Gå til innhold

Humanetisk dåp


Anbefalte innlegg

Jeg er riktignok ikke kristen. Tar som sagt ikke imot noe jeg ikke kan se eller erfare/sense.

Ville ikke ha vært kristen, men humanetiker er på ingen måte et alternativ!!

Hva er egentlig galt med dem da? Må være mer enn det du har skrevet her? Noe dypere?

Dersom du ikke bet kontigent til et annet trossamfunn, så får kirken penger av staten for deg selv om du er utemelt forresten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Gjest
jeg ønsker ikke å bruke tiden min på ting jeg ikke kan sense eller se. Jeg er et menneske som liker å se konkrete resultater, og lønn etter innsats...derfor blir jeg temmelig oppgitt over å bruke tiden min på å tro på noe jeg ikke vet hva skulle gi meg tilbake. Føler jeg får nok stimuli fra naturen, musikk, venner, reiser, og stillheten.

Nå hørtes du jammenmeg ut som en human-etiker ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag hade på ett sätt gärna velat haft en namnfest men vi avstod helt. Jag hade velat fira barnets ankomst och samlat lite vänner men har hört från bekanta som varit på namngivning att "det är i stället för dop, så barnet ska få presenter". Och DET tycker jag är trist.

Dessutom bor den mesta familjen långt borta så då hade det blivit en väldigt liten cermoni. Att ordna en namnfest hos mannens familj när vi kom på besök tyckte jag kändes fel och påträngande.

Själv tycker jag att en namnfest eller en välkomstfest är ett bra sätt att markera och fira den nya familjemedlemmen. Kanske ordnar jag/vi en fest för nästa barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Jag hade på ett sätt gärna velat haft en namnfest men vi avstod helt. Jag hade velat fira barnets ankomst och samlat lite vänner men har hört från bekanta som varit på namngivning att "det är i stället för dop, så barnet ska få presenter". Och DET tycker jag är trist.

Navnefest har lenge blitt markedsført som et alternativ til dåp og da er det ikke så rart at mange tenker på det som en fest som ikke helt står på egne bein. Det ser heldigvis ut til at markedsføringen endres nå. Det at noen i det hele tatt kan bruke ordet humanetisk dåp viser hvor sterk denne føringen er.

Når en navnefest blir lagt opp med at dåpskjoler blir brukt og vitner som også kan kalles faddere av mange er en del av seremonien blir det for mange et alternativ til dåp, ikke en egen selvstendig fest.

Forskjellene på dåp og navnefest er store og det burde vært poengtert mye bedre. Humanetisk dåp og borgerlig dåp er dessverre ord som noen bruker. Det er veldig misvisende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Nå hørtes du jammenmeg ut som en human-etiker  ;)

Men det er jeg ikke! Jeg er verken kristen, humanetiker eller andre ting. Jeg forbeholder meg retten til bare å være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...
Det finnes regler for slikt, man kan ikke bare begrave sine egne. Det finnes livssynsnøytrale begravelser, men man kan ikke ordne dette helt på egen hånd.

Det finnes regler for hvordan avdøde skal behandles og hvor vedkommende skal begraves eller bisettes, men selve begravelsen eller bisettelsen kan hvem som helst myndig person i utgangspunktet forrette. Man trenger ingen prest for å gjøre det. Familien kan selv stå for hele seremonien. Reglene er litt annerledes hvis man velger å ha seremonien i en kirke, men det behøver man ikke - et kapell drives gjerne i kommunalt regi og kan brukes like godt. Og det er faktisk fullt mulig å ha seremonien i hjemmet - selv om det er svært uvanlig i våre dager. I dag kan man også søke fylkesmannen om alternative gravsteder. Slike søknader bør planlegges i god tid, for søker prosessen er ofte byråkratisk lang.

