, feks. Nå var det bare et fjortisforhold jeg droppet forrige kjæresten for, til fordel for samboeren min nå. Men å fortelle han akkurat hva som foregår vil nok bare gjøre han veldig, veldig redd for at historien vil gjenta seg. Selv om det egentlig er noe helt annet nå enn da.

Jeg risikerer jo at vi ødelegger det vi har fordi han blir lei seg og usikker? Eller? Vi har forøvrig begge alltid vært åpne for å legge ut bilder av oss selv på nett, finne et par eller en tredjeperson å ha sex med, o.l. Kanskje vi må gjøre noe med sånt så spenningen dukker opp. Men jeg føler ikke helt at det er.. nok..

TS

Anonymous poster hash: f292c...583

[AnonymBruker]

Virkelig!?!

Skal en ikke ta ansvar for seg selv og sine egne valg?

Moral og følelsesmessig modenhet er viktige kvaliteter hos mennesker.

Egoisme og manglene samvittighet samt manglene impulskontoll er så lite attraktivt som det går an å bli.

Men siden TS velger å fremstille dette som et problem er det jo tydelig at hun ikke innehar den rette dosen med følelsesmessig modenhet og samvittighet som skal til for å være lykkelig i et parforhold.

De fleste av oss har jo kortere eller lengre perioder i et forhold hvor man føler at det så inderlig gjerne skulle vært noe mer, men man innfinner seg med at dette er det livet man har valgt, og når det er barn med i bildet klarer man enkelt å innse at spenningssøkenen og lystene TS snakker om rett og slett ikke er forenlig med et monogamt familieliv. Man jobber derfor med seg selv, til man klarer å finne lykken i det familielivet som er valgt.

Siden TS, til tross for et velfungerende sexliv med sin nåværende partner, velger å fronte dette som et såpass stort problem i eget liv tenker jeg at hun ikke er klar for livet som kjæreste og mamma, og derfor bare kan hoppe i det, og forfølge sin egen lykke.

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

[AnonymBruker]

Jeg blir så sykt provosert når jeg leser slike innlegg. "Jeg har så lyst til å være utro..." Så hva hvis mannen din hadde kommet idag og sagt at han har vært utro? Det som er det verste av alt er at jeg tror at du er ei av de som bare venter på at han skal si det,for da har du samvittighet til å ringe din kompis og få deg noe. Har jeg rett?

Anonymous poster hash: b5872...537

[AnonymBruker]

Tusen, tusen takk for mange gode innspill.

Jeg har vokst opp i en familie og med et press som har gjort at det aldri har vært noe alternativ for meg å gjøre noe annet enn det jeg har gjort. Høy utdannelse, stifte familie, kjøpe hus og leve dette livet.

Anonymous poster hash: f292c...583

Men det har jeg også, men så bråhast har det da ikke? Og jeg skjønner ikke hvordan du har rukket det. Da jeg var 24 var jeg jo midt i den lange utdannelsen, hadde ikke funnet mannen i mitt liv, vi var jo studenter? Og vi var 30 før vi kjøpte hus og fikk barn da vi var 34. Jeg skjønner ikke hvordan du har rukket det? Ordenlig jobb fikk jeg vel da jeg var 27.

Jeg skjønner godt at du kan føle du går glipp av noe, særlig hvis du "alltid" har vært i et forhold.

Har ingen gode råd annet enn tenkt deg godt om, særlig hvis du er på nippet til å gjøre noe "forbudt" på grunn av spenningen og dramaet det vil medføre. Her må du tenke på barnet, det har ikke fortjent noe drama. Hvis det på den annen side er uungåelig at det blir slutt, er det bedre å avslutte nå, enn når dere har to barn til, du ikke har jobbet fullt i det hele tatt, du er 36 og har en midtlivskrise over alt du gikk glipp av i ungdommen.

Anonymous poster hash: 5695d...b5c

[AnonymBruker]

Jeg blir så sykt provosert når jeg leser slike innlegg. "Jeg har så lyst til å være utro..." Så hva hvis mannen din hadde kommet idag og sagt at han har vært utro? Det som er det verste av alt er at jeg tror at du er ei av de som bare venter på at han skal si det,for da har du samvittighet til å ringe din kompis og få deg noe. Har jeg rett?

Anonymous poster hash: b5872...537

At jeg erkjenner at følelsen er der betyr ikke at jeg noen sinne kommer til å gjøre det. Det er jo derfor jeg lager tråden, fordi jeg synes det er tungt å gå med sånne tanker når jeg 1. Aldri kommer til å gjøre det og 2. Synes v egentlig har det bra. Jeg hadde blitt knust om mannen min kom og fortalte meg at han hadde gjort noe sånt. Jeg gjør det jo ikke selv nettopp fordi jeg vet hvor knust han hadde blitt?

