Gå til innhold

Jeg har så lyst til å være utro....


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Så lenge jeg kan huske har jeg elsket nye forhold, spenningen, vill sex, masse lidenskap. Nå er jeg 24, har et barn med en mann jeg elsker. Vi har et fint samliv, god sex og trives sammen. Men den spenningen jeg alltid har elsket er jo selvsagt borte.

Derfor flykter jeg til tankene og dagdrømmene i stede. Jeg drømmer om en eldre venn av meg, om romansen vi kunne hatt, om intrigene det hadde skapt.

Er det flere som har det sånn? Jeg blir helt sprø, jeg lengter sånn etter vill spenning, masse følelser og heftig sex. I så stor grad at jeg ikke tørr stole på meg selv med den kompisen min.

Og når jeg blir kvitt tankene om han så peiler tankene over på en annen.



Anonymous poster hash: f292c...583
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvis du føler du fortjener det, må du gå for det.

Du lever bare én gang.



Anonymous poster hash: 6e73b...4fa
  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du føler du fortjener det, må du gå for det.

Du lever bare én gang.

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Problemet er vel at spenningen vil ta slutt der også.

TS

Anonymous poster hash: f292c...583

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du føler du fortjener det, må du gå for det.

Du lever bare én gang.

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Og hvis du ikke synes samboeren din fortjener å bli bedratt så avslutter du det forholdet du er i først og står fri til å gjøre det du vil!
  • Liker 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan vet du det uten å ha forsøkt?

Hopp i det! Ikke tenk så mye:)



Anonymous poster hash: 6e73b...4fa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du har lest for mange romaner :) De slutter alltid før hverdagslivet starter.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tror du har lest for mange romaner :) De slutter alltid før hverdagslivet starter.

Ja, jeg har det. Skikkelig spennings-avhengig. Men det hjelper jo ikke å innse det, jeg opplever det fremdeles som et problem i hverdagen.

Hvordan vet du det uten å ha forsøkt?

Hopp i det! Ikke tenk så mye:)

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Og hvis du ikke synes samboeren din fortjener å bli bedratt så avslutter du det forholdet du er i først og står fri til å gjøre det du vil!

Nå vet jeg ikke om dere leste hele innlegget. Men barnet mitt er jo aller viktigst i hele verden. Og da er det ikke bar eå hoppe i det og ta sjanser og satse på noe kult - hun fortjener jo et stabilt liv.

Anonymous poster hash: f292c...583

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg ikke om dere leste hele innlegget. Men barnet mitt er jo aller viktigst i hele verden. Og da er det ikke bar eå hoppe i det og ta sjanser og satse på noe kult - hun fortjener jo et stabilt liv.

Anonymous poster hash: f292c...583

Du må jo holde det hemmelig for samboeren din! Finner han ut av det, risikerer du å miste kontakt med barnet.

Vær diskré, bruk prevensjon og lev livet:)

Lykke til!

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Lille-pus

Nada problem.

Ta meg gubben, ta en Oslotur og stikk på VIP.

Om du snakker meg gubben først så kan det jo tenkes dere deler denne tanken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nada problem.

Ta meg gubben, ta en Oslotur og stikk på VIP.

Om du snakker meg gubben først så kan det jo tenkes dere deler denne tanken?

VIP?

Anonymous poster hash: f292c...583

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge jeg kan huske har jeg elsket nye forhold, spenningen, vill sex, masse lidenskap. Nå er jeg 24, har et barn med en mann jeg elsker. Vi har et fint samliv, god sex og trives sammen. Men den spenningen jeg alltid har elsket er jo selvsagt borte.

Derfor flykter jeg til tankene og dagdrømmene i stede. Jeg drømmer om en eldre venn av meg, om romansen vi kunne hatt, om intrigene det hadde skapt.

Er det flere som har det sånn? Jeg blir helt sprø, jeg lengter sånn etter vill spenning, masse følelser og heftig sex. I så stor grad at jeg ikke tørr stole på meg selv med den kompisen min.

Og når jeg blir kvitt tankene om han så peiler tankene over på en annen.

Anonymous poster hash: f292c...583

Jeg kan gi deg en spenningsnatt jeg, men da må du love å holde kjeft om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuppi

Hvordan vet du det uten å ha forsøkt? Hopp i det! Ikke tenk så mye:) Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Trådstarter som ønsker å være utro er faktisk smartere enn deg!

Hun kan faktisk se konsekvensene av å være utro!

Ts, du må nesten finne ut av hvorfor du er så spenningsavhengig som du kaller det for.

Å snakke med en psykolog eller lignende er kanskje løsningen for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Trådstarter som ønsker å være utro er faktisk smartere enn deg!

Hun kan faktisk se konsekvensene av å være utro!

Ts, du må nesten finne ut av hvorfor du er så spenningsavhengig som du kaller det for.

Å snakke med en psykolog eller lignende er kanskje løsningen for deg?

Ja, jeg kjenner konsekvensene. Og jeg elsker familien min og ser ingen egentlig grunn til å reise fra de.

Ja, jeg har tenkt tanken. Men klarer ikke se for meg at jeg noen gang klarer ta mot til meg og snakke om noe sånt. Dessuten må jeg jo nesten fortelle mannen om det også om jeg skal begynne hos psykolog. Ja, jeg oppfattes sikkert som lite løsningsorientert og villig til å finne gode løsninger, men jeg føler meg så himla låst..

