Jeg liker ikke barn

[Gjest Sandine]

Jeg har lenge slitt med at jeg ikke liker små barn. Jeg synest dem er veldig bråkete og maser veldig mye. Jeg liker ikke en gang og se små barn på fjernsynet. Jeg har egentlig fobi mot små barn. Jeg føler meg som en ond heks når jeg sier dette men jeg tror at jeg ikke tåler støy av små barn. Er det andre her som har det sånn?

[AnonymBruker]

Noen liker nå bare ikke barn, tror ikke det er vondt ment, men det er nok litt tabu. Føler litt på det samme:P Hater ikke barn, hallo! Men ville jeg vært nabo med en barneskole/barnehage? Nei:P Vil helst være barnefri til jeg eventuelt får mine egne:P Kan passe venners barn ved nødstilfeller(dog jeg er ikke en egnet barnevakt ) men jeg gjør det fordi de er vennene mine og selvsagt bryr meg om at barna deres har det bra. Heller meg som barnevakt enn en fremmed i alle fall.

Anonymous poster hash: 2d563...d14

[Black March]

Ikke jeg heller. Ikke små, ikke litt større, ikke dem i trassalderen, heller ikke veslevoksne, definitivt ikke rappkjefta tenåringer og egentlig liker jeg dem ikke når de er russ heller.

Ganske normalt ;p

[AnonymBruker]

Du er vel det som kan kalles en pedofob.

Anonymous poster hash: eea1d...ff0

[AnonymBruker]

hallo!

Anonymous poster hash: 2d563...d14

Hei!

Anonymous poster hash: 0ccbf...f3f

[Gjest Crazycatlady]

Jeg hater ikke barn, men jeg kan mislike små barn eller det vil si at jeg misliker måten mange av dem er på. I tillegg klarer jeg ikke å se hva som er søtt eller sjarmerende med små barn.

Hadde sikkert vært noe annet om jeg fikk egne barn. Tviler ikke på at jeg hadde syntes at de var fantastiske da, men kommer noen med en baby til meg og "er h*n ikke fin! " så klarer jeg ikke helt å bli så veldig engasjert.

Større barn syns jeg er bedre, men syns mange av dem kan være veldig slitsomme.

Uansett hva små barn gjør så er det jo bare søtt, fint og flott. Syns barn med snørr og mat i ansiktet er noe av det minst søte jeg vet om.

Har alltid følt meg litt annerledes på det området. Husker jeg fikk kort fra venninnene mine da jeg var yngre med en baby. De syns den var så søt, men jeg syns ikke det.

Som kvinne så opplever jeg det som spesielt vanskelig egentlig. Det er noe med det at de fleste forventer at en skal ønske seg barn og at en skal like barn generelt. At barn er spesielt viktig for kvinner og at det på en måte definerer det å være en ekte kvinne.

Det er liksom noe en går og forbereder seg til hele livet, med dukker, leke familie og sitte barnevakt for søsken eller barn i nabolaget.

Opplever ikke at samboer får den samme forvetningen. Det er greit at han ikke er engasjert i barn og at han holder seg i bakgrunnen. Det er jeg som skal ha lyst og ha et stort ønske om barn. Det er meg de ser på og ser forventningsfullt på meg og spør om ungen ikke er fin.

Ble langt dette, men føles som det er ekstra tabubelagt å føle det sånn som kvinne.

[Gjest Faerunpedia]

Liker dem heller ikke, men har en omgangskrets og familie som aksepterer dette, det er ingen som prøver å prakke på meg ungene sine. Prøver å unngå bråkete barn så langt det er mulig. Merker at ukjente reagerer på det, men dem om det.

[Petra75]

Jeg er også sånn. Når f.eks nybakte foreldrekollegaer kommer innom for å vise fram avkommet så er det forventet at man skal åkke og oie seg, og joda - jeg kaster meg på bølgen uten å mene det, hvis ikke blir man bare sett rart på..

Jeg har også litt fobi mot eldre barn, særlig i flokk, dette pga dårlige erfaringer fra barndommen - de var jo som en flokk med hyener

Jeg elsker tantebarna mine, men ser ikke sjarmen ned andre barn. Og bortskjemte, frekke tenåringer... Don't get me started...

Endret 30. juli 2013 av Petra75

[Gjest Belle Gunnes]

Jeg fikser ikke barn under 10-12 år. Liker de bedre og bedre etter hvert som de kommer i tenårene og man faktisk kan gjøre morsomme ting sammen.

[Gjest RihannaNavy]

Da er vi to.

[Globusen]

Jeg kan ikke si at jeg er særlig begeistret for barn, har aldri vært det og bråkete barn ergrer meg noe så inn i hampen. Har dog tantebarn som jeg er veldig glad i.