TS

Anonymous poster hash: f292c...583

[Gjest Snuppi]

Men siden TS velger å fremstille dette som et problem er det jo tydelig at hun ikke innehar den rette dosen med følelsesmessig modenhet og samvittighet som skal til for å være lykkelig i et parforhold. De fleste av oss har jo kortere eller lengre perioder i et forhold hvor man føler at det så inderlig gjerne skulle vært noe mer, men man innfinner seg med at dette er det livet man har valgt, og når det er barn med i bildet klarer man enkelt å innse at spenningssøkenen og lystene TS snakker om rett og slett ikke er forenlig med et monogamt familieliv. Man jobber derfor med seg selv, til man klarer å finne lykken i det familielivet som er valgt. Siden TS, til tross for et velfungerende sexliv med sin nåværende partner, velger å fronte dette som et såpass stort problem i eget liv tenker jeg at hun ikke er klar for livet som kjæreste og mamma, og derfor bare kan hoppe i det, og forfølge sin egen lykke. Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Det bekymrer henne da hun ikke ønsker å miste familien sin!

Da skal hun ikke oppfordres til å gå bak mannens rygg og sette familiens fremtid på spill!!

Dette ser Ts da hun har såpass med selvinnsikt!

Hun har et problem som hun ønsker skal forsvinne da det gir henne dårlig samvittighet.

Du må gi råd utifra tekstens innhold.

Å råde noen til å begå tillitsbrudd er idioti.

[Gjest Pito]

Hvis du føler du fortjener det, må du gå for det.

Du lever bare én gang.

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Ja, men da avslutter du selvsagt det du har først !

[Majott]

Tusen, tusen takk for mange gode innspill.

Jeg har vokst opp i en familie og med et press som har gjort at det aldri har vært noe alternativ for meg å gjøre noe annet enn det jeg har gjort. Høy utdannelse, stifte familie, kjøpe hus og leve dette livet. Samtidig elsker jeg livet mitt på alle andre måter. Jeg holder på med mye ellers i hverdagen, er engasjert i veldig mye, utfordrer meg selv daglig, vi reiser endel, prater mye, har et spennende sexliv oss i mellom, etc. I alle fall foreløpig er det bare spenningen knyttet til forhold, sex, etc som virkelig er noe jeg angrer på at jeg ikke har opplevd mer av. Jeg har vel alltid hatt kjæreste omtrent, alltid fast forhold. Og jeg hater at pulsen dundrer i to hundre bare ved tanken på å gjøre noe med alle tankene som svirrer i hodet.

Tusen takk for gode svar igjen. Spesielt Majott og Snuppi.

Anonymous poster hash: f292c...583

Jeg skjønner hva du tenker på, det gjør nok mange som har vært i forhold over tid.

Du må tenke på hva du har, og hva du kan miste, og om det er ok å miste det. Jeg tror alle savner lidenskap og het sex etter noen år i et forhold (osv, utelater inngående beskrivelse for da tror jeg at jeg deler litt for mye), særlig når man har små barn, og mye dreier seg om å få hverdagen til å gå opp.

Man må minne seg selv på at i alle forhold, så er de 2-3 første mnd sterkest når det gjelder sex, og alt etter det har en god innblanding av hverdag og også usikkerhet når det dreier seg om nye forhold. Og hverdagen kommer til alle, uansett hvor sterk lidenskapen er i starten. Du savner starten, den følelsen av å alltid ha lyst, spenningen av å ikke helt vite framtiden med mannen osv. Det varer kun en kort stund, og etter det er det hverdagen som kommer inn. Den er omtrent den samme uansett mann, om mannen er noenlunde ok å ha med å gjøre. Selvsagt kan en få spenning og usikkerhet, og dermed sterkere følelser om mannen da er usikker, flørter med andre, osv. Men det er ikke godt å oppleve når en selv vil mer.

Det er uansett du og far til barna som elsker barna mest. Ingen annen mann vil elske dine barn så mye som faren deres gjør. Mange savner akkurat det når de går inn i forhold til nye menn, det at de ikke har samme forhold til barna som en selv har.

Sett i et langtidsperspektiv, vil jeg anbefale deg å fortsette forholdet du er i, med mannen som er far til dine barn. Der har du mest å vinne på lang sikt, og da tenker jeg ikke på økonomi, men på det dere har bygget opp sammen, og vil fortsette å bygge på. Del gjerne tanker med han om hvordan dere kan få samlivet mer spennende, det kan hende han også går med samme tanker.

[AnonymBruker]

Men det har jeg også, men så bråhast har det da ikke? Og jeg skjønner ikke hvordan du har rukket det. Da jeg var 24 var jeg jo midt i den lange utdannelsen, hadde ikke funnet mannen i mitt liv, vi var jo studenter? Og vi var 30 før vi kjøpte hus og fikk barn da vi var 34. Jeg skjønner ikke hvordan du har rukket det? Ordenlig jobb fikk jeg vel da jeg var 27.