Men hovedregelen er altså at hvem som helst som avdøde ønsker eller/og de pårørende blir enige om, kan forette begravelsen eller bisettelsen. Ønsker man å gjøre dette selv, da vil jeg allikevel anbefale at man samarbeider med et begravelsesbyrå for å få alt det praktiske som må gjøres gjort riktig.

Ønsker man derimot en begravelse i regi av et trossamfunn, da må man følge reglene for trossamfunnet. Det gir seg selv. Men igjen, man behøver ikke. Allikevel er det mest vanlige i våre dager at den som besørger gravferden, gjør dette ved å overlate gravferden til et trossamfunn.

Her følger link til reglene for gravferd (Gravferdsloven):

http://www.lovdata.no/all/hl-19960607-032.html

Mvh. Knut.

Pastor.

Endret av Pastor Knut
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ja, det er helt riktig at det er familien som "eier" den døde, hvis man kan si det sånn, men man kan ikke ta med seg kisten ut på havet og senke den der, eller noe i den stilen.

Man er heller ikke nødt til å ha noen seremoni, men man kan ikke bare si at "den og den er død, vi begraver ham selv". I Norge begraves man på gravsteder, eller man kan kremeres og få asken spredt. Den kan ikke spres hvor som helst, det må enten være på havet eller på fjellet, så vidt jeg husker. Det er også regler for hvor langt ut/opp man må før man får lov til å spre asken.

Nei, det er ikke riktig at familien "eier" den avdøde. Derimot finnes det bestemte regler for hvem som eier retten til å besørge begravelsen. Ja, ikke bare retten, men også plikten. Dette kan du lese om i Gravferdsloven http://www.lovdata.no/all/hl-19960607-032.html

Når det gjelder askespredning eller begravelse på andre steder enn kirkegård (f.eks. på egen eiendom), da kom det for noen år tilbake nye forskrifter som ga fylkesmannen myndighet til å innvilge forskjelle ønsker her. Det er strenge krav til å få slike ønsker innvilget og det må være den som planlegger sin begravelse som må søke (husker jeg ikke feil i farta).

Mvh. Knut.

Pastor.

Endret av Pastor Knut
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest gjest1

Husker en mamma kjenner, han forettet begravelsen for sin kone for et par år siden. Steintøff mann, tror aldri jeg hadde klart noe liknende, men han ville så gjerne gjøre det på sin måte :) Dette skjedde i et kapell, og han fikset alt selv (men hadde sikkert fått litt råd og vink etc da ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker en mamma kjenner, han forettet begravelsen for sin kone for et par år siden. Steintøff mann, tror aldri jeg hadde klart noe liknende, men han ville så gjerne gjøre det på sin måte :) Dette skjedde i et kapell, og han fikset alt selv (men hadde sikkert fått litt råd og vink etc da ;) )

ka mener du med dette? ka e forettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man kan ikke bare gjøre det uten videre. Det er ikke bare å ta med seg kista ut i skauen og grave den ned uten å si fra til noen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Gjest
Men man kan ikke bare gjøre det uten videre. Det er ikke bare å ta med seg kista ut i skauen og grave den ned uten å si fra til noen.

Alle kan forrette en seremoni i det lokalet de finner det for godt, men kista må ned på en offentlig godkjent gravlund eller kirkegård hvor det er gravd grav.

Hvis du ønsker å ha begravelsesseremoni hjemme i huset ditt så har du lov til det forutsatt at kisten blir kjørt til gravlunden etterpå.

Seremoni er heller ikke noe nødvendighet. En mann jeg har hørt om hadde bestemt at han ikke ville ha noen form for seremoni, derfor tok begravelsesbyrået og kjørte kista hans fra sykehuset til gravstedet og de som jobba der senka ham i jorda og grov igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan forrette en seremoni i det lokalet de finner det for godt, men kista må ned på en offentlig godkjent gravlund eller kirkegård hvor det er gravd grav.

Hvis du ønsker å ha begravelsesseremoni hjemme i huset ditt så har du lov til det forutsatt at kisten blir kjørt til gravlunden etterpå. 