Har også følt meg, som Crazycatlady skriver, annerledes på dette punktet. Har aldri syntes småbarn er så utrolig søte og nydelige, og det å måtte sitte barnevakt er uutholdelige for meg; å gjøre seg selv dummere, å snakke med barnestemme og være så forbaska underholdende for å beholde freden og roen er skikkelig slitsomt.

[Fluffe]

Det er absolutt ingenting galt i å ikke like barn! Folk er forskjellige og slikt er det bare.

[skreppamedleppa]

Kan ikke si at jeg liker alle barn jeg heller, eller at barn generelt er søte. Jo da jeg har 7 tantebarn som jeg er utrolig glad i, skjønt jeg gleder meg til den minste i gjengen blir hakket større og jeg er også glad for at jeg ikke har de på full tid

Jeg mener dette:

Eller dette

Ikke er i nærheten av hva jeg definerer som søt, eller nusselig..

Barn som sparker i buss/flysetter, barn som bruker deg som et klatrestativ, som grever seg i nesen og kliner buggisene over alt, barn som har en lungekapasitet på linje med de største operasangere som skriker i en høyst umusikalsk tone over alt og som gjør at de kan skifte farge i ansiktet til en hissig rosa dyp rød farge om de ikke får en sjokolade på butikken, barn som spiser sand og hundemat.

Men som sagt vi er forskjellige, det er ikke obligatorisk å like barn sist jeg sjekket i alle fall selv om man får et stempel som et dårlig menneske om man sier høyt at barn generelt ikke killer søthetsgraden i hjerte en plass en gang.

Men jeg er veldig glad for at noen gutser på og får barn og synes det er både søtt og flott med babyer og barn, det hadde fort blitt tomt på jorden om alle var som meg. Men jeg føler meg faktisk ikke som en ond heks når jeg sier jeg ikke synes baby skriking, bæsjebleier, gulp og snått er egenskaper jeg finner bedårende. Jeg sier meg dog enig med Belle Gunnes, barn under 10-12 år takler jeg ikke, men for all del, obsternasige bortskjemte mennesker takler jeg ikke om de så er voksne, men det er litt enklere når de er kommet forbi "å seee, en hest, det heter en hest og den er fin" stadiet og begynner å skjønne litt mer.

[Gjest Faerunpedia]

En del av de bildene kunne jeg klart meg uten merker jeg :/

[skreppamedleppa]

En del av de bildene kunne jeg klart meg uten merker jeg :/

Hee hee, ja du kan så si, søtt er det siste jeg ville brukt til å beskrive de i alle fall Så jeg tror ts og andre kan slappe helt av med å føle seg som en ond heks pga de ikke liker barn. Ofte er ikke barn søte og det bør være en helt grei ting å komme med en objektiv sannhet innimellom

[DelvisPresley]

Voldsomt til barne"hat" her da. Og det fra kvinner!

Jeg er enig i at småbarn (0-1 åringer) ikke er de mest sjarmerende vesenene. De er bare krevende, uten å gi noe igjen Men når barn blir 2 år og oppover kan man jo finne på masse gøy med de! Og jeg syns ikke man kan si at "jeg liker ikke barn". Alle barn er forskjellige, på samme måte som vi voksne er. Og vi liker ikke alle andre voksne heller, gjør vi?

Tiden min i barnehage viste meg store de store kontrastene hva gjelder barns oppførsel. Fra de virkelig store pøblene og drittungene, til de barna som rett og slett var himmelske å ha med og gjøre.

Generelt sett syns jeg barn er kjempesjarmerende, så jeg skjønner ikke hva dere damer ser galt med barn. Er morsinstinktet i ferd med å viskes ut?

PS: det var godt det var peanøttsmør den ene ungen på bildet var innsmurt med

Endret 30. juli 2013 av gutt_86

[Gjest Crazycatlady]

Voldsomt til barne"hat" her da. Og det fra kvinner!

Jeg er enig i at småbarn (0-1 åringer) ikke er de mest sjarmerende vesenene. De er bare krevende, uten å gi noe igjen Men når barn blir 2 år og oppover kan man jo finne på masse gøy med de! Og jeg syns ikke man kan si at "jeg liker ikke barn". Alle barn er forskjellige, på samme måte som vi voksne er. Og vi liker ikke alle andre voksne heller, gjør vi?

Tiden min i barnehage viste meg store de store kontrastene hva gjelder barns oppførsel. Fra de virkelig store pøblene og drittungene, til de barna som rett og slett var himmelske å ha med og gjøre.

Generelt sett syns jeg barn er kjempesjarmerende, så jeg skjønner ikke hva dere damer ser galt med barn. Er morsinstinktet i ferd med å viskes ut?