Jeg skjønner godt at du kan føle du går glipp av noe, særlig hvis du "alltid" har vært i et forhold.

Har ingen gode råd annet enn tenkt deg godt om, særlig hvis du er på nippet til å gjøre noe "forbudt" på grunn av spenningen og dramaet det vil medføre. Her må du tenke på barnet, det har ikke fortjent noe drama. Hvis det på den annen side er uungåelig at det blir slutt, er det bedre å avslutte nå, enn når dere har to barn til, du ikke har jobbet fullt i det hele tatt, du er 36 og har en midtlivskrise over alt du gikk glipp av i ungdommen.

Anonymous poster hash: 5695d...b5c

Vil bare understreke en gang for alle at det er ikke aktuelt å gjøre noe med disse tankene. Jeg må finne andre løsninger. Eller kanalisere det på en eller annen måte. Jeg er som sagt veldig glad i livet mitt.

Hvordan jeg har rukket det? Tok allmennfag over 2 år i stede for tre = klar for høyere utdanning når jeg var 18. Samme året flyttet jeg også inn hos min daværende mann, altså har vi vært kjærester i 6 år nå. Ferdig siviløkonom når jeg var 23, har hatt fast, god jobb siden den gang og også fått et barn (et halvt år permisjon i studiene). Det går, det.

TS

Anonymous poster hash: f292c...583

[Gjest Pito]

Du må jo holde det hemmelig for samboeren din! Finner han ut av det, risikerer du å miste kontakt med barnet.

Vær diskré, bruk prevensjon og lev livet:)

Lykke til!

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Moral er et ord du burde sette deg inn i betydningen av. Ta med respekt og tillitt i samme slengen

[AnonymBruker]

Det bekymrer henne da hun ikke ønsker å miste familien sin!

Da skal hun ikke oppfordres til å gå bak mannens rygg og sette familiens fremtid på spill!!

Dette ser Ts da hun har såpass med selvinnsikt!

Hun har et problem som hun ønsker skal forsvinne da det gir henne dårlig samvittighet.

Du må gi råd utifra tekstens innhold.

Å råde noen til å begå tillitsbrudd er idioti.

Ser den. Du har solide argumenter.

Jeg leser gjennom tråden én gang til, og reflekterer over det som er skrevet.

Takk for en god diskusjon.

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

[AnonymBruker]

Jeg skjønner hva du tenker på, det gjør nok mange som har vært i forhold over tid.

Du må tenke på hva du har, og hva du kan miste, og om det er ok å miste det. Jeg tror alle savner lidenskap og het sex etter noen år i et forhold (osv, utelater inngående beskrivelse for da tror jeg at jeg deler litt for mye), særlig når man har små barn, og mye dreier seg om å få hverdagen til å gå opp.

Man må minne seg selv på at i alle forhold, så er de 2-3 første mnd sterkest når det gjelder sex, og alt etter det har en god innblanding av hverdag og også usikkerhet når det dreier seg om nye forhold. Og hverdagen kommer til alle, uansett hvor sterk lidenskapen er i starten. Du savner starten, den følelsen av å alltid ha lyst, spenningen av å ikke helt vite framtiden med mannen osv. Det varer kun en kort stund, og etter det er det hverdagen som kommer inn. Den er omtrent den samme uansett mann, om mannen er noenlunde ok å ha med å gjøre. Selvsagt kan en få spenning og usikkerhet, og dermed sterkere følelser om mannen da er usikker, flørter med andre, osv. Men det er ikke godt å oppleve når en selv vil mer.

Det er uansett du og far til barna som elsker barna mest. Ingen annen mann vil elske dine barn så mye som faren deres gjør. Mange savner akkurat det når de går inn i forhold til nye menn, det at de ikke har samme forhold til barna som en selv har.

Sett i et langtidsperspektiv, vil jeg anbefale deg å fortsette forholdet du er i, med mannen som er far til dine barn. Der har du mest å vinne på lang sikt, og da tenker jeg ikke på økonomi, men på det dere har bygget opp sammen, og vil fortsette å bygge på. Del gjerne tanker med han om hvordan dere kan få samlivet mer spennende, det kan hende han også går med samme tanker.

Tusen takk for et veldig godt svar. Du setter ord på akkurat de følelsene jeg sitter med. Og jeg innser vel egentlig at de bare er der og sikkert periodevis alltid kommer til å være der og føles sterke.

Anonymous poster hash: f292c...583

[Gjest Pito]

Ts : sett deg ned å snakk med mannen din. Det er jo ikke andre menn du vil ha, men spenningen. Kanskje dere kan oppfylle noen fantasier sammen ?