Ja, dette er helt riktig. Det eneste som kan legges til er at vedkommende som forretter skal være myndig. Når det er sagt, bør det også sies at i de tilfeller der man ikke tidligere har forrettet, er det sterkt å anbefale at man samarbeider med et begravelsesbyrå, hvis det er slik at man ønsker å forrette selv eller uavhengig av et tros/livssynssamfunn. Normalt vil også tros/livssynssamfunn kunne gi råd og veiledning.

Personlig vil jeg aldri uten videre anbefale noen av de nære pårørende å forrette alene.

Mvh. Knut.

Pastor

Endret av Pastor Knut
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Annonse

Jeg er aktiv i Human Etisk Forbund, og er med å arrangere humanistiske seremonier for alle livsfaser - navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd.

Om dåpskjole på navnefest:

Jeg ser fra tid til annen barn på navnefest i dåpskjole. Det syns jeg er greit, selv om jeg ikke ville valgt det selv. Nå kjenner ikke jeg den opprinnelige symbolikken til dåpskjole. Sannsynligvis ligger det noe religiøs symbolikk i den, som kanskje ikke er helt passende...men på den annen side vet vi at dåpsklærne har endret seg mye opp igjennom årene. Hvite dåpskjoler tror jeg er relativt nytt. For mange er en dåpskjole et plagg som har gått i arv i generasjoner, og da er det jo synd å ikke kunne bruke den. Samtidig bruker vi jo alle hvite brudekjoler, så sånn sett har vel symbolikken i klærne forsvunnet litt... Jeg tror det jeg prøver å si, er at vi syns det er OK pga tradisjon, mens vi ser gjennom fingrene med symbolikken. Det ville virket unødvendig firkantet å nekte foreldre å kle på barna det de ønsker selv.

Om å kopiere kirken

Det er viktig å forstå at kirken ikke er eneeier av seremonier og høytider, og heller ikke er den som har funnet dem opp. De fleste høytider og seremonier vi i dag har, er kopier/rester av hedenske seremonier og høytider som fantes før Norge ble kristnet. Det betyr heller ikke at det er hedningene som eier seremoniene, men det viser at mennesker alltid har hatt et behov for å feire seg selv og livet. Uavhengig av religion. De kristne har sine seremonier. Og heldigvis har vi fått alternativer for oss andre. Det finnes livsynsnøytrale seremonier for vigsel og gravferd i regi av staten. Også finnes det humanistiske seremonier for å ønske et barn velkommen til verden (navnefest), overgang fra barn til ungdom/voksen (konfirmasjon), vigsel og gravferd. Er det ikke flott at vi kan velge det som er riktig for oss?

Om statsstøtte

Det ble hevdet over at kirken også får statsstøtte for alle dem som ikke er med i noe trossamfunn. Dette er ikke riktig. Statsstøtten til kirken blir nemlig ikke regnet ut fra antall medlemmer. Støtten til kirken er fast. MEN: Støtten til andre trossamfunn avhenger utrolig nok av kirkens medlemmer. Når man skal regne ut støtten til Human Etisk Forbund (eller andre livssyns- og trossamfunn), tar man støtten til kirken og deler på antall medlemmer i kirken. Delingstallet ganger man så opp med antall medlemmer i det aktuelle trossamfunnet, og vips - der har du støtten til forbundet. Ved å være passivt medlem i kirken, er man altså også med på å redusere støtten til andre livsyns- og trossamfunn. Når kirken over flere år har hatt store feil i registrene sine, har dette altså ikke medført økt støtte til kirken selv, men derimot mindre støtte til andre. (Det ble nylig oppdaget at 25 % av human etisk sine medlemmer FEILAKTIG sto oppført i kirkens registre... GRRRRR :frustrert:) Dette systemet skal heldigvis revurderes nå som statskirkeordningen er under endring.

Dette ble langt, men forhåpentligvis oppklarende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...