PS: det var godt det var peanøttsmør den ene ungen på bildet var innsmurt med

Tror nok du kan ta det helt med ro. Mange kvinner der ute ønsker seg barn og har morsinstinkt så det holder. Hvorfor er det egentlig så sjokkerende at noen kvinner ikke liker barn?Er det obligatorisk for kvinner å like og ville ha barn?

Forstår virkelig ikke hvorfor det er ok at menn ikke er overbegeistret for barn,mens når en kvinne uttrykker noe sånt så er det plutselig kjemperart.

Nå syns jeg at det må være lov til å si at man ikke liker barn generelt.Jeg gjør faktisk ikke det,men jeg har møtt barn som jeg syns er morsomme og interessante. Det er gjerne de som har begynt å skjønne litt mer,og som man kan prate med og gjøre ting sammen med.

[bebisss]

Jeg ønsker meg selv sårt barn, men andres barn kan jeg faktiskt ikke fordra, eller svært få barn syns jeg er søte, men det er ett fåtall. Jeg har lenge tenkt slik at jeg ikke liker barn og derfor ikke bør få barn selv, jeg får frysninger når de skriker og hyler, de lukter drit og bråker og maser. Jeg fikk litt ekstra avsmak av barn når jeg fikk nevøen min som er ett vanskelig barn. griner for ingenting, oppmerksomhettsyk, tegner på veggene og sikler.

Jeg ser folk som kan slikke på samme skje som barna deres har slikket på, da brekker jeg meg, de kysser barna sine på munnen som er full av snørr og sikkel, da vil jeg kaste opp og må faktiskt se en annen vei og mister matlysten i noen timer. Slik er jeg enda.

Men jeg har hørt av svært mange mødre at de heller ikke likte barn og fortsatt ikke liker så godt andre barn, men sitt eget barn elsker de. Det er noe HELT ANNET når du får ditt eget barn. Da er ikke ting like ekkelt, og små ting barnet gjør er en stor opplevelse for deg selv, mens andre små ting som andre barn gjør betyr ingenting for deg.

Jeg vil gjerne ha barn selv og gleder meg hvis det endelig skjer snart..

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg syns babyer er skumle! Og vil helst ikke holde andres barn, og er ikke en sånn som diller og daller med de.

Heldigvis liker jeg min egen baby da

Men må si jeg allerede nå gruer meg til barnebursdager og andre aktiviteter som jeg må være med på :/

[skreppamedleppa]

Voldsomt til barne"hat" her da. Og det fra kvinner!

Jeg er enig i at småbarn (0-1 åringer) ikke er de mest sjarmerende vesenene. De er bare krevende, uten å gi noe igjen Men når barn blir 2 år og oppover kan man jo finne på masse gøy med de! Og jeg syns ikke man kan si at "jeg liker ikke barn". Alle barn er forskjellige, på samme måte som vi voksne er. Og vi liker ikke alle andre voksne heller, gjør vi?

Tiden min i barnehage viste meg store de store kontrastene hva gjelder barns oppførsel. Fra de virkelig store pøblene og drittungene, til de barna som rett og slett var himmelske å ha med og gjøre.

Generelt sett syns jeg barn er kjempesjarmerende, så jeg skjønner ikke hva dere damer ser galt med barn. Er morsinstinktet i ferd med å viskes ut?

PS: det var godt det var peanøttsmør den ene ungen på bildet var innsmurt med

For det første så finnes det vel flust av kvinner som har lyst på barn og liker barn, jeg mener det er vel ikke tilfeldig at vi har en så pass overbefolket klode som vi har er det det?

Jeg har selv jobbet i barnehage som jeg har skrevet til deg før (i nøden spiser fanden fluer) og jeg står enda på mitt, mer nå enn før: generelt liker jeg ikke barn. Jo da barn er forskjellige, samtidig så har flesteparten av de fellestrekk som gjør at jeg føler meg ukomfortabel rundt barn og ikke føler for å ha så mye med de å gjøre og synes de er mer plagsomme enn til berikelse.

En hver vil vel synes best om sine egne små, men en er ikke forpliktet til å like barn selv om en selv har barn. Du synes barn er sjarmerende, og om jeg ikke husker feil føler du selv på et press med å bli far "en som du kan sparke fotball med" og det er flott det, men ikke alle har lyst på eller føler barn er noen søte små nurk.

Det burde ikke komme som et sjokk, og du burde i alle fall ikke okke deg over at alle verdens kvinner synes barn er tingen. Hvorfor er det forskjell på om jeg ikke har lyst på barn kontra min samboer?

Du synes de fleste barn er super uber søte, men jeg synes de fleste barn ikke er det men jeg ønsker bare å informere deg siden du virker så uendelig sjokkert i hver en tråd som omhandler at ikke alle kvinner elsker barn om at det ikke er obligatorisk for menneskeheten eller spesielt for det kvinnelige kjønn å elske babyer og barn og være pludrete og synes de er søte alle mann.