Anonymous poster hash: f292c...583

Lenke til kommentar
Del på andre sider

24 år, elsker spenning og nye forhold, hvordan i huleste endte du opp med mann og barn så kjapt? Du kunne ha hatt vill og hemningsløs sex med nye i ti år til? "Så lenge du kan huske" og "alltid" er jo slett ikke lenge. Så lenge du kan se framover er resten av ditt liv, 60 år til kanskje? Hvis 60 år til med samboeren og barnefaren er uaktuelt, gjør det slutt nå på en ryddig og ordentlig måte.

Hvis du ønsker å fortsette, krydre tilværelsen med forbudte tanker og dagdrømmer, og la dem være tanker. Kanskje piffer det opp ditt egentlige forhold?



Anonymous poster hash: 5695d...b5c
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksenlivet med alt det medfører av plikter, er gjerne kjedelig, og det er lite spenning og lidenskap. Lidenskapen er gjerne til stede i starten av et forhold, og vil en følge lidenskapen, betyr det mange forhold i løpet av livet. Ganske ustabile forhold for et barn, og også for deg.

Jeg er 47 år nå, og jeg har sett endel damer helt fra ungdommen som vil ha spenning og lidenskap med menn. Det de får er dårlig økonomi fordi de etter x antall år med en mann starter på nytt om igjen og om igjen, og de får også dårligere og dårligere menn etterhvert som tiden går. Så om en skal satse på spenning og lidenskap, så blir ikke alt bedre med tiden, heller verre ettersom en blir eldre. Og hverdagen kommer til alle forhold.

En må ganske enkelt finne andre måter å få spenning på. Eller innhold i livet. En kommer gjerne til et punkt hvor en har alt en ønsker seg: jobb, mann, barn og hus. Så tenker man; er dette ALT? Nei, det er ikke det, men da er tiden kommet til å prøve andre ting enn nye menn, spenningen med dem osv. En må finne interesser, hobbier som medfører konkurranse, videreutvikling på noe vis. Og jobbe for det forholdet man er i, om det er noenlunde bra. Det blir sjelden optimalt med noen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Trådstarter som ønsker å være utro er faktisk smartere enn deg!

Hun kan faktisk se konsekvensene av å være utro!

Ts, du må nesten finne ut av hvorfor du er så spenningsavhengig som du kaller det for.

Å snakke med en psykolog eller lignende er kanskje løsningen for deg?

Eh, kan vi forsøke å unngå personangrep?

Jeg forsøker å hjelpe trådstarter å realisere seg selv. Det er tydelig at hun har tatt seg vann over hodet, ved å inngå et forhold i så ung alder. Fortjener hun ikke å være lykkelig? Bør hun ikke følge drømmene sine?

Før hun vet ordet av det er hun 34, og sitter der og angrer på alt hun ikke har gjort.

YOLO!

Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuppi

Ja, jeg kjenner konsekvensene. Og jeg elsker familien min og ser ingen egentlig grunn til å reise fra de. Ja, jeg har tenkt tanken. Men klarer ikke se for meg at jeg noen gang klarer ta mot til meg og snakke om noe sånt. Dessuten må jeg jo nesten fortelle mannen om det også om jeg skal begynne hos psykolog. Ja, jeg oppfattes sikkert som lite løsningsorientert og villig til å finne gode løsninger, men jeg føler meg så himla låst.. Anonymous poster hash: f292c...583

Du trenger ikke å fortelle mannen din om hvorfor du skal gå til psykolog!

Litt må du jo fortelle, men ikke gå i detaljer.

Det står mye på spill her. Løsningen ligger hos deg.

Fiks det om du ønsker å bevare familien din som den er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuppi

Eh, kan vi forsøke å unngå personangrep? Jeg forsøker å hjelpe trådstarter å realisere seg selv. Det er tydelig at hun har tatt seg vann over hodet, ved å inngå et forhold i så ung alder. Fortjener hun ikke å være lykkelig? Bør hun ikke følge drømmene sine? Før hun vet ordet av det er hun 34, og sitter der og angrer på alt hun ikke har gjort. YOLO! Anonymous poster hash: 6e73b...4fa

Når du kan komme med et slikt lite gjennomtenkt innlegg, fortjener du å få vite hva som står på spill her.

Å oppfordre noen til å gå bak ryggen til familien sin på denne måten er virkelig idioti!

Hun sliter med dårlig samvittighet da hun har andre å ta hensyn til enn seg selv.

Hun har valgt denne mannen selv og fått barn med ham.

Da stepper en opp og tar ansvar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen, tusen takk for mange gode innspill.

Jeg har vokst opp i en familie og med et press som har gjort at det aldri har vært noe alternativ for meg å gjøre noe annet enn det jeg har gjort. Høy utdannelse, stifte familie, kjøpe hus og leve dette livet. Samtidig elsker jeg livet mitt på alle andre måter. Jeg holder på med mye ellers i hverdagen, er engasjert i veldig mye, utfordrer meg selv daglig, vi reiser endel, prater mye, har et spennende sexliv oss i mellom, etc. I alle fall foreløpig er det bare spenningen knyttet til forhold, sex, etc som virkelig er noe jeg angrer på at jeg ikke har opplevd mer av. Jeg har vel alltid hatt kjæreste omtrent, alltid fast forhold. Og jeg hater at pulsen dundrer i to hundre bare ved tanken på å gjøre noe med alle tankene som svirrer i hodet.

Tusen takk for gode svar igjen. Spesielt Majott og Snuppi.



Anonymous poster hash: f292c...583
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...